Pal1487686699

Jeg har jaktet litt med både settere og kleinere. Vi har jaktet i litt varierende terreng, og ofte med begge typer hunder løse samtidig. Jeg tror de fleste ville karakterisert hundene jeg har som referanser slik : - ES - går normalt til 2AK - en gjennomsnittelig setter. - KM - går normalt til 2AK - en KM etter dokumenterte linjer, og et resultat av de siste års avel i NMLK. (Man så ikke slike for 20 år siden.) Vi opplever som regel rypejakten på følgende vis : - Biltur - ES rolig - KM sover - Inne på hytta - KM rolig - ES urolig - Jakt første dag - ES har topp søk - KM går som den pleier - Andre og tredje dag - Begge søker likt - Fjerde dag - ES går som et helvete, bena virker, men ikke hodet - ofte støkk. - KM reduserer søket, men har hodet med seg. - Femte dag - ES hviler - KM hviler eller skogsfugljakt med enkelte - Dag seks og syv - som dag en, KM hviler en av disse dagene, hvis ikke dag 5. - Dag åtte - ES hviler - Skogen med KM - Dag ni og ti - samme tendenser som dag fire.

Hei Seawolf Bildet av elgen var mere et bilde for min smak. Selv er jeg forøvrig først og fremst fuglejeger og bikkjemann, og forbinder jakt først og frems med å gå til man er ordentlig sliten om kvelden. Når det gjelder Afrika, kikker jeg stadig på disse trådene, først og fremst av nysgjerrighet, men også av missunnelse. Jeg håper på en tippepremie som kan realisere en slik tur en dag. Jeg synes bildene du la ut sier veldig lite om turen. Har du ikke bilder fra leirområde eller ute i terrenget som du kan legge ut ? Det vil fortelle meg mye mere om en slik tur. Tenk litt over programmene med Lars Monsen på TV. Jeg tror vi har sett de fleste bål og kaffekjeler i flere av disse programmene. Egentlig driter jeg i hele kaffen, men likevel føler jeg stemningen hver gang jeg ser slike bilder......

Trofebilder eller bevaring og formidling av opplevelser ? Jeg forstår godt de som kritiserer enkelte skrytebilder. Spesielt når man kun viser hva man har skutt, uten at jeg opplever det minste snev av ønske om å formidle alle de opplevelsene som jeg helt sikkert ville satt pris på ved en slik tur. Hvor er bildene fra terrenget ? Både med og uten bytte. Når det gjelder tradisjonell norsk rypejakt og bilder fra denne, er det i hovedsak to forskjellige former for bilder man oftest ser. Den ene varianten er et bilde av alle rypene den siste dagen, for å dokumentere det totale antall skutte ryper. Den andre varianten formidler stemninger og opplevelser i form av en hund i aksjon eller fra en pause, eller leieren, hvor det kanskje kommer med et par ryper på bildet av helt naturlige grunner. For meg er jakten først og fremst opplevelser og ikke sluttresultatet. Forøvrig tror jeg også at slike sluttresultatbilder også har en viss betydning når det gjelder påvirkning av våre forventninger og adferd i forbindelse med jakt. Kanskje spesielt for nye og unge utøvere ? I så fall vil dette i neste ledd også påvirke vår rypebestand.

Sjansen er nok større for at dere får se en bjørn i nærheten av Torsby.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at enkelte her inne mener det er feil at denne saken er under etterforskning. For meg er det en selvfølge at saken blir etterforsket. Det er vel den beste måten vedkommende kan bevise sin uskyld på ? Tenk dere en trailer som plutselig får en møtende bil i fronten. En situasjon med mange vitner og ingen tvil om trailersjåføens uskyld. Selv om man finner et selvmordsbrev ved siden av sjåføren som valgte trailergrillen, vil denne hendelsen etterforskes, med de "ulemper" dette får for trailersjåføren, som f.eks. promilletest og midlertidig inndragelse av førerkortet. Jeg kjenner mange trailersjåfører, og flere som har opplevd ovennevnte, men ingen som ikke setter pris på en slik etterforskning.....

