Jump to content

Naive spørsmål om prinsippet med løse løp i pistol


GCNM

Recommended Posts

Hallo alle!

Jeg vet en del om pistoler, men jeg kryper til korset og spør: Hva er problemet med å produsere f.eks. en 1911 i 45 Acp med fast løp? Jeg vet at det sannsynligvis har med selve matingen av neste patron og gjøre, men er det bare dette? Er det noe som vil konkurrere om plassen her, eller er det for å få bedre vinkel så neste patron kan entre løpet? Er det snakk om tid her; at neste patron smyger seg under forrige tomhylse, slik at skuddfrekvensen økes?

 

Små-Walther'ne har jo faste løp, og har ikke også Luger P08 det? Ville jo betydd all verden for demping av disse våpnene, så jeg lurer altså på hva konkret som er årsaken til dette prinsippet med løpet som dras bak- og til slutt skrått nedover av trykket.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet en del om pistoler

Tydeligvis ikke...

 

Pipa i 1911en er "løst" fordi det låser sleiden/sluttstykket , og må bevege seg litt bak sammen med sleiden, og så ned i bakkant, for å slippe sleiden løs slik at den kan fullføre ladesyklusen. Pipe og sleide er låst sammen helt til pipa vipper ned, slik at kammeret ikke åpnes før trykket er lavt nok til at hylsa tåler det uten støtte av kammeret. Det er forresten rekylen, ikke trykket, som flytter pipa bakover.

Luger P08 har fast pipe, og her er "låsing" av sluttstykket mer en forsinket åpning enn en egentlig lås

 

Skulle en lage en 1911 (i .45ACP) med fast pipe måtte en enten finne en ny måte å låse/låse opp sleiden på, eller bruke et svært tungt sluttstykke og kraftig rekylfjær. Se f.eks. Thompson maskinpistolen - slutstykket veier vel mer enn en 1911-pistol?

 

K

Link to comment
Share on other sites

Colt 1911 og andre pistoler for høytrykkspatroner låser løp mot sluttstykke under avfyring, mens f.eks. Walther PP/PPK opererer med lavere kammertrykk slik at mekanismen er ulåst, dvs. det er kun trykket av rekylfjæren som holder sleiden lukket.

I Brownings låsesystem (som benyttes i langt over 90% av alle grovpistoler) føres løpet ut av låsing mot sleiden ved at det glir ned i bakkant etter at både løp og sleide har beveget seg noen millimeter bakover. Trykket har da også sunket til et nivå som hylsen klarer å motstå.

Luger har heller ikke fast løp i rammen, men løpet er fastmontert i en sleide der et separat sluttstykke glir på innsiden.

Jeg har noen ganske informative bilder av akkurat disse detaljene for Browning, Walther P-38 og Luger som jeg kan legge ut i tråden når jeg kommer hjem fra jobb.

Den eneste høytrykks pistolmekanismen jeg kommer på i farten som har fast løp i rammen er H&K P7, som opererer med en gassbremse under løpet.

Link to comment
Share on other sites

Luger P08 har fast pipe, og her er "låsing" av sluttstykket mer en forsinket åpning enn en egentlig lås

Lurer på om ikke H&K P9 og P7 kan puttes i kategorien forsinket låsning.

Skulle en lage en 1911 (i .45ACP) med fast pipe måtte en enten finne en ny måte å låse/låse opp sleiden på, eller bruke et svært tungt sluttstykke og kraftig rekylfjær. Se f.eks. Thompson maskinpistolen - slutstykket veier vel mer enn en 1911-pistol?

Ja, og det finnes flere maskinpistoler, både i 9 mm og .45 ACP som skyter med 'tungt' sluttstykke. Og de avfyres med sluttstykket i bakre stilling.

