Vargen

Finnes det børster som ikke blir ødelagt med en gang? Har prøvd, men halvparten av busta blir liggende i løpet og børsten er søppel etterpå.

Eneste reelle endring er vel at skyteprogrammet for årlig godkjenning blir endret for å passe antall skudd i magasinet, slik at man går tom på rett tidspunkt for magasinbytte-øvelsen. Vi hadde tilsvarende endring etter overgang fra revolver til pistol, da det ga lite mening med magsinbytte etter seks skudd. Ingen ting er forandret når det gjelder hjemmelsgrunnlaget for å skyte eller ikke skyte.

Håper dere ikke går lei av kammerlader-mekking... Bildene er litt ute av rekkefølge i forhold til de forrige, men sånn blir det bare. Han som solgte meg børsa opplyste at kammerstykket var rustet fast, den ble gjemt bort på en låve i 1940 og ikke funnet fram igjen før etter krigen. Da kan man forvente en del rust ja. I alle fall, da rustklumpen kom i hus var første bud å "Ta eller overta aldri et våpen, uten straks å forvisse seg om det er ladd". Så jeg stakk en pussestang inn fra munningen- og traff noe hardt i kammeret, drøyt halvannen tomme fra kammerbunnen. I hæ.... Er børsa ladd? Jeg sprayet godt med Ballistol i løpet, og lot den stå med munningen opp over natta. Neste dag slo jeg til hevarmen så hardt jeg turte, og jaggu åpnet den seg. Ingen kule, men ett eller annet var der i kammeret. Nå hadde det løst seg opp i oljen til en grøtaktig masse, grå av farge og litt svovelaktig lukt. Jeg fikk skrapet ut det meste fra kammeret, og skrudde ut pistongen. Prøvde å pirke ut av denne også, men massen var steinhard inni det tynne hullet. Kunne det være forsteinet krutt? Tente på i enden av pistongen, det putret og freste litt og så var det åpning helt gjennom. Det var forsteinet krutt ja! Etter forrige post med grovpuss, så var det på tide med litt matlaging. Geværsuppe efter gammel opskrift. Vel avfedtet Staal og jern koges i reent vand, indtil rusten er blevet mør. Derefter pudses med fiin karde. Mye bedre, men selv etter en times koking var det et grønnsvart hardt belegg i kammeret. Det er ikke rust, men et slags belegg som er dannet av kruttet virker det som? Er ikke løselig i vann eller olje. Det lot seg skrape av med en bit kobberrør, og kom ut som et gråhvitt støv. Litt bedre nå! Der var ingen gravrust under belegget fra krutt-restene i det hele tatt, jeg hadde forventet noe mye styggere da han sa den ikke hadde blitt åpnet siden før krigen. Det viser seg nå at den er ganske pen innvendig, både i mekanismen og i løpet. Det bare stygg gravrust på utsiden her og der. Stokken er også ganske hel, en liten sprekk helt forrest men ingen antydning til sprekker rundt låskassa der kammerlader-stokker pleier å ta skade av rekylen.

Sommerkveld ute på trappa, med en bayer og en isboks full av deler til grovpuss. Er bare snakk om rengjøring nå, løse opp skitt med Ballistol og bruke en myk nylonbørste. Senere kommer rustkonvertering.

Den 18-lødige kammerladeren hadde brukket nesebåndsfjær, og siden jeg har planer om å skyte med den må jeg ha noe som holder nesebåndet på plass. Med sveiseapparat og mer pågangsmot enn vett er det mye som går an... En bit flatt fjærstål (klipt av ei stakefjær fra Biltema, det er enkleste måten å få tak i tynt fjærstål) med en påsveiset klump. Jeg begynner å forme dene klumpen, og sliper bredden på hele greia til det passer så noenlunde. Så er det å måle opp lengden det skal kappes til: Etter kapping sveiser jeg på en stift som skal slås inn i stokken. Bruker da likesågodt den originale, brukne biten som sto igjen inni stokken. Filer vekk det meste av sveisen igjen så det blir skapelig, her avbildet sammen med en original fjær fra en 1860/67. Jeg mener disse skal være nokså like bortsett fra lengden: Det gjenstår en del puss og fintilpasning, må bøye litt på stiften slik at fjæra treffer helt riktig i sporet, men jeg tenker denne skal gå an å bruke.

