Vargen

Jeg tipper de har ment "25 skytevåpen eller våpendeler som til sammen kan utgjøre 25 komplette skytevåpen" men at noe ble utelatt i teksten. Det er det eneste jeg kan se som gir mening, sett i sammenheng med at systemvåpen teller som ett komplett våpen i jaktgarderoben så lenge du ikke kan sette sammen mer enn ett komplett våpen på en gang.

De har ikke nevneverdig samlerverdi i USA heller, Winchester lagde et utall "Commemorative" modeller med gullbelegg fordi de solgte som hakka møkk. Relativt små opplag av hver minnemodell, men de fant bare på en ny ting å "minnes" slik at gullbelagte minnemodeller var i nokså kontinuerlig produksjon med ulike navn og gravyre. De regnes gjerne som greie bruksvåpen, fordi de ofte er å få kjøpt rimelig men er lite eller ikke brukt. Låskassen er vel i vanlig stål belagt med et tynt lag gull? Den skal tåle standard ammo helt fint.

Canon betyr løp eller pipe, det står bare at det er demiblokk konstruksjon av en bestemt stålkvalitet. Belgiske stempler, jeg klarer ikke være helt sikker på årstallet fordi de små bokstavene i en form for løkkeskrift er vanskelig å tyde. Ligner ikke alltid helt på det man finner i tabellen, kan være en liten n for 1935 kanskje? Førkrigs i alle fall. Kalibermerking omsluttet av liggende bokstav Omega begynte i 1924.

Er penger å spare hvis du skyter noe annet enn de tre vanligste kalibrene, ja. Eksempelvis.45-70, jeg ser fabrikkammo koster fra rundt 35 til over 50 kroner per smell i butikk. Lader selv med hjemmestøpte kuler, til en tidel av prisen. Hylsene varer lenge.

Hva skjer hvis du fører sleiden frem og tilbake for hånd med ammo eller dummy patroner i magasinet, helt fram og helt tilbake med bestemte bevegelser? Kaster den ut patronene da? I så fall er sannsynligvis utdrager og utkaster korrekte, men noe skjer annerledes når du skyter. En test på om ammo og rekylfjær er noenlunde avstemt til hverandre er om sleiden alltid hekter seg opp i åpen stilling på tomt magasin, i så fall beviser det at sleiden går langt nok bak i rekylbevegelsen. Putt en patron i hvert av alle magasinene du har, kjør noen magasinbyttedriller der du bytter magasin etter hvert skudd. Hvis den av og til ikke blir stående åpen etter skudd, og du er sikker på du ikke kommer borti sleideutløseren, så tyder det på at ammo er for svak for rekylfjæra. Hvis den ikke kaster ut pålitelig når du driver sleiden for hånd, så kan du gjøre det sakte mens du ser nøye hva som skjer for å finne problemet.

Min erfaring med 1911 er begrenset til en norsk M1914 i original kaliber, men prinsippene blir vel de samme likevel. Jeg ser for meg en av tre muligheter, eventuelt en kombinasjon av disse: Utdrager har ikke godt nok tak i hylsa, så den løsner før den treffer utkaster. Utkaster for kort eller feil på en eller annen måte, treffer ikke hylsa riktig. Eller, ammunisjonen er for svak i forhold til den rekylfjæra du har i våpenet. Hvis ammoen er for svak og/eller fjæra for stiv, så går ikke sleiden langt nok bak eller har for lite fart helt bakerst i bevegelsen når den skal kaste ut tomhylsa. Eventuelt, har du montert en tykk buffer som hindrer sleiden i å bevege seg langt nok bak? Min M1914 har slitent og romt løp, så den gir lave hastigheter og lavt trykk. Hvis jeg ikke lader ganske friskt i øvre del av ladetabellen, så oppfører den seg omtrent slik du beskriver med standard rekylfjær men mater og kaster ut fint med en svakere rekylfjær. 1911 er konstruert for å fungere med den rekylenergien som er i .45acp, i 9mm kan det bli litt små marginer for funksjonen. Hvis du ikke finner noe annet galt, så ville jeg ha eksperimentert med ulike styrker rekylfjær. Brownells selger vel en pakke med flere ulike styrker så man kan teste til det virker, tror jeg.