Den gamle amerikanske WWII M3, 'The Greasegun' i .45 ACP gjorde vel det.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Noen 9mmKort pistoler som f.eks Beretta 1934 har fast løp. Den gjør første del av lade syklusen ekstra 'hard' ved at hammeren spennes mot slide nærmere festepunktet til hammeren (alà vektarm prinsippet). Slide på den er såppas hard å dra tilbake at de fleste velger å først spenne hanen først og deretter dra slide'en. Kan virke som om grensen på fast løp går rundt det kaliberet.. (Absolutt ingenting å si på driftsikkerheten til overnevnte pistol tross fast pipe)

 

Skulle man videre opp til 9mm, måtte man ikke nødvendigvis hatt tungt sluttstykke, men gjort det enda tyngre å dra den første centimeteren av sliden. Da ville man vel fått en pistol der hanen først må spennes, før man deretter drar slide med normal kraft. Litt ugunstig.. Dersom man kun innfører sterkere fjær ville ført til feil lading.

Det å sammenligne med "slam fire" maskin pistoler med tungt sluttstykke blir i grunnen litt feil..

 

Historikken for kort rekyl prinsippet med at pipa går litt bakover kommer først fra Maxim MG, deretter videreført til Bochardt, Luger osv..

Link to comment
Share on other sites

Luger P08 har fast pipe, og her er "låsing" av sluttstykket mer en forsinket åpning enn en egentlig lås
Luger bruker kort piperekyl på samme måte som Colten. Dvs den er like mye låst, og den har ikke fast pipe. Pipa glir på sleider.

 

 

Skulle en lage en 1911 (i .45ACP) med fast pipe måtte en enten finne en ny måte å låse/låse opp sleiden på, eller bruke et svært tungt sluttstykke og kraftig rekylfjær. Se f.eks. Thompson maskinpistolen - slutstykket veier vel mer enn en 1911-pistol?
Nå er denne teknikken funnet opp. Halvstiv låsing eller Delayed blowback på engelsk. En AG3 måtte kanskje ha hatt et sluttstykke på 15kg, om den hadde vært av prinsippet tungt sluttstykke (simple blowback)

 

Delayed bolwback, er ikke noe godt beskrivende begrep, så uten å ha studert mekanismen, er i hverfall denne beskrevet med å ha en slik mekanisme. Selv om pipa, ikke er helt fast.

http://world.guns.ru/handguns/hg89-e.htm

 

 

 

Jeg har inntrykk av at, hvordan halvstiv låsing virker ikke er allment forstått, så jeg skriver en kort beskrivelse.

 

 

Halvstiv låsing er ikke låst, og virker helt på samme måte som tungt sluttstykke.

 

Grunnen til at man kan bruke lettere sluttstykke, er at sluttstykket alltid er todelt, og at det finnes en utveksling mellom disse to delene. Tar man AG3 som eksempel, går sluttstykkebæreren med høyere fart bakover enn sluttstykkehodet, den første og viktigste delen av rekylbevegelsen.

 

Man har altså erstattet en del av massen i det tunge sluttstykket, med en mye mindre masse, men gir det i steden mye høyere fart. For å få til denne utvekslingen må man ha en kobling til selve kasse, og en god del av kraftstøtet går igjennom dette punktet, slik at massefarten til sluttstykkesystemet blir mye mindre.

Link to comment
Share on other sites

så uten å ha studert mekanismen, er i hverfall denne beskrevet med å ha en slik mekanisme

Der burde nok redaktøren for websiden ha gjort en bedre jobb - MAB P-15 er en låst mekanisme med roterende løp a-la Roth-Steyr.

Men det finnes pistoler med delayed blowback, bl.a. H&K P9 som benytter samme prinsipp som G-3 og MP-5, og Glisenti som har en innvendig fjærbelastet vippearm som gir sleiden ekstra motstand i begynnelsen av rekylbevegelsen. Glisentien gir ikke nok motstand til å hgåndtere trykket i en 9mm Parabellum patron, og den er kamret for 9mm Glisenti som er identisk i utvendige mål med Parabellum, men med redusert ladning. IMHO et av de mer idiotiske påfunn i våpenhistorien... :roll:

Link to comment
Share on other sites

Luger bruker kort piperekyl på samme måte som Colten. Dvs den er like mye låst, og den har ikke fast pipe. Pipa glir på sleider.

