Jump to content

Vargen

Members
  • Posts

    2,297
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    49

Everything posted by Vargen

  1. Jeg har sett spekulasjoner om hvorvidt det kan ha oppstått en feil på et automatisk system som skal skyte ut piloten i visse faresituasjoner, hvis det ikke er tid nok til at et menneske kan vurdere og reagere eller hvis piloten er bevisstløs. Er ikke sikkert det var piloten som gjorde noe dumt.
  2. Våpenet tilhører den eller de som er rett arving, etter loven. Så det kommer an på detaljene i testamentet. Men uansett har jo de fleste mausere svært lav verdi, du kan kanskje tilby dem en tusenlapp for den? Kjedelig men veldig vanlig situasjon dette, mange tror de skal få bestemte ting men så har ikke arvelater skrevet ned detaljene og arven ender opp med å fordeles på annen måte.
  3. Ser ut som et typisk kruttmål for å lade haglepatroner med ja.
  4. Sånn bare for å ha gjort det og sett med egne øyne at hettene bakker ut litt ved lavt trykk: Lag til en hylse uten krutt eller kule, bare tennhette. Sørg for at hetta er satt så dypt som den skal være. Kamre denne i rifla, og skyt. Det kan smelle overraskende mye av bare ei tennhette, så bruk hørselvern om du er inne i alle fall. Observer. Mest sannsynlig vil du nå se at hetta stikker litt ut, selv om der overhodet ikke var krutt i patronen. Det blir nemlig ganske høyt trykk inni tennhettelomma et ørlite øyeblikk, bare av trykket fra tennhetta, og dette er nok til å sette hetta tilbake med mindre den er krympet fast som på militær ammo. Hetta settes tilbake før kruttet antenner, deretter vil trykket i hylsa vanligvis skyve denne hardt bakover mot støtbunnen slik at hetta skyves på plass igjen. Er trykket lavt nok, så skjer ikke dette alltid. Kan spesielt oppleves med subsoniske eller andre reduserte ladninger.
  5. Ellers så er det ikke bare bare å bytte stjerna, med mindre revolveren er av den helt nyeste varianten uten styrepinner og med D-formet utfresing for akslingen. Stjerne og sylinder er tilpasset hverandre, hullene for styrepinner er boret gjennom begge deler samtidig. Det er derfor ikke sikkert det finnes noe reservedel som passer uten børsemaker arbeid. De nyeste er CNC maskinert på en slik måte at stjerna skal kunne byttes med hyllevare.
  6. Grader på stjerna kan tenkes å være en del av problemet, ja. Klarer du å fjerne gradene forsiktig uten å ødelegge?
  7. Det kan være lurt siden den nå er løs, inspiser da godt for skader mens du likevel har det fra hverandre. Se spesielt på styrepinnene til ejektoren, skadde eller manglende pinner (på de litt eldre modellene som skal ha pinner altså, de nyere har etter sigende fikset problematikken med at akslingen løsner og har ikke styrepinner) henger visst ofte sammen med at akslingen skrur seg ut. Det heter seg forresten at man skal ha tomhylser i alle kamre mens man skrur fast akslingen, for ikke å vri i stykker styrepinnene som ellers får hele dreiemomentet fra skruingen. Videre så har jeg lest at man ikke skal bruke locktite her, kommer det på feil plass så blir det problemer.
  8. Man skal ikke behøve å skru løst der for å pusse.
  9. Det kommer jo an på hvor stort patronspill det er, og på hvor langt ejektoren beveger seg når det skrur seg ut. Er det trangere og såvidt klaring i en revolver mens den andre er mer romslig, så vil de ha forskjellig toleranse for denne typen feil. Uansett så er det ikke meningen dette skal være løst, hvorfor ikke få fikset en kjent feil i stedet for å la den skure og gå?
  10. Jeg tillater meg å tvile på at du får skrudd den ordentlig fast med fingrene. Hvis den løsner under skyting, så er den ikke skrudd til så langt som den skal. Problemet forverres av at denne tilstanden holder åpen ei lita glipe under ejektor når akslingen er løs, slik at skitt og lort kommer inn bak ejektoren i større grad enn hvis den glipa ikke var der. Og jo mere skitt bak ejektoren, jo mere subber patronene mot ramma.
