Pal1487686699

At vi må gjøre noe med predatorene tror jeg de fleste er enige om. Om man ser på det sentrale østland, og skogsfuglbestanden, så føler jeg at denne reduseres i takt med utbredelsen av ulv. Samtidig har jeg ikke tro på en direkte sammenheng mellom ulv og nedgang av skogsfugl, da jeg tviler på at ulven spiser så mye skogsfugl. Hva er det egentlig ulven livnærer seg av (foruten hunder og sau) ? Tar ulven f.eks. av revens matfat, slik at reven tar ennå mere skogsfugl og egg enn tidligere ?

Jakt med vektbegrensning på viltet. Da er det bare å stille med lasso og badevekt

Det ser ut til at Oslofolket bør reise vestover for å finne fugl. De siste dagene har jeg funnet de i østvendte hellinger.

Betong (heller) blir gradvis nedbrutt av urin, om disse ikke er overflatebehandlet. Dette er samme problematikk som verksteder har med oljer og løsemidler. Kanskje det er mellene dine som er gjennomtrukne og mettet med urin ? I så fall kan det være en fordel å skifte til singel i deler av hundegården, om det f.eks. er et spesielt område som er ekstra utsatt.

Hvem har bestemt at dagens ulv i Norge er Ulv og ikke utsatte hybrider ? Rovdyrforskere som er avhengige av å forsvare sine arbeidsplasser. Hva skal de arbeide med om det viser seg at det faktisk ikke finnes ulv i Norge/Sverige, bare en masse hybrider ? Det siste nå, er at østmarkaulven, som i følge ekspertene, er et dyr som nå befinner seg i trøndelag, har drept 4 sauer på en gård som ligger tett inntil et byggefelt. Ekspertenes troverdighet begynner å skrante.

Du spør om alder på tispe i forbindelse med kull. Tispas kropp er tidligst klar etter andre løpetid. Tispas hode / mentale status er kanskje ikke klar før ved 3-4 års alder ???? Dette er veldig individuelt. Samtidig er det nok dette som er det viktigste, da det er dette som i stor grad vil prege valpene i deres første periode. Det er også relativt vanlig å ikke anbefale å ha kull etter fylte 7-8 år (litt variasjon fra land til land). Denne anbefalingen tar ikke hensyn til om det er tispa's første kull eller om hun har hatt kull tidligere. Tispas bekken begynner å "sette seg" / bli stivere allerede ved 4-5 års alder. For å sikre en mest mulig problemfri fødsel, bør derfor en førstegangsfødende ikke ha passert denne alder. Om du da skal ta flest mulig hensyn, blir facit for ideell alder for førstegangsfødende = 3,5 år

Når det gjelder den fysiske treningen, bør du alltid avslutte før hunden er så sliten at den mister lysten. Avslutt gjerne når lysten er på topp. Når det er dit for neste tur, vil lysten være der den var når siste tur ble avsluttet. Når du begynner å slippe i terrenget bør du også tenke på samme måte. Forøvrig er jeg veldig enig med forrige innlegg i at dressur kan være vel så viktig. Våre hunder blir mye fortere slitne i hodet, da de ikke er vant til å benytte dette like mye. Dette vil du fort oppdage om dere får 3-4 fuglesituasjoner på rad. De fleste hunder er "tomme" i hodet, og mister konsentrasjonen etter 2 fuglesituasjoner i løpet av 5 minutter. Da blir ofte den 3.dje situasjonen støkk, om ikke det hviles imellom, eller hunden har fått trent opp sin konsentrasjon. Dette kan bedres ved hjelp av dressur om samvær i egen hage.

Tisper markerer ikke mindre enn hanhunder. Hvorfor skulle de det ? Her er det nok kun dressur som hjelper. Men får du misstanke om noe sykdom, så ta det med vet'en.

