Jump to content

beslaglagte våpen


Nemo

Recommended Posts

Nåja, har selv kompiser innenfor polisen, og jeg ser ikke noe galt med at de betaler 500,- kroner for noe ingen andre ser er et smykke, fremfor at det går i spikerpressa. Har hørt om kostbare hagler som har blitt reddet fra destruksjon i siste liten.

 

Så lenge ingen andre (les offentlig auksjon) har tilgang/mulighet for å kjøpe disse våpnene vil jeg kalle det underslag....

Link to comment
Share on other sites

Hvis våpnene er beslaglagte i betydningen konfiskerte så er det politiet (staten) som eier våpnene.

Er det ? Tror egentlig det ikke er så enkelt alikevel.

Men opplys meg gjerne om det er feil...

konfiskere ~e're v2 (fra lat., av *kon- og fiscus 'keiserens kasse') inndra, beslaglegge til fordel for staten staten konfiskerte eiendommen Men det er godt mulig det regnes som politisk ukorrekt å selge skytevåpen til inntekt for staten.
Link to comment
Share on other sites

Det var det vel Tollen som sto for tror jeg. Julebordet var sponset av litt ivrige "harryhandlere"

Mener å huske noen poliser som under et julebord gikk tom for øl, men det var ikke noe problem fordi at de hadde noen øl som var beslaglagt.......

Det ble i alle fall oppslag i media så helt stuerent er det vel ikke å bruke beslaglagte ting.

Link to comment
Share on other sites

Politiet har under ingen omstendighet, lov til å bemektige seg beslaglagte våpen. Disse skal enten destrueres, eller legges ut til salg via forhandler. Der enhver har lik mulighet til å kjøpe disse. At der sikkert går for seg snusk der i gården som ellers i samfunnet, tviler jeg ikke på. Men jeg tror nevnte politimann, har benyttet seg av muligheten til å by på våpen som eier har måttet selge eller få beslaglagt (sikkert skambud, og helt sikkert ikke politisk korrekt. Men sansynligvis lovlig praksis, om våpna blir kjøpt før de må innleveres).

Link to comment
Share on other sites

Vet at det ved flere tilfeller er solgt våpen etter dødsbo der arvingene ikke har hatt interesse for skrotet og polititjenestemenn har sagt seg villig til å formidle salg heller enn at de går til spikerverket.

Kjenner flere yngre jegere som på den måten har fått sjansen til å kjøpe en billig Mauser eller lignende og på den måten startet jaktkarrieren uten å måtte ruinere seg.

En tidligere nabo fikk seg en billig salongrifle og arvingene etter dødsboet fikk kr, 500,- i oppgjør for noe de egentlig bare ønsket å kvitte seg med.

Egentlig ganske greit spør du meg, og siden salongen var en Remington Nylon hadde det vel ikke blitt så mye spiker av den heller. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Vet at det ved flere tilfeller er solgt våpen etter dødsbo der arvingene ikke har hatt interesse for skrotet og polititjenestemenn har sagt seg villig til å formidle salg heller enn at de går til spikerverket.

Kjenner flere yngre jegere som på den måten har fått sjansen til å kjøpe en billig Mauser eller :

Det er forsåvidt greit om tidligere eier sier politiet kan formidle salg.

 

Men hva om en i politiet tar beslag i noens Merkel drilling og selv "kjøper denne for 500kr i stedenfor å levere den til spiker" uten å spørre tidligere eier. Er det like greit da ?

 

Ja om de selges på det åpne marked til markedspris er det sikkert greit nok, men slik jeg leser i denne tråden, å tenker "kostbare hagler for 500kr" og "gratis ammunisjon" så er det kansje litt fiskelukt av det ?

Link to comment
Share on other sites

Joda Høggern, jeg ser poenget ditt og er forsåvidt enig, men...strekker vi de spekulasjonene videre her så kan det få kjedelige følger.

 

Som f.eks. en byråkrat i et departement, en politiker med rødgrøt mellom ørene, eller et herværende POD skal lese dette og finne en åpning for å regulere og detaljstyre ytterligere...

Da risikerer vi nemlig at en beslaglagt Merkel drilling med gravyre i luksusklassen, hakemontert kikkert av beste merke og hele greiene til den nette pris av 58 000,- går i smelteovnene fordi det plutselig er påbudt.

 

Etter mitt skjønn hadde det vært hyggeligere om sånne praktvåpen fortsatt er i sirkulasjon, og ikke blir hamret inn i vegger i form av spiker.

