Vargen

Jeg vet om noen tilfeller der vedtak er omgjort til klagers gunst, ikke mange men noen. Dagens ordning er ikke perfekt, men det er mye mer rettssikkerhet enn i gamle dager da alt hang på lokal lensmanns vurdering og det i praksis ikke var noen å klage til. Hvis lensmannen ikke likte deg, så fikk du ikke våpen uansett om du hadde rent rulleblad. Hvis han syntes du var en grei kar, så var det kanskje ikke så nøye med behovsgrunnlag. I dag må et avslag begrunnes og kan påklages, det holder ikke at lokalt politi synes at du er en dust som man ikke kan stole på.

Etter sigende skal slik lugging på et og annet avtrekk kunne skyldes at akslingen til ejektoren har skrudd seg litt ut. Dette gjør at ejektor-stjerna ikke kommer helt så langt fram som den skal, lik effekt som skitt under ejektor. Små forskjeller fra patron til patron kan gjøre at noen få subber borti ramma mens de fleste glir pent forbi, når patronene holdes ørlite grann lenger bak enn de skal. Denne feilen kan gi de symptomene du beskriver, av og til hardt avtrekk med patron i kammeret men ikke ved tørklikk med tomt kammer. Akslingen er venstregjenget tror jeg.

Det er ikke andre enden av patronen som lugger da? Hvis ikke kulene er krympet godt nok fast, så kan de som fremdeles er i sylinderen gli framover under rekyl. Glir de langt nok, så stikker kulene ut foran på sylinderen og hindrer den i å rotere. Hvis de da ikke er så langt ut at det blir fullstendig blokkering, så vil det bli tungt avtrekk på double action når avtrekkeren skal tvinge sylinderen rundt mens en kule subber mot ramma og bakkant av pipa. Dette skjer oftest med litt heite ladninger og slapp krymp.

Jeg synes også at noe skurrer, tviler litt på at vi har fått all relevant informasjon her. Mildertidig tilbakekall i påvente av vedtak kan skje på dagen. Har gjort det noen ganger, med folk som nettopp har gjort noe de ikke burde når de har våpen og en anser det som utrygt å slippe dem hjem dit våpenskapet er uten å ha tømt det først. Som oftest har da vedkommende status som mistenkt eller siktet for noe som ikke direkte har noe med våpen å gjøre, men som gir alvorlig tvil om at han er skikket til å ha våpen. Men da er spørsmålet vurdert av en jurist først, i alle fall via telefon.

Mer eller mindre riktig, men som du sier er det mye som ikke er klart definert og derfor kan bli opp til retten å vurdere i hvert enkelt tilfelle. Hele poenget med "ikke lett tilgjengelig" er det samme som forbudet mot å bære våpen på offentlig sted. En skal ikke kunne omgå dette ved å si "jeg bærer ikke, jeg transporterer". Jeg personlig ville sagt at hvis man må åpne minst to ulike glidelåser e.l. for å få tak i både våpen og ammunisjon, og der ikke er ferdig fylte magasiner, så er det ikke lett tilgjengelig. Men det er min tolkning, er ikke sikkert alle dommere vil være enige avhengig av omstendighetene. Er bagen i bagasjerommet så er den helt klart ikke lett tilgjengelig uansett hvordan ting ellers er pakket, er den I fotbrønnen på passasjersiden foran så blir det mer relevant med flere lag innpakking osv. Adskilt fra ammunisjon, her tenker jeg det er et skille ved om du fysisk har kontroll på bagasjen hele tiden eller ikke. Blir litt upraktisk å kreve at du skal bære på to bager hvis en er stor nok, da holder det vel om de er i adskilte rom med glidelås eller annen lukking imellom. Skal du derimot gå fra bagasjen på noe tidspunkt, så er det åpenbart en fordel om ikke tyven kal få både våpen og ammo ved å stjele en enkelt bag eller koffert. Men igjen er dette bare mine tanker, jeg vet ikke om noen fasit. Når det gjelder lovlig eller ulovlig ransaking, så har det vel skjedd at slikt blir slått ned på etter klage. I alle fall i form av tilsnakk og advarsel, om det gjentar seg eller er svært graverende kan det sikkert vanke bøter. Stort sett har folk det i ryggmargen at en ikke skal ransake uten hjemmel, men så kan det oppstå uenighet om hva som skal til for å ha hjemmel jamfør narkotika og riksadvokaten.

