Pal1487686699

Jeg har ikke harehund selv. Har jaktet med enkelte. Men jeg har hatt en god del på saue-dressur (el-halsbånd). Bor selv i byggefelt, og må derfor ta hensyn til både store og små naboer. Med dette som bakgrunn vil jeg si at det er en rase som virkelig har skilt seg ut positivt. Finsk støver. Men dette kan jo ha med min geografiske tilknytning å gjøre.

Jeg har absolutt ingen interesse av fyrverkeri. Men jeg har valgt å ha hund. Konsekvensene av at jeg har valgt å ha hund, er at jeg på best mulig vis må sørge for at den glir best mulig inn i vårt moderne samfunn. Jeg har ingen planer om å forsøke å endre dagens samfunn slik at dette skal tilpasse seg min hunds behov. I denne forbindelse kjøper jeg en liten pakke med fyrverkeri like ofte som jeg får meg ny valp. Denne pakken sender jeg og valpen opp i romjulen, før valpens første nyttårsaften. Dette samt positive aktiviteter mens andre sender opp raketter har ført til at jeg aldri har hatt hunder som bryr seg om fyrverkeri. Et lite unntak er det - jeg hadde en hund som absolutt skulle ut nyttårsaften, da hun var sikker på at hun gikk glipp av årets største jaktdag. Jeg bor midt i et byggefelt, med nærmeste nabo som er litt over middels interessert i fyrverkeri, i tillegg til at han har alt for mye penger. I år telte jeg 15 store batterier i naboens hage. Klokken 12 står vi alltid, med løse hunder, ca 20 meter fra naboens utskytningsområde. Slik har det vært med alle våre hunder, og slik tror jeg det alltid kommer til å være.

Jeg har kjent denne historien siden jeg var slutten på 60-tallet. Historien sier at bjørnen ble skutt. Jeg har aldri tenkt over hva slags skytevåpen som da eksisterte. Forøvrig tror jeg at det mest utfyllende av skriftlig materiale rundt denne historien finnes i en eller annen av Edvard Elsrud's bøker.

At de ferske / yngre er flinkere enn de eldre / erfarne gjelder nok dessverre på de fleste områder. Det er når vanen tar over for respekten at uhell kan skje.

Jeg har også opplevd å miste sluttstykket. Jeg hadde gått noen hundre meter til en rådyrpost i gryningen, og ble først i tvil om det lå igjen i bilen. Det snødde denne morningen. Etter et par turer frem og tilbake fant jeg sluttstykket akkurat i det det ble nok dagslys, og like før nysnøen dekket nedfallshullet. Etter dette har jeg aldri åpent sluttstykke under bevegelse. Men jeg sørger for å vise alle at jeg har tomt våpen når vi begynner å gå til post. Tidligere hadde jeg bare åpent sluttstykke, og forventet at andre fikk ta seg bryet med å kikke hvis de var interessert. At jeg nå viser frem et tomt våpen tror jeg bidrar til at alle skjerper seg litt ekstra. I praksis jakter vi 50 meter støkkjakt (inn til post) før postering noen timer. Hvis posteringen er resultatløs bruker vi å ta et par timer støkkjakt. Under støkkjakt praktiserer vi patroner i våpenet, men ikke i kammer før dyr er lokalisert.

Hvis jakten er dyr og reisen lang blir det nok ikke så mange turer. Hvis jakten har en symbolsk pris og reisen er eliminert blir det som regel flere turer (i uka ?). Hvis man først skal leke med statistikk, kunne man jo også delt opp i kjønn og familieforhold. Jeg kjenner flere unge, enslige jenter som er ekstremt dyktige jegere. Hva med å legge "ansvaret" for rypekrakket på disse ?

Slik scenarioet er skissert ville jeg skutt. For meg blir scenarioet en situasjon som jeg enkelt kan løse til beste for dyret, uten fare for anmeldelse. Men så fort man flytter seg ut av eget terreng, eller på annen måte øker muligheten for anmeldese blir saken en annen. "Redselen" for anmeldelse og overivrige statsansatte skaper nok også en aversjon for egenrapportering.