I stand corrected! :oops:

 

Har nok skutt for lite med Luger, men det verste er at jeg faktisk har skutt og håndtert nok til å ha SETT at løpet sklir bakover. :roll: Når jeg blir minnet på det...

Tommyen har også en slags "delayed blowback", Amatørs beskrivelse av utveksling og massefart er forresten meget god. En kan sitte med delene til mange av disse våpnene i fanget en god stund uten å forstå hvordan de "egentlig" fungerer.

Slike tråder er derfor alltid nyttige.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Mulig, men hvis jeg ikke husker helt feil, så hadde M3 "Grease gun"

Det fins to helt forskjellige Thompson-sluttstykker, egentlig 3. Tidlige lette delt med en skråflate og noen messingduppeditter for å lage utvekslingen Amatør snakker om, Tyngre noen for å få ned skuddtakten, og sene med ren blowback og himla tungt sluttstykke.

I tillegg fins en variant som ikke er "select fire" og som skyter fra lukket bolt. alle har ihvertfall helt fast pipe.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Luger bruker kort piperekyl på samme måte som Colten. Dvs den er like mye låst, og den har ikke fast pipe. Pipa glir på sleider.

 

Benytter sjansen til å nok en gang briefe over mitt eminente bilde tatt med "strobe".

http://www.flickr.com/photos/31350556@N08/2999699572/

 

Om dere ser på framsiktet, ser dere at det forflytter seg bakover i lade syklusen.

Edit; En liten funfact.. Som dere ser treffer hylsa utdrageren, derav bulk/hakk på siden i hylser skutt fra luger

Link to comment
Share on other sites

hvis jeg ikke husker helt feil, så hadde M3 "Grease gun" et system som var basert på et tungt sluttstykke, blow back og "open bolt".

Her husker du riktig.

 

og sene med ren blowback og himla tungt sluttstykke.

I tillegg fins en variant som ikke er "select fire" og som skyter fra lukket bolt. Alle har ihvertfall helt fast pipe.

Enig med du der.

 

Men det finnes pistoler med delayed blowback, bl.a. H&K P9 som benytter samme prinsipp som G-3

Ja, og vi tar med H&K P7 også, selv om den ikke er ute blant sivile her.

Link to comment
Share on other sites

Da kommer jeg som lovet tilbake med noen bilder fra et foredrag jeg holdt nylig. Først Browning-låsing, her illustrert med en High Power. (Hvis noen synes den er sparsomt merket, så skyldes det at jeg av prinsipp alltid redigerer bort lesbare serienummer på bilder av våpen som publiseres på nettet.)

 

Først i låst posisjon, pilen angir at løpet er hevet i bakkant, slik at låsehakene foran kammeret griper inn i motsvarende spor i sleiden.

hpbattery.jpg

 

Så etter første del av rekylbevegelsen. Pilen viser at løpet nå er trukket ned i bakkant og ut av inngrep med sleiden.

hpunlocked.jpg

 

Til slutt etter full rekylbevegelse.

hpopen.jpg

 

 

Walther P-38 (og Beretta 951, 92 og avarter) bruker et annet låseprinsipp der en hengslet låseblokk under løpet griper inn i spor i sleiden. Gjennomskjæringen på bildene er gjort med PhotoShop, ikke med vinkelsliper :wink:

 

Først i låst posisjon, låseblokken er vippet opp i inngrep med sleiden.

p38battery.jpg

 

Så etter første del av rekylbevegelsen, låseblokken er nå vippet ned og ut av inngrep med sleiden.

p38unlocked.jpg

 

Til slutt etter full rekylbevegelse.

p38open.jpg

 

 

Så slutter vi av med Luger. Luger/Borchardt-systemet består av et sluttstykke som glir inne i en sleide med fastmontert løp, sleiden glir på toppen av rammen. Mekanismen låser ved hjelp av et kneledd med overslag, dvs. i låst stilling vil sluttstykket presse bakre arm i kneleddet ned i sleiden og holde det låst. Rekylbevegelsen skyver sleiden bakover, en kam på den bakerste armen i leddet treffer en flate i rammen slik at den dreies opp og opphever låsingen.