Det kommer an på, vi mangler mye informasjon her. Beslaglagt på stedet grunnet mistanke om straffbart forhold? Beslag, status som siktet. Våpenkort tilbakekalt og våpen inndratt i forvaltnings-sporet grunnet tvil om skikkethet til å inneha våpen? Ikke tvangsmiddel i strafferettslig forstand, ikke siktet.

Jeg regnet nettopp ut gjennomsnittsalderen på de riflene jeg pleier å skyte med, og kom til over 120 år. Omtrent alt produsert etter 1945 tåler all ammo du får kjøpt som passer.

Mini mini-prosjekt: Få plass til kammerladeren på veggen. Husker ikke om jeg har postet dette hjemmelagde låsbare stativet før eller ikke. Det er laget av et par låvedørhengsler kjøpt på Coop Bygg, kappet og sveiset sammen igjen i vinkel med noen tverrbolter til å henge våpnene på og med hengslepinnen sveiset fast i den ene halvdelen. Hull til hengelås på tvers i nederste tverrbolt, som er lengre enn de andre. Der er en plass igjen, Lunds geværet får henge øverst den dagen det blir ferdig. Ikke noe super høysikkerhets stativ dette, men det er godt nok til at ikke ungene og deres kompiser kan leke med antikvitetene mine. Dagens prosjekt var ganske enkelt å snu arrangementet på veggen, jeg hadde dustete nok skrudd det opp slik at børsene pekte til venstre. Det gikk fint med Rolling Block og slikt, men kammerladeren er bredere og har utstikkende "sveiv" og hane på høyre side. Skulle den få plass måtte jeg flytte stativet og henge våpnene andre veien. En peisestue har ikke klasse hvis det ikke henger noen børser på veggen!

Både CIP og SAAMI kaller det .30-06 Springfield, men CIP oppgir også 7,62x63 som alternativt navn. Rett nok har ingen av disse lovs kraft i Norge, men stort mer offisielt blir det ikke. Hva gjelder duodesimale og desimale linjer, så blir det jo ekstra morsomt av at man her i landet også brukte desimale tommer. Altså en tomme som var en tiendedels fot i stedet for en tolvtedels. Den "vanlige" tommen var en tolvtedels norsk fot, mens Kongsberg Våpenfabrikk og etter hvert Forsvaret gikk over til desimale tommer som da igjen kunne deles inn i desimale linjer- og man brukte da videre desimaltall på linjene. Så i ett og samme land hadde vi to forskjellige tommer, begge bestemt utfra samme fot forskjellig fra andre fotmål ute i verden. De desimale tommene og linjene gjorde matematikken mye enklere, når man skulle holde styr på dimensjoner og toleranser over flere deler på et helt våpen fra en ende av tegningen til den andre. En desimal tomme og fire komma tre desimale linjer kunne like godt skrives som 1,43 desimale tommer, mens man tidligere måtte regne med brøker og omregningsfaktorer. Så internt i Forsvaret og i våpenproduksjon på Kongsberg hadde man i stor grad løst matematikkproblemet med upraktiske måleenheter ved å innføre et desimalt system, det metriske gjorde alt enda enklere ved at man nå kunne ha lik måleenhet i utlandet også. Likevel levde tommene lenge i våpenproduksjon og annet, fordi dreiebenker som gjenger piper osv fremdeles hadde mateskruer med stigning i tommemål. Jeg vet ikke helt hvor gammel min dreiebenk er, men gjetter 70-tall eller litt nyere. Den er produsert i Europa og har alt annet i metriske mål, men mateskruen for gjenger er i tommer.

Ja, artilleri drar ofte nytte av redusert lufttetthet i store høyder. Poenget mitt var at det er mer enn størrelse og vekt som bidrar til høy hastighet for en ballistisk rakett, når den kommer deisende ned til jorden. Er litt forskjell på å akselerere mot en terminal hastighet der luftmotstanden utgjør like mye som tyngdekraften slik at det ikke blir mere fart, og å komme ned i flere ganger lydens hastighet under retardasjon mot luftmotstanden i lavere høyder inntil man treffer bakken før likevekt tyngde/motstand er nådd.

