Pal1487686699

Om du har en hund bundet, eller på fanget, eller under kontroll på annen måte, og denne blir angrepet og drept av en løs hund, er det vel ingen grunn til å diskutere rase eller størrelse ?

Begynn tidligst mulig. Belønn den med bein, godbit eller annet når den går inn i hundegården. Gi den aldri oppmerksomhet eller annen belønning for feil adferd når den er urolig. Da må du bare være tålmodig og vente til den roer seg før du tar den ut.

Jeg har hatt noen kull, og har ennå ikke forstått poenget med disse listene eller stengene. I samtlige kull jeg har hatt har valpene ligget uvilkårlig plassert i kassa. Det eneste som eventuelt har styrt deres liggeplass, er plassering av varmelampe. Samtlige tisper har flyttet på valpene for å få plass når dette har vært nødvendig. Slike lister / stenger vil bare vanskeliggjøre tispens handtering av valpene. Hva hvis tispa legger seg på en slik stang ? Kanskje en stang hvor skruen sittter litt ut av senter, eller en stang med en svakhet i treverket ? Stanga ryker, og skruen står rett ut i valpekassa..... Jeg foretrekker enkle, åpne løsninger, uten hindringer for tispens handtering av valpene. Dette forenkler også renhold i kassa. Først et ekstra robust belegg i bunnen som går litt opp over kantene, og så mange lag med aviser, som er enkle å plukke opp og kaste.

Valg av dressurmetode er som regel underordnet. Noe av det viktigste i dressurtreningen er at man benytter metoder man er fortrolig med, slik at blandt annet timing blir best mulig. Men det aller viktigste er nok at man er i stand til å tøyle eget behov for fremdrift, og heller bygger øvelser på hverandre, i riktig tempo og rekkefølge, i forhold til hundens modenhet og ferdighet. Dette krever at man er i stand til å lese sin hund. Jakthunders medfødte instinkter benyttes ofte som unnskyldning for dårlig dressur. Likevel forsterker de fleste førere disse instinkter lenge før de har den nødvendige dressur for de situasjoner de setter sine hunder i. Om de medfødte instinktene ligger der, er det vel ingen grunn til hastverk med å forsterke disse for tidlig ?

Her var det mye rart. Når det gjelder Sverre Smed, er det utrolig hvordan historier kan utvikle seg. Glem øks, innbrudd og rifle - da er det ikke stort igjen. Fakta : Sverre var en original hele livet. Opfattet bussholdeplassen utenfor egen eiendom som egen eiendom. Blandt annet en familie som stoppet der for å justere ekstraspeiler for campingvogn fikk erfare det, i form av en bøtte urin m.m. som kom inn i feriepakket bil. De tre guttene gikk på barneskole, og tøffet seg med å erte Sverre. Den aktuelle dagen ventet Sverre i 2.dre etasje på at guttene skulle komme inn på hans eiendom. Han skriker for å skremme dem. Som ekstra "skyts" sender han et hagleskudd etter de. Ladningen treffer alle tre. På sykehuset plukkes det hagel ut av to rumper og et fjes. Avstanden var så lang at det gikk bra med alle. Selv han med hagel i fjeset fikk kjeft av sine foreldre. Når det gjelder møte med ulv og tispe med løpetid, har jeg opplevd dette. Det skjedde under skogsfugltaksering tidlig i august. Jeg hadde derfor ikke med meg våpen. Ved Linnekleppen var det først en enslig hanulv. Denne møtte vi relativt nærme selve Linnekleppen for noen år siden. I fra jeg oppfattet min hunds første signaler, i form av å gjøre seg deilig, mens hun jaktet, til jeg så ulven første gang, gikk det flere minutter. Jeg var ikke interessert i å finne ut hva som ville skje, så jeg kalte inn hunden, og gikk med henne i bånd tilbake til bilen. Ulven fulgte oss hele tiden på synshold de 3 km tilbake til bilen.

Be fruen sjekke disse to linkene : http://munsterlender.org/cm/public/open ... 453&_exp=0 http://www.breton.no/ De to minste av de "vanlige" stående fuglehundene i Norge

Her har du dekket de to viktigste fellene

I utganspunktet gjelder alle jaktkort innenfor de angitte grenser. Jeg antar at du snakker om det som vel heter noe slikt som "Statens fria jakt ovan odlingsgrensen". Det finnes en kommune i Sverige hvor reglene sier at du også kan jakte i tilstøtende jaktterreng. Dette er hovedsakelig bestemt på grunn av at grensene ikke alltid er like "praktiske". Det betyr ikke at du kan benytte naboterrengene fritt, men på grunn av f.eks. et vanns plassering, er det naturlig å ta med seg noen 100 metere inn i tilstøtende terreng. Hvilken kommune dette er er ikke interessant. Man må alltid sette seg inn i de regler og grenser som gjelder for din jakt / jakttillatelse på det aktuelle stedet / tidspunktet.