Haha, nei dette er et kompass som visstnok var i en fiskeskøyte min oldefar eide. Skøyta er nok borte for lengst. Kompasset er tomt for sprit av en eller annen mystisk årsak, men alt annet er på plass. Det har en nå ubrukelig magnet bestående av noen tynne jernstaver, festet til en kompassrose av tykt papir med påtrykt mønster. Var sikkert ikke et veldig dyrt kompass da det var nytt.

Vel, jeg vet om et ca 120 år gammelt skipskompass som har mistet så og si all magnetisme og blitt ubrukelig... Men magnetene de hadde den gangen var kanskje ikke spesielt bra.

Visstnok vil det være noen som får melding om å søke på nytt i det nyeste digitale systemet , fordi det vil gi raskere behandling enn å fortsette med innboksen av "pseudo-digitale" søknader fra den første digitale løsningen.

Umulig å gi noe nøyaktig svar fordi dette alltid er en litt subjektiv vurderingssak. Det springende punktet er hvorvidt man kan stole på at han ikke vil gjøre noe dumt igjen, så i forhold til våpen er det kanskje skjerpende hvis han har såpass ukontrollert diabetes at han noen ganger mister kontrollen. Våpenforvaltning er ikke strafferett. Det må nok gå et antall år uten at noe nytt skjer, jeg vil gjette på tre år kanskje? Tre til fem år alt ettersom andre faktorer vi ikke vet noe om.

En 18 lødig 1849/55 og en sentertent 1860/67 Lunds blir steamet for å drepe rusten. Metoden har den store ulempen at eventuelle rester av original brunering vil bli omdannet til blånering, men begge disse har så mye rust utvendig at jeg tenker det er viktigere å få stanset all pågående rust. Så får vi se etter hvert om de går an å skyte med, løpet på den 18 lødige ser ikke ille ut innvendig men Lunds rifla er mer tvilsom. Dampmetoden i plastrør har jeg tidligere beskrevet i en tråd om Colt Lightning.

@Casey Jones, muligens et dumt spørsmål men hva gjør .17 bedre enn .22 WMR? Toogtjue magnum strekker også holdet godt forbi .22lr, er lovlig (og effektiv) på rev. Vi drev med tamgjess for lenge siden, og reven var fæl til å ta gjess innimellom. Da var det greit å ha en gammel Kricko .22 mag liggende, faderen skjøt et par titalls rev med den rifla opp gjennom årene. Stort sett fra kjøkkenvinduet, for å forsvare gåseflokken. Gjennomskudd på langs, med hullspisskule som ekspanderte greit kaliberet tatt i betraktning, er registrert. Alltid god effekt forutsatt noenlunde bra treff. Samme rifla har også felt et større antall ryper i vinterfjellet, presisjonen er plenty god nok til det bruket.

Løsner patronen fordi den ikke har støtte av Kammeret lenger og bare faller ut av utdrageren, eller løsner den fordi den treffer utkasteren? Jeg testet med min slitne Kongsberg Colt nå, selv med langsomme ladegrep og tunge .45 patroner så slipper den ikke taket i patronen før utkasteren kommer borti hylsebunnen. Men det skjer jo like etter at patronen er kommet helt ut av kammeret. Ved svært langsomme bevegelser blir da patronen liggende slik du beskriver, fordi det ikke er fart nok i utkastet. Jeg mener bestemt at en 1911 utdrager skal kunne holde vekta av en skarp patron uten noen støtte fra kammeret, gjør den ikke det så er det noe feil. Men det høres jo ut som våpenet ditt egentlig virker nå, så da er ting som de skal?

Det finner de ut.

Det kommer mer og mer muligheter digitalt, men de har valgt å implementere noe som virker for svært mange og er arbeidsbesparende nå med en gang i stedet for å vente i enda flere år til absolutt alt er ferdig utviklet.

