Jump to content

Ettersøksnorge?


setesdølen

Recommended Posts

  • Replies 109
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Det første som slår meg med denne undersøkelsen/forskningsrapporten er: Hvor mye penger har de brukt på å utvikle dette mølet her :overrasket:

 

De har jo simulert situasjoner som ikke er reelle. Luktbildet på et skadet vilt vil som regel skille seg ut fra et "friskt" individ selv om det ikke er snakk om blod. Hvis det er en skade som er noe å snakke om.

 

Det de simulerer er en reell jakt situasjon. Og hva annet er å forvente enn at bikkja velger det "varmeste" sporet på det viltet den skal jage. Dette er nok et resultat at svært få holder reine ettersøkshunder. Men bruker hunder som er jakthunder til vanlig.

 

Det positive med denne forsknings artikkelen kan være det utløser en revidering av de ettersøksforskriftenen vi har i dag. Og at vi kanskje snart burde åpne øynene og se litt på våre naboer i øst og sør. Og se at dette med å gjøre etter søk med hunden i bånd kanskje ikke er så optimalt allikevel.

 

Hadde vært særs interessant og sett hvordan hundens evne til å følge sporet til et individ hadde vært hvis vi kunne brukt løse bikkjer.

Spesielt på elgen.

Link to comment
Share on other sites

Dette ligner lite på min erfaring. Det er ganske vanlig at hundefører ser sporet rett som det er for kontroll. Også at man ser dyret før og etter sporing eller at man finner det dødt, og dermed kan være rimelig sikker på at det er samme dyr.

 

Sporing av trafikkdyr på snø kan beviser både at det er mulig å finne rett dyr og at det kan være vanskelig å holde seg på rett spor der det er mange andre dyr.

Link to comment
Share on other sites

Har ikkje lest gjennom rapporten enno, men hørte på foredraget til Stensaas i om denne undersøkelsen på hjorteviltkonferansen på Hafjell.

 

Undersøkelsen er interessant den, men den har jo ein del mangler og potensielle feilkjelder. Og derfor skremma det meg litt å høyre korleis DN tilsynelatande trykka den til sitt byrst og slukte alt rått.

 

Vi har jo betre tall å vise til enn dette på reelle ettersøk! Til det svarte Stensaas at "alle hunder er jo i stand til å finne en elg som ligger død etter 150m" (usakleg argument, meir eit desperat forsøk på å forsvare undersøkelsen).

Det skjer jo at vi får positive resultat av særs krevande ettersøk og. Og det burde jo omtrent ikkje gå an i følge denne undersøkelsen...

Link to comment
Share on other sites

Må si at denna rapporten passer best i dass! Nina har gjort mye bra di men her er di på villspor i mine øyne. Dissa sporingene foregår jo ikke innafor dagens regelverk med 4 timer etter påskutt og det er jo helt klart no annet å folge et friskt dyr. Kjenner den ene ekvipasjen som var der og spora med en meget dyktig hund som jeg har vært med som skytter flere ganger og den sporer utmerket. Denna rapporten kan faktisk føre til et enda strengere regelverk og nye krav noe som ikke er bra i mine øyne.

Link to comment
Share on other sites

Denne rapporten syns jeg ikke handler om temaet ettersøk. Dette er en rapport om individidentifisering blandt friske dyr. Ikke om ettersøk av skadet dyr. To forskjellige ting. Da vil jeg heller si at de hundene som "ikke" besto testen med at de velger ferskere spor er de jeg ville valgt på ettersøk også. De viser god jaktlyst, og vil ikke slippe et skadet dyr fort.

 

Syns ikke rapporten har noe vekt i forhold til hva den har kostet.

Link to comment
Share on other sites

Vi må ikke glemme at våre hunder i ettersøkssammenheng også må gå etter friske dyr. "Friskmelding" av dyr etter bomskudd hender like ofte som noe annet!

Skal på videregående ettesøkskurs nå til helga, der Stensaas skal ha innlegg første kvelden. Blir kjekt å høre ha han sier om kommende regeljusteringer, bruk av lys, regodkjenning etc.

