Jump to content

forvirrende kaliber..


sailor1

Recommended Posts

Jeg er enig med trådstarter i at dette kan være en jungel å forholde seg til.

 

Så om noen skulle føle seg kallet til å skrive en velformulert og pedagogisk anlagt artikkel om de ulike kalibrene fordeler, ulemper, bruksområder, kulebaner osv osv - så ville ihvertfall jeg lese den med stor interesse.

 

Men, kanskje noen allerede har gjort det - uten at jeg har funnet den?

Link to comment
Share on other sites

Begge er kaliber 30, og du kan ofte bruke samme kule om du lader ammunisjon hjemme. Der stopper likhetene. De er 2 helt forskjellige patroner. Det er en rekke andre patroner som også er i kaliber 30, kan nevne 30-30 , 30US, 300win mag , 300 ultra mag med mange flere. Disse patronene ser ganske forskjellige ut, men diameter på kula er den samme, nemlig 7,62mm.

 

30-06 fikk navnet da den meg bekjent kom på markedet i 1906 og er i kaliber 30.

 

Hva som er bakgrunnen for navnet 308, annet enn at den er i kaliber 30 vet jeg ikke.

Link to comment
Share on other sites

Hva som er bakgrunnen for navnet 308, annet enn at den er i kaliber 30 vet jeg ikke.
Kaliber .30 angir boringsdiameteren, altså kaliberet målt på bommene i pipa. .308" er kulediameter, mao. riflingsdiameter. Det finnes flere .30-kalibere som bruker kulediameteren .308 i navnet, f.eks. .308 Winchester eller .308 Norma Magnum. På samme måte finnes det flere .30-kalibere som bruker boringsdiameteren .30 i navnet, f.eks. .30-06 Springfield, .30-40 Krag eller .300 Winchester Magnum. Alle kan bruke samme kula (selv om utseendet på slaktet kan variere litt etter forholdet mellom kulekonstruksjon og kruttmengde ;) ).

 

Når det gjelder navngiving er det en jungel. Boringsdiameter (.30-06, 6mmBR, 7.62x51NATO), kulediameter (.308Win, .243win) og nesten-kulediameter (.307Win, .244Rem) brukes om hverandre. Etternavnet kan være hvasomhelst. Hylselengde (5.56x45), årstall for approbering (.30-06), fabrikant som fikk kaliberet standardisert (.244 Remington), konstruktør (7.82 Lazzeroni), antall grains krutt (.30-40 Krag, .30-30 Winchester), "egenskapene" (XXX magnum, .22 Savage Hi-Power) you name it. Man må jo ha et navn som ikke kan forveksles, må vite. Slik noen kan finne på å rote med "lang" og "kort" 7.62...

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

for å forvirre enda mer...

De amerikanske kaliber benevnelsene 30-06 Springfield og .308 Winchester er det samme som 7,62 x 63 (lang) og 7,62 x 51 (kort)

 

308 kommer nok fra at den reele diameteren på prosjektilet er i tommer ca 0.308" som da i metrisk det samme som 7,62 mm.

 

Tallet etter x i metriske kaliber (7,62 x 51 / 9 x 19 / 9,3 x 62 / 6,5 x 55 / 6,5 x 45 osv) angir lengden på selve patronhylsa i mm(Men sier ingeting om form, diameter osv)

 

-06 betegnelsen på 30-06 kommer av det var det året det amerikanske forsvaret approberte den patronen.

 

Du får en .308 win patron i et kammer som er tilpasset .30-06. Og det smeller ofte også. Den hylsa du dar tar ut benevnes i kalibret .308 IDIOT. Det er nok ikke forsket seærlig på det, men utover dårlig presisjon og slikt vil jeg tro at du øker sjansen for å ødelegge våpen, deg selv og andre en del med å skyte korte flaskehals patroener i et lengere riflekammer.

 

 

Det er ikke helt riktig at 30-06 er kraftigere. 308 ble utviklet til å være like "kraftig" som 30-06 men med mindre hylse. I moderen tider tilater konstruksjon og bedre krutttyper dog at man kan få mer "omf" ut av en lang en en kort

håper det hjalp litt...

Link to comment
Share on other sites

Bare et lite spørsmål i denne kaliberdiskusjonen.

