Vargen

Og hver ansatt må ha et sted å jobbe. Husleie for kontorplass er ikke gratis, ei heller datautstyr osv. Så det er ikke bare lønna som har betydning.

Med det baksiktet kan det muligens ha vært et konkurransevåpen i sin tid. Har det fremdeles rifling I løpet, hvilket kaliber? Dette kan kanskje ha interesse for en svartkruttskytter, om ikke tilstanden er alt for dårlig. Men verdien er ikke all verden.

Jepp. De finnes forøvrig med forskjellige ladninger, fra helt svakt lite poff til kraftig smell. Til filmbruk er det som regel lagt på annen lyd så løspatronen behøver ikke smelle så veldig, men ofte bruker man smellen til å synkronisere ulike spesialeffekter som skal simulere treff. En liten munningsflamme er også nyttig for post-production redigering av lyd, det blir synlig i filmruta når der behøves en lydeffekt.

@Vaquero, den rare .44 er en slags multikaliber løspatron som blant annet ble brukt i Hollywood ja. Samme type ble vel også brukt i "quick draw" konkurranse med revolver, man brukte ikke skarp ammo av sikkerhetshensyn og partikler fra en løspatron er nok til å sprekke en ballong på kort hold. Hvis du måler den tynne halsen foran, så er jeg nokså sikker på at denne er liten nok til å også kunne kamre i .38-40. og selvfølgelig kan den også brukes i et .45 Colt kammer. Den skal også kunne passe, noe slarkete, i flere enkeltskudd rifler i forskjellige kalibre. Når det gjelder den litt snodige .30-30 patronen, så er jeg enig i at den grønne lakkforseglingen ser likt ut med det Norma har brukt på militær ammo. Men dermed er det nok også den fargen forsegling de har hatt på lager og brukt, dersom noen bestilte et parti med løspatroner og ba om at de skulle forsegles med lakk. Det er som nevnt vanlig at stjernekrympen forsegles, og jeg mener å se noen små rester av dette på din patron. Igjen: hvis den var militær, til hvilket land og våpensystem skulle det være? Ikke USA i alle fall, ikke som drivpatron eller noe annet sært. Frankrike brukte noen .30-30 bøylerifler i første verdenskrig, men jeg tror ikke de skjøt granater fra dem. Det måtte i så fall ha vært "rod grenades", sånne med en hale av stål som stikkes inn i løpet på rifla, men slike gikk nokså raskt ut av bruk og var brutale med geværene. Hvor langt bakover i tid kan denne grønne forseglingen dokumenteres, kan vi utelukke franske geværgranater utfra årstall? Den ser ikke gammel nok ut for meg.

Det blir sideveis belastning hvis de skrå sidene på tangen får gli bakover i rekylen og slik tvinge sidene av stokken utover. Det blir også sideveis belastning om stokken tørker og krymper litt over tid, slik at den klyper om stålet og til slutt sprekker. Novak har flere videoer der han reparerer haglestokker, som jo er todelte på omtrent samme måten. Blir overrasket om han ikke har minst en video med reparasjon av bøylerifle med tilsvarende sprekker.

@Per-S, vi klarer sikkert å spore den av igjen. Det produseres fremdeles .30-30 løspatroner med stjernekrymp, Disse er ikke fra Norma og mangler lakkforsegling men er i handelen i USA i dag. Visstnok ment for "reenactors". Uten å ha prøvd, så antar jeg at de korte "4 in one" eller "5 in one" eller hva de nå heter kan gi mateproblem i den lengre Winchester 94 mekanismen hvis den ikke er satt opp for revolverkaliber.

Godt spørsmål, men kanskje noen lager film i regnvær? Det er vanlig at tuppen er forseglet med lakk på slike løspatroner, på bildet ser vi bare litt rester av grønt foran men den har nok vært dyppet i lakk med tuppen. Hvorfor forsegling ved tennhetta, vel, kanskje det fremsto for logisk å forsegle i begge ender hvis man først skulle forsegle? Jeg undres på hvor sikre vi kan være på at denne er fabrikklaget, en får kjøpt stjernekrymp-dier fra Hornady for å lage løspatroner med ganske likt utseende som denne. Og jeg merker meg at tennhetta ikke har NP-merke, i motsetning til den skarpe patronen fra Norma. Det springende punkt blir likevel: Hva i alle dager skulle det militære bruksområdet være for en slik kreasjon, hvilket våpen skulle det brukes i? Kaliberet hadde svært liten militær anvendelse, i bakre rekker med noen Winchester bøylerifler i mangel av annet under verdenskrigene, og jeg har aldri hørt om noen granatkaster-variant basert på disse.

