Ettersøksnorge?

[Bukke]

Skal en såkalt "ettersøkshund" fungere slik lovverket krever må den være bra dum. Derfor har jeg heller aldri klart å føre noen av mine hunder frem til blodsporpremiering engang, så dumme hunder har jeg aldri hatt...

 

Skikkelig godt innspill - kunne herren opplyse oss andre, og gi oss et aldri så lite innblikk i hvilke prøver, hvordan man skal teste og godkjenne, "kloke hunder", som du åpenbart er så heldig å være i besittelse av?

[Ole-Johan]

Ja, jaktprøver. Kravet for ettersøkshund i eget jaktlag og tilstøtende, er det eneste reelle. Dette burde være kravet for offentlig godkjent ettersøkshund.

 

Blodsporprøven, med sitt krav om å neglisjere den virkelige verden, er tøvete. En jakthund som foretrekker et slikt spor etter en gubbe i gummistøvler med surt Coop-blod dryppet eller stemplet her og der og med en tørr gammel skanke i enden, foran et ferskt spor etter vilt med håp om fall og et helt stort varmt og blodig vilt i enden, er bra dum. Slike hunder finnes det heldigvis ikke mange av...

[jedherne]

Ole-Johan skreiv:

Ja, jaktprøver. Kravet for ettersøkshund i eget jaktlag og tilstøtende, er det eneste reelle. Dette burde være kravet for offentlig godkjent ettersøkshund.

Blodsporprøven, med sitt krav om å neglisjere den virkelige verden, er tøvete. En jakthund som foretrekker et slikt spor etter en gubbe i gummistøvler med surt Coop-blod dryppet

Då er det altså kun elghundrasasne som er brukandes som ettersøkshundar då desse har slik godkjenning. Eg reknar med at drevprøve til drivande hundar ikkje fell inn under denne reelle prøven som blir etterlyst.

Då vil det bli dårleg med ettersøkshundar rundt omkring i landet.

[jaktlykke]

Min hund ville aldri i livet klare et sånt jaktkrav; det er en helt annen type hund. Men han duger okke som

[annei]

Ole-Johan skreiv:

Blodsporprøven, med sitt krav om å neglisjere den virkelige verden, er tøvete. En jakthund som foretrekker et slikt spor etter en gubbe i gummistøvler med surt Coop-blod dryppet eller stemplet her og der og med en tørr gammel skanke i enden, foran et ferskt spor etter vilt med håp om fall og et helt stort varmt og blodig vilt i enden, er bra dum. Slike hunder finnes det heldigvis ikke mange av...

 

Jeg har noen tiårs erfaring med blodsporprøver (som dommer og deltaker) og reelle ettersøk, både i forbindelse med jakt og trafikkskadet hjortevilt.

Her i huset er det strihårete dachshunder og en norsk elghund grå.

 

I uærbødighetens navn vil jeg hevde at innstillingen du har til blodsporprøver tilfører lite interessant i denne diskusjonen.

 

Ettersøkshund og -fører godkjennes som en ekvipasje, og hvor god en slik ekvipasje blir, avgjøres dessverre av kapasiteten i det svakeste leddet. På prøver viser det seg skremmende ofte at det ikke er hunden som svikter, men derimot førerens forståelse for hundens arbeid. På en prøve, der sporinga foregår i kontrollerte former, vil dette kunne kommenteres og rettes opp, uten at det er til skade eller plage for noen. I verste fall må ekvipasjen komme igjen, forhåpentligvis med nyervervet kunnskap.

 

Før en prøve må ekvipasjen trene, i alle fall litt, slik at hunden blir kjent med oppgaven, og hundeføreren blir kjent med hundens arbeidsmåte. Jeg kan ikke på noen måte se at dette skulle være negativt i forhold til den jobben hunden skal utføre ved et reelt ettersøk. Tvert imot kan en opparbeide gode rutiner i sporingsarbeidet og etablere hundens forståelse for hvilken oppgave som venter med eget utstyr (sele eller eget halsbånd og sporline), og vende hunden til de stillferdige kommandoene som en vil bruke ved et ettersøk seinere.

En hund som går utlagt blodspor må arbeide under kommando. Den blir satt på oppsparket ved sporstart, og har som oppgave å følge det sporet til slutt. Jeg kan ikke evne å se at en hund som utfører en oppgave som dette skulle ha mindre kapasitet i skallen, enn en som er ulydig og ikke gjør det.

 

Gjennom årene har jeg sett noen ikke så heldige resultater av "ettersøk" utført av hunder og førere med fraværende grunnopplæring. Ikke veit jeg om det er bikkja eller føreren som har sviktet mest i disse tilfellene, men det er i alle fall tindrende klart at det er den menneskelige delen av ekvipasjen, som har avgjort at "trening er for amatører og hengerumper"!

[Baktus]

Var sist helg på videregående ettersøkskurs i regi av Norsk Schweisshundklubb.

Første kvelden var viet lover og regler, med bl.a. Innlegg fra DN og Ingebrigt Stensaas om ettersøkskravene og forslag til revidert regelverk.

 

Som det ligger an nå så vil DN fortsette med dagens godkjenningsordning, blodsporprøve og fersksporprøve.

I forslaget som etterhvert kommer ut på høring så er det dette som vil være den eneste måten å få godkjent en hund på.

Dagens ordning der enkelte jakthundraser blir godkjent for egent lag (jaktprøvepremiert + ferskspor) bortfaller!