@Per-S, V-2 raketten "jukser" vel på terminal hastighet ved at den kommer fallende fra så mye som 80 km høyde, der oppe er det praktisk talt ikke noe luft. Den rekker dermed å få svært høy hastighet før den kommer ned i tykkere luftlag og begynner å bremse opp mot luftmotstanden. Jeg tror ikke den på noe punkt kommer ned i terminalhastighet i den forstand at tyngdeaksellerasjon og luftmotstand balanserer hverandre.

Alt er verdt det noen er villig til å betale for det. Hvis du finner en samler som vil ha den og som er villig til å betale noen tusen, da er den verdt noen tusen. Men siden det ikke er veldig mange som samler på belgiske hagler av ukjent fabrikat, så kan det være vanskelig å finne noen som virkelig brenner for akkurat denne og vil bla opp penger. Hvis du ikke finner han ene samleren som bare må ha akkurat den hagla, da er den ikke verdt like mye.

De er og må være fettet, sånn er bare det kaliberet. Det er nemlig sånn at blykuler uten mantel må ha en eller annen form for smøring, ellers klabber blyet i løpet og gir elendig presisjon etter noen få skudd. Alle moderne kalibre med blykuler har denne smøringen i riller i kula inni hylsa, så ammoen er ikke klissete å håndtere og det blir mindre gris i våpenet. 22 er vel det siste gjenværende kaliberet fra metallpatronenes barndom, med hælbasekule og hylsediameter lik kulediameter. Slike må ha utvendig smøring, utenfor hylsa, fordi den delen av kula som er inni hylsa har mindre diameter og ikke er borti riflingen. Man har opp igjennom forsøkt å modernisere "salongen" og unngå utvendig smøring, ved å øke hylsediameter litt, men standarden er satt ved at der er så vanvittig mange .22 rifler og pistoler i verden allerede at det vanligste kaliberet forblir gammeldags. Winchester hadde sin .22 Auto med røyksvakt krutt og innvendig smøring, den er utgått av produksjon for en mannsalder eller to siden. Det nærmeste vi kommer en moderne .22 er .22 Winchester Magnum, men den er jo litt lengre og heiteste ladet også. Og som oftest med mantlet kule.