Som flere skriver, er det mange myter og sannheter. Det er også mye rart som fungerer i praksis. Vårt fjes har det felles med mange rovdyr, at begge øynene perker framover. Silhuetten av et menneske oppfattes best når man står oppreist, i ensfarget bekledninge som bryter mot bakgrunnen. Jeg tror dette er tre viktige ting å tenke på i mange sammenhenger, ds dette er ting som dyrene forbinder med fare. Man bør derfor ha noe på/foran hodet. Bevegelser bør ikke foregå oppreist. Man kan med fordel benytte camo-mønster (tror farger er underordnet) Husker forøvrig en gang på skogsfugljakt, hvor jeg fant min stående hund i stand langt ute på en åpen og bløt myr. Hun stod i mot ei enslig furu, med tiur i "toppen" (3 meter over bakken). Avstanden var alt for langt for skudd fra min posisjon. Etter litt betenkning skyver jeg capsen fram, over den venstre delen av fjeset. Så åpner jeg jakka, og går ned på huk. Slik vagger jeg bredbent i det man kan kalle "dritestilling" ut på myra. Det er ikke tvil om at tiuren ser meg. Men den ser ikke noe den forbinder med fare. Når jeg har kommet på greit skuddhold, løftes både kropp og hagle. Tiuren forsøker umiddelbart å flykte, men det er for sent for den.

Om du skal ha med hunden, bør du begynne å trene nå, slik at kommandoen for å gå bak er godt innarbeidet før jakta. Men forbered deg på at du kommer til å ha fokus på hunden i stedet for rypene de første gangene, helt til du har erfart at du kan stole på hunden. Tenk forøvrig på at et hagleskudd smeller mye mere på framsiden av hagla, slik at å sitte en meter foran deg ikke er å anbefale, uansett hvor god sitt-kommandoen er.

Enig med Tom Både at du får best hjelp jos folk som kan rasen, og det at rasens gemytt oppfattes som svart/hvit for oss på utsiden. Føler vel at oppdretterne av Alaska Husky har sett på utviklingen av NEG de siste årene, og er godt på veg til å gjøre en like bra jobb. Det finnes jo snart ikke annet enn godlynte, trivelige elghunder

Kjekt å ha et kull osv.....? Nå vet jeg ikke noe om hverken rase eller individ, men det viktigste med avel er at man benytter hunder som har noe å tilføre rasen, på flest mulig områder. Så lenge vi befinner oss på dette forumet, går jeg ut i fra at det er en jakthundrase. For meg personlig ligger minstekravet til å benytte en jakthund i avel på en del kriterier som skal ha vært målt i "offentlige" instanser. Dette er : - HD-fri - Jaktpremiert - Utstillingspremiert - Godkjent avelshund i aktuell raseklubbs avelsråd I tillegg ønsker jeg at samtlige resultater over skal være blandt øverste 30 % i egen rase. Videre krever jeg at tispa skal ha et ekstremt bra gemytt. Av 8 egne hunder har jeg benyttet 3 av disse i avel. De andre 5 har feilet på noen av mine personlige krav. Den ene av de jeg ikke benyttet, var nok den beste hunden jeg noen gang kommer til å få. Men en liten detalj gjorde at jeg ikke fant bryet med å søke raseklubben om avelsgodkjenning. Når jeg samtidig har pålagt meg selv å kun avle på avelsgodkjente hunder, ble det ingen valper på henne.

Hei Joakim De kommentarene du har fått på at et kull kan endre din tispes personlighet kan ha noe for seg om du har en ekstremt godlynt tispe. Jeg antar at bakgrunnen for de kommentarene er dette : Jeg har selv hatt, og kjenner også en del andre oppdrettere som har hatt flere tisper med valpekull uten at de har merket noen forskjell på tispene etter at de har hatt kull. Men så finnes det tisper med et ekstremt bra gemytt. Tisper som det for andre hunder ikke er mulig å erte opp på noe vis. Selv om de blir angrepet, viser de kun en selvsikkerhet uten tegn til forsvar eller angrep. Dette er tisper som i egenskap av egen trygghet får valper med meget god psyke, da deres valper tidlig erfarer at det ikke finnes noen ting i verden som kan være farlig. Disse tispene erfarer selv at de blir flokkledere, og begynner så smått å stille krav til både seg selv og sine omgivelser. Etter det første kullet er forandringen knapt merkbar for eier. Etter kull nr. 2 et forandringen tydligere. Da er tispa plutselig blitt ei vanlig tispe...