I høringsutkastet blir det trolig forslag om å gjøre dette gjeldende fra jaktsesongen 2015.

Strengere regler, proffesjonelle aktører etc blir ikke aktuelt. Til dette er volumet for stort og vil begrense jaktutøvelsen til den alminnelige jeger.

 

Min kommentar til dette er at jeg langt på veg er enig. Sporarbeid handler mye om å "lese" hunden og være sikker på de tegn den gir.

Av sporet, på sporet, over på ferskere spor etc etc. Dette oppnås kun der det er et kjent spor man trener på og senere tar prøven på.

Er ikke uten grunn at det er "ekvipasjen" som er godkjent. Alle som har sporet en del kjenner den hærlige følelsen når man endelig har kontroll på hvordan hunden signaliserer til fører. Herfra kan den virkelige treningen starte!

Hund som er godkjent på jaktprøve i løs tilstand og senere går et spor etter en vilkårlig elg, der hverken fører eller dommer har kontroll på riktig individ, skifting av dyr etc. Ja der er ikke føreren trent på nødvendig ekvipasjesamarbeid. Og mener noen det er uriktig, ja da er det bare å stille på ordinær godkjenning, så beviser man det..

Men når man tenker antall fellingsløyver og antall jegere så blir det kanskje litt verre for enkelte. Men på sikt blir vi nødt til å skjerpe oss, og kanskje det er det som er litt av formålet til revidert regelverk.

 

Ser at "annei" kom meg i forkjøpet med mye av det jeg mener

[annei]

Angående spor hastighet.

Jeg gikk opp med min Springer Spaniel. Dette var i starten av det vi i dag kaller ettersøk godkjenning. To ganger ble jeg satt til 0 av Ovnsrør dommere i små sko og skjørt. Det gikk for fort. Eg var ikke andpusten eller klam på ryggen. Gikk opp med samme hunden hos en dommer med jakt erfaring. Kritikk. Fint arbeidene hund, spor nøye og arbeider i passe tempo.

 

Farten på en ettersøkshund skal være slik, at hundefører eller medfølgende skytter skal kunne skyte godt, når ekvipasjen/skytteren kommer på viltet. Det er det viktigste, for årsaken til at de går der er at de skal få avlivet det skadde dyret så effektivt som mulig. Dessuten er det to andre vesentlige momenter i forbindelse med fart: 1) For høy fart medfører ofte unødvendig mye støy. 2) Hvis farten er for høy, fratar det føreren muligheten til å bruke den eneste aktuelle sansen vedkommende har i sakens anledning, nemlig synet. Bloddråper/blodstryk på vegetasjon og andre sportegn etter det skadde dyret gir føreren en bekreftelse på at hunden er på rett spor, slik at han/hun med sikkerhet kan gi hunden (stillferdig) ros i løpet av sporingen.

Hva som er fornuftig fart i det enkelte tilfellet, er selvfølgelig også avhengig av terrenget, vegetasjonen og liknende lokale forhold.

 

For stor fart er rett og slett lite formålstjenlig. Det kan sikkert gå greit under en prøve med spor på ca. 600 m, men i løpet av et ettersøk på flere timer over stokk og stein og gjennom tette plantefelt, blir en rimelig dritlei å henge bak en hund, som arbeider i ujusterbar fart.

[jaktlykke]

Veldig enig med deg der annei!

[Truls]

Jeg veldig bevisst på at andre i denne tråden har mye mer kunnskap om og erfaring fra ettersøk enn meg. Det er bra å se det Baktus skriver om myndighetenes forståelse av at ytterligere skjerping av ettersøkskravene vil virke ekskluderende. Og ut fra mine kunnskaper kan det sikkert være noe i et argument om at en hund skal gå en særskilt prøve for å bli godkjent ettersøkshund.

 

Likevel makter jeg ikke å forstå hvorfor en hund må følge et utlagt blodspor som taliban leser Koranen.

 

En hund som går utlagt blodspor må arbeide under kommando. Den blir satt på oppsparket ved sporstart, og har som oppgave å følge det sporet til slutt. Jeg kan ikke evne å se at en hund som utfører en oppgave som dette skulle ha mindre kapasitet i skallen, enn en som er ulydig og ikke gjør det.

 

 

Kanskje jeg misforstår teksten jeg har sitert, eller konteksten den var satt i, men slik jeg oppfatter det, er det vel heller den "ulydige" hunden som tiltros å ha "mindre kapasitet i skallen", for det er vel "den ulydige" som står i fare for å bli diskvalifisert om den tar en snarvei, og ikke hunden med som nøyaktig følger blod-/støvelsporet?

[jmonsen]

Har ingen problemer med å være enig med Anne Igsi eller Jaktlykke.

Men jeg er gammel i dette gamet, og ser fare signaler i NKK sitt konkuranse aspekt. La konkuranse være konkuranse.

Vi som jakter har et annet behov, vi skal ha ekvipasjer som fungerer. Hvordan dette best kan dokumenteres er et debatt tema i alle jaktlag. Og jeg er ikke sikker på at blodspor delen av prøven gir oss noe annet enn en indikasjon på hundens og førers evne til å gå et spor.

Men skal vi ha gode ekvipasjer, så må det trenes mye. Og den treningen får en i skogen.

Vi har flere veier til målet, for elghunder kan en gå en bandhundprøve. Noe som er vanskeligere enn den kombinert prøven de fleste går idag.