Link to comment
Share on other sites

Fra dokumentet det linkes til i første post i tråden:

 

Vi hadde ingen mulighet til å avklare hvorvidt ettersøkshunder sporer skadde dyr bedre enn

friske. Muligens vil skadde dyr høyne hundenes sporingsiver slik at de overser andre spor og

følger det skadde individet. Framtidige undersøkelser bør derfor prøve å avklare hvorvidt dette

er tilfelle.

 

Den siste setningen fremstår i alle fall som en betydelig utfordring rent etikkmessig, i den grad det ikke også skal bli noe av en praktisk utfordring..

 

Det er jo positivt at de selv påpeker at det er en begrensning ved undersøkelsen at den kun måler søk på ferskspor. Hvorfor de har gjennomført søk på opptill 22 timer gamle spor som en del av undersøkelsen når lovkravet vel er 4 timer fremstår som et interessant spørsmål ;)

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor de har gjennomført søk på opptill 22 timer gamle spor som en del av undersøkelsen når lovkravet vel er 4 timer fremstår som et interessant spørsmål ;)

 

For meg synes at des fortere ettersøket begynner, des bedre.

Kravet er at ettersøksekvipasjen skal innfinne seg innen 4 timer, er det ikke? Det er vel for å ha en definisjon på avtale/ regelverk, trodde jeg.

Hvor langt har viltet gått på den tiden? Hvor lang tid bruker man på å spore samme distanse? Man har en jobb å gjøre, uavhengig av tiden når man først er kommet dit.

Mitt lengste ettersøk var på nesten 3 dager på elg, før jeg skjøt den. Den var støkket ut i sårleie, hadde vomskudd, gikk og gikk. Hvor langt den var forran meg på det meste, vet jeg ikke, men tror nok det kan ha vært over 4 timer.

For meg betyr tiden med å komme til stedet mye, man får fortere føling med dyr og eventuelt jegere.

Overtar man søk etter andre ekvipasjer, vil mange momenter spille inn. Da spiller ikke timer og minutter noen rolle i det hele tatt. Oppgaven er mye vanskeligere. Kun resultat teller da.

Poenget mitt er at man må prøve alt for å lykkes, dyret bør ikke friskmeldes før det er konstatert sikkert friskt.

Link to comment
Share on other sites

Grunnen til 4 timer er vel mest for at en skal ha ekvipasjer i nærheten og ikke ha avtaler med en på andre kant av landet. 3 dager på vomskutt elg! har dere ikke elghund å slippe på sånne ettersøk så dere får stoppet den?

 

Jeg hadde en gråhund og en bayersk viltsporhund. Det var et ekstremt ettersøk, lærte mye av det. Var mange ting som skjedde på det ettersøket. Mange andre elg vi spora forbi, og de gangene den skadde bremsa opp, var bak friske dyr. Brukte bayeren til å sikre riktig spor, slapp den og når jeg var relativt sikker på at gråhunden hadde riktig dyr, begge hundene gikk i los på den fler ganger, men den sto aldri i los, bare rask ganglos. Dette var bare litt av det som skjedde de dagene.

Det er stor forskjell hvor lett elg står i los, det vet man heller ikke. I allefall ikke på ettersøk, særlig om dyra forbinder skaden/smerte med menneske (lukt, lyd eller syn). Igjen og avhengig av skade.

Noen leter og støkker, noen prøver å drive om igjen, osv. Lykkes man ikke med det, er som regel ettersøka vanskeligere.

Jakta mye i indre sørnorge, men også langs kysten, kan love deg at elgen ikke står like godt i los alle steder uansett!

Har hatt en god del ettersøk, opplevd mye rart. Ingenting er gitt på forhånd, forventer heller ikke det. Hadde ikke peiler da jeg hadde det søket, hadde nok vært noe enklere da.

Sporhund, løshund, eller ikke hund i det hele tatt, det er det jeg har brukt på ettersøk, det kommer an på hva som hadde skjedd, og skjedde videre, det er min erfaring.