Løkkås Du skriver blandt annet at de er erfaren hundeeier. Da burde du i hvert fall vite at såkalte veterinærvakter ikke er noe som fungerer i praksis på de fleste steder. Når det gjelder ting som kan være farlig for hunder, bør du også lese hvilke mengder det er snakk om før det faktisk kan være farlig. Til sammenligning kan jeg nevne at du kan bli full av kefir. Problemet er at du må drikke minst 67,5 liter på styrten før du ikke har lov til å føre bil. Om du sammenligner med hvor skadelig nikotin eller alkohol er for mennesker, får du satt tingene i perspektiv. For de som tror at gjærbakst (ikke deig som ikke er ferdig gjæret) er veldig farlig for hunder, vil jeg anbefale dere å sjekke blomstene i egen hage. Ta sjokolade / kakao som du refererer til. En gjennomsnittlig fuglehund veier vel 25-30 kilo ? 2 gram x 25 = 50 gram kakao PER DAG - OVER TID..... Hvor mange gram ren kakao er det i en halvmeter freia melk ? Hvor mange slike halvmetere må til per dag ? Over tid ......? Hva er "over tid" ???? 1 år eller 5 år ? Om man glemmer det som KAN være skadelig, og konsentrerer seg om det som faktisk er skadelig, tror jeg livet blir enklere. Av ting som er skadelig, tenker jeg først og fremst på forskjellige gifter og kjemikalier vi bruker i det dagelige, som f.eks. medisiner og frostvæske. Av en eller annen grunn synes enkelte hunder at frostvæske er godt / spennende. Det er derfor mye mere farlig for din hund om radiatoren på bilen din lekker, eller koker over på egen gårdsplass.

4 kreative mannfolk og litt utstyr burde da klare dette

Mine hunder får brødskalk (gjærbakst) hver morgen, når de settes i hundegården. Den ene er over 12 år gammel. Nærmer hun seg døden på grunn av dette ? Glem all skremselspropaganda om enkeltstoffer som kan være skadelig. Bortsett fra rene gifter da.

Hei Skrukken Hva var det du mente med at folk som skriver her har for lite å gjøre elller problemer på jobben / hjemme ? At du, som ikke kaster bort tiden her inne, er så raus at du kan avse litt tid og fortelle alle de andre hva denne tråden faktisk handler om synes jeg er storartet av deg. Disse stakkarene ser jo ikke dette selv.

Slike problem oppstår ikke over natta. Om jeg var din kone ville jeg slutte å gå tur med hunden. Hvorfor går dere forresten tur med hunden ? Om kona i stedet benytter tiden til dressur i hagen, vil de bedre forholdet seg i mellom. Når det gjelder det konkrete problemet, ville jeg grepet tak i hundens underkjeve, og holdt fast, til hunden ber om "pent vær" - og 2 sekunder til. Om dere ikke klarer/rekker underkjeven, så hold fast hundens framben hvær gang den hopper. Tren dressur og still krav i det daglige, så forsvinner dette problemet av seg selv.

Jeg kan ikke forstå at jegerprøven er vanskelig, uansett handicap. Med mindre prøven har blitt atskillig vanskeligere de siste årene. Jeg er så gammel at jeg ikke trengte å ta prøven. Men grunnet nysgjerrighet, slang jeg med på et kurs. Min bakgrunn var da som ren fuglejeger. Jeg hadde ikke behov for å ta noen prøve, og motivasjonen var ikke nødvendigvis på topp, for dette var ikke noe jeg følte at jeg måtte lære meg. Når eksamensdagen på kurset kom, valgte jeg å ta prøven, da det meste i pensum hadde virket veldig naturlig. Jeg opplevde de fleste spørsmål som relativt enkle, eller greie å kunne resonere seg frem til. Jeg skal ikke påberope meg å huske konkrete spørsmål så mange år senere, men jeg mener å huske et bilde av en sped fugl på vannet, med en veldig tydelig topp, den lignet ikke på noen form for ender eller gjess. Alernativene var noe ala gressand, grågås, toppdykker, ørn osv. Jeg var ikke sikker på at det var en toppdykker, men jeg var helt sikker på at det ikke var noen andre alternativ.... Det var vel et par spørsmål som gikk på ballistikk / anslagsenergi som jeg var helt blank på. Ikke hadde jeg interesse av temaet da det ble gjennomgått, og ikke så jeg behovet, da jeg ikke hadde planer om å begynne å lade selv. I ettertid har jeg utvidet våpengarderoben, men støtter meg til de aktuelle ekspeditørene når det kjøpes inn ammo for f.eks. elg. Et av ammo-spørsmålene mener jeg man kunne resonere seg frem til, ut i fra teksten i et tidligere spørsmål. Og et spørsmål var ren bingo. Med litt flaks på bingodelen endte jeg med full pott, men selv om jeg hadde hatt stang ut på samtlige spørsmål i bingokategorien, hadde jeg forståelse av at det var grei margin til grensen for krav om hvor mange rett man måtte ha for å få bestått. Også dette kurset hadde 100 % bestått. Jeg tror derfor at motivasjonen nok er den viktigste faktoren for de som ikke består jegerprøven. For en med dysleksi kan jeg forstå at motivasjonen kan være vanskelig, om man alltid har erfart at man ikke klarer noe teoretisk. For enkelte er nok motivasjonen feil allerede første kurskveld, og ikke bare på eksamen. Dette er et problem jeg har forståelse for, men jeg vil ikke si at dette har noe med vanskelighetsgraden på jegerprøven å gjøre.