En kompis har en lever action 30-30 winchester. Husker vi snakka om elgjakt tidligere, og at han muligens skulle kjøpe rifle til det formålet etterhvert, da den rifla han hadde ikke var tillatt på elg. Tenkte ikke noe mere over det da, men, er 30-30 virkelig ikke lov på elg? Det er jo 7,62mm diameter på kaliberet? Kan det virkelig ha så liten anslagseffekt?

Link to comment
Share on other sites

(takk for den Sako :P )

 

Det er en kombinasjon av fart og kule som avgjør. 30-30 standard ladninger med flat kulenese, holder ikke annslagsenergi kravet på 100 meter fra et standard våpen. 30-30 brukes vanligvis i leveraction våpen og kan derfor ikke bruke spisse kuler, patroner designet er desuten meget gammelt, fra 1894 mener jeg å huske, o hylse er svakere og har mindre plass en nyere konstruksjoner. Forøvrig er 30-30 en fin fin patron til f.eks rådyr.

Link to comment
Share on other sites

er 30-30 virkelig ikke lov på elg? Det er jo 7,62mm diameter på kaliberet? Kan det virkelig ha så liten anslagseffekt?

1: Nei.

2: Jada.

3: Ja. Det kommer an på hvor mye krutt man putter i hylsa, og en bøylemekanisme tåler generelt mindre trykk enn en boltmekanisme. Derfor er .30-30 snilt ladet og leverer ikke nok anslagsenergi på 100m til å være tillatt på elg i Norge. Anslagsenergien avhenger av både kulevekt og hastighet på 100m hold. En .44 magnum revolverpatron har enda større kule, enda mindre krutt og er bare såvidt tillatt på rådyr ifølge norske regler. .357 magnum revolverpatron ligger helt i grenselandet for rådyr. Fremdeles større kule enn .30-06'ern 8)

 

EDIT: Slått på målstreken. Hassel: Du er kjapp i avtrekket 8)

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

for å forvirre enda mer...

De amerikanske kaliber benevnelsene 30-06 Springfield og .308 Winchester er det samme som 7,62 x 63 (lang) og 7,62 x 51 (kort)

 

308 kommer nok fra at den reele diameteren på prosjektilet er i tommer ca 0.308" som da i metrisk det samme som 7,62 mm.

 

Tallet etter x i metriske kaliber (7,62 x 51 / 9 x 19 / 9,3 x 62 / 6,5 x 55 / 6,5 x 45 osv) angir lengden på selve patronhylsa i mm(Men sier ingeting om form, diameter osv)

 

-06 betegnelsen på 30-06 kommer av det var det året det amerikanske forsvaret approberte den patronen.

 

Du får en .308 win patron i et kammer som er tilpasset .30-06. Og det smeller ofte også. Den hylsa du dar tar ut benevnes i kalibret .308 IDIOT. Det er nok ikke forsket seærlig på det, men utover dårlig presisjon og slikt vil jeg tro at du øker sjansen for å ødelegge våpen, deg selv og andre en del med å skyte korte flaskehals patroener i et lengere riflekammer.

 

 

Det er ikke helt riktig at 30-06 er kraftigere. 308 ble utviklet til å være like "kraftig" som 30-06 men med mindre hylse. I moderen tider tilater konstruksjon og bedre krutttyper dog at man kan få mer "omf" ut av en lang en en kort

håper det hjalp litt...

 

 

ha ha,ja det klarnet faktisk opp en hel del.

Link to comment
Share on other sites

308 kommer nok fra at den reele diameteren på prosjektilet er i tommer ca 0.308" som da i metrisk det samme som 7,62 mm.
.308" = 7.82mm. .30" = 7.62mm ;)

Sleng nå på en forklaring på hvorfor disse patronene har en metrisk betegnelse som 7,62x51 og 7,62x63 enda de har en kulediameter på 7,82mm også da Sako. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Sleng nå på en forklaring på hvorfor disse patronene har en metrisk betegnelse som 7,62x51 og 7,62x63 enda de har en kulediameter på 7,82mm også da Sako. :wink:
Lese hele tråden da, Bamrud ;)
Kaliber .30 angir boringsdiameteren, altså kaliberet målt på bommene i pipa. .308" er kulediameter, mao. riflingsdiameter. Det finnes flere .30-kalibere som bruker kulediameteren .308 i navnet [...] På samme måte finnes det flere .30-kalibere som bruker boringsdiameteren .30 i navnet
.308" = 7.82mm. .30" = 7.62mm ;)

 

Edit: Og forøvrig brukes konsekvent boringsdiameter på alle metriske 6mm-kaliberbetegnelser. Ganske pussig igrunnen, siden hvis kaliberet angis i tommer bruker man like konsekvent kulediameteren (eller så godt som) i kaliberbetegnelsen. Eksempel: Både 6x45, 6mmBR, 6mmPPC og .243Win bruker kule på 0.243" = 6.17mm. Det ska'kke være bare enkelt :lol:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Virkelig ille blir det når skribenter roter med dette.