Link to comment
Share on other sites

Ettersøk handler jo ikke bare om påskutte dyr, det er et mye større problem med påkjørsler. Dere må ikke glemme det.

 

Ja, der er mye fælt, men da har man fler virkemidler, i og med at det er offentlig ettersøk, det er endel mer omstendelig og fler begrensningen med private ettersøk. I tillegg er det en del bilførere som ikke melder fra, forferdelig.

Link to comment
Share on other sites

Det er mange plasser det er et problem eies det er mange politisk valgte folk desverre. Sitter folk som ikke har peiling på hva di driver med men tror di skal klare detta lett. Kjenner folk som har skrytt at di har kommet i viltnemda men di vet knapt hvem vei di skal holde hagla!

Men tilbake til denne rapporten di har utarbeidet så får vi håpe di tar til fornuft og ser at denne ikke er i samsvar med noe som er reelt. Alle som har litt kunnskap om hund vet jo hvor vanskelig det er å følge et 20 timer gammelt ferskspor på en varm og tørr årstid.

Link to comment
Share on other sites

Teoretiske vurderinger over et slikt tema. Må ende i noe som dette. Her leker man bandhund på friske dyr. Hundene er trente og godkjente, men dette er like mye av verdi som mye annet papir fyll.

Klart hunden går på friskeste spor. Og at det kan føre til skudd mulighet på den eller de dyrene den går etter.

Skulle en slik undersøkelse hatt noen verdi, burde de fulgt opp på reelle ettersøk, på skadet vilt.

Da hadde undersøkelsen hatt en verdi, og kunne gitt oss tilbakemelding på om vi var langt fra det målet som er grunnen til å ha ettersøkes hunder. Nemlig å finne skadet vilt.

Jeg har drevet med dette i snart 25 år. Og er klar over att der er gode og dårlige hunder.

Ønsket midt er at vi frakobler ettersøk godkjenningen helt fra NKK sitt konkurranseregelverk. Hunder som skal brukes til ettersøk, skal godkjennes av en dommer som har jakt erfaring. Mange av NKK spordommerne har aldri satt sine sko i nærheten av jakt og eller reelle ettersøk.

Er faktisk og skeptisk til at vi har NKK som fører listen over ettersøks ekvipasjene.

Link to comment
Share on other sites

Slutter meg til mye av det jmonsen skriver her. Jeg vil på ingen måte fremheve meg selv som noen ekspert, men har tross alt mine erfaringer, siden jeg har hatt et par godkjente hunder, og har hatt godkjent hund siden kravet kom i sin tid. Har også noen ettersøk på samvittigheten.

 

Jeg kan kanskje kaste inn en noen brannfakkler/momenter, for diskusjonens del.

 

Er dagens ordning blodspor/ferskspor god nok, med tanke på godkjenning av ettersøkshunder?

 

Man følger idag et spor av blod, med lukt av viltdel kun i starten, og på slutten av sporet.

I ettersøkssammenheng "flyr" ikke viltet, og hunden har et utall andre referansepunkter, enn blod, underveis i sporet.

Er det på tide å gjeninnføre slep av viltdel/klauvsko-spor i kombinasjon med blod, for ettersøkshunder?

 

Jeg er av den oppfatning, som mange andre, at vi i fremtiden må skille mye mere på konkuranseformen "blodspor", og ettersøk.

For den del kan det jo trenes hunder, og lages konkuranser, hvor man legger spor med solbærsaft, med vafler som belønning i enden.

 

Neste "brannfakkel" - de hundene som er godkjent til ettersøk, til bruk for eget vald, har en tendens til å brukes altfor lite. En vesentlig del av "etterutdanningen" til en ekvipasje ligger i at den faktisk blir brukt, for å bygge egenerfaring. Hvordan løse dette?

 

Siste "brannfakkel" - Vi har i enkelte områder alfor lite godkjente ettersøkshunder.

Er dagens ordning med ettersøksringer, en medvirkende faktor til at flere jaktlag havner på den bedagelige siden, og bryr seg lite om å godkjenne sin egen hund?"...vi slipper å tenke på ettersøkshund, så lenge vi har tlf til ettersøksringen"?

