Pal1487686699

Jeg har vært borti noe lignende. Dette var i et område med mange små teiger. Noen hadde jaktrett på en teig, vedrett på en annen teig osv. Samtidig var det da motsatt på neste osv. Om jeg ikke husker feil, var det 10 - 15 forskjellige eiere og forskjellige bruksområder. Samarbeidet mellom de forskjellige grunneierne var forøvrig ikke bedre enn at vi som leide terreng, fikk hver vår lille smale tarm, i stedet for jaktkort i et sameie. Midt i dette kaoset var det en trekantet teig som hadde godt med rype. Denne teigen var det ingen som hadde jaktrett på. Dette hadde i praksis ført til at alle visste at ingen hadde jaktrett her. I løpet av siste 25 år er det to stykker som har skutt rype i det "hellige triangel". Begge mistet sitt terreng neste år. De klarte heller ikke å finne et alternativt terreng i denne bygda i løpet av de neste 10 årene.

Ser ingen grunn til å kommentere Lynvingen. Jeg vil bare bemerke tidspunktet innlegget er skrevet på........

For å være helt ærlig - og det har jeg hørt at man skal være Jeg bryr meg ikke så mye om den aktuelle hunden eller dens eier, eller hva denne eieren har gjort i den perioden hunden sto hos Falck/Viking. For meg er dette totalt fremmede, som jeg nok aldri kommer til å møte i fremtiden. Jeg har heller ikke noe grunnlag for å tro at hunden har hatt det bedre eller dårligere der den har vært, eller der den er for øyeblikket. Det jeg derimot bryr meg om, er de andre instansene, som Politiet, Falck/Viking og F.O.D., instanser som alle hundeeiere kan oppleve kontakt med om uhellet er ute. Politiet og Falck/Viking har i følge denne fremstillingen innrømmet at de har gjort en glipp - og glipper kan forekomme. Dette er et hvert menneskes rett - og disse er også mennesker. Når det gjelder F.O.D., slik saken er fremstilt her, hvilket også sammenfaller meget godt med hva flere bekjente av meg har erfart tidligere, representerer denne foreningen en klar fare for rettssikkerheten for alle hundeeiere, både nåværende og fremtidige. Derfor er jeg interessert i hva F.O.D. har gjort i denne saken, på hvilket grunnlag de har agert, og på hvilken måte de har lov til å opptre. Og kanskje det viktigste av alt : Hvorfor de ikke vil innrømme feil i en sak hvor de, slik det her er fremstilt, har videresolgt en hund som hadde en annen rettmessig eier ? Det er gjort sammenligninger med sykkel her inne. Om min nabo selger min sykkel videre til tredjeperson, som selger den videre til fjerdeperson, er denne sykkelen fortsatt min, uansett hva min nabo lager av kvitteringer for penger som bytter eier i mellomtiden. Heleri er vel betegnelsen som passer best på slik adferd ? Hva om min hund forsvinner på en jakttur ? - Bør jeg da besøke F.O.D. hver andre dag ? - Mail og telefoner holder jo ikke. Hva om jeg finner en hund ? - Kan jeg selge den videre hvis jeg først lar Politiet og Falck/Viking ha den i 7 dager ? - Eller kan jeg sørge for egen oppstalling i 7 dagers perioden før salg hvis jeg gjør avtale med Politiet ?

De som i dag har hunden har også hatt sine utlegg....

"Imidlertid er det nå gjenfunnet en e-post".... hvordan gjenfinner man en e-post ? Er det forskjell på å finne og å gjenfinne ?

I utgangspunktet er jeg enig i at man ikke skal avfyre skudd på noe man ikke er 100 % sikker på hva er. Jeg har ikke lest nevnte artikkel, og synes også det er merkelig at slikt kommer på trykk. Selv om det ofte er greit å skrive om jakter som slår feil osv, er vel denne tabben i den kategorien man i hvert fall ikke skryter av. Jeg har derfor forsøkt å tenke på et scenario hvor man kan forstå en slik hendelse. Det jeg da ser for meg, er et jaktlag i et område hvor det alltid har vært kun to former for hjortedyr - rådyr og elg. Dyret som kommer er for stort til å være rådyr - altså "må" det, i jegerens hode være elg. En liten og grå "elg" = kalv. Så viser det seg at for første gang på x-antall år har terrenget fått besøk av en hjort. Da hjorten i senere tid har spredd seg stadig lenger østover, er dette et scenario som kan skje for stadig flere jegere. Artikkelen kan derfor ha et annet budskap enn de bruddstykkene det her er grepet tak i.