Var en kuletest i Vapentidningen for en tid tilbake (Eirik Moen, tror jeg) som omfattet noen ".223-kuler" til småviltjakt. Tror det var Lapua Scenar, Norma FMJ og kanskje en til. -Jeg har igrunn bestemt meg for at disse kulene ikke brukes i 22 Hornet og at det derfor er snakk om Ø.224"-kuler, men iom at jeg ikke har full oversikt over alle ~.22-kaliber kan jeg ikke helt utelukke at det virkelig gjelder Ø.223"-kuler uten å undersøke selv.

Link to comment
Share on other sites

30-06 fikk navnet da den meg bekjent kom på markedet i 1906 og er i kaliber 30.

 

Hva som er bakgrunnen for navnet 308, annet enn at den er i kaliber 30 vet jeg ikke.

 

30-06 ble approbert for militært bruk i 1906, og 308 ble approbert i ... 1908. ;)

Link to comment
Share on other sites

30-06 fikk navnet da den meg bekjent kom på markedet i 1906 og er i kaliber 30.

 

Hva som er bakgrunnen for navnet 308, annet enn at den er i kaliber 30 vet jeg ikke.

 

30-06 ble approbert for militært bruk i 1906, og 308 ble approbert i ... 1908. ;)

Det fins vel faktisk en 30-03... som har samme hylse 7,62 lang men rundneset kule, ikke spitzer...

 

For ikke å snakke om .44 magnum som bruker en kule som er ca .429 mens .36 perkusjon måler rundt .375 om jeg ikke husker feil. Og at .22 long rifle og .22 winchester magnum bruker forskjellige kulediametere, og 8mm is vs 8mm jrs...

OG hva er egentlig forskjellen mellom 9 x19 og 9x 21 som har samme oal?

Link to comment
Share on other sites

slenger inn ett kjept spm her i kaliberjungelen!

 

rydda ut av kjellern etter besteforeldrene mine nå...

der lå det en ask med patroner som det sto 7,93 etteller anna

målte kula te ca 7,9mm

 

så ut som en 3006 men det var grøvre kule bare...

hvor kommer denne fra? russisk?

Link to comment
Share on other sites

30-06 ble approbert for militært bruk i 1906, og 308 ble approbert i ... 1908. ;)

Jeg håper Thomasnb's innlegg var en fleip. Hvis ikke driver han med vranglære uten selv å vite om det. :)

7,62x51 og 308 winchester kommer som så mye annet fra USA og her er historien bak:

Det amerikanske forsvaret trengte nytt kaliber til sine fotsoldater og US Navy’s 7,62mm T-65 var ferdig utviklet I 1950. Patronen de utviklet var en genistrek av en patron med prestanda som en 30-06 i en kortere hylse og perfekt for automatvåpen. Nato ble svært interessert i dette kalibret og det gikk som det gikk...

Sterke krefter I Nato fikk nærmest presset denne automatdvergen på alle allierte Nato-land.. 7,62x51 Nato så da dagens lys. Dette skjedde visst i det herrens år 1953.

I mellomtiden hadde faktisk Winchester søkt om tillatelse til å markedsføre en sivil utgave av den samme patronen og tok den i sitt program i 1952. Winchester var raskt ut med å kamre sine rifler i kalibret de kalte .308Winchester og ble som de fleste vet en suksess.

 

Det fins vel faktisk en 30-03... som har samme hylse 7,62 lang men rundneset kule, ikke spitzer...

Helt riktig Hassel. Forgjengeren til 30-06 som het 30-03 ble approbert i det amerikanske forsvaret (i 1903) med tunge rundnesede kuler og fikk en stor forbedring i 1906 med lettere kuler og høyere utgangshastighet.

 

Er ikke det innlysende at med annen (lettere) kule så skal det skiftes både modell og kaliberbetegnelse da? :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

hva er forskjellen på 30-06 og 308,er det noen forskjell i hele tatt

kan man skyte med 30-06 hvis man har en 308 kaliber rifle?

synes dette er en forvirrende sak

Og om du snur litt på flisa - Vips et kaliber som helt er glemt i denne diskusjonen. Nemlig kaliber .30Idiot.