Det er ingen alder, hvis det er lagret under noenlunde gode forhold.

Det varierer, som regel enten fordi vedkommende er innlagt og noen har meldt bekymring om at de har våpen eller ved at helsevesen har behøvd politiets bistand for å få vedkommende innlagt. Det hender jo også at det er politiet som først blir involvert og deretter overlater personen til helse. La oss for eksempel si at noen i paranoid psykose eller hva det nå måtte være for slags diagnose truer med å skyte naboen. Da blir det fort til at politiet fremstiller vedkommende for lege, og i samme slengen inndrar det som måtte finnes av våpen på adressen.

Problemet blir nok å få det til å ikke endre treffpunkt med av-og påmontering, demper med siktekorn er som oftest enten en pistolgreie for korte hold eller heldemper hvor demperrøret er festet på annen måte enn ved å skrus over pipa. Litt endring i hvor hardt du skrur på demperen kan gi store utslag i hvor forsikret havner, om det står på demperen. Er det ikke enklere og mer repeterbart å bruke et rødpunktsikte på høye montasjer? Hvis rifla har sikteskinne så mener jeg det finnes picatinny mellomstykke i ulike høyder.

Reglene er endret ved ikrafttreden av ny våpenlov og forskrift, når det gjelder inndratte våpen fra eiere som ikke lenger er skikket men som ikke har gjort noe straffbart med våpnene. Tidligere kunne ikkje slike våpen avhendes uten eiers samtykke, noe som medførte at våpen ble stående på lager i årtier i de tilfeller eier ikke samarbeider. Videre så hadde politiet en plikt til å bistå med salg og forsøke å skaffe eieren best mulig pris, hvis eier samtykket i salg. Nå er dette endret, mest av praktiske hensyn så det ikke skal hope seg opp på lager. Eier gis en frist på noen måneder til å avhende våpnene selv, hvis ikke blir de destruert. Politiet har ikke lenger noen instruksfestet plikt til å selge på eiers vegne eller å ivareta eiers økonomiske interesser. Jeg personlig har et litt ambivalent syn på disse nye reglene, på den ene siden er det jo praktisk å ikke måtte forholde seg til kranglefanter som aldri innser at de har brukt opp det som er av klageadganger og at de har en diagnose som tilsier at de aldri får våpnene tilbake. På den andre siden synes jeg det er dårlig gjort å forvente at en person med akutt forverret mental helse skal klare å selge våpnene sine innen fristen, de er jo fratatt våpen nettopp fordi de ikke er i stand til å opptre rasjonelt og fornuftig.

Kan hende det dukker opp noe dyrt og sjeldent her og der, men der jeg jobber er det nesten utelukkende verdiløst skrot som blir levert inn. Det går i slarkete sideliggere og rustne Mausere, for det meste. Jeg har rådet et par stykker til å forsøke å selge, hvis jeg antar at våpenet er vert mer enn lommerusk, og sendt to personer hjem igjen med antikke munnladere som var fælt rustne men lovlig å beholde. Begge munnladere viste seg å være ladd forresten, den ene hadde en brukket ladestokk sittende fast i løpet og sannsynligvis en ladning i kammeret mens den andre "bare" var ladd. Sånn sett er det skumleste som dukker opp antikviteter... Enkelt sagt, så er verdien i det som leveres inn så lav at det ikke vil lønne seg å styre med noe storstilt salg. Hvor mange enkeltløp Baikal kaliber 16 med full trangboring eller utslitte banekrager er der et marked for, liksom? Amnestiet gir mulighet for at eierne selv kan få selge våpen, via en midlertidig registrering på eier slik at våpenet kommer inn i registeret og kan selges på vanlig måte. Dette skal være offentlig kjent, og noen har benyttet seg av muligheten. Politiet kommer ikke til å bruke ressurser på å selge, det må være opp til den enkelte.

Generelt har det vært mangelfull og sein informasjon om det meste både innad i etaten og ut til publikum, var nok ikke helt smart å ha amnesti akkurat samtidig som man endret reglene for halvautomatiske jaktvåpen heller da det gir ekstra mye jobb i forvaltningen. Ble mye surr på en gang.

