Vargen

Googlet litt, og ser at den i midten er litt mer avansert enn jeg trodde. Den kan visst også ta ut hetter og halspresse hylser hvis man har alle delene, er en Jensen lademaskin. Omtalt på kvf.no hvis du vil ha litt mer info. https://www.kvf.no/vaapen.php?type=Utstyr&weaponid=UT0074 Den øverste har jeg ikke klart å finne, men kan sverge på at jeg har sett en av samme type som det sto et produsentnavn på. Ingen merking noe sted?

Er det noen forhandlere i landet som fremdeles har .22 short i hyllene, da? Og vil våpenet eventuelt fungere pålitelig med short, det er noen våpen som er ømfintlige for patronlengde?

Jeg har sett noe lignende, men aldri brukt det selv. Jeg tror nokså sikkert at den øverste er selve pressa for å size hylsene, du ser ekspanderdoren i midten av den runde blanke delen. Har sett disse vegghengt, eller flyttbar på en planke som her. Du trer ei smurt hylse innpå ekspanderen så langt den går, og drar i den lange spaken. Det er en eksenterdrevet mekanisme der noen av delene vil bevege seg i motsatte retninger. Den bøyleformede delen vipper opp og dytter hylsa ned i dia, samtidig som dia beveger seg andre veien. Når du vipper spaken tilbake skal den ferdig sizede hylsa spyttes ut mer eller mindre av seg selv. Den i midten mener jeg er for å sette i kule og krympe den på plass. Nederst er som allerede sagt, tennhetteutstøter. Man trer Berdanhylsa ned på stanga og fikler litt rundt inntil man finner ett av de to små utstøterhullene, deretter vipp spaken over og press. Jeg har den enklere/dårligere typen Berdan hettefjerner som minner om en boksåpner, har brukt den litt på et ukurant kaliber der nye hylser er vanskelig å finne.

Tre på en dreid ring for å gjøre beltet bredere?

Har ingen erfaring med akkurat de kulene, men gjorde noen eksperimenter der jeg bodde før ved et vann uten bebyggelse eller vei på andre siden. Prøvde ulike vinkler og hastigheter, både på stille vann og bølger. Opplevde aldri at noe spratt tilbake igjen ved treff i vann, men kulene rikosjerte nesten alltid. De vinklet nokså mye for hvert "fiskesprett", jeg kunne noen ganger telle flere nedslag fra ei enkelt kule og da gikk det gjerne i en slak krokform. De jeg så nedslag fra snudde aldri så langt at de begynte å gå bakover igjen, men det kunne gå ganske langt ut til sidene. Sannsynligvis er hastigheten så lav etter et par sprett at det ikke er farligere enn å kaste småstein, men det er jo utrivelig nok hvis det havner i nærheten av folk. Jeg ville følt meg trygg hvis jeg regnet med 30 grader sikkerhetsvinkel til hver side av målet med spissen av vinkelen i målet, trukket helt ut til sikker bakstopp, pluss 60 grader til hver side trukket hundre meter ut i tilfelle kula spretter to ganger. Men dette er ikke offisielle tall eller beregninger, bare bygget på personlige observasjoner ved et antall skudd i vann.

En skal ikke se helt bort fra at mange, den gang som nå, ville kjøpe det nyeste og mest hypede uansett om det egentlig var bedre eller ikke. Spisskuler og stålmantel var jo "siste mote" på begynnelsen av 1900-tallet, jeg tror ikke nødvendigvis forklaringen behøver å være mer avansert.

Bra presisering. Noen knallvåpen er ikke registreringspliktige, men enkelte av dem er såpass sære at jeg ikke ville kalt dem for replicavåpen. Jeg tror som sagt det vil være nokså usannsynlig at man skal få kjøpt Simunition våpen, fordi de ikke har noen aktverdige bruksområder innen de skytegrener som er godkjente for erverv av våpen og våpendeler. Til info så finnes det også kortholds ammunisjon som passer Simunition ment for blinkskyting på papp, dette er ikke kraftigere enn et luftvåpen omtrent men er likevel et prosjektil (ikke malingskule) som drives av krutt og det kan medføre personskade dersom det skytes mot folk på kort hold. Videre så er i alle fall noen Simunition våpen i prinsippet bygget på skarp, løyvepliktig ramme/låskasse selv om denne gjerne har annen farge enn de vanlige. Til skytetrening er nok vanlig skarp ammo billigere enn Simunition, og hvis du vil trene skyting hjemme er en luftpistol antakelig er bedre valg.

Simunition våpen tror jeg du kan glemme å få kjøpt som privatperson. De havner innenfor lovens definisjon av løyvepliktig skytevåpen, men kan ikke brukes i noen godkjent skytegren og dermed får man ikke innvilget ervervstillatelse på dem. I alle fall er det slik jeg har forstått det. Replica som ikke går an å skyte med, heller ikke løsammo, er i fritt salg. Dette er da "våpenlignende gjenstander" som ikke er våpen og ikke enkelt kan bygges om til våpen. Replica som går an å skyte løspatroner med, "knallvåpen", er i de fleste tilfeller løyvepliktige så du må søke politiet om å få ha. Alt det andre får du svar på ved å lese våpenloven og våpenforskriften, du finner dem på Lovdata.no.