[Saltstein]

Hvist noen tar bryet med å leite i debatt arkivene til Jakt & Fiske og Villmarksliv fra den tiden før det blei innført krav til ettersøkshund ser en at den diskusjonen som pågår nå har svært mye likhetstrekk med debatten dengang, så tiden forandrer seg svært sakte.

 

Å ta en evalluering etter 25 år er vel på tide. Ja selvfølgelig, det å ta lærdom. Altfor mange utaler seg om erfaring, få om noen utaler seg om kunnskap og ferdigheter. Er det fordi de egentlig ikke har så mye å fare med når de ikke vil dele denne erfaringen med andre?

 

Hvorfor er det ingen som jakt med hund som søker hunde kunnskap utenfor jaktmiljøet?? Kanskje er det mye å hente der. Eller blir tema for vanskelig????

[jedherne]

jmonsen skreiv:

Men skal vi ha gode ekvipasjer, så må det trenes mye. Og den treningen får en i skogen.

Så sant så sant. Men kor mange godkjente ettersøksekvipasjar fortset med trening evt. konkurransar etter at godkjenninga er i boks?

Kanskje ligg det eindel her og at mange stort sett aldri trener med hunden og går få eller ingen ettersøk. Då vert det lite erfaring både for hund og førar.

Ettersøksekvipasjen er godkjent og etter det vert det aldri trent, kor god er då denne om nokre år?

At blodsporprøvane har trekt til seg ein god del folk som ikkje jaktar og ikkje går ettersøk treng vel nødvendigvis ikkje være negativt. Det er vanskeleg å unngå dette trur eg, konkurranseinstinktet er rimeleg stort hos mange.

Kor mange aktive ettersøksekvipasjar eller jegerar deltek på desse prøvane etter at ettersøksgodkjenninga er i boks? Lar dei være fordi prøven er dum eller fordi dei er redd for å delta?

Det er vel ein god del dommarar rundt om som er både jegerar og driv med praktisk ettersøk slik at dømminga er meir "praktisk" innretta mhp. reell ettersøkssituasjon.

 

Eg er og enig med annei i at det er mange førarar som sviktar. Trening er dumt, hunden sporer jo som bare det. Eg har som sagt opplevd at dommaren under opplesing av kritikk har kommentert at førar tar hunden av rett spor gjentatte gonger. Er det då prøven som er dum/lite realistisk eller er det manglande trening? Ekvipasjen blir ikkje betre enn det svakaste leddet og det er det svakaste leddet som bestemmer preimegraden på ein prøve.

[Truls]

Men en hører jo at det ikke nødvendigvis er så lurt å trene mye på blodspor fordi hunden kan gå trøtt av det.

Er det feil?

[annei]

En hund som går utlagt blodspor må arbeide under kommando. Den blir satt på oppsparket ved sporstart, og har som oppgave å følge det sporet til slutt. Jeg kan ikke evne å se at en hund som utfører en oppgave som dette skulle ha mindre kapasitet i skallen, enn en som er ulydig og ikke gjør det.

 

Kanskje jeg misforstår teksten jeg har sitert, eller konteksten den var satt i, men slik jeg oppfatter det, er det vel heller den "ulydige" hunden som tiltros å ha "mindre kapasitet i skallen", for det er vel "den ulydige" som står i fare for å bli diskvalifisert om den tar en snarvei, og ikke hunden med som nøyaktig følger blod-/støvelsporet?

 

Dette var myntet på et tidligere innlegg der det ble hevdet at forfatteren var udelt fornøyd med at han ikke hadde klart å få godkjent noen hund på blodspor, fordi bikkjene hans heldigvis ikke var så dumme, at de foretrakk blodsporet framfor spor etter kryssende vilt.

Jeg forstår at det ble underlig, når det ble tatt ut av sammenhengen.

[Guest]

Men en hører jo at det ikke nødvendigvis er så lurt å trene mye på blodspor fordi hunden kan gå trøtt av det.

Er det feil?

 

Hunden kan vel gå trøtt av det meste, om man trener for mye og hunden ikke opplever det som positivt og motiverende.

 

Jeg har ikke så mye erfaring med trening på blodspor, men det virker som det er store individuelle forskjeller - noen kan trene blodspor flere gang på en uke og fortsatt være motivert, andre bør kanskje ikke gå hyppigere enn 1-2 blodspor i måneden. Dette kan vel også ha en del med hvordan den andre delen av ekvipasjen evner å motivere og variere treningen for hunden

[eies]

Veldig mange hundar, ma. "familiehundar", kan trenast opp til å gå eit blodspor og finna eit daudt eller hardt skada vilt. (Korleis td grå elghund fungerer på blodspor er er eg litt usikker på...)

 

Problemet er vel når det skadde dyret stadig går unna td ved skade i ein framfot. Då har "familiehundane" (ikkje nødvendigvis eit negativt uttrykk!) problem.

[setesdølen]

Vel, tenkte jeg skulle henge meg litt på igjen her. Her er mange meninger, mange vinklinger på utfordringen med å utføre et ettersøk. Vil derfor komme med noen hjertesukk og hjertebarn.

Etter at jeg skamskjøt en elg og fikk oppleve hvordan det var, for deretter prøve å finne den igjen, med hjelp av hund og ekstra skytter, lærte jeg mye.

