Vargen

Forsåvidt enig hva gjelder lang/kort, men rifler har også i Norge blitt benevnt "stusser" en gang i tiden. Når gikk vi over til å si rifle, mon tro?

@M67, det ene tilfellet var nokså sikkert finger på avtrekkeren. Skuddet gikk av i det han avsikret for å løse ut sluttstykket, han skulle til å tømme kammeret. Ingen feil på våpenet, selv med moderat vold og banking i alle retninger fikk jeg ikke til å provosere avfyring uten å berøre avtrekk. Det andre, med utgangspunkt sluttstykket i bakre stilling, skjedde uten hender på våpenet. Antakelig noe på ryggsekken som kom borti avtrekk etter at våpenet hadde "ladet seg selv" som tidligere beskrevet, er flere vitner på at sluttstykket var dratt bak før hendelsen.

@konber, den ene var en Blaser. De er vel såpass vanlige at jeg ikke identifiserer noen.

Gode prinsipper alt sammen... Men jeg synes jo det er litt snodig at man legger så mye i å finne opp hjulet på nytt med alskens finurlige oppspennere, når det å manuelt spenne hanen rett før skudd var standard prosedyre i hundrevis av år og fungerer helt utmerket.

Selvfølgelig er begge tilfeller menneskelig feil, men menneskelige feil oppstår lettere hvis mekanikken har lite intuitive funksjoner og hvis ergonomien er slik at man må opptre motsatt av det som faller seg naturlig.

Jeg har noen tanker omkring sikre og usikre våpen, de kan passe like godt i denne tråden som noe annet sted. Jeg synes det er en tendens til at nyere "ultra-sikre" våpen har sinnrike og mekanisk sett veldig sikre mekanismer, men som kan være lite intuitive og i noen tilfeller lite ergonomiske slik at det totalt sett blir mindre sikkert. Jeg bygger dette på å ha etterforsket et par vådeskudd som er skjedd i forbindelse med jakt, og undersøkt riflene som ble brukt. Et fellestrekk er da rett-trekker og oppspenner, hvor det kreves relativt stor kraft framover med tommelen for å få avsikret. Et annet fellestrekk er at våpnene var helt nyinnkjøpte, og at eieren ikke hadde lang erfaring med oppspenner eller rett-trekker men hadde skutt i årevis med mer tradisjonelle børser. Våpnene var ellers forskjellige, av ulike fabrikat. I begge tilfeller var det slik at sikringen låste sluttstykket, så for å kunne tømme våpenet måtte man gjøre noe med sikring/oppspenner. I begge tilfeller var det egentlig mulig å bare trykke oppspenneren halvt fram for å låse opp sluttstykket uten å helt spenne/avsikre, men eierne var ikke klar over dette og skjøv oppspenner helt fram for å kunne dra sluttstykket bak. For det ene våpenets del var denne funksjonen omtalt i bruksanvisningen, den andre produsenten beskrev ikke noen slik sikker tømming noe sted i den dokumentasjonen som fulgte med våpenet. I begge tilfeller måtte man bruke stor kraft på oppspenner, målt med snor og fiskevekt kom jeg til godt over 10 kg på begge våpen. Begge hadde også ganske lett avtrekk, rundt 600 gram målt på samme måte. Det jeg ser som et problem med tung oppspenner har med ergonomi og menneskelig anatomi å gjøre. Når man skal skyve hardt framover med tommelen, så vil det falle de fleste naturlig å ta mothold ved å krølle fingrene rundt pistolgrepet med tilsvarende kraft. Dette skjer nokså automatisk, uten å tenke. Ser dere problemet? Trøtt og sliten jeger med litt frosne fingre og tykke hansker skal avsikre våpen for å tømme det på slutten av jakta. Tommel skyver fram, glipper litt, fingrene bøyes naturlig og automatisk for å ta mothold rundt pistolgrepet. Og kanskje rundt avtrekkeren. Det er dette vi tror skjedde ved det ene vådeskuddet, det gikk av i det jegeren (sliten og med hansker på) avsikret. Det andre tilfellet var litt mer finurlig. Vedkommende hadde for vane å dra sluttstykket i bakre stilling ved pauser og forflytninger, og fortsatte med det da han fikk seg en moderne rett-trekker med oppspenner. Hadde han brukt teknikken med å halvt avsikre for å løse ut sluttstykket, så hadde dette gått såre vel. Slagmekanismen ville da ha forblitt nedspent, uansett hva som videre skjedde med sluttstykket. Desverre var han ikke klar over muligheten, så han hadde spent helt opp og deretter dratt bak sluttstykket. Med ammunisjon i magasinet. På denne modellen er det da nok å vippe pipa nedover og riste litt, så glir sluttstykket fram i lås og kamrer en patron helt av seg selv. Man har da ladd og spent våpen, usikret, men tror at sluttstykket er i bakre stilling og opptrer deretter. Det jeg vel egentlig skal fram til er at det ikke nytter med mekanisk sikre løsninger, hvis de ikke brukes riktig og hvis de ergonomisk innbyr til å berøre avtrekker under avsikring. Videre at våpen med litt uvanlige og avanserte sikkerhetssystemer kan kreve mer trening og tilvenning før de faktisk blir sikrere i praksis; ikke kjøp deg noe helt uvant og gå rett på jakt, uansett hvis sikker selgeren sier at rifla skal være. Og personlig sier jeg meg enig med @bobby, bøylerifle med tradisjonell hane i halvspenn og grovt kaliber. Bortsett fra at min er en Winchester.