Blåplast er ferskvare, plasten endrer egenskaper over tid og det skjer ett eller annet i samspill mellom løsemiddelrester, krutt og plast. Blåplast som er noe særlig over 10 år gammel er ikke til å stole på, ikke farlig men gir som regel veldig ujevn hastighet og ofte mye uforbrent krutt. Blåplast har vel godt over 900m/s utgangshastighet, men er laget slik at den mister farta veldig raskt og skal være ufarlig forbi ca 200 meter. Noen loter gir overraskende god presisjon, men i andre loter har kjernedelen av støpeforma (bruker sikkert feil begrep her) kommet litt ut av senter. Da slipper kuledelen skeivt fra hylsedelen, de er støpt i ett stykke. Kula vil da ofte ha en liten "hale" av revet plast på en side bak, med asymmetrisk luftmotstand og spiralform et bane som resultat.

Ikke så rart om det er tungt for lengden hvis det er med innleggspipa i kanskje? Tipper den er ganske lett og hendig hvis du tar ut innlegget.

En må huske på at det var 160 per kanon, og de hadde to eller fire kanoner alt etter modell. Så det ble litt mer til sammen. I mye mindre og lettere fly, med mindre plass og lastekapasitet. Videre var skuddtakten nokså mye lavere, jeg ser ikke bort ifra at de kunne holde inne avtrekkeren like lenge.

Mens magasinhagler ble registreringspliktige lenge før det, noen som husker den datoen også?

Flere av flykanonene under krigen hadde trommelmagasin, noen Spitfire utgaver har en utbuling på vingen for å få plass til trommelen. Jeg mener å huske at både Hispano-Suiza og noen japanske flygreier var utviklet fra Oerlikon muligens via et par andre konstruksjoner.

Umarex har mye gøy, og noe dårlig. Jeg har en Umarex Walther CP88, som de fleste slike "halvauto" luftpistoler er den egentlig en 8-skudds revolver kamuflert inni en ramme med utseende som en pistol. Single/Double action avtrekk, hanen spenner seg ikke av seg selv etter hvert skudd. Greit nok hvis du godtar revolver-aktig DA avtrekk som "halvauto", så lenge det virker. Min har bare gått et par tusen skudd, og noe er blitt slappt så hanen treffer ikke ventilen hardt nok i DA. Det slippes bare ut bittelitt gass, så kula setter seg fast i løpet. På single action spennes hanen litt lenger tilbake og treffer hardt nok, men hvis jeg ønsket å spenne hanen for hvert skudd hadde jeg kjøpt en single action revolver. Umarex har en liten jungel av modeller, noen av dem har det de kaller "blowback" der en del eller hele sliden beveger seg frem og tilbake i simulert rekyl og spenner avtrekksmekanismen. Jeg antar at noen av disse gir mer realistisk avtrekk, men vær obs på at mange av dem bare skyter rundkuler med begredelig presisjon.

De var vel også brukt i jagerfly i sin tid, systemet var mye kopiert i en rekke land. Er ikke Hispano-Suiza kanonene som ble brukt i senere Spitfire-utgaver egentlig en Oerlikon kopi? Samme greia der, ikke så mye sand og støv oppe i luften. En skulle tro at flutet kammer kunne ha løst problemet i 20mm også? Som @M67 påpeker blir det grisete nok, men man slipper at fett og sand blander seg til slipepasta i mekanismen.

@Per-S, den klassiske Oerlikon 20mm må ha smøring fordi den bruker en variant av blowback med "Advance Primer Ignition" så den er avhengig av at hylsa kan bevege seg i kammeret under trykk. Den har ingen låseklakker å belaste. For de spesielt interesserte, Oerlikon har "rebated rim" på hylsa slik at sluttstykkehodet kan ha samme diameter som hylsa og likevel ha en utdrager som griper den mindre randa. Hylsa settes dypt inn i det sylindriske kammeret og fremre del av sluttstykket entrer også kammeret bak hylsa, tenning skjer mens hylse og sluttstykke fremdeles er i fart framover. Kammertrykket må da først bremse opp sluttstykkets fremadrettede bevegelse, før det kan akselerere bakover. Hylsa kan så bevege seg nokså langt bakover før hylsehodet kommer helt ut av kammeret igjen, dette gir tid nok til at prosjektilet forlater munningen og trykket synker. Dette systemet krever tilnærmet sylindrisk kammer uten nok kon til at hylsa kan løsne uten smøring, og messingen må kunne gli mot kammerveggen selv under maks kammertrykk ellers setter hylsa seg fast og revner. Helt motsatt av hva man ønsker med låst sluttstykke altså. De fleste av oss er vel kjent med AG3, den har jo forsinket masselåsing uten helt låst sluttstykke. Den også krever redusert friksjon mellom hylse og kammer, men løser det med fluting i kammeret så kruttgass får lov til å lekke bakover et stykke rundt hylsa. Dette hindrer hylsa i å klebe seg fast, uten at en trenger oljesøl.