Fant ikke igjen den elgen da, det blei gjort så mange feil underveis, at jeg kunne skrive masse om det og.

Isteden for å henge rifla på veggen, begynte jeg å trene elghunden min på ettersøk, forbannet meg på at slik skulle det ikke bli igjen. Dette var før kravet til ettersøkshund kom.

Mitt enkle utgangspunkt er:

 

Ettersøk er etter min mening HELT avhengig av en rekke faktorer som må vurderes for å ha en mulighet for å lykkes. For å nevne NOEN av de i nøkkelordsform:

 

Det skadde dyret: Hva slags dyr? Hvilket kjønn? Alder? Hva slags skade? Alene?

 

Hvordan oppsto skaden: Et skudd? Fler skudd? Hva gjorde dyret når det ble påskutt? Før det ble påskutt? Drivjakt? Lokkjakt? Hundejakt?

 

Miljø: Snaufjell? Havreåker? Tettbygde strøk? Ødemark? Bratte lier? Holme i skjærgården?

 

Hva skjedde etter påskyting? Hva skjer under sporing?

 

Ettersøksjegeren: Hvor god artskunnskap har man til viltarten man skal lete etter? Hvor god kunnskap har man til skadd adferd på samme viltart? Hvor skogstrent er man? Hvor godt leser man sin hund?

Etter en god del år, og en god del ettersøk, vil jeg påstå at jeg skulle funnet igjen den skadde elgen relativt greit med den kunnskapen jeg har nå, den jeg skadeskjøt den gang. Etter masse lærerike timer i Guds frie natur, da plukker man opp et og annet.

Hvorfor: Fordi jeg har fått prøvd det meste!? NEI, fordi jeg har innsett at så godt som ingen søk på skadde levende viltarter er like så lenge dyret er i farta, fordi det alltid er uendelig mange faktorer som påvirket, påvirker og kommer til å påvirke videre i ettersøket. Improviser, tenk, stopp i tide og bytt taktikk! Mener det handler det mye om det også.

 

Har trent og brukt flere hunderaser til ettersøk, derfor:

ALLE hunder som har nese og vil spore det eieren ønsker den skal gå på, kan brukes på ettersøk! Spørsmålet er bare om den egner seg til ettersøket (les: ovennevnte punkter, og kombinasjonen av disse!) hundefører starter på? Klarer hunden jobben? Klarer hundefører jobben? Hvor godt har man trent hunden? Hvor mye stoler man på at den gjør det man tror og ønsker?

Jeg har gått flere ettersøk uten hund fordi jeg vurderte det mest formålstjenelig, og fått bekreftet dette ved fall. Likeledes har jeg også brukt 2 hunder samtidig på noen søk, for å få nok ettersøksegenskaper til den oppgaven vi holdt på med.

Mange meninger om fart på sporing, osv, her. Min mening er at det avhenger jo helt av hvor man er (snaufjell: stor fart, eikekratt på høsten: sneglefart), hva slags skade dyret har osv. Igjen punktene over som bestemmer.

Det som er helt sikkert etter min mening er at i det øyeblikket dyret ser menneske, lukter menneske, hører stemmer, ELLER forbinder aktivitet/lyder med menneske, har man et godt stykke igjen før fall. Dette er ofte undervurdert!

Blodspor er: Trening! Man lærer hunden at man ønsker den skal følge et spor, man lærer selv å lese hunden, osv. Mange kommentarer på at hundefører tar hunden av sporet. Ja, men hvorfor? Ser ikke hundefører at den er på sporet? Kanskje ikke. Hvor mye har vedkommende trent da? Ser hundefører at hunden markerer blod på reelt ettersøk?

Har gått ettersøk på friskmeldte dyr, funnet blod, deretter dødt dyr. Hva har skjedd dagen før? Ingen gjør vel dette med vilje? Man blir aldri god nok uansett, men trening, prøving, ikke stoppe, gir mulighet.

Jeg går nesten alltid alene på ettersøk nå, halvparten så mye støy, og lite utslag på påvirkning av andre, vi er flokkdyr vi og.

Helt ærlig sagt og ment, det spiller ingen rolle hvilke lover og forskrifter man har for godkjenning, slik jeg ser. Det handler om respekt for viltet, respekt for det vi gjør som jegere.

Hvorfor kom de reglene vi har i dag? Var ikke det fordi mange mente jegerne ikke gjorde nok for å finne igjen skadd vilt? Husker en gang i tiden historiene gikk om både fulle folk og døde dyr som lå igjen på heia….

Ser man på Danmark, Tyskland, osv, har de en annen holdning til ettersøk som profesjon (dog kanskje også annet vilt, og miljø/terreng). Skal man gå ettersøk, må det vel for å få tak i det skadde viltet, ikke for å bli populær, eller for å oppfylle noen teoretiske krav. Få tak i viltet!!!, det er det det handler om, friskmelder man, er det fordi man SER det klarer seg.

Dømmer også på ettersøks- og løshundprøver. Må vel på en grusomt generell måte med enkelte forbehold, si at klarer man ikke de momentene som kreves, kan man nok også slite på en del reelle vanskelige ettersøktyper. Om reglene er riktig eller gale, kommer jo an på hva slags ettersøk man får, hva slags hund man bruker, osv.