Titan har høyere smeltepunkt enn stål, og i motsetning til stål danner det et beskyttende oksidlag så jeg vil tro det holder lenger enn tilsvarende ovn i tynne stålplater. Rett nok er det forholdsvis enkelt å antenne titan, det brenner omtrent som magnesium, men jeg tviler på at det er realistisk å få fyr på med litt godstykkelse og tykk beskyttende oksidasjon utenpå. Ferske titanspon fra dreiebenken har jeg klart å få fyr på med propanbrenner, morsomt eksperiment.

@Per-S, en alternativ og litt mindre solid metode er å sølvlodde fast en gjenget hylse og deretter dreie sylindrisk, slik fjerner man høyregjengene uten å korte inn pipa. Så kan venstregjenger dreies. Ikke helt fagmessig kanskje, men brytevåpen har jo ofte sølvlodd som eneste feste mellom pipe og låsing så det holder sannsynligvis. Jeg holder fremdeles en knapp på at dette er en original Kongsberg 8mm Moderat pipe som er skrudd inn i en m/94 kasse og har fått påmontert vanlig Krag baksikte. Har ikke funnet noe bilde av ei slik pipe uten baksiktet fra jaktriflemodellene montert, men på kvf.no ser man bilder av at disse siktene har en eller to pinner/skruer til feste akkurat i området som vil passe med et slikt dreid spor.

Det der får jeg ikke helt til å stemme med noen ting. Har du prøvd om en 8x57 passer i kammeret? Edit: til sammenligning, her er bilde av standard m/94. Disse har ikke det dreide sporet i pipa rett foran låskassa, i motsetning til din Krag. Jeg tror dette sporet er til å feste det baksiktet som ble brukt på jaktriflene i 8x57 Moderat, men din rifle har jo vanlig baksikte i stedet (og montert på feil sted??). Lukter lokal børsemaker av dette, spør du meg.

Serienummer og årstall passer med nummerserien for m/94 produsert for private skyttere, altså ikke til noen militær avdeling. Denne skal opprinnelig ha vært i 6,5x55. Kan se ut som at den senere har fått ny pipe i 8x57 Moderat ja, har du et bilde som viser litt mer av pipa foran kammeret? Jeg tror sporet vi ser i pipa rett foran låskassa er for innfesting av baksiktet på m/48 og m/51 jaktrifler i det kaliberet. I så fall har den fått pipe ment for en av disse modellene.

Selvfølgelig er det tullete å regulere slikt, selv om jeg en gang har sett en avsaget hagle laget av en Husqvarna Rolling Block. Problemet er at streken må trekkes et eller annet sted, og så ender vi normalt lovlydige opp med eiendeler som kan tolkes inn til ene eller andre siden av lovens grense.

Settherding av stål er absolutt mulig og ikke uvanlig, det forutsetter stål med relativt lavt til moderat karboninnhold som kan herdes en del men ikke like mye som høykarbonstål. Man får da gjennomherdet stål med moderat hardhet, og et knallhardt ytre skall der settherdingsprosessen har økt karboninnholdet.