Oppstår oftest når en distrè eller lite oppdatert kar/dame mater en .308Win patron i ei 30-06 rifle, og fyrer av!

Litt ekstrem skyteforming som gir ei tomhylse som minner om ei skulderløs pistolhylse med god krymp.

Disser ikke trådstarter for det skjer hele tiden, og jeg har funnet flere tomhylser i dette spennende kalibret. :lol:

 

PS! Hvis 2 ting ikke heter det samme så KAN det være et hint om at de ikke er identiske! :roll:

Link to comment
Share on other sites

Apropos forvirring:

.308 Idiot
.30Idiot
Hva heter den egentlig, da? Hvem har rett?

 

Eller skal vi skjære gjennom og kalle den for 7.62 Idiot, siden den tross alt kommer av at en nisse fyrer av en 7.62 (kort) i ei børse som er kamret for 7.62 (lang)? Det syntes jeg var en god idé. Dessuten kan vi spre enda litt mer forvirring når vi trekker inn en tredje kaliberbetegnelse i diskusjonen 8)

Link to comment
Share on other sites

Bare for å lage litt mer forvirring her! :lol:

Ser at folk omtaler de ulike patronene som lang og kort på forhåndsvis 30-06 og .308 dette er FEIL! 30-06 kan kalles lang mens .308 er kortere, ikke kort. Snakker du om 7,62 kort så er det en automatisk kobling til en kurtz patron som heter 7.62x39 også kjent som Ak patronen.

At .308 er opitmalisert for automatisk ild er også en myte, den er laget for å få en lettere 30-06. Fremfor å få en optimalisert automat patron, dette var de stor innsigelsene fra belgia og Uk når patronen ble innført.

 

Den ble funnet til å være underlegen i 7.62x39 i strid omtrent med engang og følgelig erstattet raskt i de Amerikanske styrker.

Se på portugal og deres strid i angola med den patronen, de hadde grunnet større ammovekt og våpenvekt langt dårligere ildkraft enn fiendens Ak'er. Og måtte følgelig bryte av kontakt fort, noe som førte til en rekke uheldige dødsfall.(De hadde G3 og Ar10)

Link to comment
Share on other sites

Bare for å lage litt mer forvirring her! :lol:

Ser at folk omtaler de ulike patronene som lang og kort på forhåndsvis 30-06 og .308 dette er FEIL! 30-06 kan kalles lang mens .308 er kortere, ikke kort. Snakker du om 7,62 kort så er det en automatisk kobling til en kurtz patron som heter 7.62x39 også kjent som Ak patronen.

At .308 er opitmalisert for automatisk ild er også en myte, den er laget for å få en lettere 30-06. Fremfor å få en optimalisert automat patron, dette var de stor innsigelsene fra belgia og Uk når patronen ble innført.

 

Den ble funnet til å være underlegen i 7.62x39 i strid omtrent med engang og følgelig erstattet raskt i de Amerikanske styrker.

Se på portugal og deres strid i angola med den patronen, de hadde grunnet større ammovekt og våpenvekt langt dårligere ildkraft enn fiendens Ak'er. Og måtte følgelig bryte av kontakt fort, noe som førte til en rekke uheldige dødsfall.(De hadde G3 og Ar10)

 

 

Men den er ikke egentlig .308/.30, er den vel :wink:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Denne tråden skulle egentlig vært unødvendig - og det er min skyld at dere har måttet bidra med mer eller mindre korrekte opplysninger!

 

Jeg skrev nemlig en del innlegg om kalibre på gamle "Sluttstykket" - disse er jo utilgjengelige, som andre "åndsverk" fra den tida. Men jeg kladdet et utkast, som jeg la inn i "Ressurskammeret" i februar. Tanken var å legge det inn i "Portalen". Jeg gikk ikke inn på pistolkalibre, og må selvfølgelig sjekke og dobbelsjekke opplysninger, og skaffe mange illustrasjoner - før en slik artikkel kan bli virkelighet.

 

Inntil da poster jeg denne kladden - så får dere komme med korreksjoner og innspill:

 

EDIT.: Takk for innspill om gamle kanonkalibre, "Vargen"! Kanonene var først ladet med stein, så med mer eller mindre rent jern, og senere med ulike blyblandinger, og hvert land hadde sitt pund - så en "4-punder" kunne være litt av hvert!