"Once in a lifetime" er kanskje noe man ikke bør gjenta ? Min største tabbe, men med godt resultat er i fra en rådyrjakt, hvor jeg sitter med en rifle. Etter en stund kommer en familiegruppe på 4 dyr og begynner å beite i et bjørkekratt 20 - 30 meter fra meg. Det er to av hvert kjønn. Bakgrunnen er bra, men problemet er bjørkekrattet med en dybde på 5 - 10 meter. Det tar veldig lang tid å få ren skuddlinje på ett dyr, da de hele tiden flytter seg rundt hverandre. Undervegetasjonen gjør også at jeg i perioder har problemer med å kjønnsbestemme de to unge. Men det ser ut til at jenta er pappadalt, og gutten mammadalt. Etter å ha sittet med dyrene i kikkerten i over 30 minutter, blir bukken stående i perfekt posisjon. Klokka pep hver hele og halve time, og jeg skvatt mere enn dyrene hver gang dette skjedde. Problemet er at jeg kun ser tre dyr. Etter nye ti minutter med bukken i rett posisjon, bestemmer jeg meg for at det fjerde dyret, som jeg mangler, må ha trukket unna uten at jeg så det. Jeg slipper derfor skuddet. Bukken spretter opp, og lander, død, 3-4 meter til venstre. Jeg sitter stille og følger de andre dyrenes bevegelser. Jeg så kun to som flyktet, og tar dette som en bekreftelse på at det siste dyret hadde trukket seg unna. Når jeg kommer opp til bukken, ser jeg, dessverre, at den ene kalven ligger på den plassen bukken stod når jeg skjøt den. Etter en rask undersøkelse viste det seg at kula, etter hjertetreff på bukken, tok nakken på kalven, som bare falt død sammen uten et eneste byks. Dette er det flaueste jeg har gjort, og garanterer at dette ikke skal gjøres igjen. Jeg kunne ha truffet kalven mange andre steder, med et hel annet resultat, derfor skal dette få lov til å bli en "Once in a lifetime" - opplevelse.

Når man snakker om smak, synes jeg man ikke kan ta hensyn til servering eller tilberedning, men at man kun steker og smaker. Generelt sett synes jeg de minste fuglene smaker best. Det blir som å sammenligne kylling og kalkun. Kalkun blir alt for tørt for min del. På samme måte havner due over tiur på min smaksskala. Forøvrig er det en fugl som skiller seg ut, og som havner helt på topp. Det er tidlig skutt orrhøne. Jeg synes orrhøne har forskjellig smak til forskjellige tider på året. Jeg antar at dette har med den føden hun tar til seg mens hun går sammen med kullet. Om dette også stemmer på røy, har jeg spist for lite røy til å uttale meg om.

En pølse om dagen er mere enn nok. Det rekker for 14 dager. La hunden slippe mat når den ikke har lyst på. Om du ønsker å skape problemer for fremtiden, er det bare å skape en del rare vaner rundt foringen. Mine hunder får ca 3 sekunder til å begynne på å forsyne seg av skåla før den eventuelt forsvinner. Jeg har passet en hund en gang som ikke spiste før 11. dagen. Denne var da 4 år gammel, og eierne hadde alltid hatt problemer med matingen. Hunden var vant til å bestemme når den skulle spise og hva den skulle spise. Jeg har passet dunden mange ganger etter dette, og aldri hatt problemer med foringen her. Men eierne sliter fortsatt. De forstår ikke at det ikke kan skade at maten står nede hele tiden, eller at de forer tørt, eller at han får litt middagsrester ......... stakar liten...... Hunden vet godt at den er sjef hjemme, mens jeg er sjef her.

Nå har jeg bladd frem og tilbake i denne tråden flere ganger, og forstår mindre og mindre. Om jeg ikke tar feil, så skriver en person at denne ikke ønsker å forholde seg til de lover som denne mener er basert på ubegrunnet frykt. Litt senere skriver samme person at denne selv benytter ubegrunnet frykt overfor små barn. Er det noe jeg har missforstått, eller begynner jeg å bli gammel, siden jeg ikke synes noe om dette ?

Det er vel ikke så mange som slenger fra seg kniver utenfor butikker ?

Om du ønsker å delta på seriøs taksering, så bør du fortelle litt om egen erfaring. Blandt annet om du har gjennomgått takseringskurs osv. Det er også ganske vesentlig at hunden din er egnet for dette. Minimumskravet er vel i hvert fall at den er premiert.

Om jeg kjører Oslo - Kløfta i 250 km/t vil de fleste ta fra meg førerkortet. Skaden er knapt målbar. Dett viser heller ikke at jeg er dårlig til å kjøre bil. Den eventuelle straffen er fordi jeg ikke følger gjeldende lover og regler. Hvorfor skal man ikke straffes hvis man bryter gjeldende lover og regler i forbindelse med hunder og jakt ?