Stemmer det foxhound, vi har diskutert dette før;-) Kan ikke annet si en at problemet har blitt større det siste året, og det er ikke større en at det irriterer egentlig meg mest. Når vi jakter gaupe/bjønn og rev som et jaktlag så sporer vi nøye og slipper ikke så ofte på frisøk og da går det egentlig greit.
Har han tatt ut riktig dyr har det pt. aldri blitt byttet losdyr under losen, elg har blitt gjort løs flere ganger under gaupelos uten at han har blitt byttet losdyr, litt "rart" egenlig siden han forguder den jævla elgen for tiden... Ved tap og tilbakevandring langs baksporet har det skjedd at harelos blir til når man minst ønsker det, dyvåt og kald etter en dags mars etter gaupa er det ikke veldig spennende å "jobbe" seg inn på harelosen i bekmørke....
Dette var avsporing, når det gjelder elg og ung alder føler jeg at jeg har hatt kontroll egentlig, (men man vet aldri, når hunden er alene i timesvis i skogen kan det skje mye) . Men frem til 3-3 1/2 års alderen var elg egentlig ikke interessant i motsetning til nå! Det begynte med boffing og ikke mer enn det, ga seg umiddelbart da elgen stakk. Så bygde dette på seg, fra noen minutters los, til flere minutter, 10 tals minutter og nå tror jeg han kan holde på til han sulter i hjel... hmm...what to do.....
Har en ide som jeg gjerne vil ha meninger om:
Samle inn jaktkompiser til dugnad (postere/observanter), slippe hunden på frisøk og så strømme straks vi vet at det er elg. Gjenta dette til det kjedsommelige...
Andre versjon av dette er å leite opp elg, gjerne at man har synsop. av elgen og slippe 20 m unna sporet og strømme straks han loser. Hva vil være ups and downs her? Kan dette være en måte å få bukt med elgjaging?