Jump to content

Ulv, innavl og innvandring


Truls

Recommended Posts

At ulvebestanden i Norge er for liten til at innavl skal unngås, er åpenbart bare et forbigående tema. DN rapporterer nå at DNA-analyser viser at en hann fra den finsk-russiske ulvestammen trolig har dannet par med tispa i Julussa-reviret i Hedmark. Data fra snøsporinger i området tyder på at det i 2009 vil bli født valper i dette reviret.

 

Samtidig skriver DN at resultater fra Skandulv viser at en felles skandinavisk bestand på 230 dyr, som har vært tilfellet til dags dato, er for lite til å hindre innavl. I verste fall kan stammen på sikt dø ut, slik størrelsen på bestanden er i dag. I perioden 2004-2008 innvandret det i gjennomsnitt to ulver hvert år. Ingen av dem lyktes med å få fram avkom med skandinaviske dyr før i 2008.

 

DN mener dette er en utfordring som må løses for å bevare ulven for framtida. DN mener at innvandring av ulv vil bidra til at stammen er levedyktig, selv om den teller færre dyr, og at valper som blir født av par der den ene av foreldrene er en innvandret ulv, derfor er særlig viktige framover.

 

For min egen regning synes det som at DN fastslår at ulvene ordner opp selv i det direktotaret omtaler som "en utfordring", nemlig å skaffe nytt blod. Dermed kan kanskje myndighetene unngå problematiske runder for å forsvare utsetting av individer.

 

Det kan kanskje også gjøre det mindre problematisk å tillate fellinger av flokker som oppholder seg utenfor forvaltningssonen.

Link to comment
Share on other sites

Eg håpar og trur for all del at ikkje DN begynne å seriøst vurdere aktiv flytting og utsetting.

Sølv om det har komme eit forslag frå svenske forskera, og andre har tenkt tanken, trur eg ikkje dette verken er eller blir aktuelt.

 

Cluet blir om det er realistisk å få ulv til å vandre gjennom reinområda i nord, utan å gjere so stor skade at dei enten vert gjeven fellingstillatelse på, eller vert skotne illegalt.

Hadde ein fått inn naturleg innvandra nytt blod på denne måten, trur eg vi kunne opprettholdt ei genetisk levedyktig stamme på dagens nivå. Og terskelen for uttak av problemindivid og dyr utanfor sona kunne vore lavare, fordi ein kunne gått på mykje mindre "sikkerhetsmargin" i forvaltninga.

 

Men eg vetta f**n. Kjem ikkje akkurat til å holde pusten å vente på at dette vert ein realistisk situasjon.

Link to comment
Share on other sites

Om ulven tar for seg litt tamrein, er vel det nesten berre positivt for villreinen...

 

Villreinen i Noreg er vel per i dag ikkje nevneverdig trua av villrein, då det ikkje er ulv i dei områda der vi har den siste resten av nordeuropeisk vill fjellrein som vi vil ta vare på.

 

Viss det å sleppe til nytt blod til ulvestammen kan føre til at vi kan tillate oss å holde ulven på eit lavare nivå, vil det sånn sett heller vere med på å sikre villreinen (i den grad ulven nokon gong vil bli ein trussel).

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Eg håpar og trur for all del at ikkje DN begynne å seriøst vurdere aktiv flytting og utsetting.

Sølv om det har komme eit forslag frå svenske forskera, og andre har tenkt tanken, trur eg ikkje dette verken er eller blir aktuelt.

 

Det var slik problemet oppsto, forskjellen er at nå vil de gjøre det legalt.Dette med inneavl var ikke noe problem fra 1930åra og 50-60 år fram i tid.I denne tida fantes det nesten ikke ulv på den skandinaviske halvøy. Men nå som det er flere hundre dyr er det et stort problem.Er ikke dette en selvmotsigelse.

Link to comment
Share on other sites

Flertallet av befolkningen har gjennom stortingsflertallet bestemt at vi skal ha ulv i Norge. Dersom det å sette ut ulv fra Russland gjør stammen mindre sårbar for innavl, og dermed gjør det lettere å kunne ta ut problemindivider og ulv utenfor ulvesonen, så synes jeg absolutt at dette er et forslag som må vurderes seriøst.