  11. @Loffadyret, da har du jo funnet feilen. Den skal ikke være sånn, få den skrudd skikkelig fast.
  12. Jeg vet om noen tilfeller der vedtak er omgjort til klagers gunst, ikke mange men noen. Dagens ordning er ikke perfekt, men det er mye mer rettssikkerhet enn i gamle dager da alt hang på lokal lensmanns vurdering og det i praksis ikke var noen å klage til. Hvis lensmannen ikke likte deg, så fikk du ikke våpen uansett om du hadde rent rulleblad. Hvis han syntes du var en grei kar, så var det kanskje ikke så nøye med behovsgrunnlag. I dag må et avslag begrunnes og kan påklages, det holder ikke at lokalt politi synes at du er en dust som man ikke kan stole på.
  13. Etter sigende skal slik lugging på et og annet avtrekk kunne skyldes at akslingen til ejektoren har skrudd seg litt ut. Dette gjør at ejektor-stjerna ikke kommer helt så langt fram som den skal, lik effekt som skitt under ejektor. Små forskjeller fra patron til patron kan gjøre at noen få subber borti ramma mens de fleste glir pent forbi, når patronene holdes ørlite grann lenger bak enn de skal. Denne feilen kan gi de symptomene du beskriver, av og til hardt avtrekk med patron i kammeret men ikke ved tørklikk med tomt kammer. Akslingen er venstregjenget tror jeg.
  14. Det er ikke andre enden av patronen som lugger da? Hvis ikke kulene er krympet godt nok fast, så kan de som fremdeles er i sylinderen gli framover under rekyl. Glir de langt nok, så stikker kulene ut foran på sylinderen og hindrer den i å rotere. Hvis de da ikke er så langt ut at det blir fullstendig blokkering, så vil det bli tungt avtrekk på double action når avtrekkeren skal tvinge sylinderen rundt mens en kule subber mot ramma og bakkant av pipa. Dette skjer oftest med litt heite ladninger og slapp krymp.
  15. Jeg synes også at noe skurrer, tviler litt på at vi har fått all relevant informasjon her. Mildertidig tilbakekall i påvente av vedtak kan skje på dagen. Har gjort det noen ganger, med folk som nettopp har gjort noe de ikke burde når de har våpen og en anser det som utrygt å slippe dem hjem dit våpenskapet er uten å ha tømt det først. Som oftest har da vedkommende status som mistenkt eller siktet for noe som ikke direkte har noe med våpen å gjøre, men som gir alvorlig tvil om at han er skikket til å ha våpen. Men da er spørsmålet vurdert av en jurist først, i alle fall via telefon.
  16. Mer eller mindre riktig, men som du sier er det mye som ikke er klart definert og derfor kan bli opp til retten å vurdere i hvert enkelt tilfelle. Hele poenget med "ikke lett tilgjengelig" er det samme som forbudet mot å bære våpen på offentlig sted. En skal ikke kunne omgå dette ved å si "jeg bærer ikke, jeg transporterer". Jeg personlig ville sagt at hvis man må åpne minst to ulike glidelåser e.l. for å få tak i både våpen og ammunisjon, og der ikke er ferdig fylte magasiner, så er det ikke lett tilgjengelig. Men det er min tolkning, er ikke sikkert alle dommere vil være enige avhengig av omstendighetene. Er bagen i bagasjerommet så er den helt klart ikke lett tilgjengelig uansett hvordan ting ellers er pakket, er den I fotbrønnen på passasjersiden foran så blir det mer relevant med flere lag innpakking osv. Adskilt fra ammunisjon, her tenker jeg det er et skille ved om du fysisk har kontroll på bagasjen hele tiden eller ikke. Blir litt upraktisk å kreve at du skal bære på to bager hvis en er stor nok, da holder det vel om de er i adskilte rom med glidelås eller annen lukking imellom. Skal du derimot gå fra bagasjen på noe tidspunkt, så er det åpenbart en fordel om ikke tyven kal få både våpen og ammo ved å stjele en enkelt bag eller koffert. Men igjen er dette bare mine tanker, jeg vet ikke om noen fasit. Når det gjelder lovlig eller ulovlig ransaking, så har det vel skjedd at slikt blir slått ned på etter klage. I alle fall i form av tilsnakk og advarsel, om det gjentar seg eller er svært graverende kan det sikkert vanke bøter. Stort sett har folk det i ryggmargen at en ikke skal ransake uten hjemmel, men så kan det oppstå uenighet om hva som skal til for å ha hjemmel jamfør narkotika og riksadvokaten.