 

KALIBRE FOR SKYTEVÅPEN.

 

”Hvilket kaliber”, spør en gjerne. Og da er det greit å vite hva kaliber er for noe.

 

Kaliber kommer fra latin ”qua libra”, hvilken vekt. Og det var nettopp vekt en snakket om i forbindelse med kaliber på skyteremedier – vekten av rundkuler av bly. I Tordenskjolds flåte var båtene ”bestykket” med så og så mange ”4-pundere”, ”8-pundere” osv. Det betydde at de hadde kanoner med en så stor diameter i løpet at runde kuler av bly veide 4 eller 8 pund. Vektenheten vi refererer til er engelske pund, 453,6 gram.

 

Når kalibrene ble så små at kula som passet i løpet veide mindre enn ett pund, snakket en om ”2 kuler på pundet”, ”4 på pundet” osv. Dette ble etter hvert forkortet til ”kaliber 4” eller ”kaliber 12”. Og vi har fortsatt dette systemet for haglgevær! Et 12-kalibers gevær har en løpsdiameter som tilsvarer rundkuler som det går 12 stk av på et engelsk pund. Er diameteren mindre, så går det flere kuler på pundet, f. eks. 16 eller 20. Innvendig løpsdiameter for vanlige haglkaliber er følgende (legg merke til at det er et visst ”slingringsmonn”):

 

kaliber 10

” 12 18,20 mm - 18,60 mm

” 16 16,80 mm - 17,20 mm

” 20 15,70 mm - 16,10 mm

” 24 14,70 mm - 15,10 mm

” 28

 

Men det er (selvfølgelig!) noen haglkaliber som bryter dette mønseret også! Kal. 410 er tusendels tomme, og 9 mm er akkurat det – 9 mm diameter.

 

Kaliber for haglgevær er altså relativt greit – men så kommer en kompliserende faktor i tillegg: Patronlengde. For det mest utbredte kaliberet, 12, finnes (minst!) følgende hylselengder: 65 mm, 67,5 mm, 70 mm, 76 mm (3 tommer) og 89 mm (3,5 tommer). Og da er det jo bare å måle patronlengden? Ikke fullt så greit, nei, for vi snakker om lengden av patronen før den ble ladet, eller etter at den er skutt! Dvs. du må trekke fra innbrettet for dekkskillingen, eller den delen av patronen som brukes til stjernebrettingen, for å få lengden av ferdig ladet patron! Altså varierer en ferdigladet 12/70 i lengde fra ca. 58 mm (stjernebretting) til ca. 67 mm (dekkskilling), hvis du da ikke har en gammeldags messingpatron, som faktisk er den lengda den skal være.

 

Før vi går over på kulevåpen, må vi innom patronkonstruksjonen, spesielt bakenden av patronene. Haglpatronene har en tydelig krage som utdrageren har inngrep i, det har også en del pistol- og riflekalibre. Slike patroner får ofte en ”R” i navnet. Noen har en ganske liten krage, såkalt halvkrage. De fleste rifle- og pistolpatroner har ikke krage, men derimot ei utfrest rand for at utdrageren skal få tak. Sluttstykket må passe til randdiameteren. For å kunne bruke tykke patroner i vanlige låskasser, har noen patroner mindre diameter på den bakre randa eller kragen, såkalt ”rebated rim”. Endelig har vi det såkalte ”magnum-beltet”, en mer eller mindre nødvendig forsterking et par millimetre opp på hylsa.

 

De fleste større rifle-, pistol- og haglekalibre har ei sentral tennhette, som tennstempelet eller hanen slår på for å fyre av patronen.. Men en del mindre kalibre (tidligere også ganske store), med den populære 22 LR i spissen, er ”randtente”, de er laget som kragepatroner, med tennsatsen fordelt rundt hele kragen, og et anslag der setter av patronen.

 

Når vi beveger oss bort fra hagl, og over til kulevåpen, blir betegnelser på patronene enda mer sammensatt. Og i forbindelse med kulevåpen betegner ”kaliber” 2 forskjellige definisjoner:

 

A: Diameteren av projektilet

B: Patronkonstruksjonen.