Bruker du mye stokkolje ?

Siden du spør, antar jeg at du er fersk... hva nå det vil si. For de fleste nybegynnere kan valg av oppdretter være viktigere enn valg av rase. Denne oppdretteren trenger ikke være "best" det viktigste er at denne holder hund, mest mulig likt det du kommer til å gjøre, slik at dere har noen felles referanser. Videre bør dere kommunisere godt, slik at du unngår missforståelser. At begge prioriterer jakt i samme biotoper (fjell/skog) er heller ikke en ulempe. Ofte er det også en stor fordel om det ikke er så langt mellom dere. Om du bor slik til at du har oppdrettere innen alle raser som oppfyller ovennevnte, bør du ta med eventuell familie på råd. Kanskje din bedre halvdel ikke vil ha en hund uten pels ? Kanskje du er avhengig av en svigerinne til hundepass noen helger, og denne nekter å ta et bartedyr inn i huset ? En kamerat av meg, som jeg kjenner godt, ba om råd til hvor han skulle skaffe seg sin neste hund. Jeg har tipset han om tre forskjellige oppdrettere, basert på hvordan jeg kjenner ham, og hva jeg tor han blir mest fornøyd med. En av oppdretterene har kleiner, en har pointer og en har strihår. Jeg har også frarådet vedkommende enkelte oppdrettere innen de samme rasene, oppdrettere med gode hunder, men hunder som ikke vil passe inn hos vedkommedes familie. Om en annen av mine kamerater hadde bedt om samme råd, hadde denne ikke fått samme anbefalinger som ovennevnte. Hjelp til valg av rase har jeg i hvert fall ikke gitt deg. Grunnen er at jeg ikke har forutsetninger for å kunne gjøre det, så lenge jeg ikke kjenner deg, eller vet noe om deg. Du må først velge hva du ønsker, og definere dette. For enkelte føles dette umulig. For noen er det lettere å definere hva de ikke vil ha. Forsøk å sette ord på dine behov og ønsker, og kanskje krav ? Helst både positivt og negativt. Uansett hva dette blir, tror jeg du vil finne oppdrettere av forskjellige raser som kan levere den hunden du ønsker deg.

Jeg har sendt deg en PM

Østerdøl skrev: Det dette forteller meg er at ulvens drap av hunder ikke er problemet. Problemet for jegeren er ulvens konkurranse mot det jaktbare viltet.... Jeg har to naboer som begge har gått bort. Den ene kjørte for fort, og havnet i fjellveggen. Den andre ble skutt av en kriminell. Det var kun en av disse sakene som skapte sterke reaksjoner..... Når vi utsetter våre hunder for fare, i form av elg eller villsvin. Eller hunden er utsatt for et eller annet uhell, aksepterer vi det. Men når en faen oppsøker oss, med ønske om å fjerne vår beste venn, reagerer vi.

I tråden om ulver blir det stilt spørsmål om hvor mange ulv vi har i Norge. Om vi her legger inn en kjent flokk per innlegg, får vi et raskt overslag. Jeg begynner med den som jeg kjenner til lengst sør-øst, og som jeg personlig har sett ved selvsyn : Linnekleppen.

Trøgstad = Linnekleppen Ikke rart folk ikke lufter hunder der.

Jada, det er både samer og folk som skarrer på R'a i Oslo. Men selv kua glemmer at den har vært kalv.

Hansen jakter kanskje litt i østmarka ? Jeg gjør det selv. I tillegg jakter jeg andre steder. Jeg har full forståelse for de foreldre som bor i det vi oppfatter som utsatte strøk i denne forbindelse. For meg er ulven et dyr som skal være naturlig sky overfor mennesker. Hvorfor vi har enkelte individer som ikke er dette i dag, kan være mange årsaker. Ulv i østmarka oppfatter jeg som at den like gjerne kunne vært i eget nabolag. Om dette kan bidra til at forvaltningen, i det vi oppfatter som utsatte områder, blir endret til beste for de berørte, er jeg villig til å ta de ulempene det medfører for meg. Sauenæringen driter jeg i, men jeg synes det er veldig enkelt å sette seg inn i berørte foreldres situasjon. Nå tror jeg det blir enklere for også andre å sette seg inn i disse foreldres situasjoner. Om et barn i Elverum redder livet fordi min hund blir spist i østmarka, så kan jeg lett akseptere det. Ulven stopper ikke min og min hunds bruk av østmarka.