  17. Det kommer an på, vi mangler mye informasjon her. Beslaglagt på stedet grunnet mistanke om straffbart forhold? Beslag, status som siktet. Våpenkort tilbakekalt og våpen inndratt i forvaltnings-sporet grunnet tvil om skikkethet til å inneha våpen? Ikke tvangsmiddel i strafferettslig forstand, ikke siktet.
  18. Jeg regnet nettopp ut gjennomsnittsalderen på de riflene jeg pleier å skyte med, og kom til over 120 år. Omtrent alt produsert etter 1945 tåler all ammo du får kjøpt som passer.
  19. Mini mini-prosjekt: Få plass til kammerladeren på veggen. Husker ikke om jeg har postet dette hjemmelagde låsbare stativet før eller ikke. Det er laget av et par låvedørhengsler kjøpt på Coop Bygg, kappet og sveiset sammen igjen i vinkel med noen tverrbolter til å henge våpnene på og med hengslepinnen sveiset fast i den ene halvdelen. Hull til hengelås på tvers i nederste tverrbolt, som er lengre enn de andre. Der er en plass igjen, Lunds geværet får henge øverst den dagen det blir ferdig. Ikke noe super høysikkerhets stativ dette, men det er godt nok til at ikke ungene og deres kompiser kan leke med antikvitetene mine. Dagens prosjekt var ganske enkelt å snu arrangementet på veggen, jeg hadde dustete nok skrudd det opp slik at børsene pekte til venstre. Det gikk fint med Rolling Block og slikt, men kammerladeren er bredere og har utstikkende "sveiv" og hane på høyre side. Skulle den få plass måtte jeg flytte stativet og henge våpnene andre veien. En peisestue har ikke klasse hvis det ikke henger noen børser på veggen!
  20. Både CIP og SAAMI kaller det .30-06 Springfield, men CIP oppgir også 7,62x63 som alternativt navn. Rett nok har ingen av disse lovs kraft i Norge, men stort mer offisielt blir det ikke. Hva gjelder duodesimale og desimale linjer, så blir det jo ekstra morsomt av at man her i landet også brukte desimale tommer. Altså en tomme som var en tiendedels fot i stedet for en tolvtedels. Den "vanlige" tommen var en tolvtedels norsk fot, mens Kongsberg Våpenfabrikk og etter hvert Forsvaret gikk over til desimale tommer som da igjen kunne deles inn i desimale linjer- og man brukte da videre desimaltall på linjene. Så i ett og samme land hadde vi to forskjellige tommer, begge bestemt utfra samme fot forskjellig fra andre fotmål ute i verden. De desimale tommene og linjene gjorde matematikken mye enklere, når man skulle holde styr på dimensjoner og toleranser over flere deler på et helt våpen fra en ende av tegningen til den andre. En desimal tomme og fire komma tre desimale linjer kunne like godt skrives som 1,43 desimale tommer, mens man tidligere måtte regne med brøker og omregningsfaktorer. Så internt i Forsvaret og i våpenproduksjon på Kongsberg hadde man i stor grad løst matematikkproblemet med upraktiske måleenheter ved å innføre et desimalt system, det metriske gjorde alt enda enklere ved at man nå kunne ha lik måleenhet i utlandet også. Likevel levde tommene lenge i våpenproduksjon og annet, fordi dreiebenker som gjenger piper osv fremdeles hadde mateskruer med stigning i tommemål. Jeg vet ikke helt hvor gammel min dreiebenk er, men gjetter 70-tall eller litt nyere. Den er produsert i Europa og har alt annet i metriske mål, men mateskruen for gjenger er i tommer.