Det var gode bilder av stemplene, men jeg ser ingen ting som endrer på konklusjonen. Låskassa har også stempler som samsvarer med pipene, fremdeles er den eneste helt sikre tidfestingen 1877-1893. Som @Per-S skriver, fraværet av mer spesifikk kalibermerking tyder på at den ikke er fra helt slutten av denne perioden men så vidt jeg vet ble slik merking innført omtrent sammen med trykkskyting for røyksvakt krutt og ble aldri obligatorisk for svartkrutt. Det er derfor teoretisk mulig å ha et våpen fra ca 1891-92 kun godkjent for svartkrutt uten at der er annen kalibermerking enn løpsdiameter, og med annen merking lik ditt våpen. Jeg ser løpsdiameter er oppgitt til 17 komma noe millimeter, klarer ikke helt å lese de siste sifrene og desimaltegnet er usynlig. Fram til 1894 var løpsdiameter oppgitt med to desimaler til nærmeste 0,02mm, fra 1894 sløyfet man siste desimal og oppga til nærmeste 0,1mm. Dette stempelet forteller oss ikke stort, med andre ord. Videre, som Per også skriver, børsa har tydelige spor av bruk men er blitt vedlikeholdt også. Den er godt brukt, men ikke brukt opp. Uansett tilstand så vil dette være en "vegghenger" for alle unntatt en håndfull spesielt interesserte, mest fordi den ikke kan bruke noe ammunisjon som er enkelt å få kjøpt over disk. Svartkruttpatroner finnes men er sjeldent lagervare, og blyfrie patroner med svartkrutt er nesten sjeldnere enn hønsetenner. Slikt må man lage selv. Jeg kunne nok ha betalt maks en tusenlapp, da som bruksvåpen til svartkruttskyting idet jeg har et lite lager med gamle messingpatroner i kaliberet allerede og jeg mangler original patronhagle til lerdueskyting i NSU. Men denne er ikke ideell til det formålet, som nevnt går forskjeftet fryktelig varmt i følge de jeg kjenner som har brukt Lefauchaux i NM. Jeg var visst ikke presis nok i min beskrivelse og "bestilling" av bilder, hva gjelder stifttenning. "Pin fire" var et annet system for tenning av kruttet enn dagens sentertente patroner, og Lefauchaux hagler ble først utviklet for slik stifttenning før sentertent ammunisjon tok over. En stifttent patron har en liten messingstift eller pinne som stikker ut sideveis bak, når man lader så passer denne stiften inn i en utsparing bakerst på pipa slik at stiften stikker ut oppover. Stiften er altså nitti grader på patronen. Hanen er lengre og slår nedover oppå denne stiften, for å sette av patronen. Stiften treffer en tennhette inni patronen. Mange stifttente hagler ble senere ombygget til sentertenning, for å kunne bruke mer moderne ammunisjon som var enklere å få tak i. Ombyggingen består av å fylle igjen utsparingen bakerst på pipa, smi om og korte inn hanene, bore inn hull for sentralt plasserte tennstempel, og montere tennstempler i slike innskrudde foringer med "mutterhode" som du ser på ditt våpen. Ofte måtte man da fjerne litt treverk og/eller stål i området rundt tennstempler, for å få klaring til hanen osv. Spor jeg ville forventet å finne, om den var ombygd fra stifttenning: Svakt synlig skille i godset klokka 12 på hvert kammer, der utsparingen er fylt igjen med lodding eller på annet vis. Veldig vanskelig å se på bildene, synes jeg ser en fargeforskjell på ene siden der? Mulig å få et makrofoto rett ovenfra i overgangen mellom pipe og låskasse, når pipene er montert og hagla lukket? "Nesa" på hanene smidd om fram mot der de treffer tennstemplene, ofte litt mindre pent formet enn resten hvis det ikke er en veldig flink smed som har utført arbeidet. Alternativt hele hanene byttet. Igjen vanskelig å se på bildene, er det litt mer enn vanlig mangel på symmetri fra hane til hane her sammenlignet med hvor nøyaktig arbeidet er gjort på resten av våpenet? Eventuell gravyre som glir ut i ingenting eller er synlig fikset på frem mot dette området pga omarbeiding kan også være et tegn. Tennstempler og deres foringer samt de utvidede tennstempelkanalene i låskassa laget i annen/lavere kvalitet enn resten av våpenet, jeg klarer ikke å bedømme utfra bildene om så er tilfelle. Og når vi først snakker om tennstempler, de skal nesten sikkert ha en liten spiralfjær inni foringen for å dytte dem tilbake etter skudd. Hvis du trykker fram stempelet med fingeren så skal det sprette tilbake igjen når du slipper, dette er av litt sikkerhetsmessig betydning. Disse fjærene er veldig tynne og ofte rustet i stykker, men er enkle å skifte. Og til slutt, utsparingen i stokken for å gi plass til tennstemplene og hanens klaring for å treffe dem. Er arbeidet her gjort like pent som resten av stokken, eller ser det ut til å være gjort i ettertid? Eksponerer utsparingen stål som ikke har pen finish, og som neppe var ment å være synlig opprinnelig?

Styrken blir vel bedre med glassfiber som armering mener jeg.

Ikke meningen å heve terskelen på noe vis, men nettopp det at det er lavterskel og må være med bilde gjør at en liksom ikke må lese og svare på et utall kommentarer i en egen prosjekttråd. Jeg hadde kapasitet til å slenge ut noen bilder underveis, men ikke nødvendigvis til å holde følge med mye diskusjon og spørsmål samtidig. Uansett, dette prosjektet er ferdig for nå. Det gjenstår noen småting og fremdeles ørlite grann rust, men det får vente til skytesesongen er over. Ny reim og klikningsstopper kom i posten, venter bare på en bajonett. Jeg dro avgårde fire skudd i hagen etter behørig nabovarsel bare for å sjekke at kulene ikke tumler i alle fall. Ikke noen imponerende samling på bare 20 skritts avstand, men så var det "fort og gæli" skyting også med de minst pene kulene fra støpingen. Treffpunkt var skyhøyt slik det jo skal være med disse, men innskyting i side ser ut til å være bra fra fabrikken. Skjøt på en tom kransekake-eske som er høy og smal, middeltreffpunkt er godt sentrert.