Du trenger ikke å bore gjennom fra utsiden, lag noen utsparinger på innsiden der det ikke vil vises når våpenet er sammensatt og lim inn forsterkninger på tvers med epoxy. Jeg vil anbefale å se noen videoer på YouTube som viser disse teknikkene, søk opp Anvil Gunsmithing med Mark Novak og så søk på stock repair. Hva som er rett måte å bedde på kan diskuteres, men de sprekkene du har er typiske når den avsmalnende tangen får virke som en kile i rekylen og nærmest klyver stokken. Mange sier at det skal være en glipe bak tangen, for at den ikke skal fungere som en klyvekile.

Alt dette er korrekt, selvfølgelig, dette er ditt fag. Men amerikanerne brukte altså en kombinasjon perkusjon og elektrisk tenner av utvendig form som en .45-70 patron, denne kunne settes av elektrisk eller med perkusjon alt etter om den ble brukt i en gammel eller ny kanon. Så tennpatronen var den samme, dette forenklet logistikken.

Browning 71 er fine greier ja. Har en 1886 selv, 71 er jo en forbedret utgave av 86. Det lages nå italienske replica i både tradisjonelle og mer moderne varianter, Pedersoli har noen forskjellige modeller basert på 1886/71. For å kunne gi råd om stokkreparasjon trengs gode bilder av sprekkene, helst med stokken løs fra stålet. Avhengig av hvor sprekkene går kan det hende en bør legge inn stålforsterkning på tvers av sprekkene, og det kan bli nødvendig å tilpasse tre til stål og eventuelt bredde så det ikke sprekker igjen. Har limt et par todelte stokker med godt resultat, men er ingen ekspert.

Googlet litt, Her er den typen som blant annet ble brukt i 16-toms kanoner på amerikanske slagskip og mye annet amerikansk marineskyts. I motsetning til kanoner på land brukte man ikke rivtenner med snor, men enten elektrisk eller mekanisk slagtenning fordi avfyringen måtte skje på et eksakt tidspunkt i forhold til skipets bevegelser i bølgene.

Nokså sikker på at det er en løspatron, ment for film og teaterbruk. USA har såvidt jeg vet aldri brukt det kaliberet militært, i alle fall ikke til å skyte granater med. Og det er neppe tennpatroner for artilleri heller, selv om de faktisk brukte en variant av .45-70 løspatron med grove kruttkorn for å antenne kruttet i noen grovkalibrede skipskanoner.

Se der ja, klassisk "rebounding hammer" låser. En smått genial, og genialt enkel, mekanisme der hanen automatisk trekkes et hakk tilbake etter skudd og ikke kan gå fram igjen derfra uten at avtrekkeren holdes inne. Dette fikk de til uten å lage noen ekstra deler i det hele tatt. Øvre bein av slagfjæra vil vri hanen framover, men i det hanen nærmer seg tennstempelet er det en utstikkende ro på nøtta som treffer nedre bein av slagfjæra. En og samme fjær gir altså kraft til både slag og "rebound". Det tradisjonelle halvspenn hakket er bare flyttet littegrann og linet opp med der hanen stopper i rebound posisjon. Man fikk dermed øket sikkerhet og pålitelighet uten å gjøre mekanismen dyrere eller mer kompleks, det er bare en litt annen form på nøtta og en bestemt måte å montere fjæra. Øket sikkerhet fordi hanen aldri blir stående i kontakt med tennstempelet når våpenet er ladd, den havner automatisk i halvspenn slik at ikke skudd kan gå av om man dunker hanen borti noe. Økt pålitelighet fordi hanen og dermed tennstempelet (som oftest er fjærbelastet) alltid går tilbake umiddelbart etter skudd, slik at man ikke brekker opp våpenet mens tennstemplene stikker ut og disse får høy sideveis belastning.

Har også sett en sidelås der det egentlig er tre pinner men bare to av dem er synlige utenfra, den tredje var smidd/sveiset/maskinert i ett stykke med sideplata og innvendig gjenget for en skrue.

@Rigby, jeg antar den er som så mange andre belgiere, at der er to tapper på fortreet som stikker inn i de utsparingene du ser foran på baskylen. Tappene trykker ned spennarmene inni baskylen når man brekker hagla.

Litt kjapt og gæli: Produsert tidligst 1903 da "løve over PV" ble standard prøvestempel for røyksvakt krutt også for hagler (samme stempel ble brukt noe tidligere på militære rifler). Senest 1924, da kalibermerket ble endret til å være i en liggende bokstav Omega og ha med kammerlengden. Din har bare 16C i en rute, dette stempelet gikk ut av bruk i 1924. Kort kammer på denne? Så datering er altså 1903-1924 så vidt jeg klarer å se. Merket "Acier Cockerill" betyr at pipene er laget av stål fra Cockerill. Dette stålverket i Belgia leverte halvfabrikat stålrør til pipeemmer, i høy kvalitet, til en rekke våpenprodusenter på begge sider av Atlanteren. Stempelet "AF under krone" i en oval ligner et prøvestempel men er ikke på listen over Belgiske offisielle stempler. Dette kan være et produsentmerke, Auguste Francotte var en større produsent og forhandler av våpen og hadde krone over AF som logo. Verdi? Neppe noe å skrive hjem om. Men hvis den ellers er i god stand er den sikkert grei brukshagle, er liksom litt mer trivelig å jakte med gammel sideligger.