 

Vi får begynne med det enkleste først, diameteren. Gjennom et pipeemne blir det boret et langsgående hull, løpet (i dag blir de fleste pipene kaldhamret). Diameteren på dette hullet er BORÌNGSDIAMETEREN. Den kan oppgis i millimeter, eller den kan oppgis som desimal av tommer (noen ganger også som brøk!). For å gjøre disse enhetene sammenlignbare, må vi bruke omregningsforholdet, 1 tomme = 25,4 millimeter.

 

En ganske vanlig boringsdiameter er 30/100-dels tomme, populært kalt ”kaliber 30” (evt 300, hvis en heller vil bruke tusenendels tomme). Skal vi finne ut hvor mye det blir i millimeter, må vi multiplisere 0,3 tomme med 25,4 (mm/tomme), og vi får da 7,62 millimeter. Rundt 2/3 av elg, hjort og villrein som blir skutt i Norge, går over til de evige jaktmarker på grunn av et projektil fra et løp med denne diameteren.

 

Nå har vi snakket om boringsdiameter, og det er greitt nok, hvis vi skyter med glattborete våpen. Men allerede for flere hundre år side fant en ut at dersom en skulle skyte andre kuler enn rundkuler, måtte en stabilisere projektilet i lufta (og evt. i målet) ved hjelp av gyroskopkrefter. Dvs. sette projektilet i en hurtig rotasjon. For å få det til, laget en spiralformede fordypninger, eller rifler, innvendig i løpet (enkelte våpen brukte mangekantete løp, f.eks. oktagonale). For å sikre seg at kula ble tvunget til å rotere, og at en tettet for kruttgassen, laget en kula noe større enn boringsdiameteren.

 

I dag er riflene i de fleste løp av standardisert dybde. I et løp med boring 7,62 mm, bruker en 0,1 mm dype rifler. Avstanden fra bunnen av to motstående rifler blir da 7,62 mm + (0,1 mm x 2), dvs. 7,82 mm. Dette kalles RIFLINGSDIAMETEREN. Deler en disse ekstra 0,2 millimetrene på 25,4, får en 0,008 tomme. Dvs. boringsdiameter 7,62 millimeter eller kaliber 0,30/0,300 tilsvarer riflingsdiameter 7,82 mm eller kaliber 0,308 tomme. Kulene som skal passe for dette kaliberet, må naturligvis ha riflingsdiameter.

 

For kalibre under kal. 30 er riflene noe grunnere enn 0,1 mm, og for grove kalibre noe dypere. Her er en tabell over de fleste diametere: (Forvirrende - tabulatorene virker ikke!

 

Betegnelse: Boringsdiameter Ca. riflingsdybde Riflingsdiameter

mm tommer mm tommer mm tommer

17-kal

20

22 5,56 5,69 0,224

56X52 5,79 0,228

6mm 6,00 6,17

25-kal 0,250 0,257

6,5 mm 6,50 0,257 0,1 0,004 6,70 0,264

270 kal. 0,270 7,04 0,277

7 mm/280-kal 7,00 0,277 7,20 0,284

30 kal/7,62 7,62 0,300 0,1 0,004 7,82 0,308

8 mm (”gammel” 7,88 8,08 0,318

8 mm ”S-kaliber” 8,00 8,21 0,323

338

9-mm/358 9,0

9,3 mm

kal. 375

kal.400

kal 41 (haglkal. 410)

kal 10,75 / .423

45-k

470

500/ 12,7 mm

 

Det finnes selvfølgelig også andre kulediametere, 0,10, 0,12, 0,14, .303 British, 0,333 osv.

 

Dette var altså den enkle (!) delen av riflekalibere – der en bruker definisjonen ”kulediameter” for kaliber. Men så kommer vi til den andre, og litt verre – patronkonstruksjoner!

 

Først litt om betegnelser: Disse kan være mer eller mindre logiske, og ofte ikke så lite inkonsekvente. Europeerne prøver å være konsekvente: Vi skal (fortrinnsvis!) betegne en patronkonstruksjon med: Boringsdiameter x hylselengde, begge målt i millimeter, for vår nasjonalpatron: 6,5x55. Forresten er det ikke alltid så helt logisk med europeiske betegnelser heller. Norma har laget en fabrikkpatron i 6,5 mm, basert på en ”villkatt” (”wildcats” er patronkonstruksjoner som ikke er kommet i kommersiell produksjon), en 6,5 mm patron utviklet fra en 7-mm patron som het 284 Win. . Denne er litt mer ”lubben”, og har plass til mer krutt, enn en vanlig 6,5. Har du en 6,5x55, kan du få en børsemaker til å brotsje opp kammeret til 6,5-284 Norma, og du har et nytt kaliber. Men boringen er fortsatt 6,5 mm, og hylselengden er også 55 mm. Så du har fortsatt en 6,5x55, etter europeiske definisjoner!