Det er et par ting her som ikke stemmer i partenes beskrivelser. - Tidspunktet tidligere eier tok kontakt med FOD - Var hunden chipet ? Jeg forstår ikke hvordan Gullhaug kan unngå disse momentene samtidig som h*n forsøker å fremstå som seriøs og med faglig tyngde i slike sammenhenger. For meg tyder dette på det samme som flere har spurt om, men som Gullhaug heller ikke ønsker å svare på. Jeg vet ikke om Fod har gjort feil i denne saken, men Fod har en historie ........ og det ser ut til at den fortsetter.....

Gullhaug Jeg trodde først du ikke hadde fått med deg kontakten mellom eier og Fod før hunden ble videre avhendet fra Fod. Ser nå at du har annen rettsoppfatning enn resten av forumet. Det hadde vært interessant å høre om det jeg oppfatter som den eneste med avvikende rettsoppfatning (fra flertallet) i denne saken også tror at Fod har vært i kontakt med ny eier.

Jeg skal gå med på at FOD var i god tro når de hentet hunden. Så er det kontakt mellom eier og FOD. Når FOD etter denne kontakten overlater hunden til ny eier, skjer ikke dette i god tro !!

Jeg er dessverre ikke overrasket, da jeg har hørt om flere lignende saker med FOD tidligere. Forøvrig trodde jeg det hadde skjedd positive endringer der siden de tidligere sakene jeg hørte om, med oppdiktede historier til hundene.

Du bør holde hunden borte fra sau til dere har gjennomført aversjonsdressur. For sikkerhets skyld anbefales det å vente til hunden har passert året, men det er ingen krav. "Uttalelser som at når hunden er gammel nok til å jage, så er den gammel nok til å strømmes", bør du overse. De fleste med litt erfaring, vet at enkelte hunder kan bli noe spesielle i forbindelse med sine to første pubertetsperioder, spesielt den perioden som inntreffer ved 8-10 måneders alder..... Om uhellet er ute, og dere får behov for å strømme før 1 års alder, så ta kontakt med en seriøs dressør. Denne vil ta forbehold om å se hunden og dens mentale tilstand før det avgjøres om hunden blir ansett som moden for aversjonsdressur. Det kan også tenkes at instruktøren vurderer hunden slik at den gjennomgår aversjondressuren, men at den ikke får beviset, eller får et tidsbegrenset bevis, om instruktøren anser at hunden er i en fase hvor det kan forventes snarlige endringer i dens modenhet.

Jeg vet at det er snakk om Dalslands Kanal og siste del av Göta Kanal osv, men jeg håpet at det kanskje var noen som visste om en webside hvor denne turen var beskrevet, slik at jeg kunne spare en del planlegging.

Jeg har hørt at det går å padle fra Rødnessjøen ? til Stockholm. Har også hørt at dette er gjort tidligere. Er derfor ute etter tips til nettsider som beskriver kart, rutevalg m.m. ?

En god veterinær har god kunnskap og er trygg på sin kunnskap. Når slike får besøk av kunder som er interessert, er det en selvfølge at de forklarer både hva de gjør og hvorfor. Det er også lærerikt å få en forklaring på resultatet. Forøvrig er ikke veterinærene "offentlig" skolert og godkjent i å avlese HD-bilder, derfor er deres vurderinger totalt ugyldige med tanke på det "offentlige" resultatet. Men for meg vil slike uttalelser alltid være nyttige og lærerike. Slike uttalelser gir meg også en bekreftelse på at de vet hva de driver med. Jeg vil aldri HD-røntge min hund et sted jeg ikke får bli med inn på røntgen-rommet. Om en vet. ikke beskriver strekk m.m. mens det første bildet tas, vil jeg si stopp - avbryte røntgingen - betale for det ene bildet - og finne en anne vet.