Hvis du tar ut tennstempelet, så kan du trygt gjøre noen forsøk hjemme uten at skudd kan gå av. Prøv å føre sleiden fram og tilbake og observer hva som skjer med utkast og mating.

Det eneste er at klipping av fjær er feil medisin, sånn teknisk sett. Det gjør ikke fjæra mindre stiv, klipping gjør den kortere mens det blir mer korrekt å lage en fjær av tynnere tråd. Men ja, finner du ut at endring av fjæra endrer forkilingsfrekvensen så er du inne på noe. Finner du ut at det blir bedre med et klipp til, så kjøp en svakere fjær og bytt til en som er ment å være sånn i stedet for å fortsette å skyte med en som er klippet.

De er i ferd med å fase inn et nytt saksbehandlingssystem, der man blant annet slipper å miste tid på postgang. Det kommer nok til å være en lengre overgangsperiode der noen typer søknad behandles heldigitalt med svar på Digipost, noen på gammelt papirskjema med gjennomslag, og noen "halvdigitalt" med digital søknad men tillatelse på papir i posten. Utviklingen går i retning av heldigitalt til beste for alle.

Og hvis du i dag skal kjøpe et ekstra sluttstykke til noe, for eksempel til et systemvåpen om du trenger sluttstykker med ulik støtbunn for flere kalibre, så skal forhandler merke det med nummer.

Det må fuglene vite. Lov og forskrift har et sett kategorier, det etter hvert aldrende våpenregisteret et annet og det er mulig å skrive ting i fritekst som avviker fra kategoriene i forskriften. Dette er smått et problem for folk som skal ha europeisk våpenpass, det kan bare utstedes for bestemte EU-definerte kategorier.

Belgiske våpen fra den tiden har ofte ikke noe produsentnavn, og de finnes i alle kvaliteter fra søppel til noen av de beste og peneste i verden. Belgierne hadde et system med våpenproduksjon i hundrevis av små uavhengige verksteder, som dels samarbeidet og dels konkurrerte med hverandre. En smed kunne spesialisere seg på piper, en annen låskasser og så handlet man deler av hverandre. Det er ofte umulig å finne noe produsentnavn, annet enn for de få større og kjente merkenavnene (og selv da var det gjerne et dusin mindre bedrifter involvert i produksjonen). Som @Rigby sier, den ser ut til å være over gjennomsnittet for belgiske våpen. Det er i grunnen ikke ofte jeg ser førkrigs over/under derfra, den var nok blant det mest moderne man fikk kjøpt den gangen. Hvis den er i god stand mekanisk, og stokken ikke er sprukket, så er den sikkert like bra som noe en får kjøpt i dag bare man bruker ammunisjon som egner seg i eldre våpen.

Og det blir riktig på samme måte som at komplett våpen registrert på ett kort er riktig. Men: Våpenforskriften har ikke "ombyggingssett" som noen kategori løyvepliktig våpendel. "Pipe, medrekna innstikningspiper" er en kategori, sluttstykker er en annen. Så hva skal slike registreres som i dag?

@higraver, loven sier at sluttstykker er løyvepliktige. Så hvis du har et .22 konverteringssett med pipe og sluttstykke registrert som bare pipe, og kjøpte det etter at ny våpenlov trådte i kraft, da sitter du i teorien på en uregistrert løyvepliktig våpendel. At dette gir lite mening i praksis er greit nok, det blir på samme måte som at en rifle registrert som helt våpen består av flere individuelt løyvepliktige deler. Men hele diskusjonen går jo nettopp på at lov og forskrift slik de er skrevet ikke helt stemmer over ens med den praktiske virkeligheten.

Ikke alltid, men våpenregisteret har et merknadsfelt for slike opplysninger til hjelp for saksbehandler. Det kan hende du må hjelpe dem til å forstå, men så vil de forhåpentligvis skrive det i merknadene så de skjønner det neste gang du søker om noe.

Det er ikke datamaskinen som godkjenner eller avslår, så vidt jeg har forstått vil det nye systemet kunne automatisere vandelskontroll og sjekk av forbundstilknytninger osv slik at en menneskelig saksbehandler raskere kan fatte et vedtak.

Godt kjøp i så fall, skyt og vær glad!