 

Amerikanerne bruker mange betegnelser på patroner. På eldre patroner bruker de ofte kaliberet, og ladingsvekt med svartkrutt, f.eks. 45-70, som har 0,45 tommers kule, og fikk 70 grs. svartkruttladning (i dag lades denne utmerkede patronen med middels hurtig røykfritt krutt). De bruker også boring- og riflingsdiameter om hverandre, og henger gjerne på et navn, opphavsmannen (35 Whelen), eller firmaet som først lanserte patronen som fabrikkpatron (260 Rem., 270 Win eller 338 Federal). For uinnvidde er det ikke enkelt å vite at 300 Win Magnum og 308 Win har samme kule, men to forskjellige hylser. Og derfor må vi snakke litt om hylsene.

 

For å drive projektilet (kula) framover gjennom løpet, kreves et meget kraftig gasstrykk. Dette framskaffes ved at en viss mengde krutt forbrenner meget hurtig. Dette kruttet blir holdt på plass bak kula av ei hylse, som også fungerer som tetting for kruttgassen under forbrenning. Hylsa er oftest laget av en messinglegering, men også stål, aluminium og plast kan brukes. Konstruksjonen av denne hylsa kan variere, men må samsvare med tiltenkt bruksområde for kula.

 

Vi kan se på et eksempel. I 1906 kom en amerikansk armepatron (basert på en patron fra 1903), som senere er blitt verdens mest utbredte jaktpatron, kjent under navnet 30.06 (”kaliber .30 fra 1906”). Den har ei flaskeformet hylse som er 63 mm lang og et projektil for boring 30/100-dels tomme, og kalles derfor, etter europeiske mål, også 7,62x63 (boringsdiameter og hylselengde). Etter andre verdenskrig begynte amerikanske militære å se om de kunne gjøre denne patronen kortere, og likevel ha samme effekt med 150 grs (9,7 grams) kuler. De fant ingen nevneverdig hastighetsreduksjon før de kortet ned hylsa mer enn 12 millimeter. Derfor laget de en ny patron med 12 mm kortere hylse – 7,62 Nato, eller 7,62x51. Den fikk sin sivile tvilling, 308 Winchester. Med 150 grs. kuler er denne og 30.06 like i ytelse, men går en opp i kulevekt, drar 30.06 fra. Men også den blir for liten, dersom en skal få god effekt av 200 eller 220 grs. kuler. Da bør en ha enda større hylsevolum, både for å få plass til det romstore saktebrennende kruttet, og for å ha et ekstra volum i kammeret, til å ta unna trykktopper under forbrenningen. Slike store patroner kaller en gjerne ”magnum”, etter en vinflaskestørrelse. Til kaliber 30-kula kan en, i tillegg til 308 W og 30.06, få patroner som 30 R Blaser, 300 H&H Mag, 30 RSAUM, 300 WSM, 308 Norma Mag., 300 Win Mag, 300 Wheatherby, 300 Rem Ultra Mag, og 30-378. Alle med samme kule som 308 W, men med større og større hylse.

 

Går en derimot motsatt vei, og ser på hva en kan oppnå ved å bruke en bestemt patronkonstruksjon, og variere løpsdiameteren, kan vi igjen ta utgangspunkt i patronen 30.06. Klemmer en sammen halsen på den, kan en bruke mindre kuler. Det fins ”villkatter” som 22-06 og 6 mm-06, de har nok litt i meste laget volum for kaliberet (”verstingpatroner”, kan være problematisk å lade). Men i kaliber .25 finnes 25-06, og i Norden er 6,5-06 en populær villkatt. Går vi litt opp i kulediameter, finner vi en av USAs mest populære patroner, 270 Win. Igjen litt opp i diameter, og vi har 7 mm-06, som fikk fabrikknavnet 280 Rem. da den ble satt i produksjon. Den europeiske 7x64 er praktisk talt identisk. Hvis vi derimot utvider hylsehalsen på 30.06, får vi villkattene 8mm-06 og 338-06, før vi kommer til fabrikkpatronen 35 Whelen, oppkalt etter Townsend Whelen, som også laget en 375-06 og en 400 Whelen, da var patronen nesten rett som en haglpatron. Og hvis du nå er lei av å regulere diameterne på 30.06, kan du jo i stedet gjøre samme operasjonen med 308 Win og 8x57 IS, og få en masse andre fabrikkpatroner og villkatter!