Er det en fordel med hund om den ikke er en god apportør ? Og hva er eventuelt en god apportør ? Om vi holder oss til de stående : En hund som er premiert på både jaktprøver og apportprøver antar jeg at de fleste godkjenner. Men hva med en dårlig apportør ? Eller en umeritert familiehund ? Personlig mener jeg at det ikke er store forskjellen om man jakter med eller uten hund, med mindre denne har bevist at den apporterer i forskjellige situasjoner (les apportpremiert)

Når noen føler seg eller sin hobby angrepet, forsvinner noen ganger viljen til å forsøke å sette seg inn i sprøsmålsstiller's situasjon, for å kanskje kunne finne bakgrunnen for tilsynelatende dumme spørsmål. Som regel er det ikke et dumt spørsmål, men kanskje stilt på feil måte om man ønsker best mulig svar. Det jeg tror trådstarter er ute etter, og som jeg også synes kan være interessant å høre om, er hva folket mener om forskjeller på forberedelser / betingelser som skal til for å utøve mest mulig forsvarlig jakt på tiur, med hagle, om man jakter med eller uten hund.

Fint - fortsett med dialogen med din oppdretter. Det vanskeligste nå blir å ikke overdrive lengden på turene.

Msyncron Hold dialogen med din oppdretter, og følg dennes råd. Det er oppdretteren som best kjenner linjene, og har forutsetning for å kunne gi deg råd som passer for dine hunder.

Ja, Einar,-ae, det er nettopp dette som er sakens kjerne. Om man driter i hundens egenskaper og bare tar den med på tur, kan man få en hund som jakter alt mulig, og gir klar beskjed når den finner noe. Fremgangsmåten fungerer sikkert utmerket på de fleste raser. Om man har slike ønsker, kjøper man seg ikke en stående fuglehund. Når det gjelder dressur : Forsøk å ta så små skritt av gangen at dere aldri gjør feil. Det er ingen grunn til å f.eks. vise hunden at sittkommandoen ikke fungerer på 300 meter. Om du derimot viser hunden at sittkommandoen fungerer 1000 av 1000 ganger på en meters avstand, og aldri viser at den ikke fungerer på 300 meter, så gjør den sikkert det, etter de 1000 gangene på en meter. Kall det gjerne hjernevasking, shaping, eller å bygge gode vaner. Legg på provokasjoner i situasjoner hvor du har mulighet for å korrigere hunden. Og øk provokasjonene gradvis. Innkalling trener du hovedsakelig når hunden er på veg i mot deg.

Problemene ligger ikke i om hunden har kontakt med fugl, men hvilke erfaringer den opplever i denne forbindelse. Du snakker om å gi hunden skryt i forbindelse med støkk - da skaper du feil assosiasjoner og fremtidige problemer i fuglesituasjoner. Jeg ser også faren for at du forfølger kullet, og lærer hunden dette, hvilket kan gi ytterligere problemer. Klarer du å skjule eventuell tilfredshet når hunden finner fugl ? Hvis ikke gir du den kanskje ubevisst ros for feil adferd. For en dreven fører er ikke kontakten med fugl noe problem, da denne vet hvordan h'n skal oppføre seg i forskjellige situasjoner. Men for en som spør om dette på et slikt forum, vil jeg fraråde slike former for hastverk. Hunden bygger tidsnok erfaring når den er moden nok til at du har all nødvendig dressur på plass hjemme. Da stiller du også med en hund som ikke har negative eller feil referanser fra kontakt med fugl. Du slipper å bryte ned feil erfaringer, og kan bygge positive erfaringer.

Om du har lov til å felle, så ville jeg felt et losdyr. Jeg ville i hvert fall ha gjort som du allerede har blitt anbefalt : - Bikkja til falken - Gps-halsbånd enten hjem, eller til onkel. - Kanksje først hjem for å laste ned info fra halsbåndet før avlevering til onkel ?

Enkel oppskrift : Ta ut bryststykkene, stek i melange, krydre med salt og pepper.

Bly sammenligner griseskytinga med rypejakt, i form av at skadeskyting forekommer. Hvor mange skudd sender vi etter stadig nye ryper før vi flytter fokus til den første påskutte ?

Denne villsvinskytteren - hvor mange dyr er han sikker på at er felt, og ikke bare skade skutt ? De fleste går jo rett ned, men det er et skudd, 1,46 ut i filmen som jeg tror han ikke er heldig med....

Hva skjer hvis man forsøker å legge inn en protest ? Noen stikkord jeg tror er av betydning : - Bevisbyrde ? - Andre deltakeres premiering ? - Egen premiering ? - Er dommerne kamerater ? - Ligger et slikt ansvar hos deltakere eller arrangør ? I praksis oppnår vel en vanlig deltaker kun å betale (protestgebyr) for å bli upopulær hos enkelte ?