Pal1487686699

Bever er vel også en art med en historie som gjør det naturlig å bringe inn i denne situasjonen ?

Du skriver i utgangspunktet at du ønsker en elghund som kan benyttes på fugl. Gjerne liten hund fysisk. Samtidig oppleves spets som litt kvass. Jeg vet ikke om det kan være aktuelt å snu litt på utgangspunket. Det jeg da tenker på, er en fuglehund som kan benyttes på elg. Da har man i utgangspunktet flere vorsteh-varianter. Men med tanke på det du skriver om størrelse, blir det vel Kleiner Münsterländer du skal kikke nærmere på. For at du skal få en velfungerende kombihund med utgangspunkt i en stående hund, bør du nok, etter at hunden er ferdig dressert og velfungerende fuglehund, benytte den til kun dette et par sesonger før den oppmuntres/benyttes til elg. Det viktigste vil uansett bli å innarbeide enkle, klare signaler for hunden, slik at den vet hva den skal jage. Om du går til skogen i håp om en tiur i sekken, så vet ikke hunden at det ikke er elgjakt. Og sjansen for at den krysser et ferskt elgspor er nok relativt stor de fleste steder.

Om man skal vurdere om strømming virker, må man først se på hvor stor andel av hundens erfaring med det aktuelle "viltet" som strømmingen er en del av. En hund som har jaktet rådyr mange ganger, har bygget en erfaringsbank når det gjelder rådyr. Om denne slippes i en lite oversiktlig innhegning hvor folk løper og roper trykk, er det ikke sikkert den kobler opplevelsen med strøm til rådyr..... Slik opplevde jeg den plassen som beskrives. Når det gjelder tyskeren i starten av tråden, kan jeg nevne at jeg selv har strømmet relativt mange hunder av ymse raser. En gang lot jeg meg friste til å forsøke å strømme en tysker. Vi endte opp med at hunden hang i strupen på søya(i ulla), mens jeg trykket på knappen. Jeg registrerte en reaksjon i hundens pupiller når jeg trykket. Ellers ingen reaksjon. Eier mente at det måtte være noe galt med båndet, men endret raskt mening når han fikk kjenne spenningen. Jeg kommer aldri til å forsøke å strømme en tysker igjen.... Har forøvrig strømmet flere polarhunder med stort hell. Men bevis får ikke slike raser. Når det gjelder boforholdene til trådstarter, så vil erfaringen fra strømming/dressur på et eller annet vis, uanset bare være en liten del av hundens erfaringer med sau. Resultatet er derfor avhengig av hvordan hunden opplever forholdet med sau og eiers forhold til sau i det daglige.

Ssamik Ditt siste innlegg i denne tråden, er det viktigste. Det er ingen her som har sett din hund. Vil bare kommentere at å trene stand med støkkmaskin er vel den metoden som enklest kan garantere at du ødelegger hunden om ting gjøres feil. Slipp unghunden for nære, og løs ut maskinen, så er det gjort.... Om denne instruktøren du stoler på har sagt du skal trene stand....., så har du vel fått beskjed om hvordan det skal gjøres også ....?

Det er sjelden trening av stand har så mye for seg. Du betegner hunden som villmann.... Dette betyr kanskje at hundens stress øker når den kommer i kontakt med fugl ? I så fall ville jeg tenke på å trene stressdemping i forbindelse med fuglekontakt. Dette gjøres enklest ved at man i praksis går inn i et område med fugl (voliere / hønsegård) og trener passivitet. Finn en egnet hønsegård, sett deg på bakken midt i hønsegården, med hunden liggende i ditt fang (helst på rygg). Poenget er at hunden skal slappe av, og forstå at det ikke er noe spennende med fugl. Fugl skal være noe av det mest naturlige som finnes. Etter hvert vil hunden danne en reaksjonskjede hvor lukt av fugl betyr at stress og iver går ned (i stedet for at det i dag kanskje går opp). Om stressnivået i dag går opp, blokkerer dett for mottak av signaler. Når stressetnivået senkes blir hunden mere mottakelig for signaler, både fra fører og egne instinkter. Resultatet blir at hunden i fuglesituasjoner fester enklere stand. Om du er usikker på fremgangsmåte, bestiller du først en time i en voliere på et treningssenter med fasan i voliere, slik at du lærer deg hvordan du skal gå fram. Så overfører du fremgangsmåten til en lokal hønsegård.