 

Opp gjennom historien har det vært en stor fordel at patroner ble brukt av de militære styrkene i forskjellige land. Det skyldes både at militære våpen og ammunisjon ”drysser” ut over det sivile markedet, og det faktum at soldater i tjeneste blir kjent med patronene. Verdens (og Norges!) mest populære patroner er uten unntak nåværende eller tidligere militærpatroner. De første ikke-militære patronene på lista er 270 Win (men den er altså en nedkalibrert versjon av militærpatronen 30.06!) og 7 mm Rem Mag. Her i landet leder militærpatronene 30.06, 6,5x55 og 308 Win, en ikke-militær utfordrer i elgskogen er 9,3x62. Av de finkalibrede holder ennå de sivile 222 Rem og 22-250 (til sammen!) et visst forsprang på 223 Rem (5,56 Nato), men det er bare et tidsspørsmål før HV-soldatene får øynene opp for denne småtassens effektivitet.

 

De fleste ikke-militære patroner har opprinnelig vært såkalte ”proprierity cartridges”, patroner konstruert av og for den enkelte våpenfabrikk. I mange av disse kalibrene, som f.eks. 375 Holland & Holland, har etterhvert både patroner og våpen blitt produsert av andre fabrikker. For å sikre at patroner og kammer da passer sammen, har en såkalte SAAMI-standarder. En del våpenprodusenter er ivrige etter å lansere patroner med sitt eget navn, for å få litt ekstra reklame for våpnene. Roy Weatherby var foregangsmann på det feltet, og han både ”stjal” villkatter, og konstruerte sine egne patroner fra bunnen. Norma-fabrikken fikk oppgaven med å lade disse kreasjonene, blant annet den kraftig overdimensjonerte 30-378. Andre fabrikker har lansert patroner som kun er å få kjøpt hvis man kjøper (meget dyre) våpen fra disse fabrikkene, f.eks. JDJ, Dakota og Lazzeroni.

 

Det er forresten ikke bare store og små våpen- og ammunisjonsfabrikker som lager sine egne patroner. Enhver med litt fyldig bankkonto kan designe sin egen patron, få laget kammerbrotsjer og ladeutstyr, og bestille patroner med sitt eget bunnstempel fra en eller annen produsent. Snart kommer jo 425 Fossdal!

 

Vi har til nå snakket om amerikanske og europeiske. Av forståelige grunner har vi unngått ei relativt stor øy like vest for oss, England! Å holde rede på de engelske riflepatronene kan ta nattesøvnen fra enhver! I England brukes vanligvis betegnelser med diameter (boring) og patronlengde, begge deler i tommer, og opphavsmann eller fabrikant av de aktuelle våpna. Men da de har (hadde) mange utmerkede våpenfabrikker, og hadde mange jegere og kolonioffiserer rundt i sitt store imperium som gjerne ville ha spesielle patroner, ble det mange kalibre etterhvert! I kaliber .500 (12,7 mm - ½ tomme) kan du jo velge mellom blant annet disse: 505 Gibbs, 500/577 nr. 2 BP, 577/500 3 1/8 inch, 500 Express BPE, 500 Nitro Express, 500 Jeffery. Og et lignende utvalg finner du også i .275, .300, .333, .350, .360, .375, .400, .416, .450, .470, og .577! Det sier seg sjøl at en skulle ha rimelig flaks, dersom en fant riktige patroner på nærmeste koloni-stasjon, når en gikk tom midt ute i bushen!

Link to comment
Share on other sites

hei jeg lurer på en ting og håper noen her inne kan hjelpe meg..

hva er forskjellen på 30-06 og 308,er det noen forskjell i hele tatt

kan man skyte med 30-06 hvis man har en 308 kaliber rifle?

synes dette er en forvirrende sak

 

Nei, nei, nei!

 

En 30-06 vil ikke gå inn i et 308 kammer da den er lengre.

Derimot vil en 308 gå inn i et 30-06 kammer. Selv om den går inn så må du for alt i verden ikke finne på å skyte :!:

 

308 = 7,62x51mm

 

30-06 = 7,62x63mm

 

Altså 30-06 har en 12mm lengre hylse.

 

Håper det var til hjelp! :wink:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...