Planlegger selv å padle Ørje - Stockholm

Enkelte nick er mere treffende enn andre.... Du skal ikke ha vært i miljøet så veldig lenge før du får hør om folk som har blitt tatt for å jukse. Blodprøver som nevnes har blitt benyttet for å bevise slike parringer som nevnes.

Du spør om ting som enkelt kan søkes opp. Samtidig påstår du at det er snakk om noxregistrering. Med forbehold om at jeg tar feil, så er det vel ingen nox-registrerte hunder som lever i dag ? At man etter et spørsmål og et par svar som ikke omfatter antall på noe vis, kan konkludere med at : "Det betyr jo at det må være mye blanding ute å gå" - er for meg uforståelig.

Det er forskjell på hva slags politiattester som kreves i forskjellige sammenhenger. Det vanligste som folk har på sine rulleblad, er at de har tråkket for hard på gassen. Dette blir som regel registrert i 10 år. Om du skal ha visum eller kjøpe våpen, kommer ikke dette frem på en politiattest. Men om du skal søke deg inn på politiskolen eller adoptere, kommer dette frem. Du blir da stoppet på politiskolen, men de overser det om du skal adoptere. Så også forenklede forelegg kan dukke opp - samtidig behøver det ikke ha noen betydning.

På grunn av rømmingen skrev jeg bevisst hjulpet med utbredelsen. Det finnes mange måter å forvalte en dyreart på. Totalfredning og utryddelse er ikke eneste alternativ. Når villsvinet spredte seg i Sverige var det enkelte som ville ha det utryddet. Men da det ble tidlig klart at dette ville bli en jaktbar ressurs var det stadig flere grunneiere og jaktrettshavere som med glede konstaterte at de hadde fått villsvin på sine områder. Mange hadde håp om at deres biotoper ville holde på villsvinet, slik at de fikk et nytt jaktbart vilt. For mange var motivasjonen å kunne skyte et villsvin. I dag er det mange som reiser utenlands for å skyte de "fem store" eller en Grizzly. Dette betaler de meget dyrt for. "Utbytte" er ofte noen fot med samme kvadratmeterpris som Skrik. For de fleste er en Grizzly eller "fem store" kun en utopi, grunnet pris. Om vi kjenner en svenske, øker mulighetene for å kunne felle et eksklusivt bytte med rykte på seg for å være like farlig som de øvrige, til og med gratis enkelte steder. Denne svenske forvaltningen av villsvin har ført til at man i dag har en utbredelse som de fleste ikke bare aksepterer, men er fornøyd med og gleder seg over. Hva skal til for at dette skal skje med f.eks. ulv ?

Om vi ser bort i fra Aust Agder og Telemark er utbredelsen av bever i skandinavia basert på utsettinger hentet fra Aust Agder og Telemark. Antakeligvis er det relativt mange dyrearter som mennesker bevisst har hjulpet med sin utbredelse. Villsvin er vel ikke blandt de artene som man bevisst har hjulpet med utbredelsen ?