  21. Ja, artilleri drar ofte nytte av redusert lufttetthet i store høyder. Poenget mitt var at det er mer enn størrelse og vekt som bidrar til høy hastighet for en ballistisk rakett, når den kommer deisende ned til jorden. Er litt forskjell på å akselerere mot en terminal hastighet der luftmotstanden utgjør like mye som tyngdekraften slik at det ikke blir mere fart, og å komme ned i flere ganger lydens hastighet under retardasjon mot luftmotstanden i lavere høyder inntil man treffer bakken før likevekt tyngde/motstand er nådd.
  22. @Per-S, V-2 raketten "jukser" vel på terminal hastighet ved at den kommer fallende fra så mye som 80 km høyde, der oppe er det praktisk talt ikke noe luft. Den rekker dermed å få svært høy hastighet før den kommer ned i tykkere luftlag og begynner å bremse opp mot luftmotstanden. Jeg tror ikke den på noe punkt kommer ned i terminalhastighet i den forstand at tyngdeaksellerasjon og luftmotstand balanserer hverandre.
  23. Alt er verdt det noen er villig til å betale for det. Hvis du finner en samler som vil ha den og som er villig til å betale noen tusen, da er den verdt noen tusen. Men siden det ikke er veldig mange som samler på belgiske hagler av ukjent fabrikat, så kan det være vanskelig å finne noen som virkelig brenner for akkurat denne og vil bla opp penger. Hvis du ikke finner han ene samleren som bare må ha akkurat den hagla, da er den ikke verdt like mye.
  24. Vargen

    Gecco 22LR erfaring

    De er og må være fettet, sånn er bare det kaliberet. Det er nemlig sånn at blykuler uten mantel må ha en eller annen form for smøring, ellers klabber blyet i løpet og gir elendig presisjon etter noen få skudd. Alle moderne kalibre med blykuler har denne smøringen i riller i kula inni hylsa, så ammoen er ikke klissete å håndtere og det blir mindre gris i våpenet. 22 er vel det siste gjenværende kaliberet fra metallpatronenes barndom, med hælbasekule og hylsediameter lik kulediameter. Slike må ha utvendig smøring, utenfor hylsa, fordi den delen av kula som er inni hylsa har mindre diameter og ikke er borti riflingen. Man har opp igjennom forsøkt å modernisere "salongen" og unngå utvendig smøring, ved å øke hylsediameter litt, men standarden er satt ved at der er så vanvittig mange .22 rifler og pistoler i verden allerede at det vanligste kaliberet forblir gammeldags. Winchester hadde sin .22 Auto med røyksvakt krutt og innvendig smøring, den er utgått av produksjon for en mannsalder eller to siden. Det nærmeste vi kommer en moderne .22 er .22 Winchester Magnum, men den er jo litt lengre og heiteste ladet også. Og som oftest med mantlet kule.