På veg hjem fra jakt for to år siden holdt jeg på å kjøre på en flokk villsvin nord for Sälen / Trysil. Det var 7 dyr som alle hadde en mankehøyde på ca 1 meter. Tre av dyrene hadde mankehøyde over dør/vindus-høyden på Opel Astra. Om man sammenligner klimaet nord for Sälen / Trysil, med de fleste steder i Norge, tror jeg ikke klimaet er det største problemet.

Jeg har ennå ikke opplevd en bok som ingen missforstår. Det meste av hundelitteratur bygger på samme grunnprinsipper, men kan ende opp med forskjellige "problemløsninger". Det som passer best for meg er ikke sikkert at er det samme som passer best for deg. I tillegg er noen bøker skrevet i en tid hvor missforstått snillisme har gått for langt, mens andre er skrevt i en periode hvor førers missforståtte maktbehov har gått for langt. For egne valpekjøpere bruker jeg å anbefale at de leser minst tre forskjellige bøker. Om folk anbefaler en bok, og fraråder en annen, bør du lese begge. Og les de gjerne parallelt. Om du først leser en bok, og tester fremgangsmåter på hunden, for så å lese en ny bok, og teste nye fremgangsmåter. vil du fremstå som u-konsekvent og hunden blir forvirret. Når du forstår grunnprinsippene i begge (alle) bøkene, har du nødvendig ballast til å velge "din egen vei".

Når det gjelder Sundgrens artikkel, er det et par ting man må huske på. Det første skriver også Sundgren selv : " En annan missuppfattning som måste undanröjas är att ärftlighetsgraden har något med den enskilda hundens nedärvningsförmåga att göra." Videre må man kunne skille mellom fenotype og genotype. Så har man dominante og recessive varianter av mange forskjellige egenskaper.....

Har ikke kikket på linken før nå. Basert på det som stod : "qaqeerlaaaq", trodde jeg dette var en omskrivning av "kvakksalverlov" Tok det derfor ikke spesielt seriøst. Gjør vel ikke det etter å ha kikket på linken heller....

Å si hvordan valper vilutvikle seg kan nok være vanskelig, spesielt på fremmede kull / raser. Hvordan forbereder man en valpetest ? På hvilket tidspunkt tar man den ? Jeg tror tidspunktet er både tilfeldig og avgjørende. Hva om 1/3 er midt i en meget fysisk aktiv lek, en annen 1/3 har sovet siste 2 timer, og siste 1/3 har hatt spesialservice, med mor og amming siste timen og nettopp sovnet ? Oppdretter derimot, har kanskje sett valpene det meste av tiden i hele deres liv, og kan si litt om hvilke adferder som er representative for de forskjellige individene. Dette er nok en øvelse som krever litt trening, men basert på forventet gjennomsnitt for forskjellige adferder i kullet, er det ikke uvanlig at erfarne oppdrettere kan rangere valpene i kullet med hensyn til forskjellige egenskaper. At det i det refererte innlegget skrives at ferske oppdrettere ikke kan få gode valper, vitner om en grunnleggende missforståelse om hvilke gener som mikses. For de som er i tvil, kan jeg opplyse om at det er en hanhund og en tispe som skal parres Det som forøvrig er en meget viktig del i valpenes utvikling, er miljøet i deres første uker. Både tispens og oppdretters adferd kan her ha betydning. Men dette har ikke noe med oppdretterens erfaring å gjøre.

Enkelte punkter er jeg uenig i - kort sagt : Det finnes idealister, også blandt oppdrettere. Men hovedbudskapet - at man ikke skal stole blindt på oppdrettere er jeg enig i.