Beklager, jeg har visst bare til kaliber 16 og de ser nokså slitne ut så de er neppe bedre enn de du har uansett.

@Østledningen, Dillon sin spray hylsesmøring er lanolinbasert. Rett og slett lanolin løst opp i sprit for å gjøre det tynt nok til å sprayes på, så fordamper spriten og det blir et tynt lag lanolin igjen. Fungerer helt utmerket, man behøver ikke så mye at det blir veldig klissete heller.

La meg se etter, skal prøve å svare i morgen.

Største utfordringen med stokken er at noen har klint i et ukjent lim, som må fjernes før reparasjon så en er sikker på at epoksyen fester ordentlig. Jeg ville ha demontert, fjernet gammelt lim så godt det lar seg gjøre, og bore inn hull for noen biter gjengestang som stålforsterkning. Hullene altså fra innsiden av innfellingen for baskylen og bakover godt forbi bruddet, lag hullene litt større i diameter enn gjengestanga som brukes så det kan fylles godt med lim. Ståletforsterkningen blir da innstøpt og fester bedre enn om den var skrudd i et trangt hull. Stålbitene vises da ikke etter at våpenet er satt sammen. Der det mangler noen fliser kan man enten fylle opp med epoksy tyknet med korte glassfiber, eller skjære ut litt og tilpasse en ny trebit. Lim som kommer til å synes i fugen bør farges. Brownells.no selger noe pigment som kan blandes i epoksy, noen få dråper er nok så kjøp minste forpakning (små "vareprøver" holder som pigment til flere stokkreparasjoner) Svart ser som regel penere ut enn forsøk på å matche treets brunfarge. På forskjeftet ville jeg ha felt inn en liten metallbit på tvers av sprekken, fra oversiden der pipene er, og limt den inn med svart epoksy.

I litt motsatt retning: Jeg har en over 100 år gammel halvautomat med enkel masselåsing, eller "straight blowback" på nynorsk. Denne har fått litt rufsete kammer i årenes løp, bare litt rustpitring men nok til å gi økt friksjon. Hvis jeg skyter uten olje eller fett så setter hylsa seg fast i kammeret, tennhetta blåses ut, og hylsehodet deformeres så det ser ut som stygg overlading. Samme ladning med en dusj hylsefett på patronene veksler pålitelig, hylsene ser fine ut, og tennhettene sitter fast som de skal. Hva er det som skjer? Jo, uten smøring så sitter hylsa fast i kammeret men sluttstykket er jo ikke låst. Siden sluttstykket kan bevege seg uavhengig av hylsa, så blåses tennhetta ut og hylsebunnen buler bakover fordi støtbunnen nå ikke støtter den opp. Med smøring kan hylsa begynne å gli bakover, slik at hylsebunnen hele tiden støtter seg jevnt på støtbunnen, og det hele fungerer som det skal.

@Alien 9mm, premisset for mine konklusjoner er at jeg leser den paragrafen du henviser til. Den omhandler ikke skyting noe sted. Den omhandler derimot bæring på offentlig sted. Den omhandler ikke besittelse eller bæring av våpen på sted som ikke er offentlig. Vennligst forklar hvilken relevans den paragrafen har for skyting med signalpenn? At det å fremstille, erverve og inneha adapter som muliggjør skyting av skarp .22 ammunisjon med signalpenn er ulovlig er ikke vanskelig å argumentere for, men en må da peke på helt andre paragrafer og da fortrinnsvis i våpenloven. Å ha en slik dings er ulovlig i seg selv, men der er nok ikke noen paragraf som i tillegg forbyr skyting med den såfremt skytingen ellers er aktsom. Og den paragrafen du viser til er totalt irrelevant.

Teksten på politi.no er ikke helt lik teksten i de listene de har sendt ut, eller forskriften som faktisk gjelder. Slik jeg leser det er det tidspunkt for innvilget løyve som gjelder, altså dersom ervervstillatelsen ble innvilget før ny forskrift trådte i kraft så er rifla di trygg.

Trenger litt mer info, kaliber? Det er ekstraktor/utdrager du skal ha? Har din hagle dobbel ekstraktor, en på hver side? Kan tenkes at jeg har noe liggende, men det må sannsynligvis tilpasses for å fungere. Og de er forskjellige for ulike kaliber, derav spørsmålet.

Akkurat dette er det ikke POD som har "rotet til", at antikke skytevåpen nå er våpen i lovens forstand er det storting og regjering som har vedtatt.