Den har typisk militær avdelingsmerking på kolbekappen, men jeg klarer ikke helt å tyde det annet enn at siste linje er "no. 104" eller lignende, våpenet var altså til soldat nr 104 i den avdelingen. Hvis man får et bedre bilde av teksten på kolbekappen er det kanskje mulig å google seg fram til land og avdeling.

Lefauchaux patent mekanisme, men jeg aner ikke hvem som faktisk produserte den da disse ble kopiert i stor skala. Kontrollstempler fra Liege i Belgia, og basert på hvilke stempler vi ser og hvilke som ikke er der kan man gi et omtrentlig estimat på alder. Den er fra tidligst 1877, da fikk kontrolloffiserens stempel stjerne over i stedet for krone, og senest 1893 da ovalen med ELG fikk krone over seg. En eller annen gang derimellom altså, jeg vil gjette på nærmere 1877 enn 1893 fordi Lefauchaux system etter hvert ble mer assosiert med billige hagler etter at patenter gikk ut og mer praktiske mekanismer kom på markedet. Denne er såpass forseggjort at den må ha kostet nokså mye i sin tid, jeg ser ikke helt for meg at noen med god råd kjøper Lefauchaux når mer moderne hagler med toplever begynner å ta over. Lefauchaux var tidlig ute og har solid låsing men har noen ulemper. Det er litt vanskelig å justere for slakk og slitasje, den er litt langsommere i bruk, men viktigst er problemer med varmskyting. Siden forskjeftet er i jern leder det varme, så ved litt hurting skyting på lerduer eller britiske "driven hunts" blir det for varmt å holde i. Videre så er denne IKKE godkjent for moderne røyksvakt krutt, den har ingen kontrollstempler for røyksvakt og løpene er i såkalt damaskstål. Hvis du vil skyte med den er det bare svartkrutt som kan brukes. Det kan også hende at kamrene er litt ustandard, mange 1800-talls hagler har kamre ment for messinghylser og kan mangle overgangskonus eller ha en skarp overgang i diameter etter kammeret. At en så dyr hagle ikke er trykkskutt for røyksvakt heller også mot at den er litt eldre, røyksvak godkjenning ble raskt populært og begynte i 1891 i Belgia. Så totalt sett er jeg nokså sikker på at den er fra før 1890 og unntatt løyveplikt, men det er nok ingen som kan bevise alderen helt nøyaktig. Jeg klarer ikke se det skikkelig på bildene, har den alltid vært sentertent eller er der noen spor av ombygging fra stifttenning? Ta gjerne noen skarpe bilder av hagla sammensatt, oppå bakkant av pipene der de er inntil baskylen og av området rundt tennstemplene som hanene slår på. Bruk makrofunksjonen hvis mobilen din har det. Dersom den har vært stifttent, såkalt pinfire, så vil det heller enda mer mot 1870- til 1880-tall.

Fruen hadde planer så jeg fikk ikke prøveskutt i dag, og nå begynner det å bli vel seint på kvelden å skremme naboen med saluttering i hagen. Men jeg fikk i alle fall begynt på ammo produksjon, her et tjuetalls papirpatroner klare til å fylles med krutt.