 

Jeg forstår ikke hvorfor ulvemotstanderene er negativ til denne løsningen. Håper man at innavl skal fjerne all ulv i skandinavia er jeg redd for at man er en smule naiv; for det første tror jeg ikke innavl vil kunne føre til total utslettelse av stammen, og jeg tror heller ikke at et slikt scenario der innavl er i ferd å utrydde stammen vil kunne aksepteres politisk. (Og her har de som skyter ulv ulovlig i stor grad selv bidrat til å gjøre et slikt scenario uspiselig).

 

mvh

Oddvar

Link to comment
Share on other sites

På grunn av at noen, forholdsvis få aktivister har klart å få gjennomslag politisk for at vi skal ha ulv i Norge, så får det altså skure at denne bestanden er avhengig av kunstig åndedrett..

 

"VI VIL HA LOFF!!..hm nei, ULV!!

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke noen få aktivister, det er stortingsflertallet. Og så vidt jeg husker så har det vell vært opinion-undersøkelser som viser at folk flest vil ha ulv?

 

Iallefall hadde vi en tråd her på forumet med undersøkelse av hvor mange kammerbrukere som ønsket ulv, og selv her hvor missnøyen virker større enn hos almenheten generelt, viste det seg at det er flertall for ulv..

 

mvh

Oddvar

Link to comment
Share on other sites

Flertallet av befolkningen har gjennom stortingsflertallet bestemt at vi skal ha ulv i Norge.

Kan noen utdype dette nærmere, da det i min erindring fra slutten av 80 begynelsen av 90tallet ikke var noe parti som gikk til valg på dette.

Link to comment
Share on other sites

Vell, i stortingsmelding nr 27 1991-1992 slåes det jo blandt annet fast at vi skal ha levedyktige bestander av ulv, jerv, gaupe og bjørn i Norge. Dette ble igjen slått fast i stortingsmelding nr 15 2003 - 2004.

 

Men du har kanskje rett i at dette ikke har vært noen valgkampsak, da de fleste partiene er og har alltid vært enige i at vi skal ha ulv?

 

EDIT: Ellers fant jeg denne mens jeg leitet etter stortingsmeldingene:

TNS Gallups Natur- og miljøbarometer for 2003 viser at 63 % av et representativt utvalg i befolkningen mener at en større del av Norges landareal bør vernes, og undersøkelsen konkluderer med at vernetanken står sterkt i alle deler av befolkningen. Den samme undersøkelsen viser at 80 % mener at ulven hører hjemme i norsk fauna. 49 % av befolkningen i byene er positive til å ha ulv i sitt eget nærområde, mens det tilsvarende tallet for befolkningen utenfor byene er 40 %.

 

80% av befolkningen vil ha ulv, det er et ganske betydelig flertall..

 

mvh

Oddvar

Link to comment
Share on other sites

 

80% av befolkningen vil ha ulv, det er et ganske betydelig flertall..

 

 

Da er det jo ikke noe problem, la folket i de aktuelle områdene bestemme hvordan rovdyrpolitikken i deres kommuner skal være, vi har jo noe som heter lokaldemokrati.......?

 

Jeg tror i alle fall ikke problemene og konfliktene blir mindre ved å f.eks. innføre ulv fra russland.....

Link to comment
Share on other sites

"Selfølgelig blir problemet større når innavl går i flere generasjoner!"

 

Det er klart ,men hvordan klarte en mye mindre stamme å overleve mye lenger en dagens dyr. En annen ting er, at forskerne mener at avstanden mellom populasjonene i skandinavia er for stor til at dyr og derved gener kan utveksles,samtidig som de hevder at hele den nåverende stammen er et resultat av naturlig innvandring.Dette er etter min mening "godagmann økseskaft" som mye annet fra den kanten.

Link to comment
Share on other sites

"Det er klart ,men hvordan klarte en mye mindre stamme å overleve mye lenger en dagens dyr.

 

Den største forskjellen er vel at de dyra var betydelig mindre i slekt i utgangspunktet. Dagens stamme har utgangspunkt i 3 individer. Vi vet dessuten ikke om det var utveksling med finsk/russisk ulv også den gangen. Det kan det jo ha vært.

