Pal1487686699

Hvis oppdretter oppfyller visse krav, kan denne forsikre valpekullet fra lenge før levering. Jeg husker ikke nøyaktig, men i praksis er det nesten å oppfatte som fra de er født. Hvis denne forsikringen blir videreført av valpekjøper, dekker denne forsikringen risikoen for HD. For å kunne holde valpepriser lavest mulig, er det vel naturlig av oppdretter eliminere denne risikoen, ved at valpekjøper, i kontrakten, forplikter seg til å videreføre denne forsikringen ? Jeg vet jo ikke om dette er tilfelle her, men i så fall vil jeg ikke si at dette tyder på noen useriøs oppdretter.

Det kan være tilfeldig. Hunden har jo fått et år mere erfaring. Men selv om det ikke er så vanlig, kan enkelte hunder kan være litt reduserte et par uker etter vaksinering.

Det finnes som nevnt mange variasjoner av det meste. Grovt sett bør man vel sette cowboyen på en dårlig post, men som kanskje ligger strategisk til for ovrig. Kanskje lage en ny post ? I enkelte terreng er det vel også slik at hundefører aldri kommer til skuddsjans annet enn ved ettersøk. Her er det også mulighet for å plassere enkelte varianter av cowboyer. Så har man den uerfarne, som kanskje bør få en post som har gode skytesoner og avstandsmarkeringer, slik at en kort innføring fra jaktleder på selve posten vil gi den nødvendige trygghet som skal til.

Jeg er litt usikker på hva trådstarters utgangspunkt egentlig er. Han lufter vel tre forskjellige problemstillinger - En som "åpenbart ikke er godt nok trent med rifla før jakta" ?? - En som ikke evner å se sin egen begrensning ?? - Å akseptere mulige ettersøk, hvis ikke vil ikke folk våge å skyte ?? En som åpenbart ikke er godt nok trent med rifla har vel ikke bestått nødvendige prøver ? Hvis man ønsker skjerpede krav innad i laget, bør vel dette tas opp til vurdering i fellesskap ? Folk som ikke evner å se sin egen begrensning finnes overalt. Som Beagle nevner, er ikke alltid ferdighetene fra banen overførbare til reelle jaktsituasjoner. Å akseptere at ting kan gå galt er vel noe av det viktigste en leder kan gjøre for å skape trygghet i laget. Spesielt nybegynnere kan oppleve stor nok spenning ved selve jaktsituasjonen om man ikke skal henge et ekstra spøkelse over deres skulder. Da er det kanskje også viktig å legge fram godt utarbeidede rutiner for hvordan man forholder seg når ting går galt ? For å sikre at både nye og erfarne gjør en best mulig vurdering når de løsner et skudd tror jeg det er viktig at de føler seg tryggest mulig. En stor grad av denne tryggheten vil en god jaktleder bidra til å skape.

Jeg har også trodd at det er dyrt på Jacob's. Så feil kan man ta...

Hvis du kjøper skudd til 6 mm startrevolver i dag, er bunnen på de nye patronene helt lik den avbildete bunnen.

Når oppdretter ikke er "interessert" i å registrere valpene, er det nok en grunn til det. Jeg ville sjekket foreldrene først, før jeg vurderte noe som helst. Hvis begge foreldre er jaktchamp. finnes reg. nr. på eventuell dokumentasjon. Da bør øvrig undersøkelse være enkel og konkret.

For mange år siden klarte jeg det kunststykket å legge igjen dressen hjemme når jeg reiste på jakt. Planen var å ta den på når jeg satte meg i bilen, men det ble ikke slik. Dette ble oppdaget 70-80 mil hjemmefra. Jakta skulle være på høyfjellet etter rype, og det ble meldt skikkelig drittvær. Jeg måtte altså kjøpe meg en (vann- og) vindtett dress. Den eneste som var å oppdrive var knalloransje. Vi merket ikke noen forskjell på ryper eller reinsdyrs varhet overfor meg i heldekkende knalloransje eller kompiser i helgrønt eller kamo. Den eneste forskjellen vi merket, var helikopteret som fløy rundt og sjekket jaktkort. Samtlige kompiser ble sjekket minst to ganger hver i løpet av uka, men folka så ingen grunn til å sjekke jaktkort på tullingen i oransje Brukte forøvrig denne dressen i flere år - til den var utslitt.