Det kan nok høres ut som skryt mye av det jeg mener og skriver, men det er ikke ment sånn. Jeg har vært veldig heldig ofte, funnet på ting som har gått i boks, prøvd mye. Min skamskyting har gjort meg ganske innbitt på å gjenfinne skadd vilt, og etter mange år er det blitt lettere å se løsninger og måter å jobbe på. Derfor kalte jeg tråden ettersøksnorge, men den skulle vel egentlig vært kalt ettersøksverdenen!

Uansett, enig eller uenig, tren deg selv, din hund, skaff deg kunnskap, og finn din stil! Skal man drive med ettersøk, bør, og skal!, man etter min mening ha en reel sjanse for å finne det skadde viltet, uavhengig av regler!

[Truls]

Hvor kan jeg henvende meg for å få kyndig hjelp og tips til å trene en godkjent ettersøkshund og meg selv til å bli mye bedre?

[sako_35]

Hei Truls.

 

Først ville jeg startet med å fortelle hvor i landet du befinner deg, lettere for at noen her inne kan bistå deg, selvfølgelig som har lang erfaring og kompetanse.

Kan også være det er ettersøksring der du bor?!

Så har du også vidregående kurs for ettersøk, NJFF og Norsk Schweisshundklubb, der undertegnede har vært på kurs i 2009 hos sistnevnte, et meget givende ett sådan!

 

Så har du selvfølgelig hundeklubber som gjennomfører kurs, men slik jeg leser innlegget er dere alt godkjent.

 

Sako_35

[villreinjegeren]

Til Setesdølen

Alt du beskriver her er pensumet på de videregående ettersøkskursene som NJFF (bla. jeg) og Norsk schweisshundklubb har.

Alle kursene jeg har vært med å forelese på har vært en ubetinget suksess, og meget lærerikt for deltakerne..

[Truls]

Takk for tipset Sako_35

Jeg bor i Akershus.

[Sjur Dale]

Til Truls

 

Du kan kika litt på denne lenka Truls: http://www.spesialsok.no/

 

Det er mykje interessant i tida for korleis ein kanl trena og utvikla ein god ettersøkshund på storvilt.

Viktig vil det alltid vera med mykje tolmod, variert og jamn trening.

 

Ta offroadsykkelen med ein boks blod dryppande over bakdekket og gjer ein tur.

 

Du kan bora 5 - 6 hol i ein tennisball. Fyll noko blod i den og så slå den av garde.

 

To hjelparar dreg ei 30 meter lang line mellom seg.

Midt på lina heng drag av ei hjorteklauv frå individuelt dyret medan helparane har kvar sine ulike hjorteføter dei dreg etter seg. Gi hunden luktkjelda frå det individuelle dyret ved start. Søk 90 grader på spora og sjå kva skjer.

 

Legg eit kort spor der du kryssar ei lita elv. Gå 5 meter med ei klauv med blod oppover eller nedover elva. Denne klauva må ha noko tung på seg slik at den skurar ned i botnen i elva.

[Truls]

Takker og bukker. Da ser det ut til at jeg har litt å pusle med i sommer.

Men det med elva skjønte jeg ikke. Mener du at jeg skal gå et kort spor før jeg går ut i elva og trekker en blodig klauv 5-6 meter langs elvebunnen? Vil hunden kunne finne ut av det?

[villreinjegeren]

http://www.dirnat.no/content/500042085/ ... -bli-bedre

[jaktlykke]

Blæææ - jeg får utslett av den der undersøkelsen. "...det er mulig at skadde dyr øker hundens sporingsiver, slik at den overser nyere spor og velger å følge det skadde individet".

 

SELVSAGT!!! Dyret avgir jo diverse lukter som ikke er friskt dyr gjør (stresshormoner, blod og / eller andre kroppsvæsker mm).

 

Jeg synes undersøkelsen er tragisk når de kan dra en sånn konklusjon basert på sporing av friskt vilt. Ettersøk er noe heeeeeeeelt annet!!!!

[beagle]

Blæææ - jeg får utslett av den der undersøkelsen. "...det er mulig at skadde dyr øker hundens sporingsiver, slik at den overser nyere spor og velger å følge det skadde individet".

 

SELVSAGT!!! Dyret avgir jo diverse lukter som ikke er friskt dyr gjør (stresshormoner, blod og / eller andre kroppsvæsker mm).

 

Jeg synes undersøkelsen er tragisk når de kan dra en sånn konklusjon basert på sporing av friskt vilt. Ettersøk er noe heeeeeeeelt annet!!!!

 

 

Heilt enig med deg i dette. Sjølv om det vil vere mykje å hente for mange med meir målretta trening etter at hunden er godkjent til ettersøk, så er denne "undersøkelsen" fullstendig bortkasta som kontroll på korleis ettersøkshundane fungerer.

Det hundane har gjort er å følge det ferskaste sporet av eit uskadd dyr. Noko som me set pris på når det kjem til jakt, der resultatet vert bedre med ein hund som alltid foretrekker det som lukter best.

[Guttapåskauen]

Blæææ - jeg får utslett av den der undersøkelsen. "...det er mulig at skadde dyr øker hundens sporingsiver, slik at den overser nyere spor og velger å følge det skadde individet".

 

Før meg opp på lista med brokk, ørevoks og polypper. Dersom hundene ikke hadde evne til å selektere skadde og svake individer og forfølge disse hadde hunden som gruppe vært utdødd lenge før de ble menneskets beste venn. Hundefamiliens success grunner i deres evne til å skaffe "fast food".