 

En annen ting er, at forskerne mener at avstanden mellom populasjonene i skandinavia er for stor til at dyr og derved gener kan utveksles,samtidig som de hevder at hele den nåverende stammen er et resultat av naturlig innvandring.Dette er etter min mening "godagmann økseskaft" som mye annet fra den kanten.

 

Det er vel ikke så mye at det kan skje, som er den store begrensninga, men hyppigheten. Nå virker det derimot som om hyppigheten har økt, av en eller annen grunn. Tre individer som er påvist siden høsten -07.

Link to comment
Share on other sites

Det er vel ikke så mye at det kan skje, som er den store begrensninga, men hyppigheten. Nå virker det derimot som om hyppigheten har økt, av en eller annen grunn. Tre individer som er påvist siden høsten -07.

Haleluja, det ekstra fine er jo at sånne "innvandrere" tydeligvis er fri for rabies, i motsetning til mårhunden, siden det ikke er et aktuelt tema.

 

Er jo kjempe messig av vår herre å skaffe oss smittefrie dyr, mens russere tidvis blir drept av smittede og andre dyr.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener fortsatt at det var noen få aktivister som startet dette. Men de har gjort en god jobb for sin sak, ved at de har jobbet i kulisser og korridorer og klart å overbevise politikere om at Norge ikke bare hadde en ulvebestand vi "måtte bevare", men at vi også er forpliktet gjennom Bern-konvensjonen til å ta vare på ulven. Dette er selvsagt bare tull, men når politikerne lytter til ekspertene, og ekspertene er aktivister, så blir det bare slik.

I politiske kretser ble det over natta like ille og ukorrekt å være mot ulv i Norge, som det er å være imot innvandring. Å være imot ulv i Norge er synonymt med å være ulvehater. Å være ulvehater sidestilles med å være rasehater. Begge deler er politisk ukorrekt.

Når det sies at det er flertall for ulv i Norge så vil jeg påstå at det store flertallet av de som er for, ikke har et eget, gjennomtenkt og reflektert forhold til dette spørsmålet.

Jeg må innrømme at jeg har store problemer med å respektere flertallets rett på en slik bakgrunn.

For å være litt mer topic - At ulv med nytt blod har innvandret naturlig til ulvesonene i Norge/Sverige tror jeg ikke et øyeblikk på..

Link to comment
Share on other sites

Siden Truls ikke har kommet med noen rammer for diskusjonen velger jeg å gjøre det for ham før vi ender opp i nok en for/mot-tråd. Temaet heter "Ulv, innavl og innvandring", rammen blir satt til å omhandle problemstillingene rundt genetikk, innavl og innvandring. Bakgrunnen for avgjørelsen om å ha en ulvestamme er derfor irrelevant, innlegg som fokuserer på dette vil kunne bli slettet uten forvarsel.

 

Hvor lenge denne tråden får lov til å overleve er opp til dere.

 

MVh

Fulmen

 

Global Moderator

Link to comment
Share on other sites

Nei, så artig. :) En ny ulvetråd!

 

Når det ikke er opprettet nye ulvetråder på flere dager, ledes vi enkle sjeler til å tro at apetitten på nye ulve-"debatter" er sunket. Men heldigvis er den ikke det! Denne gangen skal man altså skrive om temaet populasjonsgenetikk.

 

Heia, heia!

Link to comment
Share on other sites

Det spiller ingen rolle om ulvehannen har problemer med å parre tispa si. Han er en forståelsefull fyr,han tillater at tispa for seg ett nummer på si med en forbipasserende gårdshund. Det var forklaringen på at det plutselig dukket opp 3 hybridvalper her i østfold for noen år siden. :roll:

Link to comment
Share on other sites

Vell, i stortingsmelding nr 27 1991-1992 slåes det jo blandt annet fast at vi skal ha levedyktige bestander av ulv, jerv, gaupe og bjørn i Norge. Dette ble igjen slått fast i stortingsmelding nr 15 2003 - 2004.

 

Men du har kanskje rett i at dette ikke har vært noen valgkampsak, da de fleste partiene er og har alltid vært enige i at vi skal ha ulv?