Hei Ole Ikke skaff deg noen hund nå !!! Du har sikkert hørt at livet er for kort til diverse ting. Dette er ingen ting i forhold til ungdomstiden. Du har nå noen år foran deg hvor det er utdanning, biler og jenter som skal stå i fokus. Ikke la en hund komme i veien for drømmedama ! Ta en prat med dine foreldre. Fortell at du har lyst på jakthund, men at denne varer til etter at du har passert 30, og derfor kan være til hinder for diverse lyster de neste årene. Spør så om de kunne tenke seg en jakthund. En hund som dine foreldre eier og har ansvaret for, men som du kan låne så ofte du måtte ønske. La de bestemme rase, kjønn osv. Om de kan trives med en treskjeller, er det bra for deg. Men om de vil ha en stående hund, så legger du om dine jaktvaner. På denne måten har du ikke ansvar for hunden. Du er fri til å velge utdanning uten å tenke på hunden. Og om du treffer drømmedama en fredag, er du hundefri den helgen. Og vil du jakte med hund, så står den klar hos dine foreldre.

Problemfritt Dette er da definert som innenfor ulvesonen, og visstnok ingen konflikter med sau......

De aller fleste her inne er opptatt av hva FOD har gjort, og hva de har lov til å gjøre. Så har vi et par deltakere her som er meget opptatt av tåkelegging, og flytting av dette fokuset bort fra FOD. Noen tror nok at om de gjentar seg selv nok ganger, så blir deres utsagn en form for sannhet. Det er riktignok ting som heter hevd og sedvane, men dette har nok litt annen funksjon / betydning. Det er faktisk faren for lignende tankegang hos FOD og deres representanter som gjør at vi engasjerer oss i denne saken. En sak som for de fleste oppfattes som utilbørlig selvtekt, utført av en forening, som selv i ettertid ikke er i stand til å innse egne feil. Vi gjør alle feil - men i etterpåklokskapens navn evner de fleste å innse sine feil. De fleste gjør også sitt beste for å rette opp disse. Enkelte har også lært å be om unnskyldning. Avslutningsvis vil jeg gratulere ??? med 14 innlegg (som vel alle er gjentakelser av seg selv) i denne tråden i løpet av 12 timer.

Om man går inn på Vikingen og Pripyat sine profiler, er det vel ikke tvil om at disse nok har en meget sterk interesse for to tråder. Disse trådene er de to trådene som omhandler Shira. De gjør hele tiden sitt beste for å flytte fokus bort fra FOD, samt å sverte tidligere eier. Om dette er et resultat av det man kan betegne som forumtroll, eller om de har tilknytning til FOD ønsker jeg ikke å spekulere i. Jeg føler meg ganske sikker på at deres aktivitet på dette forumet de neste dager og uker vil styrke mine antakelser. Forøvrig føler jeg det spesielt når Shira blir videre omplassert fra den første "nye" eier, uten at det her blir en tilbakeføring. FOD stod kanskje som eier likevel, slik at den første ukjente "nye" eier ikke hadde anledning til å returnere Shira dit han ville ?

Hvilken funksjon er det du mener at FOD er alene om ? Det finnes nok flere aktører som tar seg av disse funksjonene. Aktører som i dag ikke er like kjente, da de ikke opererer med ekstreme handlinger og historier.

Jeg leste også et sted at Shira's første nye familie følte at situasjonen var så ille at Shira nå er på et nytt sted. (Familie nr. 3. ?) Jeg klarer dessverre ikke finne igjen dette nå, men den som skrev dette var visst hundelufter på FOD. Utrolig hvor mange innlegg som forsvinner på enkelte fora.

Takk !!

Det finnes alternativer til FOD ........ Deres oppgaver trengs, men ikke denne organisasjonen på Klemetsrud. Jeg håper de som i fremtiden vurderer å hjelpe en omplasseringshund vurderer alternative plasser, slik at vi kan slippe slike useriøse aktører i fremtiden.

Første hunden. Da kan oppdretter og dennes tilgjengelighet (geografiske plassering) for deg, ha større betydning enn valg av rase. Om du finner et akseptabelt kull i akseptabel avstand, og du føler at du kommuniserer godt med oppdretter, samt at denne holder hund slik dere ønsker å gjøre det, tror jeg dette har større betydning enn valg av rase.