Nei - Ikke vurder noe bytte når du har funnet noe som fungerer. La hunden bli vant til at den skal spise det den får servert. Hyppige forskifter krever omstilling av hundemagen. Du bør derfor sørge for at du har 2 x 15 kg liggende, slik at du ikke blir fristet til noe forbytte i nær framtid. Forøvrig - Styr unna alle råd om et bestemt merke, uansett hvilket merke dette er. Selv om det fungerer best på andres hunder, er det ikke sikkert det fungerer best på din hund. Dette er årsaken til at jeg tidligere valgte å ikke komme med noen konkret anbefaling om noe bestemt merke. Jeg vet ikke hva som fungerer på din hund. For ordens skyld vil jeg nevne at jeg selv ikke benytter "kanine et eller annet"

Du skriver blandt annet : "Jeg vakler mellom petit basset og wachtelhund/munsterlander." Da oppfatter jeg deg som at du er på to litt forskjellige jaktformer. Hva du foretrekker er personlig, så det skal jeg ikke kommentere. Men du skriver wchtelhund/munsterlander med " / ". Jeg oppfatter deg da som at du setter et slags likhetstegn mellom disse rasene. Personlig føler jeg at det er forskjell på disse rasene. Wachtel er en kortdriver. Münsterländer kan brukes som kortdriver - men dette krever kultivering/dressur i større grad enn med Wachtelhund. Det finnes kanskje fortsatt linjer av Münsterländer som ikke går stort, men om du får deg valp etter jaktpremierte (fuglehund) foreldre, må du regne med et naturlig søk som nok er i største laget for det bruket du skisserer. Du må da ha dette i bakhodet de første årene. Så hvis du ikke ser for deg en del ekstra tid på dressur ville jeg valgt bort Münsterländer. Men skal du også jakte fugl med hunden er ikke Münsterländer et dårlig valg.

Jeg synes det blir for snevert å snakke om redusert livskvalitet med bakgrunn i jaktmuligheter eller næringsgrunnlag (les sau). I disse ulvesonene er det folk som bor. De har barn, husdyr, fritid osv. Når man ikke lenger kan oppholde seg utendørs uten fare for å bli angrepet av ulv, selv om man f.eks. har med seg en stor rottweiler (ref. Sverige) er det ikke lenger muligheter for jakt eller sauehold som er viktig for disse familiene. Er det noen definisjon på hva en ulvesone er ?

Jeg forstår ikke hvordan mitt forrige innlegg blir oppfattet som politisk. Så jeg håper jeg unngår dette nå Det jeg forsøkte å få fram, er at ved opprettholdelse av ulvesonene vil vi i disse sonene ha dyr som gradvis endrer adferd. Hvis opphevelse av sonene også medfører en viss form for jakt, vil denne adferdsendringen fjernes. Dette tror jeg vil kunne bety flere dyr, færre konfrontasjoner og en redusert beslastning for de som i dag må ta all belastningen.

Fy f... Jeg hadde ikke hatt behov for nytt jaktlag før jeg sa farvel til dette.

"Straff" i denne situasjonen bør vel ligge på samme nivå som vi enkelte ganger praktiserer på rypejakt. På morgenen har vi som regel "ammunisjonskontroll" for å unngå juks. Etter endt økt teller vi antall patroner som ikke er byttet ut med rype (les bomskudd). Den med flest bomskudd lager kveldens middag. Antall ryper deles likt ved jaktas slutt. Jeg har en kompis som nesten aldri løsner et skudd....

Jeg leste en artikkel for en tid tilbake.... Resten av innlegget er basert på minnet, men kan kanskje bekreftes / korrigeres av andre. Jeg tror det var i Villmarksliv jeg leste om en ulveforsker ved navn Geist ? i nordlige deler av nord-amerika. Han hadde tidligere ment at ulven var ufarlig for mennesker. Så flyttet han til et fredningsområde for ulv. Kort tid etter etablerte det seg en ulveflokk i samme område. I løpet av kort tid forsvant det meste av dyreliv. Etter hvert som viltet (den naturlige maten) forsvant, ble ulven mere og mere nærgående. Så stod hundene for tur, før de opplevde angrep på mennesker, også i umiddelbar nærhet til bebyggelse. Etter at denne forskeren opplevde dette på kroppen selv, mente han at denne adferdsendringen skyldtes manglende jakt. Ved å trekke paralleller til ulvens adferd i skandinavia (diverse angrep på mennesker med hund), haster det antakeligvis med å innføre jakt i alle områder.

Vil bare legge inn en kommentar til Hypr-Jinta Enkelte rasemiljøer forsøker å skylde på miljøet, og mener at hundene skal bæres i trapper osv. Dette er store raser. Men det er også raser som representeres i sunnhetsmiljøet i NKK. Jeg oppfatter dette som en meget dårlig unnskyldning som har blitt gjentatt så ofte at de fleste har begynt å tro på det. For en hund (og eier) er resultatet det samme, uansett årsak. Hvis mine avkom får HD, på grunn av trappegåing eller glatte gulv, må jeg avle bedre hofter, eller slutte å avle.