 

EDIT: Ellers fant jeg denne mens jeg leitet etter stortingsmeldingene:

TNS Gallups Natur- og miljøbarometer for 2003 viser at 63 % av et representativt utvalg i befolkningen mener at en større del av Norges landareal bør vernes, og undersøkelsen konkluderer med at vernetanken står sterkt i alle deler av befolkningen. Den samme undersøkelsen viser at 80 % mener at ulven hører hjemme i norsk fauna. 49 % av befolkningen i byene er positive til å ha ulv i sitt eget nærområde, mens det tilsvarende tallet for befolkningen utenfor byene er 40 %.

 

80% av befolkningen vil ha ulv, det er et ganske betydelig flertall..

 

mvh

Oddvar

 

Det jeg leser ut av denne undersøkelsen Oddvar er at mange vil ha ulv i Norge, men de fleste vil ikke ha den hos seg. Altså vi kan godt ha ulv bare ikke her. :shock:

Men hvor da, sier ikke undersøkelsen noe om. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Nå ser det ut til at det kommer nytt blod allikevel http://skandulv.nina.no/SKANDULV%20NEW/ ... 090410.htm

 

Litt o.t. Leste samtidig at Åsmund Ystad synes det er rart at gaupeynlinger der hvor gaupeungene dør før 1. okt ikke telles med i statistikken over ant ynglinger. Den samme mannen synes vel det er merkelig at lam som omkommer på sommerbeite ikke blir medregnet som vinterforet sau, påfølgende vinter :roll:

Link to comment
Share on other sites

Litt o.t. Leste samtidig at Åsmund Ystad synes det er rart at gaupeynlinger der hvor gaupeungene dør før 1. okt ikke telles med i statistikken over ant ynglinger. Den samme mannen synes vel det er merkelig at lam som omkommer på sommerbeite ikke blir medregnet som vinterforet sau, påfølgende vinter :roll:

 

Ganske lam sammenligning spør du meg :wink: Poenget med registrering av familiegrupper av gaupe, er jo fordi disse brukes som en indeks for gaupestammens utvikling. Skjønner godt spørsmålet til Ystad om registreringstidspunkt. Og samtidig - hva om det skytes en gaupeunge i et område hvor det ikke er registrert familiegruppe? Skal dette automatisk føre til registrering av familiegruppe? Poenget med registreringa er jo ikke å vite hvor stor ynglinga er i stammen, men å bruke antall familiegrupper som en indikasjon på hvor stor stammen er.

 

Bestandsmålet for både ulv, gaupe, jerv og bjørn måles jo gjennom reproduksjon - antall ynglende individer. Og har ei gaupe fått unge, har den jo yngla. Selv om ungen tilfeldigvis blir påkjørt i august, eller dør av skabb i september.

 

Synes forøvrig ikke det er OT, da det er en prinsippiell diskusjon på tvers av alle fire store, også for ulvens del.

Link to comment
Share on other sites

Men jaktuttaket/kvoten settes på grunnlag av ant. familiegrupper. Så om uttaket skulle vært basert på ant ynglinger, inkludert de som stryker med før første okt. ville gaupebestanden gått nedonom og hjem. Bra for noen, kjedelig for andre.

 

Lignelse: Bragstad slipper 30 sauer og 60 lam. Bragstad mister tjue lam. Fårikålsesongen kommer. Bragstad må sende tjue færre lam til slakteriet. Kan ikke sende seksti. Da må Bragstad sende 20 premiesøyer også. Da blir det bare ti igjen. Da får disse ti bare tjue lam neste vår. Bragstad sint.

 

Århundrets dårligste lignelse er dermed et faktum :oops:

Link to comment
Share on other sites

Men jaktuttaket/kvoten settes på grunnlag av ant. familiegrupper. Så om uttaket skulle vært basert på ant ynglinger, inkludert de som stryker med før første okt. ville gaupebestanden gått nedonom og hjem. Bra for noen, kjedelig for andre.

 

Da har du forutsatt at dagens grunnlag for kvoteberegning gir en riktig kvote i forhold til bestanden, og at en økning ville gitt en for høy avskytning. Det er en forutsetning jeg mener er feil. Spesielt i forhold til underrapportering og manglende dokumentasjon av familiegrupper over store deler av landet, og i forhold til store variasjoner i reproduksjonssuksessen. At det skal finnes seks gauper pr. familiegruppe mer eller mindre konstant hvert eneste år, uavhengig av byttedyrbestand, om gaupestammen er i oppgang eller nedgang osv. osv. er fullstendig ulogisk.