 

Komponentene ser slik ut, pilene angir kammen på kneleddet og flaten den treffer i rammen.

p08systemcopy.jpg

 

I låst posisjon.

p08battery.jpg

 

Etter første del av rekylbevegelsen.

p08unlocked.jpg

 

Og etter full rekylbevegelse.

p08open.jpg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Klassifisering av de forskjellige mekanismene kan være kronglete, og en helt konsis nomenklatur ser ut til å mangle.

Hvis vi ser på selvladende (automat) mekanismer har alle en ting til felles; Noe av energien til patronen brukes til å repetere mekanismen. Vi skiller gjerne mellom to hovedmåter å gjøre dette på, enten ved å benytte den bakoverrettede rekylkraften eller ved å tappe av gass fra løpet, men siden rekylkraften kun er et resultat av gasstrykket i våpenet er alle slike mekanismer i grunn gassdrevne.

 

Den enkleste mekanismen er ren masselåsing (direct blowback), her er det vekten av sluttstykket (og rekylfjæren) som reduserer hylsens hastighet så mye at kammertrykket er nede på et forsvarlig nivå før den mister støtten fra kammeret. Det er ingen teoretiske begrensinger på en slik mekanisme, men i praksis vil vekten på fjær og sluttstykke fort bli uhåndterlig. For håndvåpen begrenser mekanismen seg derfor til under 9mmP. For rifler/karabiner kan man strekke dette helt opp til 45ACP.

 

De s.k. "åpen bolt"-mekanismene er en videreføring av masselåsingen. Her lar man sluttstykkets foroverrettede massefart (gah!) virke mot støtbunnen i skuddøyeblikket, noe som gir en ytterligere nedbremsing av patronen. Man kan dermed håndtere mer rekyl med samme bolt/fjærvekt enn ved ren masselåsing. Kinetisk masselåsing er kanskje et beskrivende navn?

 

I de forsinkede mekanismene vil løp og sleide være låst sammen i skuddøyeblikket, og først frigjøres når trykket er nede på et forsvarlig nivå. For rekyldrevne mekanismer (forsinket tilbakeslag eller mer korrekt forsinket masselåsing) vil løp og sleide bevege seg bakover et kort stykke før de frigjøres, systemet kalles derfor ofte kort piperekyl. Dette er den vanligste mekanismen for kraftigere håndvåpen og inkluderer alle moderne tjenestevåpen.

 

I gassdrevne våpen er også løp og sluttstykke låst, men her kan løpet som regel være fast. Energien som er nødvendig for å drive mekanismen tappes fra løpet et stykke unna kammeret, dette gir den nødvendige forsinkelsen.

 

H&Ks legendariske "halvstive rullelås" er som amatør skriver en mekanisme som mange misforstår. Dessverre gjør amatør en feil når han skriver at den ikke er låst, det er her begrepet halvslapp, eh halvstiv kommer inn. Rullelåsen gjør to ting, for de første fungerer den som en utveksling som gir sluttstykkebæreren større hastighet enn sluttstykkehodet, men den overfører også en del av kreftene til kassen. Halvstiv betyr altså at deler av rekylen overføres direkte til låskassen, til sammenlikning vil en gassdrevet mekanisme (og alle repetermekanismer) kunne kalles helstiv (høhø) siden all rekyl overføres til kassen.

 

En annen mekanisme som ofte misforståes er H&Ks P7. Den bruker en gassredusert masselås, gassavtapningen skjer rett foran kammeret og ledes mot et stempel som virker mot sleiden i motsatt retning av rekylkraften. Rekylkraften er jo som tidligere nevnt bare kammertrykk ganger areal, når gassen får virke både bakover mot hylsen og fremover mot gasstempelet blir nettokraften bakover mindre.

 

I tillegg må man ta med hammeren på våpen som har dette. Denne fungerer som en ekstra rekylfjær, kam-funksjonen gjør at den kan yte en stor ekstrakraft i begynnelsen av bevegelsen uten å gjøre hele ladegrepet tungt. På grovkalibrede våpen er nok ikke effekten så stor, men feks på 22-våpen kan man ikke overse den.