 

Praktiske eksempler som beviser hva denne rapporten "tror":

 

-Rådyrrene støvere kan sprekke på skadde og svake rådyr

-Dokumentert sauerene hunder kan sprekke på skadde og svake sauer

-Rutinerte apporterene hunder får en egen målbevissthet og iherdighet når de har sårvitring i nesa.

-Man kan også se hvordan reven lusker rundt på vinterstid å holder kontroll på rådyra. Den har antagelig bedre oversikt over rådyras helsetilstand enn noen vetrinær.

[Bukke]

Jeg synes undersøkelsen er tragisk når de kan dra en sånn konklusjon basert på sporing av friskt vilt. Ettersøk er noe heeeeeeeelt annet!!!!

 

Ikke for skrivebords-teoretikere, vil jeg tro.

 

Jeg er imidlertid mere spent på hva de mener med følgende - "Direktoratet for naturforvaltning vil bruke rapporten som en del av kunnskapsgrunnlaget når dagens godkjenningsordning for ettersøkshunder skal evalueres"

 

Der frykter jeg at det kommer en umasse ræl om ID-spor osv osv, slik som NJFF nylig har kommet med. Vi skal vel fremdeles gå & trene spor, der den skadde hjorten & elgen har "flydd høyt" over et terreng, samtidig som det dryppa blod av den.....

[Sjur Dale]

Truls

 

Spor i elv

Gå først spor på land, så elva og på land att.

 

Pass på att klauv med blod kjem i kontakt med botnen i elva.

[eies]

Eg og får utslett, brokk, ørevoks og polypper av den undersøkelsen.

[Sjur Dale]

Eg trur det kjem noko positivt ut av dette. Men,-.

 

DN har her utført eit forskningsprosjekt etter søknad om økonomiske midlar.

Prosjektet går så lenge det er pengar, og ikkje lenger.

Neste prosjekt er oppfølgjing av ei kontrollgruppe med hundar trent etter ID-sporingsmetode.

Dette er nemnt kan skje sommaren 2011. Det avheng av om midlar blir tildelt prosjektet.

 

Galskapen ligg i at ein tolkar resultatet i prosjektet sommaren 2010 i høve til ei kontrollgruppe, ID-sporhundar, som ikkje er utført. Metoden ved prosjektet er kritikkverdig og ikkje seriøs nok. Enno er det mykje ein ikkje veit.

[JørnV]

Får en flaus smak i munnen av å lese resultatet av dette prosjektet, og ennå flauere smak i munnen av denne tråden.

Hvor relevant resultatene av denne "utvida fersksporprøven" er for kvaliteten på ettersøksekvipasjene i norge er så som så. Det er er jeg enig i.

Men hva er det vi prøver å oppnå ved treningen på utlagt kunstig blodspor. At hunden skal holde seg til sporet den blir satt på.

Blir letter oppgitt når det stadig skrives at "hadde det vært et såret hjortevilt derimot.....". Joda tror også, og har erfart at hunden noen ganger helst velger et svekket individ.

Men nå er det nå engang slik at en ettersøksekvipasje stadig må utrede et ettersøk på helt friskt hjortevilt. Hva da om en sporer ei kolle som er friskt grunnet bomskudd, og utover i sporet krysser en bukk som nettopp har knuffa litt på rivalen. Hva velger hunden?

Selv er jeg glad for at det endelig settes litt fokus på våre treningsmetoder for ettersøkshunder, men om ID søk er rette veien vet jeg erlig talt ikke nok om, med untak av noe erfaring fra sporsøk med tjenestehund.

Jeg har en oppfattning av at den største utfordringen i ettersøksnorge, er at vi(generelt) må se oss oftere i speilet og krympe litt.........

Hvor mange av dere som går ettersøk i praksis har ved reelt ettersøk vært ærlige nok til å innse at du og din hund ikke er gode nok den dagen til det ettersøket og kontaktet annen ekvipasje?

[Guest]

Neste prosjekt er oppfølgjing av ei kontrollgruppe med hundar trent etter ID-sporingsmetode.

Dette er nemnt kan skje sommaren 2011. Det avheng av om midlar blir tildelt prosjektet.

 

Her er det noe jeg har gått glipp av. Har du referanse til hvor du fant denne informasjonen?

 

Jeg deltok på videregående kurs i ettersøk i regi av Schweisshundklubben her i Trøndelag i mai. Der deltok representant fra DN som ved denne typen innvendinger mot metoden som var brukt i forsøket avviste at de kom til å gjøre forsøk med bruk av kontrollgruppe. Jeg fikk inntrykk av (men dette må taes med en klype salt, ettersom husken og tolkningen min kan være dårlig) at man mente dette ikke var nødvendig fordi lignende tester med ID-hunder etter bjørn (!) i Sverige hadde vist en så tydelig forskjell i sporsikkerhet mellom "vanlige" ettersøkshunder og hunder trent for ID-søk.

 

Det er mange ting med både metode og tilnærming som kan kritiseres ved dette forsøket. I utgangspunktet synes jeg det er positivt at man evaluerer en ordning, når det ikke har vært gjort noe etter innføringen på midten av nittitallet. Da må målet imidlertid være å sikre at man gjør reelle forbedringer, og ikke basert på synsing eller rent teoretiske tilnærminger.