Etter mye bannskap, reparasjon av dreiebenk samt to ekstra turer til Biltema etter flere 1mm bor etterhvert som de brakk, er pistongen ferdig og testet i geværet med en tennhette. Her vist i kammerstykket, flankert av en avskutt hette og den originale pistongen. Som en ser har jeg ikke helt fulgt originalt design, jeg liker ikke å stole på gjenger for gasstetting og dessuten må pistongen tilpasses slik at firkanten liner opp med lengdeaksen på våpenet. Hvis den blir stående diagonalt når den er skrudd på plass, så går det ikke an å lukke mekanismen fordi det er så smalt spor i bunnplata der pistongens firkantede del må stikke gjennom. En flens og en kobberpakning løser begge problemer. Pakningen gir god tetting, og den kan enkelt pusses ned litt tynnere inntil pistongen liner opp riktig når den er fastskrudd. Enklere å tilpasse pakningen enn å tilpasse pistongen etter at denne er herdet.

Denne saken fra Biltema, de kaller den Universalåpner, er genial til å skru løs runde ting du ikke helt får tak på så som lyddempere. Gummistropp som får godt tak når den strammes rundt, jeg har brukt min til demontering av en lyddemper som ikke var pusset på årevis.

Av og til går det nedenom og hjem, i alle fall når man har kjøpt billig gammel dreiebenk på Finn.... Prisen gjenspeiler ofte tilstanden. Jeg har visst i flere år at lagrene ikke var helt bra, problemer med varmgang gjorde at jeg regnet 1200 omdreininger for maks selv om den kan stilles helt opp på 2800. Helt fra dag en har jeg tenkt at det var rart den var så tung å dreie rundt for hånd, men har ikke hatt noen andre store dreiebenker å sammenligne med. Det har holdt til mange prosjekter, men nå da jeg skulle lage ny pistong passende til dagens muskett-tennhetter skar det seg helt. Dreide på bare 900 omdreininger, kontrollerte at det kom olje fram til lageret før jeg startet, men etter noen få minutter stoppet spindelen helt. Når en 25-amperes trefas sikring slås ut av overbelastning er det i overkant mye friksjon et sted. Demonterte hele spindelen, det krevde bruk av slegge. Denne benken har koniske bronselagre med trykksmøring. Lagerbanen skal egentlig være glatt, bortsett fra den langsgående renna for olje. Det som har skjedd er at spindelen har utviklet langsgående sprekker, som fikk skarpe kanter og har skavet av litt av lageret. Til slutt løsnet det en bit stål fra kanten av en sprekk, og hele greia kilte seg fast. Så egentlig er hele spindelen og lageret kassable, vi får se hva produsenten vil ta betalt for å skaffe nye. TOS heter nå Trens, men eksisterer fremdeles og skal visstnok kunne lage deler også for utgåtte modeller. Blir neppe billig. Men, siden delene er skrot uansett gjør det ikke mere skade å utbedre sånn midlertidig for å kunne bruke benken litt forsiktig inntil jeg en dag kanskje får ny spindel. Jeg slipte ned de kantene som stakk ut og glattet ut etter beste evne, nå fungerer benken på maks 450 omdreininger uten varmgang. Å maskinere på så lavt turtall er en prøvelse fordi man må mate veldig sakte hvis ikke finishen skal bli helt horribel, men det går på et vis. Snart ferdig med pistongen nå, satser på første prøveskudd i helga.

Har ingen erfaring med tyrkiske hagler selv, men etter det jeg har lest så har de ikke strenge krav til offentlig kontroll av hagleproduksjon. Dette i motsetning til våpen med riflet løp, der har de lignende "Proof"- regler for offentlig kvalitetskontroll som de fleste europeiske land. Dermed finnes det mye rart av tyrkiske hagler, alt fra ubrukelig og farlig søppel til fullt brukbare våpen av bra kvalitet.

Du lurer på hvorfor en person i mental ubalanse gjorde irrasjonelle ting? Det er ikke alltid logikk bak slike handlinger.

Meningen var å lage en nær kopi av den kula som ble approbert i 1855 ja, det er jo den kula siktene er laget for så oppslaget skal bli riktig på ulike hold. Her min kreasjon sammenlignet med bilde av ei original kule, sakset fra svartkrutt.net Dette var helt i spisskulas barndom, før disse skjøt man med rundkuler. Kan ikke forvente at ammunisjon fra 1850-tallet skal se moderne ut. Jeg baserte meg på en tegning av kula som sto på trykk i et eksersersreglement fra den tid, så forutsatt at tegningen var riktig skal kula også være det.