Link to comment
Share on other sites

H&Ks legendariske "halvstive rullelås" er som amatør skriver en mekanisme som mange misforstår. Dessverre gjør amatør en feil når han skriver at den ikke er låst, det er her begrepet halvslapp, eh halvstiv kommer inn. Rullelåsen gjør to ting, for de første fungerer den som en utveksling som gir sluttstykkebæreren større hastighet enn sluttstykkehodet, men den overfører også en del av kreftene til kassen. Halvstiv betyr altså at deler av rekylen overføres direkte til låskassen, til sammenlikning vil en gassdrevet mekanisme (og alle repetermekanismer) kunne kalles helstiv (høhø) siden all rekyl overføres til kassen.

 

Nå finner jeg ikke igjen tegningen som illustrerer dette, men sluttstykket er ikke låst.

Link to comment
Share on other sites

Desert Eagle har vel fast løp og en roterende bolt som sluttstykke og som drives av gasstrykket. Trengs nok endel ombygging vist man skulle modifisere en 1911 til å bli

slik........men da hadde det jo blitt en Desert Eagle.

Eller kanskje en Wildey: http://world.guns.ru/handguns/hg128-e.htm

 

Her er en patent for gassbremset 1911:

6622610-0-large.jpg

 

:arrow:http://www.freepatentsonline.com/6622610.html

Link to comment
Share on other sites

Her har både Fulmen og amatør gode svar, men når det gjelder spørsmålet om låst/ikke låst er nok amatør nærmest.

Selv om store deler av kraften overføres fra sluttstykket til kammerstykket som for et låst system, så beveger hylsen og sluttstykket seg langsomt bakover hele tiden. Derfor er gassrillene i kammeret nødvendig for å hindre at klebing i kammeret stopper opplåsing.

Link to comment
Share on other sites

Eller en Stoeger Cougar

Den er rekyldrevet og låser med roterende løp, i likhet med Roth-Steyr, Cz-24, MAB P-15, Colt All American 2000 og flere andre.

Desert Eagle og Wildey er gassdrevet, dvs. de har gassavtapping fra løpet et stykke foran kammeret, og gasstrykket driver et stempel som skyver sluttstykket bakover, sluttstykkehodet roterer ut og inn av låsing.

AutoMag hadde også låsing med roterende sluttstykkehode, men den var rekyldrevet, og løpet var fastmontert i en sleide som sluttstyket gled inne i.

Link to comment
Share on other sites

Selv om store deler av kraften overføres fra sluttstykket til kammerstykket som for et låst system, så beveger hylsen og sluttstykket seg langsomt bakover hele tiden.

Og nettopp der kommer dette med halvstiv inn, mekanismen er en mellomting mellom et låst system og et ulåst. Jeg mener det er en nyanse der som få tenker over, men vi driver vel egentlig bare med ordkløveri nå...

 

 

Derfor er gassrillene i kammeret nødvendig for å hindre at klebing i kammeret stopper opplåsing.

Nja, det er vel like mye for å sikre lik kraft hver gang, klebing i kammer er svært følsom for ytre påvirkninger. De fleste ulåste (jeg gir meg ikke på den helt enda :wink: ) mekanismer er kamret i patroner med relativt bedagelig trykk hvor klebingen ikke er like stor, for høytrykkspatroner blir effekten langt mer utslagsgivende. Jeg vil tro at man kan lage en halvstiv mekanisme som fungerer uten gassriller, men får man vann, olje eller sot i kammeret sier det sannsynligvis pang på en uønsket måte.

Link to comment
Share on other sites

Nei, selv om det sikkert også er mulig.

 

Fra HKPro:

Cartridge case obturation, the greatest uncertainty factor in every automatic weapon, is reduced so much by the introduction and further development of the fluted chamber and has become uniform for all types of cartridge cases, including lacquered steel cases, that operation is reliable in every situation, even under the most adverse firing conditions.

 

Den primære funksjonen er altså å eliminere variasjoner i hylseklebing.