Svar til trådstarter : Ja

Glemte "med ultralyd"

Og hvis jeg ser riktig, har du en impregnert ramme under elementene.. I prisnsippet er den veldig lik egen hundegård og inndeling. Jeg har også en vinkel, mulighet for avdeling, singel, ramme under troax, samt variasjon når det gjelder beskyttelse for både vær og vind. To ørsmå forskjeller. Jeg hadde ikke flat tomt, slik at jeg først bygde opp der hvor det var behov for å vatre en ramme for elementene. Fordi jeg ikke hadde et naturlig eksisterende hjørne (huset), er to av mine vegger i hundegården snekret. Og så har jeg benyttet meg av en liten detalj, som jeg ikke tror har så stor betydning, men det skader ikke, og jeg hadde muligheten. Dette er at jeg ikke har knust, men rund singel i hundegården. Denne kjøpte jeg fra et sandtak.

Jaktlykke skrev : "Amigo stod ute sammen med de voksne tispene - han adskilt med eget hus men med innsyn til tispene. Det gjorde han fra første uke; vi fikk ham 15 mai og jeg var på jobb allerede tre dager etter. Det gikk supert. Tygging på sko, herping av møbler, stress og piping - ingen av bikkjene har noengang hatt separasjonsangst sjølv om de har måttet lære "the hard way". PS. Det har litt med hvordan du som eier oppfører deg. Ditt stress smitter over på bikkja; det er lett å se dersom du f.eks sitter på veterinærkontoret til den årlige vaksinasjonen. Enkelte hunder er oppi taket av stress, og hvor eieren hamrer løs på dem med trøsteklapping og sier "dette æ`kke fali daaakar lille deg". Hva slags signal er det du gir bikkja tror du " Dette er jeg 100 % enig i. Jeg antar at hennes hunder er som mine hos veterinæren. F.eks. fjerning av tannstein gjøres uten bedøvelse. På venteværelse er de overlykkelige og utålmodige, for uansett hva som hender, kommer det en godbit fra veterinæren. Og jeg har aldri signalisert annet enn glede og forventning hos veterinæren. At Amigo sto alene, med innsyn til de andre var sikkert også et bevisst ledd i at han skulle bli selvstendig, og ikke avhengig av andre hunder, i stedet for eier.

Da vil jeg anbefale deg å gi både deg selv og hunden fri fra hverandre i perioder hver eneste dag. På denne måten vil du øke dine sjanser til å være konsekvent i din omgang med hunden. Om jeg hadde hatt med hunden på jobb, ville jeg ikke kunne vært like konsekvent i min omgang med hunden som det jeg nå er.

Bra Jaktlykke. Jeg vil faktisk gå lenger enn deg, og si at om man følger det første punktet til Smaug, kan man ødelegge hunden for resten av livet. Det er når valpen er unge man legger de grunnleggende vanene for resten av livet. Om man venner valpen til at du er der for den 24/7, kan du glemme å skifte jobb eller reise på ferie hvor du vil de neste 15 årene. Bare det å reise på familiebesøk kan bli et stort problem. Hvem vil forresten passe en slik hund ? Ikke jeg i hvert fall. Skap riktige vaner fortest mulig. Hva som er riktig for dere vet dere mest om. Jeg skrev tidligere at alle metoder har noe for seg, og at du skal glemme alle som forherliger eller fordømmer en bestemt dressurmetode. Denne uttalelsen er basert på at det faktisk finnes en viss form for kvalitetssikring når det gjelder all slik litteratur som er utgitt via et eller annet forlag. Når det gjelder internett, finnes ingen kvalitetssikring. Her må du lese varsomt og bruke eget hode.

Glem alle uttalelser som forherliger eller fordømmer den ene eller andre formen for dressur. Det viktigste er forståelse av hva som skjer, og hva som skal skje. Dette krever litt timing og litt evne / vilje til å lese og forstå din hund. For å få hjelp til slike praktiske ting, er det viktigste at man har kontakt med enkeltpersoner eller miljøer som har nok erfaring / kompetanse til å bidra med råd - råd som passer for deg og din hund, og deres personligheter. Det kan ofte være greit at oppdretter passer til ovennevnte beskrivelse. Jeg vil derfor anbefale deg å kikke på alternative oppdrettere blandt aktuelle raser i ditt eget utvidede nærmiljø. Finn først en oppdretter som holder hund slik dere har tenkt å holde hund. Videre skal dere kommunisere godt, slik at du kan eliminere fremtidige missforståelser. Jeg forutsetter at oppdretter har hunder som er avelsgodkjente hunder i egen raseklubb. Dette viser at sjansen er stor for at vedkommede har kunnskaper som fører frem til resultater for de linjene denne representerer.