Det blir IKKE praktisert slik. Er presisert fra POD at man må ha ervervsgrunnlag på vanlig måte, eneste unntak er frivillig etterregistrering av lovlige hagler. Videre så kan man uten annet ervervsgrunnlag søke om midlertidig våpenkort for å få et våpen inn i registeret slik at det kan selges, man får da en tre måneders frist på å avhende våpenet.

Der står ingen begrensninger for våpentype, noen esker kan være merket kun for MG eller kun for rifle men denne skulle kunne brukes i alt.

De røde iL betyr i ladeskinne, altså at patronene er i klips for hurtig lading. s.S betyr schweres Spitsgeschoss, altså tung spisskule. P.186 er kode for hvilken fabrikk som har produsert, det oppgis separat for hylse og kule samt for patronen som helhet. Her er alle oppgitt som P.186 som er koden for Metallwerk Wolfenbüttel. Grunnen til at det står flere steder er jo at komponentene noen ganger var fra ulike fabrikker. Tallet etter P.186 er lot nummeret, så kommer L for levering og et årstall. Patronen er lot 15 levert i 1938. Patronhylsa er lot 13 og kula lot 5, alle fra samme årstall. Patronhylsa er S* som angir hvilken messing legering som er brukt. Nz. Også videre er nitrocellulose bladkrutt, det oppgis ladningsvekt og laborering/årstall for kruttet også. Nederste linje på eska oppgir hvilken tennhette som er brukt, med koder for produsent samt kortnummer og år osv. Det var ikke meningen at den enkelte soldat skulle forstå alt dette, men merkingen gjorde det mulig å spore eventuelle produksjonsfeil tilbake til produsent og for eksempel gi bruksforbud på all ammo med tennhetter fra en bestemt lot uansett hvilke kalibre disse tennhettene ble brukt i.

Er ikke noen forskjell annet enn hva du skriver på den, nei.

Du må søke på papirskjema som du får på politistasjonen, ikke digitalt. Er samme skjema som vanlig, men du må skrive på at det gjelder amnestiet. Samme ved arv av registrerte våpen forresten, søk på papir da det foreløpig ikke er en digital løsning for dette. Plombering er i praksis ikke et alternativ lengre, jeg vet ikke om en eneste børsemaker som tar på seg plomberingsoppdrag. Etter de nye reglene er det så omstendelig at deaktiveringen koster mer enn våpenet er verdt, og så må det inn til Kripos for godkjenning etterpå. Noe som også koster penger.

Meg som misforsto om våpentype, leste litt kjapt. Men altså, poenget er nok da at ting ble gjort i feil rekkefølge. Enten du eller din bestefar, hvis han er i live og i stand til å fylle ut en søknad, skulle ha søkt om å få registrert rifla som amnestivåpen. Ikke bare fylle ut en vanlig søknad som om du hadde tenkt å handle ei rifle i butikken. Dette amnestiet er litt annerledes enn de første, ved at den som ønsker å få registrert noe må ha ervervsgrunnlag på vanlig måte. Amnestiet går i prinsippet bare ut på at man ikke straffes for å ha hatt noe ulovlig, og at det åpnes for etterregistrering til en viss grad men da bare til eiere som uansett ville fått lov til å kjøpe tilsvarende våpen. Dersom noen ønsker å selge et tidligere uregistrert våpen, så må de først fylle ut en søknad om å få det midlertidig registrert på seg slik at våpenet kommer inn i registeret og kan selges videre på vanlig måte. De får da et midlertidig våpenkort og en tre måneders frist på å selge eller gi bort våpenet. For en slik midlertidig registrering med tanke på salg behøves ikke annet ervervsgrunnlag. Den som skal beholde våpenet selv må søke om registrering av et amnestivåpen, og må ha gyldig ervervsgrunnlag for det aktuelle våpenet. For en Lee Enfield er det i praksis bare jakt eller arv/affeksjon som er aktuelt, med mindre du er våpensamler med innvilget samleområde som omfatter den modellen. Rent taktisk kan det være lurt av deg å få den på arv, da du har en "kvote" på inntil tre arvevåpen som går utenom jaktvåpen garderoben. Dermed bruker du ikke opp en av de åtte plassene på et såpass ukurant våpen. Veien å gå blir enten at din bestefar først får midlertidig våpenkort og deretter overdrar den til deg på den søknaden du allerede har fått innvilget, eller at du søker om registrering av amnestivåpen. Du må velge hvilket av de aktuelle grunnlagene du vil ha den registrert på, arv/affeksjon eller jakt. Uansett lurt om du kan få dokumentert på noe vis at den stammer fra bestefar, enten han eller andre i slekta kan skrive det på et papir.