Link to comment
Share on other sites

Da risikerer vi nemlig at en beslaglagt Merkel drilling med gravyre i luksusklassen, hakemontert kikkert av beste merke og hele greiene til den nette pris av 58 000,- går i smelteovnene fordi det plutselig er påbudt.

 

Etter mitt skjønn hadde det vært hyggeligere om sånne praktvåpen fortsatt er i sirkulasjon, og ikke blir hamret inn i vegger i form av spiker.

Tja, om alternativet er at Thorvald konstabel får kjøpe den for 500,- uten at noen andre får mulighet til å by på børsa så mener jeg faktisk at den i prinsippet bør bli spiker.

Det bør ikke være slik at Thorvald konstabel kan se en mulighet til å skaffe akkurat den merkelen han har ønska seg i alle år om de beslaglegger en (dette kan påvirke avgjørelsen i værste fall)

 

Så om den selges på det åpne markedet hvor Hvermansen kan få muligheten til å kjøpe så er det greit, men om det er noe som selges bak lukkede dører på politihuset så er det ikke greit (mener nå jeg)

Link to comment
Share on other sites

Hvorvidt sånt foregår i smug bak lukkede dører på politikammerset eller ikke, det har jeg null peiling på.

 

Men jeg ser det sånn at om Thorvald Konstabel klarer å snike til seg en billig Merkel så lever han likevel ikke evig, og kanskje er det jeg som står klar med 600,- blanke kroner til arvingene når "den gamle børsa som han Thorvald kjøpte for 500,- på kammeret" skal selges. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Så moral og lov og rett og slikt går rett ut vinduet om det er mulighet til å spare en tusenlapp eller ti :roll: Tror jammen jeg skal spare på slike tråder som denne, kan være nyttige å linke til neste gang en debatt om våpenlovgivning dukker opp og "våpeneiere er de mest lovlydige av alle mennesker" argumentene står i kø.....

Link to comment
Share on other sites

Da risikerer vi nemlig at en beslaglagt Merkel drilling med gravyre i luksusklassen, hakemontert kikkert av beste merke og hele greiene til den nette pris av 58 000,- går i smelteovnene fordi det plutselig er påbudt.

 

Etter mitt skjønn hadde det vært hyggeligere om sånne praktvåpen fortsatt er i sirkulasjon, og ikke blir hamret inn i vegger i form av spiker.

Tja, om alternativet er at Thorvald konstabel får kjøpe den for 500,- uten at noen andre får mulighet til å by på børsa så mener jeg faktisk at den i prinsippet bør bli spiker.

Det bør ikke være slik at Thorvald konstabel kan se en mulighet til å skaffe akkurat den merkelen han har ønska seg i alle år om de beslaglegger en (dette kan påvirke avgjørelsen i værste fall)

 

Så om den selges på det åpne markedet hvor Hvermansen kan få muligheten til å kjøpe så er det greit, men om det er noe som selges bak lukkede dører på politihuset så er det ikke greit (mener nå jeg)

Må nok si meg helt enig med høggern her ja.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 2 weeks later...

En kar leverte en fullgod Mauser til Lensmannen i juni da han ikke ville bruke penger på våpenskap. Da jeg gjorde han oppmerksom på at det faktisk var verdi i den dro han for å be om å få den ut for å sette den i butikk på kommisjon. Men da var den allerede spiker gitt! I dag tror jeg det er gått politikk i å destruere flest mulig våpen, uansett.

Link to comment
Share on other sites

Hm, etter 32 år i politiet, har jeg ikke fått så mye som en skrue av beslaglagte våpen. Tidlig på -80 tallet kjøpte jeg en Rem 870 på auksjon og ett år, eller to seinere tre våpen som var tatt av namsmannen. Har nok sett en del våpen, jeg kunne hatt lyst på, men som skrevet før. Er våpen benyttet til forbrytelse, vil de stort sett går til spiker. Er de innlevert, eller beslaglagt f. eks p.g.a. dårlig vandel, eller andre brudd på våpenlovens krav for å inneha våpen, kan de selges med eiers samtykke. Om ikke avtale foreligger, vil våpen bli oppbevart og evt tvangsolgt, men garantert ikke internt i politiet, men via forhandler, eller på auksjon. Riksrevisjonen følger med argus øyne med på alt som kommer i et hvert statlig organ sin besittelse og bare bagateller (og dette er langt fra bagateller) fører til kraftig korreks.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Når politiet har beslaglagt et våpen og saken er henlagt hvor lenge kan de da holde på våpenet?