Uansett budsett ville jeg begynt med en vatret ramme i impregnert treverk som hundegården skal stå på. Om det er naturtomt, bygger du da opp med egnet materiale, som kan være alt fra stablet skifer til jernbanesviller. Så ville jeg kjøpt minimum 4 element, hvorav det ene elementet har dør, samt to hjørnestag. Da har du to stabile hjørner. Så kan du benytte f.eks. garasjeveggen. Som beskyttelse mot sol eller vind eller naboer, er det kanskje en fordel å snekre en vegg ? Når denne festes mellom de nevnte hjørnene, blir den ganske stabil på en enkel måte. Videre er det kreativitet og fantasi som skal til.

Kråkejeger Les spesielt EJ's siste innlegg. Få en som kan hund til å ta en kikk på deg og hunden din.

Jeg leser : Hund som er litt sent moden, og som befinner seg i siste pubertet. Derfor usikker. Usikker eier. Dette forsterker hundens usikkerhet. Løsningsforslag. Få besøk av en som har greie på hund, og som du garantert vil lytte til. Tror problemet er løst i løpet av to helger med rett konsulent.

Bra Jegermeisteren. Folk forsøker alt for ofte å fraskrive seg ansvar. Ser også her at man forsøker å fjerne alt ansvar fra rase og klubb, ved å legge det på eiere. Jeg mener at raseklubber har et ansvar for å lære opp sine medlemmer / oppdrettere. I tillegg har alle oppdrettere et ansvar for at deres valper kommer til riktige eiere. Jeg har en gang levert en valp til eiere som ikke skulle hatt hund (valp). Jeg reagerte så fort jeg ble klar over situasjonen. Hunden hadde gjort uakseptable utfall mot et par voksne. Første helg etter at jeg fikk denne informasjonen kjørte jeg ca 150 mil hver vei. Hunden ble avlivet. Jeg skaffet eierene en godt voksen, vel dressert og sosialisert hund uken etter (en av mine egne). Alle ble fornøyd. Ingen ble skadet. Som ansvarlig oppdretter kostet det meg en hund og to helger med kjøring. Dette er bagateller. Alteranativet kunne vært at en hund fra mitt oppdrett kunne skadet et barn for livet.

Det er da totalt uinterressant om det er eier eller hund som i utgangspunktet er årsaken til problemet. Jeg vil ikke ha hunder, hverken i eget eller andre nabolag som spiser unger eller hunder. Uansett om det er eier, sykdom eller andre bakenforliggende årsaker, så er slike vaner uakseptable. Når det gjelder egen rase, for ikke å snakke om eget oppdrett. ligger lista atskillig lavere. Når slike historier gjentar seg innen en rase, har rasen et problem. Enten med avelen, eller med krav til valpekjøpere / oppdrettere.

Er enig i at inngangsprisene er stive. Det man også kan ta med i betraktningene er hva deltakelse på en slik messe koster for de forskjellige aktørene. En dag rigging + 3 dager messe + en dag ned rigging = minst 5 dager (kanskje også overtid). Med andre ord en uke. Med hvor mange personer ? I tillegg koster en slik stand x antall tusen kroner. En reisearrangør deltar kanskje på flere slike messer i løpet av et år. Hvordan dekker denne arrangøren opp sine kostnader i forbindelse med dette ? En annen reisearrangør som ikke deltar på messer har ikke disse utgiftene....

Mine hunder har god nok nese (og øyne) til å skaffe seg det meste av informasjon om møtende dyr på lang avstand. De har ikke behov for å tre snuta opp i skrevet på alt de møter. Jeg har mye dårligere sanser enn mine hunder. Likevel er det ingen som aksepterer at jeg trer nesa mi opp i skrevet på de jeg møter.