 

Altså - virker ordningen med ettersøksringer, mot sin hensikt?

 

:wink:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Støtter opp om det Jmonsen og Bukke kommer med her.

Selv er jeg i den situasjonen at jeg har en godkjent hund, men mangler å få skapt mere erfaring og kompetanse på ettersøk. Jeg ønsker å kunne få gå mere ettersøk, gjerne igjennom viltnevda, og har kontaktet de, men på 2 år har jeg ikke fått en tlf fra de. De som sitter der er politisk valgte, og noen av de jakter også! Det står ingen godkjente ettersøksekvipasjer på noen av de som er i viltnevda. Vet de bruker andre erfarne hunder/jegere vet ettersøk på elg.

 

Har en dachs, så naturlig ville vel vært å¨få gå ettersøk på rådyr som evt har gått videre etter påkjørsel!

 

I fjor fikk jeg 2 elgettersøk, og det fant vi aldri igjen dyrene, men der skal sies, vi spora i flere km på de, med bloddråper histen og pisten, men det hadde vært sluppet løshund først, og disse hadde fulgt elgene langt langt lengre enn vi spora.

Ene var sansynlig et beinskudd, og andre var sansynlig ryggtappskudd(dyret falt rett ned, reiste seg etter 20 sekunder), og løp av gårde.

 

Fikk et privat ettersøk på rådyr som gikk fint, fant dyret og fikk avlivet det.

 

Så det sier seg selv, at vi blir ikke erfarne med så lite grunnlag på ettersøk. Så det er synd at folk og hunder som er motiverte blir holdt utenfor. Eneste jeg får gjort er å få naboen til å legge blodspor av og til for hunden.

 

Sako_35

Link to comment
Share on other sites

Ein godkjenningsprøve må ikkje bli for komplisert. Eller vil me at deler av landet vårt skal bli uten godkjende hundar...? Prøven er trass alt kun ein prøve i om hunden er i stand til å følgja eit spor. Resten må koma med praktisk erfaring.

 

Til dømes sporleggjar sko og sleping av viltdel vil ikkje gjera prøven betre.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke snakk om å gjøre prøven vanskeligere.

De største vanskene jeg har møtt på ved prøven er dommere som ser på klokken og dømmer ut en hund som tar blosporet i en fornuftig og godt tilpasset hastighet til fører.

Men litt for fort for kloken og dama i korekt tilpasset kledesdrakt for å lufte sin kortbeinte følgesvenn.

 

Rase har lite å si så lenge vi bruker hunden i band. Det å slippe hund på skadet vilt krever egenskaper som ikke er inne i dagens godkjeningsordninger. Har sett hunder på ettersøk som klarer å stille viltet. Har og vært på ettersøk med hund som har revet viltet over ende og holdt det. Om det er slike hunder vi skal ha, vet jeg ikke.

Men jeg vil ha en godkjenings ordning som er praktisk, og ikke styrt av NKK sitt konkuransereglemang.

Link to comment
Share on other sites

Dagens spor konkurranser har ingenting med ettersøk å gjøre.

Eg konkurrerer i blodspor, det er artig og hunden lærer seg å følge ett spor.

Men noen relevans til ettersøk finnes ikke.

 

Går etter noen blod dråper og etter en strekning på 600m med 4 vinkler 2 avhopp på 10-12m og ett sårleie ligger der plutselig en hjortefot??

 

1,2 og 3 på NM 2010 var gjeterhunder. det er ikke uten grunn.

Hunder uten interesse for vilt gjør det skarpest.

 

Har tro på Sweisshundklubben sin bruksprøve som godkjenning til ettersøkshunder.

Det er nok den beste kunstige prøven vi får til.

Link to comment
Share on other sites

Enig i det at det er ikke opptimalt med et regelverk som er konkuransestyrt.