 

Men. Hvis man mener at antall ynglinger sier noe om bestandssituasjon, må man i tilfelle telle antall ynglinger og være ferdig med det. Hvis ikke får man glemme denne metoden for å beregne stammen, og gå over på sikrere metoder, som f.eks DNA-analyser - eller å slippe løs jakta, under forutsetning at familiegrupper fredes.

 

Gaupa ble ikke utrydda med fri jakt fra tidlighøst til sen vinter og skuddpremier, da er det ingen grunn til at den skal utryddes med kvotebegrensninger og kort jaktsesong på etterjulsvinteren.

Link to comment
Share on other sites

TNS Gallups Natur- og miljøbarometer for 2003 viser at 63 % av et representativt utvalg i befolkningen mener at en større del av Norges landareal bør vernes, og undersøkelsen konkluderer med at vernetanken står sterkt i alle deler av befolkningen. Den samme undersøkelsen viser at 80 % mener at ulven hører hjemme i norsk fauna. 49 % av befolkningen i byene er positive til å ha ulv i sitt eget nærområde, mens det tilsvarende tallet for befolkningen utenfor byene er 40 %.

 

80% av befolkningen vil ha ulv, det er et ganske betydelig flertall..

 

mvh

Oddvar

Nja, dette kan nå egentlig ikke leses slik.

80% mener Ulven hører hjemme i Norsk natur, men samtidigt slås det ettertrykkelig fast at "not in my backyard" tanken star ekstremt sterkt i Norge.

 

For kun mellom 40 og 49% av innbyggerne sier seg villig til å ha ulven i sitt nærområde (typisk er at bybefolkningen her nok vet/antar at den ikke kommer i deres nærområde, og derfor har mindre motforestillinger enn de som da har størst sjangs for å få den i sitt nærområde.

 

Om spørsmålet ble en smule omformulert til t.d. Ville du ha hatt Ulv i nærområder der små barn skal ferdes og leke ute? Så tror jeg nok at totalen ville ha sunket til under 40% på dette spørsmålet.

 

Så i likehet med andre NIMB's, ønsker jeg egentlig tanken om ulv i norge velkommen. Men fordi jeg føler at jeg ikke kan pålegge andre, noe som jeg selv ikke ville utstå. Er jeg i mot Ulv i norge, da spesielt i form av utplassering og spredning av nåværende stamme.

 

Innavl er en naturlig svar på at en dyreart i utgangspunktet ikke passer i ett gitt område, og dette fører enten til at arten lokalt dør ut, eller muterer til en livsform som kan overleve i de gitte forutsettningene.

Derfor skal vi ikke utplassere dyr, men dyr som klarer å komme igjennom må få leve og dø på naturligt vis innenfor bestandsmålsettningen.

 

Problemet i dag er manglende klare og ubrytlige rammevilkår for Ulv i norge.

Link to comment
Share on other sites

og gå over på sikrere metoder, som f.eks DNA-analyser - eller å slippe løs jakta, under forutsetning at familiegrupper fredes

 

Jeg blir drit lei og surner fullstendig av tanken om at alt rovvilt skal DNA analyseres, blodprøvetakes, og pyntes med GPS/GSM sendere. Skulle nesten tro at naturen var et jævla dataspill. Nei sportaksering med god sikkerhetsmargin i fastsettelsen av kvoter. Noen år skyter man for mange og noen år for lite, så må vi bare leve med noen topper og bunner.

Link to comment
Share on other sites

Hadde det vært en spørreundersøkelse om landbruksstøtta så hadde sikkert 80% stemt for at den burde avvikles selv om det strider mot Norges målsetting om å være selvforsynt i tilfelle en krisesituasjon. Så, det er ikke sikkert at flertallet alltid vet hva som er best :) Forøvrig er jeg for ulv, men ikke at den skal finnes over alt til en hver pris.