Det ideelle er vel om du en dag ser både rådyr og elg som krysser hverandres spor, et sted hvor du klarer å si med sikkerhet hvor disse sporene går. Så tar du frem hunden, på rådyrsporet, i band, og roser den for å gå på rådyr. Når dere kommer til kryssende elgspor, roser du hunden for å velge rådyr, alternativt kjefter/nekter den å følge elgspor om den vil det. Videre fremdrift (slippe hund osv) avhenger av hva du har mulighet for på den aktuelle plassen. Samme tankegangen kan også benyttes ved bruk av (et eller to) kunstig spor.

Hvis det var et bitt, ble det nok både flere sting og noen ukers sykemelding. Denne historien, med påfølgende endringer minner mest om trolling. Utrolig hvordan enkelte biter på. Tråden burde blitt delt opp i en diskusjon om hva som er bitt, og hva man gjør med hunder som faktisk biter. Jeg har opplevd en hund som har bitt. Den var død få dager senere, etter mitt initiativ. Men den saken hører ikke hjemme i samme tråd som beskrivelsen i startinnlegget. Forøvrig er jeg enig med det jeg tror er intensjonene i forrige innlegg - la oss få vite hva legen sa om skadene.

Type våpen og avstand til våpen har nok litt betydning. Jeg tror dyrene reagerer på skuddsmellet, og ikke anslaget. Rifle på langt hold og dyret rett ned = smell på lang avstand. Hagle = smell på kort avstand.

Hvordan hundeeieren fremstår på den ene eller andre måten er en gåte for meg. På hvilket grunnlag har du dannet deg et bilde av hundeeieren ? Les startinnlegget og se hvordan to bitt karakteriseres (forsiktig eller kraftig), og sammenlign dette med resultatet av disse to bittene. Historiens elementer samsvarer ikke, men bygger på følelser.

Hvis du er på tiurjakt, og skyter ei kråke, kan du være sikker på at du gjør en tiur oppmerksom på hvor du er, slik at denne tar til vingene. På samme måte kan du bare sette hagla inn til en furulegg, brette ned buksa og sette deg på huk. Har du ikke sett fugl før den dagen, kan du være sikker på at tiuren letter godt innafor skuddhold i det du sier hrmm eller hva du måtte si

Har hunden signalisert "at nå smeller det" ?? Med de siste supplementene fra trådstarter vil jeg oppsummere den informasjonen jeg har klart å tilegne meg så langt om den aktuelle hendelsen så langt til : Trådstarter, som ikke er vant til hunder, har satt seg ned for å ta en pause. Hundefører/eier binder hunden alt for nære trådstarter, som antakeligvis ikke er vant til hunder. Hunden, som er flokkdyr, og denne dagen en del av samme flokk som trådstarter, søker seg til fanget på trådstarter. Trådstarter ønsker ikke hunden på fanget, og dytter hunden bort på et vis som hunden oppfatter som lek. Trådstarter ønsker ikke å leke, og tar hunden i nakken. Til tross for at hundens kjever havner over trådstarters hånd, og trådstarter napper sin hånd tilbake, blir det knapt et synlig merke på hånden. Videre kan jeg forsøke meg på noen antakelser : En slik overreagering (som jeg synes tråden er) kan vel kun komme fra en som er ekstremt redd hunder. Hundefører burde bundet hunden lenger unna folk han ikke kjenner så godt. Trådstarter burde gjort hundefører klar over sin fobi. Hunden er leken, men snill og grei, med velutviklet bitthemming overfor mennesker. Til slutt et par spørsmål : Hvor mange skrubbsår har du hatt tidligere om du, etter å ha fått et rift på 0,1 mm går inn på et forum og ber om råd i forbindelse med infeksjoner ? Til trådstarter : Dette er ingen bagatellisering av hva du har opplevd. Jeg har full respekt for folk som er redd hunder, og mener at hundeeiere bør ta større hensyn til sine omgivelser. Problemet i denne tråden,slik jeg ser det, er at man overdramatiserer hendelsen så kraftig at eventuelle redsler i hvert fall ikke reduseres. Når man ikke er vant til hunder, er det umulig å kjenne hundens språk. Når man får en stor hund i fanget, er det ikke lett å lese hunden, selv for garvede hundefolk. Jeg håper du fortsetter jakten i samme jaktlag. Fortell gjerne hundeeier at du er skeptisk til hunder, og be om å få hilse litt ekstra på den aktuelle hunden før jakten starter, slik at du og hunden blir bedre kjent. Ta gjerne med deg en godbit til hunden. Vær rolig og bestemt i dine bevegelser, slik at du ikke inviterer til lek

Fjompens innlegg er vel nesten det mest seriøse så langt. Promlemet er bare at ikke alle klarer å lese det som står. Alle mine hunder har liksombitt både meg og sine kullsøsken i ung alder. De fleste kaller det lek. Kan forøvrig nevne at jeg har møtt en hund som bet meg for å skade meg. Dette resulterte i et par ukers sykemelding. Denne var betydelig mindre enn en laika.