Det jeg mener med flere raser er jo i hovedsak ettersøk på elg som du ikke kommer innpå og skyver foran deg da er det bare en ting som gjelder og det er å slippe en elghund men også annet hjortevilt. Skal gi viltet minst mulig lidelse står det vel og da er det vel bedre å slippe på en hund som får stilt detta fort enn å trykke på med sporhund i bånd og aldri komme innpå. Angrepshunder som ofte blir brukt i sverige får vi håpe blir lov her også etter vært,men krever en del erfaring for og vite når en skal slippe disse. Har vært med på dette i sverige og må si jeg blei imponert hvor effektivt det var.

Men ingen ettersøk er likt så en lærer noe nytt vær gang.

Syntes det er litt synd at norge og DN ikke kan se litt over grensa og lære litt der,men neida her skal alt gjøres på vår måte og gå imellom alle feilene andre også har gjort. (tenker både på bjørn og andre ettersøk)

Link to comment
Share on other sites

Har tro på Sweisshundklubben sin bruksprøve som godkjenning til ettersøkshunder.

Det er nok den beste kunstige prøven vi får til.

 

Ein kunstig prøve er og blir kunstig, uansett. Alle "fix-faxerier" for å få ein kunstig prøve til å bli meir "reell", resulterer kun i meir arbeid og bal for dei som skal arrangera prøven.

Link to comment
Share on other sites

De som har utført denne testen har sikkert gjort en kjempejobb.

Men at det skal bli så mye bedre med ett nytt regelverk har jeg vondt for og forstå når vi ser at flere kommuner ikke vil benytte seg av godkjente ettersøkshunder.

Enkelte kommuner ser også gjennom fingrene på at eier av hunder som er godkjent kun for eget og tilgrensende jaktlag skriver ettersøksavtale med hele storviltregioner.

Ser også at Statskog ikke bryr seg med og kontrollere jaktlag som som har jaktet med døde hunder i flere år.

Lurer etterhvert på hva som er hensikten med å få godkjent hund når det offentlige ikke bryr seg!

Link to comment
Share on other sites

jmonsen:

OK. Men gjør det noe? Er ikke det bare for at man skal ha en eller annen slags standard for blodsporprøven? For å få godkjenning, må en jo få godkjent ferksporprøve også.

Jeg vet ikke stort om dette, jeg bare spør.

Link to comment
Share on other sites

Hvofor er det sånn at vis man skadeskyter storvilt så må det letes etter i flere timer/dager, mens når man skadeskyter feks. en tiur, så skal man prøve å finne den att, men kan bare drite i det, vis man ikke "Finner" den? Bare spørr..... ikke gå løs på meg

Jakt er så mye mer enn lover og paragrafer. Jegere med stolthet og selvrespekt avlutter ikke jakten før påskutt vilt er avlivet, enten det er elg eller rype.

Link to comment
Share on other sites

Mab kan vel si mye om omtalte test, og jeg er enig med dem som sier at det finnes svakheter med den. Etter min erfaring ligger oppklaringsprosenten i en gjennomsnitts vestlands kommune på mellom 30 og 50 % noe som beviser at mange av hundene (ekvipasjene) gjør en god jobb.

 

Jeg tenker likevel at det er rom for forbedringer. Samenlikner vi oss med ettesøksmiljøer i andre deler av fennoskandia ligger vi langt under i funnprosent. Jeg tror mye av dette bunner i erfaring og god mengdetrening. Det krever ganske mye for å bli en god ekvipasje, og jeg våger den påstanden at mange ekvipasjer har for få oppdrag. I en tenkt kommune med 500 tildelte hjort kan det være et ettersøkslag på 3-9 ekvipasjer. Det er en plass mellom 20 og 40 ettersøk (private og kommunale) og for den enkelte blir det ikke mange søk...

 

Det å spore opp et dødskutt hjortevilt klarer veldig mange, men så fort det drar seg til med kanttreff og diverse synker funnprosenten mye. Det er mange forklaringer på dette, men jeg mener at vi ofte trenger mer en en gjennomsnitts ekvipasje for å klare disse. Kan hende framtiden kunne vært at vi beholder nåværende ordning med ettersøkshunder underlagt private ordninger i valda, og at det hadde blitt utdannet noen "spesilaster" som tok hånd om de virkelig vanskelige ettersøka.