Link to comment
Share on other sites

Mekanismen låser ved hjelp av et kneledd med overslag, dvs. i låst stilling vil sluttstykket presse bakre arm i kneleddet ned i sleiden og holde det låst. Rekylbevegelsen skyver sleiden bakover, en kam på den bakerste armen i leddet treffer en flate i rammen slik at den dreies opp og opphever låsingen.

Jeg er ikke helt enig i den framstillingen din av luger og funksjonen av kammen bak..

 

Lenkestykket vil være "låst" eller stivt om man vil, inntil innerste del av grepskulene (i mangel på bedre ord treffer) materampen man ser på siden av pistolen.

Som en rett pekefinger som man presser mot bordet, trykker man horisontalt på ett ledd forsvinner stivheten.. Materampen er forøvrig ett fint sted for å anslå omtrent hvor mange skudd pistolen har skutt og om den har spist sterk kost fra Raufoss.

..håper det ikke ble for kjedelig luger prat;)

Link to comment
Share on other sites

Meget interessant tråd folkens :D

 

Venter bare på at noen trekker in:

- Walther PP, 9mm Ultra (utviklet for Luftwaffe).

- Heckler & Koch VP70, 9mm Parabellum

- Fabrique Nationale Five-seveN, 5.7x28mm

- Hi-Point Firearms...

 

Personlig tror jeg at pistoler basert på masselåsning, i all hovedsak har produksjonskostnader som sitt store fortrinn.

Link to comment
Share on other sites

Ja, og vi tar med H&K P7 også, selv om den ikke er ute blant sivile her.

 

P7M8 og P7M13 var for ikke lenge siden tilgjengelig fra http://www.jevnagent.no og dukker opp på bruktmarkedet av og til. Fine våpen med litt kort siktelinje. Mange sivile som eier slike.

Her må jeg igjen be om syndeforlatelse. :oops: Det hele skyldes en nedstøvet hukommelse: jeg tenker på ikkepå H & K 7, men på H & K VP 70 i M utgave, altså militærutgaven. Fikk prøve en slik en i USA for noen år siden. Mener at den hadde mulighet for skulderstokk, og at den også hadde mulighet for full auto, selv om jeg bare brukte den i halvauto. Stygg var den. Mener å huske (med noe usikkerhet) at den utgaven faktisk hadde 'fluted chamber' også, men er ikke helt sikker.

Link to comment
Share on other sites

Utrolig bra lesning dette - har lært mye, har fulgt linker og står i giv akt for engasjementet til dere alle - herlig folkens! Har prøvd å svare i flere dager her, men blir kasta ut umiddelbart ved innlogging - har satt drift-folka på saken. Håper denne går gjennom - takker spesielt for bilder, og utrolig den Avenger-toppen i begynnelsen. Har aldri visst om eller sett noe sånt, takk Niki! (Er den å få kjøpt, og hvor mange kroner, vet du det?) Fulmen, takk for trygg eskorte, Highpower, satte pris på innsatsen med bildene, M67 - skal vi bare si OPS? Kjipt å gå høyt ut - kjenner igjen meg selv, men takk for deling av kunnskap. Morgan Kane; Rett og slett et jævlade tøft bilde! Amatør: Takk for bra setning midt inni der. Vennligs mulig hilsen Gold Cup National Match.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet en del om pistoler

Tydeligvis ikke...

 

Pipa i 1911en er "løst" fordi det låser sleiden/sluttstykket , og må bevege seg litt bak sammen med sleiden, og så ned i bakkant, for å slippe sleiden løs slik at den kan fullføre ladesyklusen. Pipe og sleide er låst sammen helt til pipa vipper ned, slik at kammeret ikke åpnes før trykket er lavt nok til at hylsa tåler det uten støtte av kammeret.

 

K

 

Omtrent som illustrert i denne videoen?