På tur skjer det mye. Hunden har ikke tid til å kjenne etter. Så kommer den inn og slapper av - blæra er full !! Jeg opplever at det er scenarioet over du har beskrevet. Da ville jeg alltid etter tur : - enten sørget for at hunden tisset rett utenfor trappa, før dere går inn. - eller luftet hunden i løpet av de første minuttene etter hjemkomst fra tur. Når hunden tisser, når og hvor du ønsker det, skal den ha masse ros, og gjerne et bestemt ord, som f.eks. "Tisse". Hvis du benytter dette riktig, vil dette bli en kommando som fungerer like godt som f.eks. "Sitt"

Etter å ha skummet enkelte innlegg i denn tråden, blir jeg sittende som et spørsmålstegn. Overskriften er BITT av hund. Så kommer det fram at det er et bitte lite rift. Dette riftet er skapt av en relativt stor hund. En normalt utstyrt hund på denne størrelsen, med hjørnetenner i både over og underkjeven, ville , om den ønsket å bite, påføre skader av en helt annen art enn her er nevnt. Det ville blandt annet blitt hull fra både over og underkjeve. Dybden ville heller ikke blitt angitt i millimeter.

Når det gjelder hva man hyler og skriker om, vil jeg anbefale deg å lese startinnlegget i tråden. Tråden starter på grunn av en grunneier. Så utvikler den seg fordi enkelte mener at det ikke er slik man oppfører seg.

Jegermeister : Om du oppfattet mitt innlegg som spydig, kan jeg bare beklage. Det jeg forsøkte å vise, var at ikke alle lover og paragrafet bør tolkes og forståes bokstavelig. Intensjonen kan noen ganger være ganske annerledes enn vi først kan få inntrykk av. Hvis ikke kan man lett tro at tradisjonell form for elg- og hare-jakt faktisk er forbudt etter norsk lov. Forøvrig er man ikke fri til å velge paragrafer etter hvert som det passer seg selv. Paragrafen som du benyttet overfor turorientereren gjelder ikke bare for turorienterere. Det meste av våre lover går over i hverandres virkeområder, og er derfor ikke alltid like enkle å forholde seg til før man har har en rettspraksis å vise til. I stedet for å forsøke å slå i hjel hverandres argumenter med diverse paragrafer og fine spesialuttrykk og fremmedord, kan det meste løses med det som i de fleste tilfeller kalles vanlig folkeskikk. Den som vel først forsøkte å være litt tolerang i denne tråden var Sauer-Hansen. Da han vel bor i et relativt sterkt belastet turområde rett utenfor Oslo, tror jeg ikke dette er tilfeldig. Det er nok lettere å lære seg å samarbeide med andre personer og interesser når det praktisk talt ikke finnes andre muligheter. I egen kommune har vi to småkonger som forsøker å markere seg overfor alt som nærmer seg deres eiendommer, også enslige kvinner med barn i vogn får her gjennomgå. Etter en ti-års periode med slik oppførsel har disse forstått at dette faktisk ikke er allmen akseptert oppførsel i vår kommune. Den ene la ut sin eiendom for salg i sommer, og har forhåpentligvis flyttet nå. Den andre får gjennomgå i leserinnlegg i de fleste utgaver av lokalavisen. Jeg tror begge disse kunne sett for seg andre alternativer. Om man som grunneier forsøker seg på en hyggelig tone, og anmoder folk om å legge sin aktivitet til bestemte områder, vil ganske sikkert de aller fleste følge disse anmodningene. Det blir litt som å lære en valp å sitte. Om du trykker den på rompa, så vil den instinktivt stritte i mot. Hvis du i stedet fører en godbit i rett bevegelse foran dens nese, vil baken automatisk klaske i bakken.