 

I forhold til det å spore har jeg stor tro på dette med individsporing. På denne måten blir det å spore en kommando på samme måte som sitt. Alle hjort lukter ulikt og det vil være logisk å tro at dette ville funke godt. Det hjelper likevel lite å kunne spore i dagesvis om du ikke får tak i hjorten. Har selv en hund jeg har begynnt å trene idividsporing med og jeg føler dette har gjort oss bedre til å spore, men det er liten hjelp i å slippe henne og da må vi av og til gi oss likevel. Hadde jeg hatt en spisshund i tillegg ville vi været svært mye bedre

Link to comment
Share on other sites

[quote="Truls"

Skal prøve å utdype svaret litt.

Greit å ha en blodspor prøve. Dette for å vise at hunden kan følge et spor. Men mange av dommerne har et hellig forhold til NKK sitt konkurranse regelverk. Og det er her jeg ser konfliktene. De hundene som skal bli ettersøk ekvipasjer skal bevise at de følger et spor. Og det vesentlige for oss jegere er at de beviser denne egenskapen.

Jeg har opplevd flere gode hunder som har blitt strøket og satt til 0 av konkurranse fokuserte dommere. Enten for at de går fortere enn satt tid, og Elghunder som har jobbet langt på le siden av sporet. Har og vært borte i smarte hunder som vet litt for godt hva det dreier seg om. Tar overvær av spormarkeringen slutt og går rett på. Mange av disse har da fått ikke godkjent.

 

Vi kan og bør ha en prøve som viser hundens evne til å spore, men ikke koble denne delen mot konkurranseregelverket til NKK:

Link to comment
Share on other sites

Skal prøve å utdype svaret litt.

Greit å ha en blodspor prøve. Dette for å vise at hunden kan følge et spor. quote]

 

Det er dette som er formålet med prøven + at ein skal sjå at fører har forståelse for hundens arbeid og "leser" kva hunden arbeider med.

 

Men mange av dommerne har et hellig forhold til NKK sitt konkurranse regelverk. Og det er her jeg ser konfliktene.

 

Som dommar skal ein dømme etter gjeldande regelverk. Det er det du betaler for når du kjem med hunden din på prøve. Konfliktane hadde blitt større om ein dømde etter eigne innfall.

 

[ De hundene som skal bli ettersøk ekvipasjer skal bevise at de følger et spor. Og det vesentlige for oss jegere er at de beviser denne egenskapen.

Og det er det vi har sporprøver for, som saman med regelverket skal gje dommaren føringar på korleis det skal dømmast.

 

Jeg har opplevd flere gode hunder som har blitt strøket og satt til 0 av konkurranse fokuserte dommere. Enten for at de går fortere enn satt tid

Har hunden fått 0, så er det på grunn av ein disvakifiserande feil etter regelverket. Det er ikkje maskiner ein har med å gjere men levande individ som kan ha både gode og dårlige dager på jobb slik som menneske kan ha det. Uakseptabelt høgt tempo er ein slik diskvalifiserande feil.

Det står heldigvis ikkje noko i regelverket om kor lang tid ein skal bruke på sporet, så kvar du har henta dette fra har eg lyst å få vite. Som ein tommelfingregel vert det sagt at tempoet ikkje skal vere høgare enn at ein medfølgande skyttar skal kunne avfyre eit sikkert skot på det skada dyret ved ettersøk.

 

Elghunder som har jobbet langt på le siden av sporet. Har og vært borte i smarte hunder som vet litt for godt hva det dreier seg om. Tar overvær av spormarkeringen slutt og går rett på. Mange av disse har da fått ikke godkjent

Det er mange hunderaser som jobber på lesida av eit spor, dette er ikkje ynskjeleg men det er ikkje diskvalifiserande. Smarte hunder treng ofte ein sterkare belønning større utfordring for å gå spor. Dei treng i tilleg ein førar som trenar seriøst på spor. At hunden tek overvær og markerer at i den rettningen er det noko er positivt. Men den skal alikevel gå sporet fram til sporslutt. På eit reelt ettersøk kan det få uheldige konsekvensar av at hunden byrjar å gå på overver. Er fort at feil dyr vert skote av ein overivrig skyttar. Det er ein diskvalifiserande feil når hunden byrjar å gå på overvær.