Link to comment
Share on other sites

H&Ks legendariske "halvstive rullelås" er som amatør skriver en mekanisme som mange misforstår. Dessverre gjør amatør en feil når han skriver at den ikke er låst, det er her begrepet halvslapp, eh halvstiv kommer inn. Rullelåsen gjør to ting, for de første fungerer den som en utveksling som gir sluttstykkebæreren større hastighet enn sluttstykkehodet, men den overfører også en del av kreftene til kassen. Halvstiv betyr altså at deler av rekylen overføres direkte til låskassen, til sammenlikning vil en gassdrevet mekanisme (og alle repetermekanismer) kunne kalles helstiv (høhø) siden all rekyl overføres til kassen.
Du har rett i to ting En god del av kraftstøtet går rett i låskassa, og at dette er en mekanisme som mange missforstår, og du er en av dem.

 

Jeg fant ikke igjen den tegningen som jeg lette etter, så jeg lagde noen dårlige selv i powerpoint.

 

Først tungt sluttstykke:

normal_Simple.JPG

Ingen lås mellom sluttstykket og kammeret. Sluttstykket begynner umiddelbart å bevege seg bakover, men fordi det er så tungt, beveger det seg så sakte at trykket rekker å falle, før den delen av hylsa med tykke vegger er ute av kammeret.

 

halvstiv låsing:

normal_Delayed.JPG

Den tunge massen er delt i to. Ingen lås mellom sluttstykkehode og kammeret. En eller annen form for utveksling som gjør at sluttstykkebæreren får større fart enn sluttstykkehodet. Her er utvekslingen illustrert med en vektstang. på denne måten kan massen lages mye mye mindre.

 

Uansett hvordan man lager utvekslinger, må en slik ha et mothold. Dette motholdet må for automatvåpen være festet til kammeret. Det er lett å se at en stor del av kraften går i motholdet, akkurat som om man løfter en stein med et spett.

 

Ellers virker mekanismen på identisk samme måte som tungt sluttstykke.

 

 

Det hadde vært mulig å lage et våpen slik, men i en AG3, kobler man fra motholdet, og lar sluttstykkehodet forstsette med samme fart som sluttstykkebæreren etter at trykket i kammeret er blitt lavt nok.

 

En fjær får mekanismen til å returnere i begge tilfellene.

Link to comment
Share on other sites

en mekanisme som mange missforstår, og du er en av dem.

 

Da er du også en av de :wink:

 

Illustrasjonene dine viser prinsippet helt glimrende, mekanismen har en utveksling (1:4 om jeg ikke husker helt feil) som gir sluttstykket høy massefart ved lav vekt. Mekanismen må nødvendigvis ha et mothold som tar opp deler av kreftene, med en utveksling på 1:4 betyr dette at 3/4 av kreftene går i motholdet. Med andre ord er det ikke den økte massefarten til sluttstykkebæreren som er kjernen i systemet men måten rekylkreftene virker mot låskassen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke du noengang leste det jeg skrev. Jeg skrev bla aldri noe om økt massefart.

..Mekanismen må nødvendigvis ha et mothold som tar opp deler av kreftene, med en utveksling på 1:4 betyr dette at 3/4 av kreftene går i motholdet. Med andre ord er det ikke den økte massefarten til sluttstykkebæreren som er kjernen i systemet men måten rekylkreftene virker mot låskassen.
Man har altså erstattet en del av massen i det tunge sluttstykket, med en mye mindre masse, men gir det i steden mye høyere fart. For å få til denne utvekslingen må man ha en kobling til selve kasse, og en god del av kraftstøtet går igjennom dette punktet, slik at massefarten til sluttstykkesystemet blir mye mindre.

 

Så jeg skjønner ikke hvordan jeg dessverre tar feil.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skrev bla aldri noe om økt massefart.

Sorry, jeg var litt upresis der.

 

Der jeg mener du tar feil er når du sier at systemet ikke er låst, hele poenget er at det er delvis (3/4) låst mot kammer. Med direkte tilbakeslag er systemet ulåst (eller mer korrekt masselåst), all kraft overføres da til sluttstykket (som da måtte ha veid ca15kg). Rullelåsens funksjon er helt avhengig av denne delvise låsingen som reduserer kraften mot de bevegelige delene til 1/4, dernest ved at utvekslingen på 1:4 mellom sluttstykkehode og bærer gjør at man kan redusere vekten på sluttstykket til 1/4.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...