De svenske ble settherdet på nytt, med bedre kontroll på temperaturen enn opprinnelig og trykkskyting tilsvarende røyksvak ladning etterpå så man skulle være sikre på at ingen sprø eller sprukne kasser kom ut av fabrikken. Jeg vet ikke om de hadde små mengder røyksvakt tilgjengelig for trykkskyting, eller om de munnladet en heftig dose svartkrutt inntil de fikk tak i røyksvakt. Ny høne i stål, naturligvis herdet, og jeg mener å ha lest at de også byttet til kryssbolter i stål. Svenskene gikk over til røyksvakt i militær ammunisjon for disse i 1892. Planen var hele tiden å bruke røyksvakt, men det var ikke tilgjengelig i tilstrekkelig mengde helt i starten så svartkrutt ble brukt under forsøk og approbasjon. Som opprinnelig approbert var våpenet ment for det røyksvake kruttet de visste var på vei inn i produksjon, svartkrutt var bare en nødløsning mens de ventet på mer moderne greier. For øvrig er britenes historie med .303 omtrent den samme, planen var røyksvakt men de brukte også svartkrutt i starten inntil røyksvakt kom i produksjon i tilstrekkelig mengde og pålitelig kvalitet. Vi omtaler likevel ikke Lee-Enfield eller Lee-Metford i .303 British som svartkruttvåpen, gjør vi vel? Edit: Svenskene gikk visstnok over til stål i låskassen på RB tidlig 1870-tall og hadde nok oversikt over serienumre, så det er ikke usannsynlig at de unngikk jernkasser da de bygget om til 8x58.

Hoveddelen kan man diskutere om hvorvidt den er registreringspliktig eller ikke. Pipa av nyere dato er udiskutabelt en registreringspliktig våpendel, så da er man i praksis like langt. Gjør det noen stor praktisk forskjell om du må ha våpenkort på våpenet eller bare på pipa som står i våpenet? Og hvordan kan du få et våpen som i sin nåværende stand er ment for røyksvakt krutt til å bli et svartkruttvåpen? Igjen, det må være kun for svartkrutt OG før 1890. Når hoveddelen på svensk RB er omarbeidet for røyksvakt får det mindre betydning når den opprinnelig ble produsert.

@Per-S, någjeldende våpenforskrift har ikke videreført unntaket som tidligere tillot en å beholde uregistrert våpen av modellår før 1885 men produksjonsdato etter 1890. I overgangsreglene nederst i forskriften paragraf 14-1 nr 7 finner vi et unntak som lar folk beholde harpun- og redningsgeværer, signalpistoler og slaktemasker selv om de ikke tilfredsstiller dagens krav til ufarlighet i forskriftens paragraf 2-3 nr 1 til 3. Der står ikke noe slikt unntak for tidligere registreringsfri skytevåpen utenom disse tre kategoriene, skulle man her gitt et unntak ville det vært naturlig å legge til nr 9 i samme paragraf. Unntaksbestemmelsen er etter mitt syn dårlig skrevet, men den står nå slik den står. I fravær av hjemlet unntak for tidligere unntatte våpen av modellår før 1885, så er det i dag produksjonsdato før 1890 som gjelder slik lov og forskrift er formulert. Dette er i og for seg ikke så veldig fornuftig, men lovens bokstav gjelder. Når man innfører registreringsplikt på en kategori våpen, uten å ha noe skriftlig unntak, så blir den kategorien brått registreringspliktig. Slikt har skjedd før, men jeg er ikke gammel nok til å huske om det ble gitt noen overgangsregler eller tidsfrister den gangen man innførte registreringsplikt på pumpehagle for eksempel. Har man i dag en uregistrert pumpehagle så er den ulovlig, uansett om den var lovlig registreringsfri da man kjøpte den. Slik må det nødvendigvis også være for våpen som tidligere ble regnet som antikke, men som ikke kommer inn under dagens unntak fra registrering. Hvorvidt dette var tilsiktet og i tråd med Stortingets intensjon vet jeg ikke...

Før var det modellår før 1885 hvis jeg husker rett, for pistoler og revolver var det modellår før 1871 eller noe slikt. Er noen år siden endringen nå, og de nye reglene gjelder vel uansett ved eierskifte.

Jeg vet ikke når piper ble registreringspliktige, men med et snevert unntak for DFS så har de vært det i hele min levetid i alle fall. Unntaket for DFS ble fjernet for noen år siden, så nå er alle piper av nyere dato registreringspliktige (og mange eldre DFS medlemmer er i teorien lovbrytere hvis de har en stabel utslitte stålrør liggende). Hvis du finleser våpenforskriften, så er nye piper til registreringsfrie svartkruttvåpen spesifikt ikke unntatt registreringsplikt. Å kunne bytte pipe uten videre seremoni gjelder våpen du "har løyve til å ha", løyve i denne sammenheng betyr våpenkort. Og at 8x58 ble ladet med røyksvakt er relevant fordi de svenske Rolling Block riflene ble ombygget og trykkskutt nettopp for å tåle den røyksvake utgaven av kaliberet. De var ment for røyksvakt krutt, og er derfor ikke svartkruttvåpen. Enkelte andre våpen i samme kaliber er kanskje å regne som svartkruttvåpen, men ikke svensk RB med endret hane og re-herdet låskasse. Unntaket fra registrering gjelder kun svartkruttvåpen produsert før 1890, våpen produsert før 1890 er registreringspliktige dersom de er ment for røyksvakt krutt (tidlig produksjon Lebel rifle for eksempel) Dette til forskjell fra en trapdoor Springfield i .45-70, som aldri var trykkskutt for røyksvakt eller på noen måte forsterket for å tåle røyksvakt.