 

 

Vi kan og bør ha en prøve som viser hundens evne til å spore, men ikke koble denne delen mot konkurranseregelverket til NKK:

 

Uansett korleis ein prøve vert gjennomført så vil den ha eit regelverk som dommaren må fylgje!

 

Med det fokuset som har vore på at ettersøksekvipasjane våre er for dårlege så vil eit nytt regelverk/ prøveform bli innskjerpa i forhald til dagen sine reglar.

Som dommar er eg forundra over at mange hundeførara ikkje har satt seg inn i det regelverket som ein bruker når ein dømmer prøver. Spesielt den delen om diskvalifiserande feil !

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor er det ikke ønskelig om en hund går på lesiden av sporet?

Såvidt jeg kan forstå, er poenget med sporprøven å dokumentere at en hund makter å følge et utvalgt spor, som en test på at hunden vil være i stand til å finne frem til viltet som er i den andre enden av sporet. Om hunden tar en snarvei, eller om den holder nesa over bakken der vitingen tillater det, viser vel bare at hunden evner å jobbe på flere måter enn bare ved å trykke nesa ned i bakken? For en jakthund er denne evnen til å bruke flere metoder faktisk det mest ønskelige. Hvorfor skal ikke det gjelde for en hund som følger et vilt som er skadet?

 

 

Hvorfor skal en hund diskvalifiseres om den går fort?

Såvidt jeg har fått med meg, skal det heretter fokuseres mer på føreren i en ekvipasje. I de fleste tilfellene vil vel føreren være i stand til å holde hunden tilbake såpass at en skytter er i stand til å følge med.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Truls skreiv:

Hvorfor skal en hund diskvalifiseres om den går fort?

Såvidt jeg har fått med meg, skal det heretter fokuseres mer på føreren i en ekvipasje. I de fleste tilfellene vil vel føreren være i stand til å holde hunden tilbake såpass at en skytter er i stand til å følge med.

Ekvipasjen er hund med førar, dvs. det er arbeidet til begge som skal bedømmast på prøven ikkje berre hunden. Går hunden veldig fort er det føraren sin "jobb" å bremse den slik at ein tenkt skyttar kan halde følge og klare å skyte. Gjer ikkje føraren dette så gjer føraren feil og ekvipasjen vert premiert ut frå dette. Det er ikkje hunden som skal premierast/godkjennast, det er ekvipasjen. Det er nok mange hundar som vil og kan holde eit stort tempo på ein sporprøve og då må føraren bremse den.

Me arrangerte nettopp ein blodsporprøve i Kvinnherad og ein av dommarane kom med følgjande kritikk av ein ekvipasje:

Eg vil gje hunden 1. premie og føraren 3. premie fordi han tok hunden av rett spor fleire gonger. Dei kom i mål tilslutt men fekk låg premiering pga. føraren.

Har og vært på sporprøve i Hedmark der ein ekvipasje fekk 0. premie pga at førar tok hunden av rett spor 5 gonger, dei kom ikkje i mål til tross for at hunden spora rett.

For reelle ettersøk gjeld og det same, det er både hund og førar som skal kunna samarbeida. Førar skal kunne bruka erfaring og fornuft dersom han meiner hunden er på feil spor.

Link to comment
Share on other sites

Med det fokuset som har vore på at ettersøksekvipasjane våre er for dårlege så vil eit nytt regelverk/ prøveform bli innskjerpa i forhald til dagen sine reglar.

 

Eg tykkjer ikkje me skal leggja oss flate og ropa på vanskelegare godkjenningsprøvar og -krav sjølv om nokre påstår at ettersøkshundane er for dårlege.