 

Å finne skadet hjortevilt tror jeg, på generell basis, er en oppgave som hunder godkjent etter dagens ordning håndterer bra. Men jeg har sett situasjoner hvor man over lange avstander skal følge på et dyr det er skutt etter, hvor det viser seg at dyret ikke har vært påskutt og kan friskmeldes, og her har jeg sett forskjellig. Dette blir fort en krevende oppgave, særlig hvis det er flere dyr i følge man sporer på - med dagens fersksporprøve tør i alle fall ikke jeg garantere for at min hund ville klare å holde samme dyr over lang avstand.

 

Hvordan mener dere man bør legge opp en prøve (og for den del trening) for å sikre at man er trygg på at ekvipasjen håndterer dette?

[Sjur Dale]

flk

Takk for du gjorde meg merksam på kjeldeopplysningane.

 

Sjå:

http://www.nina.no/archive/nina/PppBase ... 11/688.pdf

 

Nina Rapport 688

 

4.4 Veien videre

 

side 29

"Mer systematiske undersøkelser av

ID-hunders evne til å spore hjortevilt og bjørn er under planlegging og vil bli gjennomført i løpet

av sommerhalvåret 2011. Forhåpentligvis vil resultatene fra disse undersøkelsene kunne bidra

med mer kunnskap om hvordan fremtidens ettersøkshunder bør trenes og testes."

[Guest]

Takk skal du ha for referansen!

 

Det du siterer sier vel strengt tatt ikke at man skal bruke begge typer hunder på samme spor? Slik jeg leser dette skal man utrede ID-trente hunders evne til å følge spor, men jeg klarer ikke å se at dette nødvendigvis vil innebære bruk av kontrollgrupper. Hvis man ikke bruker kontrollgrupper så kan vel de samme innvendinger reises mot en ny undersøkelse som vi allerede har vært inne på hva gjelder den som er gjennomført...

[Sjur Dale]

Det skjer ein del i Sverige:

http://swdi.se/swdi.se/Hem.html

[Johan Møkkerbakken]

Hvordan mener dere man bør legge opp en prøve (og for den del trening) for å sikre at man er trygg på at ekvipasjen håndterer dette?

 

Provokasjonsmodus på. Du må da ikke stille så vanskelige spørsmål. Du må huske at de som skriver i denne tråden er så innsauset i sin egen fortreffelighet at deres hunder ikke bytter spor, det være seg på friskt eller såret vilt. De trenger ikke ID-trening for å oppnå en slik sporsikkerhet. Hundene deres er bare så gode at de ikke trenger å gå i seg selv. Jaktlykke får til og med kroppslige plager av undersøkelsen.

 

Provokasjonsmodus av. Jeg tror at undersøkelsen viser at svært mange av de godkjente ettersøksekvipasjene kunne hatt godt av et et treningsopplegg som i langt høyere grad sikrer at hunden sporer anvist spor uten å bytte, det være seg menneskefot, friskt påskutt vilt, skadet påskutt vilt, bortkomne husdyr osv. Godkjenning bør kunne gjennomføres på et 100 % kontrollerbart spor (dvs. ikke ferskspor). Sporet bør være entydig, dvs en sporstreng og ikke flere som ved dagens blodspor. Om det er blod eller vitring av skadet vilt eller begge deler spiller ikke veldig stor rolle.

 

ID- trening vil sikre at hunden takler et større repertoar av sporoppgaver. Det vil uansett treningsform være viktig å tilby hunden variasjon i treningen, både når det gjelder underlag, miljø, kryssende spor og sporalder/lengde/sporslutt. Motivasjon må også sikres gjennom hele utdanningen. Dette tror jeg mange av de som skriver er klar over og de ender som regel opp med gode sporhunder.

[Sjur Dale]

Eg vurderar søksarbeidet slik: 40 % ligg på meg og 60 % på hunden.

Eg er den som styrer dei fleste av mine misslukka søk.

- Trudde ikkje på signala frå hunden.

- Innrømma å ha ein hund som ikkje klarte oppgåva.

- Tok ikkje kontakt med ein annan ekvipasje.

- Brukte for lita tid til å undersøkja skotplass.

- Brukte for lita tid på å interjuva skyttar.

- Trudde blindt på kva skyttar fortalte.

- Blei pressa av tida til mørkret.

- Sette ut forpost for søket. Det blei påskote eit anna dyr. Første søket blei stoppa.

- Andredagssøk innstilt p.g.a. kuling med høljeregn.

Sporet enda første dag på 600 m.o.h. i bratta før det blei mørkt og heimturen måtte sikrast.

- Lot ikkje dyret liggja lenge nok i sårleie.

 

Kvar situasjon er unik, likedan kvart individ, både hund, førar, jeger og dyret.

Skråsikre og bastante påstandar er barnesjukdommar ein bør bli ferdig med så fort som mogleg.

Etter alle mine gjennomførte ettersøk, veit eg i dag at eg på ingen måte er utlært og skal opptre deretter.

[eies]

Skråsikre og bastante påstandar er barnesjukdommar ein bør bli ferdig med så fort som mogleg.

Etter alle mine gjennomførte ettersøk, veit eg i dag at eg på ingen måte er utlært og skal opptre deretter.

 

Her har du nøkkelen til å bli ein betre ettersøksjeger. Godt skrive, Sjur!

 

Sjølvsagt skal me ikkje avvisa sokalla ID-hundar på ettersøk. Men at DN & Co etter ein uprofesjonell test nærast konkluderer med at hundane våre er for dårlege, og at ID-trening er fasiten - den kjøper me ikkje. Dette må det forskast meir på.