  25. Det var gode bilder av stemplene, men jeg ser ingen ting som endrer på konklusjonen. Låskassa har også stempler som samsvarer med pipene, fremdeles er den eneste helt sikre tidfestingen 1877-1893. Som @Per-S skriver, fraværet av mer spesifikk kalibermerking tyder på at den ikke er fra helt slutten av denne perioden men så vidt jeg vet ble slik merking innført omtrent sammen med trykkskyting for røyksvakt krutt og ble aldri obligatorisk for svartkrutt. Det er derfor teoretisk mulig å ha et våpen fra ca 1891-92 kun godkjent for svartkrutt uten at der er annen kalibermerking enn løpsdiameter, og med annen merking lik ditt våpen. Jeg ser løpsdiameter er oppgitt til 17 komma noe millimeter, klarer ikke helt å lese de siste sifrene og desimaltegnet er usynlig. Fram til 1894 var løpsdiameter oppgitt med to desimaler til nærmeste 0,02mm, fra 1894 sløyfet man siste desimal og oppga til nærmeste 0,1mm. Dette stempelet forteller oss ikke stort, med andre ord. Videre, som Per også skriver, børsa har tydelige spor av bruk men er blitt vedlikeholdt også. Den er godt brukt, men ikke brukt opp. Uansett tilstand så vil dette være en "vegghenger" for alle unntatt en håndfull spesielt interesserte, mest fordi den ikke kan bruke noe ammunisjon som er enkelt å få kjøpt over disk. Svartkruttpatroner finnes men er sjeldent lagervare, og blyfrie patroner med svartkrutt er nesten sjeldnere enn hønsetenner. Slikt må man lage selv. Jeg kunne nok ha betalt maks en tusenlapp, da som bruksvåpen til svartkruttskyting idet jeg har et lite lager med gamle messingpatroner i kaliberet allerede og jeg mangler original patronhagle til lerdueskyting i NSU. Men denne er ikke ideell til det formålet, som nevnt går forskjeftet fryktelig varmt i følge de jeg kjenner som har brukt Lefauchaux i NM. Jeg var visst ikke presis nok i min beskrivelse og "bestilling" av bilder, hva gjelder stifttenning. "Pin fire" var et annet system for tenning av kruttet enn dagens sentertente patroner, og Lefauchaux hagler ble først utviklet for slik stifttenning før sentertent ammunisjon tok over. En stifttent patron har en liten messingstift eller pinne som stikker ut sideveis bak, når man lader så passer denne stiften inn i en utsparing bakerst på pipa slik at stiften stikker ut oppover. Stiften er altså nitti grader på patronen. Hanen er lengre og slår nedover oppå denne stiften, for å sette av patronen. Stiften treffer en tennhette inni patronen. Mange stifttente hagler ble senere ombygget til sentertenning, for å kunne bruke mer moderne ammunisjon som var enklere å få tak i. Ombyggingen består av å fylle igjen utsparingen bakerst på pipa, smi om og korte inn hanene, bore inn hull for sentralt plasserte tennstempel, og montere tennstempler i slike innskrudde foringer med "mutterhode" som du ser på ditt våpen. Ofte måtte man da fjerne litt treverk og/eller stål i området rundt tennstempler, for å få klaring til hanen osv. Spor jeg ville forventet å finne, om den var ombygd fra stifttenning: Svakt synlig skille i godset klokka 12 på hvert kammer, der utsparingen er fylt igjen med lodding eller på annet vis. Veldig vanskelig å se på bildene, synes jeg ser en fargeforskjell på ene siden der? Mulig å få et makrofoto rett ovenfra i overgangen mellom pipe og låskasse, når pipene er montert og hagla lukket? "Nesa" på hanene smidd om fram mot der de treffer tennstemplene, ofte litt mindre pent formet enn resten hvis det ikke er en veldig flink smed som har utført arbeidet. Alternativt hele hanene byttet. Igjen vanskelig å se på bildene, er det litt mer enn vanlig mangel på symmetri fra hane til hane her sammenlignet med hvor nøyaktig arbeidet er gjort på resten av våpenet? Eventuell gravyre som glir ut i ingenting eller er synlig fikset på frem mot dette området pga omarbeiding kan også være et tegn. Tennstempler og deres foringer samt de utvidede tennstempelkanalene i låskassa laget i annen/lavere kvalitet enn resten av våpenet, jeg klarer ikke å bedømme utfra bildene om så er tilfelle. Og når vi først snakker om tennstempler, de skal nesten sikkert ha en liten spiralfjær inni foringen for å dytte dem tilbake etter skudd. Hvis du trykker fram stempelet med fingeren så skal det sprette tilbake igjen når du slipper, dette er av litt sikkerhetsmessig betydning. Disse fjærene er veldig tynne og ofte rustet i stykker, men er enkle å skifte. Og til slutt, utsparingen i stokken for å gi plass til tennstemplene og hanens klaring for å treffe dem. Er arbeidet her gjort like pent som resten av stokken, eller ser det ut til å være gjort i ettertid? Eksponerer utsparingen stål som ikke har pen finish, og som neppe var ment å være synlig opprinnelig?
×
×
  • Create New...