 

Godkjennings-blodsporet er vel mest ein prøve i om hunden (saman med føraren) er i stand til å følgja eit spor. Hunden (og føraren) blir dyktige først etter at han har hatt nokre vellukka ettersøk. Det er vidareutdanninga.

Link to comment
Share on other sites

jmonsen skrev:

Elghunder som har jobbet langt på le siden av sporet. Har og vært borte i smarte hunder som vet litt for godt hva det dreier seg om. Tar overvær av spormarkeringen slutt og går rett på. Mange av disse har da fått ikke godkjent

 

Beagle:

Det er mange hunderaser som jobber på lesida av eit spor, dette er ikkje ynskjeleg men det er ikkje diskvalifiserande. Smarte hunder treng ofte ein sterkare belønning større utfordring for å gå spor. Dei treng i tilleg ein førar som trenar seriøst på spor. At hunden tek overvær og markerer at i den rettningen er det noko er positivt. Men den skal alikevel gå sporet fram til sporslutt. På eit reelt ettersøk kan det få uheldige konsekvensar av at hunden byrjar å gå på overver. Er fort at feil dyr vert skote av ein overivrig skyttar. Det er ein diskvalifiserande feil når hunden byrjar å gå på overvær.

 

De som har jaktet hjort med bandhund vet hvor godt hjorten vokter baksporet. En hund som kun sporer og ikke jakter på overvær vil få problemer med å føre skytteren frem til skudd. Dersom det gjelder å spore seg frem til et dødt dyr spiller det ikke så stor rolle. Et ekvipasje som ikke kan bruke overvær er ikke ideell etter min mening, en hund som markerer hvor hjorten står og bruker overværet aktivt bidrar til at en kan sette ut poster etc, før en stiller helt inn.

Link to comment
Share on other sites

Jedherne:

Jeg skjønner. Det er altså ikke hunden som blir underkjent om den går for fort, det er ekvipasjen. Med andre ord - en hund som vil gå for fort etter dommerens smak, kan holdes tilbake av føreren og bli godkjent.

Det var jaggu bra å slå fast. :D

Link to comment
Share on other sites

Eg har vel markert at jeg ikke er mye positiv til NKK. NKK må mer en gjerne drive konkurranse i blodspor. Jakt og jakt godkjenning av hunder burde de holdt seg langt vekk fra.

Angående spor hastighet.

Jeg gikk opp med min Springer Spaniel. Dette var i starten av det vi i dag kaller ettersøk godkjenning. To ganger ble jeg satt til 0 av Ovnsrør dommere i små sko og skjørt. Det gikk for fort. Eg var ikke andpusten eller klam på ryggen. Gikk opp med samme hunden hos en dommer med jakt erfaring. Kritikk. Fint arbeidene hund, spor nøye og arbeider i passe tempo.

Har de siste årene lagt en mengde treningspor. Ca 30 i året. Ser her at enkelte hunder legger seg opp til 30 m på le siden av sporet. Er det diskvalifiserende??????

Og hunder som er typiske overværs hunder (i hovedsak elghunder) får vær trekk av skank, øre eller annen vilt del. De går rett på spor slutt. Er det diskvalifiserende???

I mine øyne NEI.

Mang av disse hundene er fantastiske band hunder, og da jobber de ut fra det de skal. Føre deg frem til viltet. Disse hundene er det vi trenger i reelle ettersøk. Og de holder i de fleste tilfeller det skadede viltet de er etter.

Link to comment
Share on other sites

Studien bekrefter det jeg alltid har hevdet: Skal en såkalt "ettersøkshund" fungere slik lovverket krever må den være bra dum. Derfor har jeg heller aldri klart å føre noen av mine hunder frem til blodsporpremiering engang, så dumme hunder har jeg aldri hatt...

Link to comment
Share on other sites

Enig med jmonsen.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor en hund/ekvipasje skal diskvalifiseres om den tar en snarvei til målet. I mitt hode er det som må være tellende, om prøven blir utført på en måte som er tjenlig under en reell ettersøkssituasjon.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...