Eier har erkjent å ha brutt våpenloven i den aktuelle saken. Eier var heller ikke mistenkt men våpenet var mistenkt. Våpenet var oppbevart på feil måte i hytta og det har som sagt eier erkjent at det var feil. Våpenet hadde sluttstykket på og magasinet lå ved siden av våpenet under senga.

Politiet har avhørt eier men eier har ikke fått noe forelegg selv om det er et år siden avhøret.

Det virker som om politiet trenerer saken. De svarer bare at de skal sjekke hvordan det står til med saken og så blir det stille.

Link to comment
Share on other sites

Når politiet har beslaglagt et våpen, blir det gitt en klagefrist.

Jeg husker ikke helt om denne er på 14 dager eller en måned.

Hvis ikke det blir klagd på beslaget, kan politiet selge våpenet på auksjon en måned etter klagefristen.

Hvis det blir klagd, kan politiet ikke selge våpenet.

Jeg Kjenner en som fikk sitt igjen et og et halvt år etter det ble beslagd.

Dette har kostet han ca 20 tusen i advokat utgifter.

Han forlanger nå erstatning for sine advokatutgifter.

Link to comment
Share on other sites

Tja, er nok litt ulik praksis på det området.

 

En av naboene lånte for endel år tilbake ut en M/67 med kikkertsikte til et søskenbarn i Finnmark som hadde fått tilsagn om mulig elgjakt.

Under oppskyting ble søskenbarnet kontrollert av representanter for fjelloppsynet, som fastslo at nummeret på utlånserklæring og våpenkort ikke stemte overens med nummeret på våpenet...

Eier og låner ble da enige om at våpenet skulle låses inne i våpenskapet inntil låneren kunne ta det med sørover og levere det tilbake.

 

Etter dette fikk låner besøk av politiet, det viste seg nemlig et den glade låner hadde et noe lettsindig forhold til regnskap, bokføring og moms.

Under husransakelse fant politiet M/67'n i våpenskapet, og siden utlånserklæringen ikke lenger var gyldig ble våpenet beslaglagt.

Og så begynte morroa... :roll:

Politiet kontaktet eier av våpenet, denne kontaktet igjen lokal politimyndighet som kunne konstatere at våpenet ikke var registrert på eier, men på tidligere eier, til tross for at eier hadde fått innvilget søknad og fått tilsendt et våpenkort i forbindelse med dette.

Problemet var at på våpenkortet sto det et våpennummer som ikke korresponderte med noe som helst.

 

Saken ble løst på lokalt plan ved at man foretok et avhør av tidligere eier, denne bekreftet handelen og våpenet ble så omregistrert til nåværende eier.

Dermed fikk eier av våpenet et brev fra politiet i Vest-Finnmark med beskjed om at han var siktet for brudd på våpenloven...

Han hadde nemlig overlatt et våpen til sitt søskenbarn uten at det medfulgte gyldige papirer på våpenet og søskenbarnet hadde derfor ikke tillatelse til å være i besittelse av dette våpenet.

 

Dette førte videre til at begge to ble dømt og bøtelagt for brudd på våpenloven.

 

Jeg har her utelatt store deler av historien da det er viderverdigheter og merkelig argumentasjon i begge retninger, men saken blir ikke mindre spesiell av at våpeneier, som i utgansgpunktet ikke føler seg skyldig i noe brudd på loven, nekter å betale noen bot.

Dette basert på det faktum at en måned etter at begge er domfelt får søskenbarnet, som fortsatt ikke har noen tillatelse til å være i besittelse av denne M/67'n, beskjed om å komme til politikammeret for å hente våpen og ammunisjon...

 

En våken og ivrig tjenestemann kunne da stilt seg opp på utsiden av døren og arrestert dette søskenbarnet på nytt for ulovlig besittelse av skytevåpen, men den sjansen til å innkassere mer bøter til statskassen glipper da søskenbarnet går strake veien til postkontoret og sender hele elendigheten ned til eieren.

 

Saken er ikke slutt all den tid våpeneieren nekter å betale noen bot, men det er et åpent spørsmål om Politimesteren i Vest-Finnmark klarer å få inndrevet dette uten at det kommer ut i media og blir en kjempeflause. :roll:

Link to comment
Share on other sites

Den saken påpeker bare hvor viktig det er å kontrollere våpenkortet når du får det fra politiet. Jeg har selv måtte be om nytt våpenkort to ganger på samme pistol fordi de ikke klarte å få det riktig de to første gangene. Tredjegangen da jeg hadde med stort bilde av våpenet hvor serienummeret var meget tydelig så ble det riktig.