Ser at enkelte grunneiere forsøker å tolke diverse regler i "sin favør" så langt det er mulig. Vi har jo blandt annet regler som krever at man alltid skal ha kontroll på sin hund - også når det ikke er båndtvang. Nå vet jeg ikke hvordan det er med trådstarter eller Jegermeisteren's hundehold. Men om dere har hunder, antar jeg at dere også tolker ovennevnte regler dithen at dere ikke slipper deres hunder lenger i los / på drevet enn at dere har en 100 % innkalling. Selv har jeg erfart at det beste er å bruke hodet i de fleste sammenhenger. Om jeg treffer på en som trener hund i mitt terreng, nekter jeg ikke vedkommende dette, men det kan hende jeg forsøker å påvirke vedkommende til å bevege seg i et område eller en retning som kan være fordelaktig for meg. Spesielt om jeg har tenkt å jakte når vedkommende ønsker å trene. Sikkerhetsmessig kan dette også være en stor fordel.

På et dyrlegekontor med avleserutstyr er det selvfølgelig lettest å lese av en chip. Hva om du finner en død hund langt inne på fjellet ? Jeg ville sjekke hundens ører for eventuell tatovering. Jeg ville IKKE funnet fram kniven og gravd etter en eventuell chip. Om hunden er tatovert, finnes det derfor muligheter for at jeg kunne gitt eier beskjed.

Det vises til hendelser som skjedde før og etter andre hendelser, og eventuelle årsakssammenhenger. Jeg tror ikke ulven er den største direkte predatoren av rype og skogsfugl, men har ikke bestanden av rype og skogsfugl falt i takt med innføringen av ulv ? Reven, som ansees som den største predatoren av rype og skogsfugl er vel enopportunist ? Jeg tror ikke reven er spesielt kresen i matveien. Den spiser vel gjerne det som er lettest tilgjengelig ? Dette viser i hvert fall forsøk med periodevis foring av rev for å holde den unna skogsfuglens reir og kyllinger. Har ulven betydning for revens tilgang på føde ? Hva hvis revens alternativ til skogsfuglegg og kyllinger blir spist av ulv ? Er reven tvunget til å spesialisere seg på egg og kyllinger mot sin vilje ? Hvis vi nå begynner å se ringvirkninger av innføringen av ulven, og det viser seg at denne kombinasjonen ikke fungerer, vil kanskje en eller flere av de nevnte artene måtte vike. Hvis vi ikke gjør noe, forsvinner kanskje både skogsfugl og ryper. Hvis vi velger å gjøre noe for å beholde skogsfugl og rype, må kanskje rev eller ulv desimeres i forhold til dagens nivå. På tide å åpne for jakt på ulv ?

Jeg ser at vinklingen kan bli litt spesiell for støkkjegere, da støkk av rype ofte kan sammenlignes med lokalisering av rypekullet. Man går kanskje på støkket kull før man oppnår skuddsjanse ? Blir tanken mere spiselig hvis jeg sier at man ikke skal forfølge kull man allerede har felt fugl fra ?

Jeg synes det er litt merkelig at ingen har reagert på det jeg reagerte mest på i startinnlegget - Forfølgelse og utryddelse av et kull. Uansett hvor mye fugl jeg opplever på en dag, har jeg ennå ikke gått etter et kull. Dette har nok litt med at jeg jakter med hund og først og fremst tenker trening av hund. Etter en oppflukt vinkler vi alltid 90 grader i forhold til kullets fluktretning. Dette gjøres først og fremst for at hunden ikke skal lære å gå etter fugl. Men det fører også til at sjansene for at man bevarer variasjonen i rypenes adferd og gener. Neste dag kan jeg jo komme på samme kullet, og plukker kanskje en rype til... Men jeg skyter så godt som aldri i situasjoner med 4 eller færre ryper i oppflukten. Jeg tror at framtiden er mere tjent med noen ryper her og noen der, i stedet for alle på et sted.

Linken viser ikke hvordan man klipper stående fuglehunder. "Snauklippingen" under potene på frambena fortsettes opp til knotten på baksiden av benet. På bakbena gjøres dette ca to fingerbredder oppover på baksiden av bena. Forøvrig kan en for kort klipp mellom potene føre til gnagsår under jakta, hvis ikke hunden er vant til slik klipp. Men eieren av den aktuelle hunden kan vel vise deg dette ?