 

Den nye wachtel-kvelpen min ligg på golvet saman med den 8 år gamle springeren. Om kvelpen blir ein ID-trena hund, veit eg ikkje. Men viss eg forstår prinsippa i ID-trening, ser eg ikkje heilt bort frå det. Time vill sjåvv.

 

Den svenske boka du linka til, Sjur, skal eg i alle fall skaffa meg.

[Johan Møkkerbakken]

Det skjer ein del i Sverige:

http://swdi.se/swdi.se/Hem.html

 

Tiltredes! Bra bok.

[setesdølen]

Til Setesdølen

Alt du beskriver her er pensumet på de videregående ettersøkskursene som NJFF (bla. jeg) og Norsk schweisshundklubb har.

Alle kursene jeg har vært med å forelese på har vært en ubetinget suksess, og meget lærerikt for deltakerne..

 

 

Det er bra, det gleder meg å høre, greit å vite og. Er ganske mange år siden jeg jobba med teorien i NJFF, i hundeklubber og ettersøksring, har danna meg ganske sterke meninger etter mange runder med praksis etter det.

Slutta stort sett med teori, fordi det er praksisen det handla om for meg.

Var så mye, etter min mening, subjektive, egoistiske meninger som til slutt ble tvunget fram for andre motiv enn viltets ve og vel.

Men da har teorien tatt meg igjen , da har jo verden gått videre, det er bra .

[bobbcat123]

Lang tråd, mulig jeg overså det jeg leita etter. Men er det noen som kjapt kan si meg hva som er kravet til en ettersøkshund i eget jaktlag? Tenker elgjakt. Noen sier det holder med ferskspor en halvtime, noen sier det holder med 3 premie eller bedre på laushundprøve og noen sier begge deler, hva er rett?

[Guest]

Lang tråd, mulig jeg overså det jeg leita etter. Men er det noen som kjapt kan si meg hva som er kravet til en ettersøkshund i eget jaktlag? Tenker elgjakt. Noen sier det holder med ferskspor en halvtime, noen sier det holder med 3 premie eller bedre på laushundprøve og noen sier begge deler, hva er rett?

 

Om jeg forstår deg rett spør du etter hva som er kravene for å få godkjent en ettersøkshund, mens denne tråden primært har dreid seg om revisjonen av dagens ettersøksordning (spesielt knyttet opp mot erfaringer fra praktiske ettersøk).

 

Jeg vil tro du finner svar på alt det du spør om her ved å lese http://www.hunden.no/artikkel.html?news.nid=6313.

 

Videre kan du se på §26 i forskrift om jakt, felling og fangst, da den behandler unntak for eget jaktfelt (hvis det er det du mener): http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20020322-0313.html.

[bobbcat123]

Takker for svar FLK, men jeg er like langt. Dette har jeg lest og funnet ut på forhånd før jeg postet spørsmålet mitt, her står det nettopp ikke noe annet en at selvsagt er det krav til godkjent ettersøkshund ved utøvelse av jakt på kløvvilt i Norge. Men hva er krava? Premieringen på løshund og ferskspor/blodspor skjønner jeg også. Men holder det kun med feks premiering på laushundprøve til ettesøkshund i eget jaktlag? eller? Må jeg gå ferskspor i tillegg? Holder det kanskje med kun blodsporprøve? .. er det ikke noe som kan svare meg på det?

[Guest]

.. er det ikke noe som kan svare meg på det?

 

Jeg mener det du spurte etter enten er besvart i linkene jeg la ved ovenfor, eller at de samme linker gir informasjon om hvor du skal lete for å finne mer info. Det er mulig jeg misforstår spørsmålet ditt, men i så fall blir det enklere å svare deg om du konkretiserer hva du lurer på.

[woodleigh]

Det du spør etter står klart i linkene flk viser til:

Hvis hund av elghundrasene kun har godkjent jaktprøve for elghund- løshund, må hunden i tillegg bestå kravet til ferskspor.

Altså løshundprøve + ferskspor.

[bobbcat123]

Takker Woodleigh, da trenger man altså begge prøvene (ferskspor og laushundprøve) for å få godkjent en ettersøkshund i eget jaktlag.....

[jaktlykke]

@bobbycat123; de prøvene tas sammen - under jaktprøven så legger man inn fersksporbiten.

[woodleigh]

...under jaktprøven så legger man inn fersksporbiten.

Det gjelder vel bare bandhundprøven?

[jaktlykke]

Vel nå ble jeg faktisk litt usikker:

 

 

"Jaktprøvepremierte hunder av elghundrasene er godkjent som ettersøkshunder ved jakt på elg og hjort i eget jaktfelt og etter avtale i tilstøtende nabojaktfelt, når de bringes med under selve jaktutøvelsen. Slike hunder vil raskt befinne seg på skuddstedet, og behovet for å teste disse på gamle spor er derfor ikke tilstede. Slike hunder kan imidlertid ikke godkjennes som ettersøkshunder for annet enn jakt på elg og hjort i eget jaktfelt og nabojaktfelt. Hvis hund av elghundrasene kun har godkjent jaktprøve for elghund- løshund, må hunden i tillegg bestå kravet til ferskspor."

 

DN: Utøvelse av jakt, felling og fangst kapittel 7, s. 23