Link to comment
Share on other sites

Det er rart at den "siden" i rovviltdebatten som mener det er for lite rovdyr og skytes for mye, er så livredde for å få mer korrekte bestandsanslag... :mrgreen:

 

Det er også rart at når regjeringen vedtar bestandsmål, står byråkratene fritt til å lage instrukser for hvordan bestandsmålene skal oppnås, og legger på den måten meget sterke føringer for hvordan registreringene skal gjøres. Et meget godt eksempel er bjørnen, der 15 årlige ynglinger synes å være rimelig uoppnåelig all den tid 99% av alle observasjoner avfeies som usikre fordi man ikke klarer å bestemme om ungene er åringer eller fjoringer. Det byråkratene _kunne_ ha gjort, var å vedta en instruks som betød at antall binner med unger (åringer og fjoringer) delt på to = årets dokumenterte ynglinger.

Link to comment
Share on other sites

Det byråkratene _kunne_ ha gjort, var å vedta en instruks som betød at antall binner med unger (åringer og fjoringer) delt på to = årets dokumenterte ynglinger.
Huff og huff, skulle alle tenke og arbeide sånn enkelt og folkelig, ville jo mengder av byråkrater bli arbeidledige, om det fikk utbredning.

 

Forskerne blir kanskje ikke rike av sitt feltarbeide, men bevare for hvor moro de må ha det med å lansere teorier om det og hint. Noe anselse kan de kan kanskje få ved det de publiserer, men her omkring ble de i hvertfall rimelig upopulære.

 

Det har stadig blitt henvist til en øy i nordamerika hvor ulv lever i balanse med det andre viltet, skjer dette pga at øya er kjempe stor eller at ulven er degenerert og ikke makter å ta ut sitt fulle potensiale?

Link to comment
Share on other sites

 

Det har stadig blitt henvist til en øy i nordamerika hvor ulv lever i balanse med det andre viltet, skjer dette pga at øya er kjempe stor eller at ulven er degenerert og ikke makter å ta ut sitt fulle potensiale?

 

Det er vel fordi situasjonen der sidestilles med situasjonen for ulv i Skandinavia. Dvs et økosystem med ulv og elg, hvor begge stort sett er avskåret fra omverdenen. Nå kan det neppe sies å være verken spesielt god reklame for små ulvepopulasjoner, ettersom man har begynt å finne bevis for sterk innavlsdepresjon ("In hindsight, when a mammalian genetics expert from Sweden looked at dozens of Isle Royale wolf bones saved over the years, it turns out 100 percent of wolf skeletons recovered in recent years have suffered the inbreeding deformity. http://www.dglobe.com/event/article/id/20795/). Det har også vært et økosystem i "dynamisk ubalanse" stort sett hele tida, ved at elgen og ulven bytter på å sulte ihjel.

 

Ikke akkurat noe optimalt forvaltningsscenario på indre østland, spør du meg. Men noen vil jo ha det sånn. Naturen ordner best opp sjøl.

Link to comment
Share on other sites

Underlig at krysningsindivider blir omtalt som hybrider. Begrepet er faktisk bastarder. Hybrider er et begrep fra planteriket. I hundeslekten er begrepet bastard.

Tja.

etymonline.com[/url]"]hybrid

1601, from L. hybrida, var. of ibrida "mongrel," specifically "offspring of a tame sow and a wild boar," of unknown origin but probably from Gk. and somehow related to hubris. A rare word before c.1850.

etymonline.com[/url]"]bastard

1223, "illegitimate child," from O.Fr., "child of a nobleman by a woman other than his wife," probably from fils de bast "packsaddle son," meaning a child conceived on an improvised bed (saddles often doubled as beds while traveling), with pejorative ending -art. Alternate possibly is that the word is from P.Gmc. *banstiz "barn," equally suggestive of low origin. Not always regarded as a stigma; the Conqueror is referred to in state documents as "William the Bastard." Figurative sense is from 1552; use as a vulgar term of abuse for a man is attested from 1830. Bastardize "debase" is from 1587.

Link to comment
Share on other sites

At jeg aldri lærer :roll: Sånn kan det gå når jeg er stor i kjeften uten å sjekke faktaenes tilstand først.