Blir kanskje litt ekstra forvirring hvis du først har søkt på vanlig måte uten å opplyse at det gjelder arv. Er nemlig gratis å arve i rett linje, men da må du dokumentere at det virkelig er arv. Videre så kunne du ved arv brukt "arv og affeksjon" som ervervsgrunnlag og holdt gamlehagla utenom jaktvåpen garderoben. Er antakelig derfor de vil ha dokumentert hvor hagla kommer fra. Litt utfordring også hvis du har søkt om hagle til jakt uten å skrive på søknaden at det gjelder amnestiet eller at det gjelder etterregistrering av et uregistrert våpen, da har du på en måte søkt om noe litt annet enn det du nå vil bruke tillatelsen til.

Du har skrudd dia helt ned til den tar i hylseholderen, pluss en halv til en hel omdreining? Noen presser flekser såpass mye når man bruker litt kraft at "helt ned" ikke er helt ned når man faktisk presser ei hylse. Ellers så kan det være at din gamle rifle hadde for langt kammerspill, og at messingen har strukket seg så mye at ikke dia klarer å sette den helt tilbake. Messing fjærer litt, den spretter liksom litt ut igjen etter pressing og i noen situasjoner kan dette bli for mye. Det du da kan forsøke er å gløde hylsene med en gassbrenner så de blir myke, såkalt "annealing" på ytlandsk. Hvis du ikke har gjort det før, så vit at det er enkelt- men du må passe på at varmen ikke kommer helt ned til hylsehodet. En sikker metode er å sette hylsene i ei langpanne med en cm dypt vann, så hylsehodene er vannkjølt, og bruk gassbrenneren på det som stikker opp. De trenger ikke egentlig å gløde, når messingen skifter farge er det varmt nok. Deretter smør og press som vanlig. Nå er messingen myk og skal ikke fjære ut igjen så mye. En siste mulighet er hylselengde, har du trimmet hylsene? Kan hende de har strukket seg så hylsemunningen bunner helt foran i kammeret.

Strengt tatt skal de kontrollere våpenkort eller ervervstillatelse for ammo ja.

Definitivt hettene det er feil med i og med at det skjer med forskjellige hylser, og tilsynelatende ikke på samme sted i forhold til sluttstykket hver gang. Svikten oppstår jo også der metallet i hettene blir utsatt for størst deformasjon og belastning under produksjonen, om det som du sier er spenningskorrosjon eller om det er grader/skarpe kanter på stanseverktøyet som fører til en svakhet er i og for seg uvesentlig. Dette er uansett en feil brukeren ikke kan se før skyting. Bruke de hettene kun til redusert ladning?

Ah, så hettene ryker i radiusen/kanten der de på fabrikken ble presset til koppform fra flat plate. Da kan en jo fort mistenke produksjonsfeil på tennhettene, hvis verktøyet som stanser/presser dem ut har en liten grad som gir bruddanvisning eller hvis radiusen er for liten innvendig. Hvis du kan utelukke feil på hetteisetteren da, jeg hadde en gang en Lee hetteisetter på progressiv presse der det stempelet som skyver hetta inn i hylsa fikk seg en liten skade og lagde synlige merker i hettene. Slikt bør være mulig å se ved å studere hettene på uskutte patroner ladet på samme utstyr.

Nettopp slik det burde være. Min søknad ble behandlet i Agder, da det ikke skal behandles i det distriktet jeg er ansatt. Burde være unødvendig med to brev i posten.

Eventuelt, siden dette skjer med mer enn ett hylsefabrikat: Er det ett eller annet med måten du behandler tomhylser og tennhetter som kan føre til at det oppstår riper eller legger seg skitt i hettelomma eller på siden av tennhettene? En skarp kant noe sted som riper opp tennhettene i det de settes inn i hylsa for eksempel, det kan for eksempel være en skade i hylseholderen i pressa som gjør at hettene skraper borti på vei opp til hylsa? En ripe kan føre til en liten lekkasje som raskt eroderer seg større.