Det finnes vel også utstyr ment for hjemmelading, hvor man kan dreie hylsehalsen innvendig.

"Funnet våpen i dødsbo" saker er helt dagligdags, ikke noe å ta på vei for så lenge du melder fra til politiet innen rimelig tid. Dersom dette er ei rifle, så er det ikke usannsynlig at den er registrert på en avdød person (eller overført til kollektivt våpenkort for døde med våpen i distriktet, det gjøres etter en tid når våpen forsvinner fra dødsbo). Hvorvidt du får registrert den på deg kommer an på om du er arveberettiget, noen ganger står "bestefars" våpen egentlig registrert på en grandonkel og man må skaffe signatur fra arvinger på den siden av slekta. Meld fra til våpenkontoret med så nøyaktige detaljer som mulig mtp merke, modell, våpen nummer og kaliber. Spør om den var registrert på din bestefar, eventuelt på noen andre i slekta, og opplys at du oppbevarer i våpenskap mens du søker om å få registrert på deg. Du kan ha inntil tre vanlige rifler eller hagler med grunnlag arv og affeksjon, utenom jaktvåpen garderoben, men det må da være arv i rett linje. Det kan hende politiet vil ha våpenet innlevert for oppbevaring inntil videre, eller kanskje synes de det er helt greit at du har det i ditt skap.

Har du dreiebenk, eller tilgang på benk? Jeg reduserte veggtykkelse i et annet rettvegget kaliber, ved å først dreie en dor i diameter lik kula med kon ende som stopper mot hylsebunnen. Lot doren sitte i chucken, så kunne hylser tres innpå den smurte doren og holdes fast med bakdokka med en roterende senterspiss i tennhettelomma. Dette ga kraft nok til at hylsa utvidet seg over doren, så dreide jeg av utvendig til passende tykkelse. Gikk ganske kjapt og enkelt å dreie ned en hel del hylser. Nappet hylsene av doren igjen med en hylseholder og en improvisert brekkstang.

Stor forskjell på AR-varianter og gamle AG-3 på akkurat det. På en AR kan du trykke magasinet for langt inn, mens på AG er det praktisk talt umulig. Der var det standard å dælje til magasinbunnen for å være sikker på at det satt i ordentlig. Andre konstruksjoner krever annen håndtering.

Det kan nok stemme sånn i grove trekk, men det vanlige er å finne dem uten waffenamt merking på de forenklede underbeslaget og mange andre deler. Det betyr at de aldri ble levert til tyskerne. Fremstår som sannsynlig at varianten ble utviklet for tysk bruk, men at de fleste eller alle disse delene ble produsert etter krigen. Antallet som er kjent er såpass høyt at det neppe er snakk om krigsproduksjon som de ikke rakk å levere ut, på slutten der ville man nok ikke samle opp tusenvis av rifler på lager.

Se nøye på pipa rett foran låskassa, er det noen tegn som kan være hebraiske bokstaver? I så fall garantert israelsk overskuddsmateriell.

Min far har en med identisk avtrekkerbøyle, underbeslaget eller magasinbunnen er også litt forskjellig fra standard tysk Mauser. Og som du sier, merket 7.62 men uten utfresning for .30-06. Hans eksemplar er i 7,62x51, ikke .30-06. Har du sjekket hva den er kamret for? Jeg ble nysgjerrig og kikket nærmere etter, da fant jeg noen kruseduller på pipa som viste seg å være israelske stempler. Hebraiske bokstaver, rett og slett. Jeg tror ett eller annet firma (Aaserud?) en gang i tiden importerte en del israelske Mausere da disse ble solgt som overskuddsmateriell. Men som @Chiefen.v-2 skriver, denne typen forenklet avtrekkerbøyle og et par andre deler stemplet ut av plate i stedet for frest ut av massivt gods stammer nok fra BRNO. Jeg antar at israelerne kjøpte noen Mausere derfra, enten nye eller overhalte, og at de senere pipet dem om til 7,62 NATO med israelsk produserte piper.

Den er vel feilaktig plassert på den lista? De skriver at den er forbudt fordi magasinet tar mer enn ti skudd, men etter hva jeg kan lese meg til har disse i .22lr (ikke .22short) kapasitet på ti skudd i magasinet pluss ett i kammeret. Hvis det stemmer, så burde en kunne klage og få modellen over på lista over tillatte våpen.

Interessant, noen som vet når kravet ble endret? Jeg spør fordi jeg nylig ble sendt ut for å kontrollere noen baner, og den versjonen av tekniske krav jeg fikk beskjed om å bruke hadde seks grader. Under seks ned mot fire kunne godtas under visse forutsetninger, så som ikke skyting på frossen mark og/eller området bak har ingen bebyggelse og er lite beferdet. Edit: glem det, jeg blandet litt. Seks grader var sidespredning.