Hvor får du den nye pipa fra? Hvis den er produsert i nyere tid så er pipa registreringspliktig. Dermed må du ha våpenkort uansett.

De svenske ble herdet på nytt og trykkskutt med røyksvakt krutt, så de er ikke lenger svartkruttvåpen per definisjon. Da er det irrelevant når kassa opprinnelig ble bygget, og det er vel hevet over tvil at ei pipe laget i 1892 er registreringspliktig våpendel uansett om kassa den står i skulle være antikk?

Lever til politiet, men ring gjerne først og gjør en avtale.

Hmm. Den har Miquelet lås, med et par snodige detaljer som tilsynelatende ikke har noen funksjon. Noe relativt pent håndtverk, og noe som ikke er like fagmessig utført. Jeg kan ta feil, men her er min vurdering: Kombinasjonen av sirlige utskjæringer og grovt slurvete tilpasning av låsen til treverket, med grov "etnisk" pynt filt inn i låsen, får meg til å mistenke at den helt eller delvis er nyere enn den gir seg ut for og er laget for turistmarkedet. Typisk slikt som selges i torgboder i nordafrikanske land, eller ble solgt er kanskje riktigere å si. Turisme er ikke noe nytt fenomen, og forfalskede antikviteter lignende denne har blitt solgt til turister og sjøfolk i over hundre år. Kanskje er store deler av den ekte antikviteter, kanskje er den en sammensetning av deler fra flere ulike våpen. Eller kanskje er alt kopiert mer eller mindre nøyaktig, fra ulike våpen, og satt sammen. Kan være 150 år gammel, kan være laget i fjor. Kan være laget trygg å skyte med, men sannsynligvis ikke. Hvis det mangler fenghull, eller fenghullet ender blindt, så er det definitivt en replika laget som pyntegjenstand. Hvis pipa ikke er i nærheten av tett i kammerenden der den møter svansskruen, bortsett fra fenghull da, så er det nok også en forfalskning. Hvis den derimot er laget slik at man teknisk sett kan få til å skyte med den, så kan den være mer eller mindre ekte men reell alder er vanskelig å anslå. Der var nok en glidende overgang mellom produksjon for bruk og produksjon for turistmarkedet, sånn midt på 1800-tallet.

Hvis du "har alt du trenger", så vet du at det "er noe spesielle greier" med halvauto til konkurransebruk. Hva slags skyting er det du vil drive med, det vil si hvilket forbund og hvilken skytegren eller program? Hvis du skal ha rifle med konkurranse som behovsgrunnlag, så må du være aktivt medlem i en klubb eller skytterlag som driver konkurranseskyting med rifle i et godkjent program. De aller fleste konkurransegrener her i landet gir bare grunnlag for å kjøpe manuelle repetergevær eller enkeltskudds, ikke halvautomat. Man får bare kjøpe rifle som er tillatt brukt innenfor reglementet til det forbund man konkurrerer under. Ulike grener har ulike regler, akkurat som andre idretter har utstyrsregler for f.eks. hvor brede hoppski får være eller hvor lange knottene under fotballskoene kan være. Skal du ha halvauto til konkurransebruk så er det vel bare to forbund som åpner for slikt, DSSN og NROF. I begge tilfeller må du være aktiv i et par år før du får kjøpe halvautomatisk rifle med høy magasinkapasitet og andre "skumle egenskaper".

I vanlig engelsk har du rett @eldar, men dette er ikke vanlig engelsk. Det er et NATO graderingsnivå ett hakk høyere enn non-classified.

Det kan gi en slags mening, et sted å feste selvskuddsmekanisme.

Jeg kan se det med magasinet, kan bare ikke huske å ha sett noen .22 Krag som var frest ned på denne måten. Ofte er løse deler plukket vekk, men uten at låskassa er så til de grader herpet.