Men uansett - jeg forholder meg til det norske språket. (Det blir fort litt feil ellers, Niki - du kan jo slå opp ordet "butter", som jeg vil hevde betyr at noe stopper :wink: )

 

Og Stingsilda - bokmålsordboka sier ikke noe om nedsettende betydning, derimot er dette definisjonen av bastard:

 

bastar'd m1 (norr bastarðr 'frillesønn', fra gfr)

1 om e forh: sønn født utenfor ekteskap

2 biol: dyr el. plante som er resultat av en krysning, hybrid muldyret er en b- mellom hunnesel og hingst / en b- av en hund 3 neds: noe som verken er det ene el. det andre

 

Hybrid defineres slik:

 

hybri'd m1 (lat. hibrida 'bastard') plante el. dyr som er framkommet ved krysning mellom to arvemessig ulike arter, jf *bastard (2) orkidéh- / en h- av ulv og hund / noe som er sammensatt av ulike elementer, blanding sykkelen er en h-, en kombinasjon av tur-og racersykkel

 

Men nettopp det Stingsilda sier, er det som fikk meg til i det hele tatt å gnåle om dette. nemlig at "bastard" av mange oppleves som et nedsettende begrep. Fordi det var jo akkurat da ulvedebatten eskalerte at bergepsbyttet oppsto - i hvert fall har ikke jeg hørt "hybrid" blitt brukt om krysninger i dyreriket før det skjedde. (Men kanskje jeg tar feil igjen.)

Legg merke til at "hybrid"-begrepet er spesifisert med eksempelet hund og ulv. Ordbøkene endres i takt med språket, ikke omvendt.

Link to comment
Share on other sites

Sånn som eg har forstått det so blir i alle fall uttrykket "hybridisering" brukt om kryssing mellom ulike artar og underartar både i dyre- og planteriket. Og at hybrider derfor kan vere både dyr og planter. Det er nok likevel mest vanleg i planteriket, kor både sære ting som hybridisering, sjølvbefrukting og andre genetiske triks er betrakteleg meir utbredt enn i dyreriket.

 

Litt vanskeleg område dette med hybridisering mellom artar, då sjølve definisjonen på ein art er at den ikkje kan få fruktbart avkom med andre artar. Likevel blir mange "nye" artar til vha hybridisering.

 

Bastard, sånn som eg tolkar det, er blanding mellom 2 rasar. Altso innanfor same art.

PS: Eg er for all del ingen genetikk-ekspert.

Link to comment
Share on other sites

Niki - du kan jo slå opp ordet "butter", som jeg vil hevde betyr at noe stopper
"Butter" som i "stanger hodet mot veggen"? :wink:

 

Fordi det var jo akkurat da ulvedebatten eskalerte at bergepsbyttet oppsto - i hvert fall har ikke jeg hørt "hybrid" blitt brukt om krysninger i dyreriket før det skjedde. (Men kanskje jeg tar feil igjen.)

Legg merke til at "hybrid"-begrepet er spesifisert med eksempelet hund og ulv. Ordbøkene endres i takt med språket, ikke omvendt.

 

1926[/color]"]hybrid, gr. adj. blandet av to arter, bastard, f. e. mulesel, muldyr [...]

 

Men jeg kan være med på at det nok egentlig ikke er riktig å kalle ulv x hund hybrid forsåvidt som at det er snakk om en og samme art. Blandingshund er bedre.

Link to comment
Share on other sites

Akkurat det fins det sikkert ganske mange meir eller mindre fargerike hypoteser om, men den mest vanlege er nok at ei vill ulvetispe har blitt vellukka para av ei tam hannbikkje. Og dermed fått eit kull med hybridkvelpar.

 

Ja dersom tispa var aleine,men denne tispa var ifølge med en hannulv. Forklaringen forskerne har gitt går ut på at hannulven var steril og derfor lot tispa parre seg med en hund, svada.Hannulven jager alt av hannkjønn som kommer i nerheten av hans brunstige tispe.Bare prøv å ha to hannhunder sammen dersom det er en brunstig tispe i nerheten,det går på livet løs. Min mening er at dette er forsøksdyr som er satt ut ved en feiltagelse

Link to comment
Share on other sites

Hmm... har selv lurt på hvor disse "hybridene" kommer fra, de fleste møter mellom hund og ulv, ender jo skjelden i romanse, dessuten hvor mange tamme hunder er det som egentlig streifer rundt i skogen? Skal vi tro forskerene får jo ulven nervøst sammenbrudd bare den kjenner lukten av mennesker, og selv den mest hardbarka ælj-hunden kan jo ha en svak eim av matfar/mors eu de toilette.......

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...