Jeg er enig med Erlend Meyers utsagn, men det behøver litt forklaring. Først må man skille mellom jaktlyst og arbeidslyst. Et ettersøk krever en individnøye hund. Dette er ting som krever bevisst og riktig trening. Dette er enklere å få til om man ikke har for høy jaktlyst, da dette fort kan skape komplikasjoner i ettersøksarbeidet. Husk at det ikke er det ferskeste sporet eller nærmeste individet man er interessert i. Derimot tror jeg at arbeidslyst, dresserbarhet og konsentrasjon er viktige egenskaper å legge til grunn. Jeg ser det er foreslått både stående og støtende fuglehunder (kleiner og spaniel). Kleineren er en utpreget jakthund, som nok ville kreve sin fører i denne forbindelse, om man skal unngå f.eks. stand på tiur midt i ettersøket. Videre forløp i et slikt ettersøk kan man bare spekulere i. Forøvrig samme problemstilling som ved stor jaktlyst i hunden og kryssende, ferskere spor av friske dyr. Spaniel derimot tror jeg er det beste forslaget i denne tråden, gjerne fra linjer som ikke utmerker seg på fugl, men som arbeidsvillige og lærenemme brukshunder. Korrigering : Spaniel er vel støtende

Personlig har jeg aldri vært tilhenger av å klusse med mine hunders hormoner. Men jeg har bekjente som har forsøkt det meste - og ditt resultat er vel omtrent sammenfallende med de beste resultater mine bekjente har oppnådd. Men tisper med innbilt svangerskap har jeg hatt. Det som har fungert best for meg, er at jeg, allerede ved løpetid, reduserer maten og øker den fysiske aktiviteten. På denne måten får ikke hundekroppen det overskuddet den trenger til å sette i gang den hormonendringen (det innbildte svangerskapet) som sikkert er fin for ville flokker, men ikke for oss. Husk også at perioden for innbildt svangerskap kan vare fra to til fire måneder etter løpetid.

For de som er over middels interessert, og deltar på en del prøver, vil de nok bli kjent med en del dommere, da disse også er trivelige folk. Enkelte klarer ikke å se dette. Spesielt de som ikke deltar på prøver av forskjellige årsaker.

Hvis det er en hund, så er det forskjellige regler for forskjellige raser. Hvilken rase er det snakk om ?

Jeg har hørt om flere med samme problem som din. Fellesnevneren har vært Labb. Kjøp en 15 kg sekk med Lam og Ris, eller Laks av en eller annen anerkjent produsent hos din nærmeste dyrebutikk. Gi hunden fiskepudding og loff / ris et par dager før du begynner med det nye foret. Sørg for at hunden ikke får kattemat, godbiter eller noe annet. Kun det nye hundeforet, helt til sekken er tom. La 2 dl hundefor bløtlegge seg i minst 2 dl vann i flere timer før foring, slik at hunden får i seg nok vann. Hvis hunden spiser det den får servert i løpet av 1 minutt, kan du godt gi den dette 2 ganger daglig. I starten kan dette være uvant for hundens mage. Det kan derfor ta litt tid før du merker bedring. Sørg derfor for å holde rutinene til sekken er tom.

Nå er det jo stor forskjell på Lundhag's. Enkelte modeller har også byttet navn. Jeg har et par tynne med brunt skinn, som nok blir stående i skapet. Samtidig tror jeg ikke det finnes bedre støvler enn de sorte, høye, med litt foring i skaftet. De sorte tror jeg het Professional når jeg kjøpte de. Tredde de på bena i butikken, kjørte 50 mil med støvlene på bena, da jeg ikke hadde annen tid til å gå de inn. Jaktet så en uke i strekk. Min første hele jaktuke uten gnagsår. Jeg har blitt våt et par ganger, men da har vannet kommet via knærne. For meg er dette de ultimate støvlene.

Det ser ut til at det er vannhale som beskrives. Men vær litt våken på hundens bevegelser i enkelte situasjoner den neste uken. En skade / smerter i ryggen kan vises ved en inaktiv hale. Hvis reaksjonen skyldes en skade i nedre del av ryggraden vil du kanskje kunne se dårlig lyst / evne til å hoppe opp på ting. Hvis hunden må "gå seg i gang" (som en gammel mann med ryggproblemer) etter å ha ligget, er dette også tegn på rygg og ikke hale.

Hvorfor bruker du ikke hundegården nå ? Når det gjelder tur og aktiviteter. Ikke legg disse til faste tider, faste ruter, lengder eller annet som kan skape rutine (vaner). Hunder er ekstreme vanedyr, og får fort forventninger til at vanen skal opprettholdes. Det samme gjelder om du begynner å bruke bur

I tillegg til bur i bilen og stor hundegård med to alternative hus, har mine to hunder to senger og tre åpne bur. Favorittburet, som er det minste, står åpent, og brukes til alle tider. Begge bruker dette i fellesskap om natten.

Alternativet er å kline godt på med enegnet voks. Og bruke hårføneren på støvlene mens du jobber voksen inn.