Link to comment
Share on other sites

Etter hukommelsen, med forbehold om at feil og mangler kan forekomme (jeg et p.t. i pappaperm og får ikke sjekket reglene hjemmefra):

 

 

Man skiller mellom beslag i straffesak, og inndragning i forvaltningssak.

 

Er et våpen beslaglagt fordi noen har brukt det til å begå en straffbar handling (ran, trusler, vold, tyvjakt, muligens andre ting), så blir det omtrent uten unntak til spiker (eller innlemmes i Kripos' referansesamling, dersom det er en modell de ikke har fra før). Før et beslaglagt våpen kan destrueres etter denne regelen må det foreligge rettskraftig dom på inndragning til fordel for staten; våpenet oppbevares i påvente av dom eller eventuell frifinnelse.

 

Det vanligste er derimot inndragning i forvaltningssak, altså at eier av en eller annen grunn vurderes som uskikket til å ha våpen. Denne vurderingen har ofte sitt utspring i en straffesak (eksempelvis familievold uten at våpenet ble brukt) som gir grunnlag for å vurdere vedkommende som uskikket. Våpnene kan da ofte ha blitt beslaglagt på stedet, men våpen som er beslaglagt "for sikkerhets skyld" skal så overføres til forvaltningssak. Etter overføringen er snakk om en inndragning og ikke lengre et beslag. Den store forskjellen på beslag og inndragning er nemlig at ved inndragning så mister ikke eieren eiendomsretten til våpenet eller den verdien våpenet måtte representere- han mister bare retten til selv å ha våpenet hos seg. Formelt sett er det våpenkortet som inndras, og som konsekvens av dette skal våpen innleveres for oppbevaring hos politiet (eller inndras med tvang).

 

Når et våpen(kort) er inndratt skal eieren få et brev om hvilket vedtak som er fattet, med informasjon om klageadgang, og informasjon om hvilke muligheter han har dersom vedtaket blir stående. I korte trekk kan eieren selv selge våpenet (eller finne en slektning/kompis/whatever som er skikket til å overta det) innen en gitt tidsfrist. Hvis ikke eieren selv får ordnet dette, så kan (ikke må) politiet selge våpenet for eierens regning. Eventuelt overskudd fra salget tilfaller eieren. Slikt salg skal skje på en slik måte at en oppnår best mulig pris for eieren; normalt vil dette sikres ved salg på auksjon eller via forhandler. I dag vil nok annonser på internett være en vel så god måte å selge våpnene på. Dersom våpenet ikke lar seg selge, eller må antas å være usalgbart (90% av det som inndras er rustent skrot), så vil det bli destruert.

 

 

Jeg har selv forsøkt å hjelpe en del folk som har vært så uheldige å mer eller mindre uforskyldt (sykdom e.l.) få indratt sine våpen, med å avhende disse (med eiers samtykke) slik at de i det minste kunne få litt penger for dem. Samme med folk som har levert inn våpen frivillig, og som ikke hadde tenkt på muligheten til å tjene litt penger i stedet for å bare sende til destruksjon.

Noen få våpen har vi klart å selge gjennom en lokal forhandler, men da skal jo forhandleren ha sin provisjon av salget så det blir ofte ikke stort igjen til eieren. Med våpen som har liten markedsverdi- eksempelvis gamle lang-krager i gjennomsnittlig sliten stand- kan faktisk den beste måten å oppnå en anstendig pris være å selge via Kammeret når en kammerat ytrer et ønske om akkurat den modellen. Da blir kanskje prisen en hundrelapp under hva en teoretisk kunne oppnådd hos forhandler, men uten fordyrende mellomledd sitter likevel eieren igjen med bra gevinst. Jeg har solgt en Krag på denne måten her på Kammeret, og en rusten Kongsberg RB hagle på gamle sluttstykket. I begge tilfeller ble eierne såre fornøyd, og jeg håper at de nye eierne også ble det. Begge våpnene var i praksis uselgelige gjennom vanlige kanaler, forhandlere ville knapt giddet å se på dem og på en eventuell auksjon vil en være avhengig av å tilfedigvis ha en entusiast til stede for at noen skal by på slikt "skrot". Jeg mener derfor at jeg til tross for utradisjonell fremgangsmåte har gjort alt riktig ved disse salgene, ved at jeg oppnådde en god og rettferdig pris på eiers vegne i situasjoner hvor alternativet var smelteovnen.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...