Per-S

Det er ikke noe problem å skyte .223 i 5,56 kammer, men motsatt kan være problematisk. Det er årsaken til at SAAMI har listet dette som potensielt farlig. Risikoen med nyere våpen er vel nær null, men de første .223 våpnene som kom på markedet var brotsjet for .223 med lett kule. På den tiden hadde 5,56 også lett kule, men det som i dag heter "5,56 mm Nato" er ikke samme ammunisjonen som ble introdusert på 60-70 tallet, nå har ammunisjonen en lang og tung kule og et annet kammer. Om denne ammunisjonen brukes i en av de tidligste .223 riflene er det fullt mulig at det vil gi overtrykk og problemer. Det er jo dette som er årsak til at .223 finnes i flere utgaver som er beregnet for nyere tyngre kuler.

Dersom brotsjen har en skade kan det bli slik.

Jeg beklager dypt at jeg oppfører meg som en snusfornuftig gledesdreper. Men fortvil ikke, jeg har da mine svin på skogen med ufornuftige prosjekter. Men jeg har ennå såpass gangsyn og stolthet at jeg ikke publiserer dem. Det er som forskjellen på journalister og leger, journalistene publiserer sine tabber, legen begraver dem.

Ja jeg vet det, og du har helt rett, men jeg ser på slike sære, nye og unødvendige patronkonstruksjoner som et hobbyprosjekt for å mekke noe som er uvanlig. Mest for å ha noe å gjøre på. Ikke for å drive skyting. Jeg lader nok rundt 50 ulike patroner, men til skyting er det 90% 6,5 og 308, i tillegg noen 6 mm patroner for presisjonsskyting. Resten er jaktpatroner og hobby med gamle våpen som skal blåses liv i. Jeg synes det er mye mer interessant enn nye unødvendige patronkonstruksjoner som vil bli borte om noen år når nyhetens interesse fosvinner.

Hvorfor lage seg så mye arbeid for å få noe som ikke gir noe ekstra ytelse? Når man har modifisert et våpen og oppdager at dette var ræva, så har man gjerne modifisert i stykker våpen og gjort dem varig ubrukbar. Hvorfor ikke bruke standardpatroner der våpen og deler er hyllevare og bruke tid og penger til skyting. Det virker som mange har som hobby å skaffe seg våpen for ukurante patroner i stedet for våpen som er egnet for å skyte mye og billig. Det er sikkert gøy å lage slike kreasjoner for å ha noe å vise frem på banen, men fornuftig er det ikke. Skulle jeg lage et slikt hobbyprosjekt for moro skyld og som "snakkis" så hadde jeg lagd min egen patron også, ikke kopieret andre. Eller blåst liv i en gammel traver slik som det er gjort med 8x61 der en gammel norsk patron kommer ti heder og verdighet igjen. I stedet for å kopiere amerikanske kreasjoner kunne det vært morsomt å hente frem gamle norske, 5,6x55 kunne blitt noe.

Sporet er nok en grad i kammeret fra brotsjingen. Levetid på hylser er veldig avhengig av dimensjonene på kammeret og ladediene. Har du et trangt korrekt brotsjet kammer vil hylsen ikke utvide seg nevneverdig verken i diameter eller lengde. Har du så en ladedie som er justert slik at den akkurat presser hylsen tilbake slik at den kamres lett vil hylsene vare nesten evig. Men om hylsene utvides i diameter for hvert skudd vil ladedien redusere diameter og da blir hylsen lengre for hver gang. Ekspanderknappen er også en synder, den trekker halsen fremover, og ofte må en presse hylsen ekstra om ekspanderen går for trangt. Husk derfor alltid å smøre halsen godt, det skal ikke være noe særlig motstand når den trekkes ut. Behovet for lengdejustering av hylsen er derfor en indikasjon på dimensjonene i kammer og ladedier. Mye trimming er tegn på dårlig tilpassing, lite trimming er tegn på nøyaktige dimensjoner i kammer og die. Derfor finnes det ikke noen fasit for hvor mange ganger du kan lade en hylse. BR skyttere bruker ofte hylsene både 30 og 40 ganger uten problemer.

Det er nok volumet som teller, men det er nettovolumet som gassen kan ekspandere i, ikke bruttovolum. Rekyldemping får du fordi gassen kommer ut av demperen med lavere hastighet. Utformingen inne i demperen påvirker ikke rekyldemping ut over den hastighetsreduksjon den gir på kruttgassen. Rekylkreftene blir også fordelt over lengre tid, og føles derfor mindre.

Kjøper du et kvalitetsløp så kan du glemme all disse rare prosedyrene med å "brekke inn løpet" eller tilsvarende. Skyt litt langsomt de første skuddene og puss litt oftere med mantelfjerner de første hundre skuddene og se hva du oppnår.

12 cm på 100 m virker OK. Får du noe annet så mistenker jeg at du må ta en ny innskyting på 100 m, og skyte på samme måten når du skyter på 250 m. Feilen ligger ikke i kalkulatoren.

Er det ikke enklere å bytte til høyere forsikte? Det er den originale måten å justere på.

Det blir nok ørlite mer slitasje, men i hovedsak er det mengden krutt som er viktigst for slitasjen. Levetiden på hylsene er det ikke noe forskjell på så lenge du er innenfor akseptabelt trykk. Det er enkelt sagt ikke så mye å hente i forhold til kostnader at det er bryet verdt om ikke du på død og liv skal ha patronen inn i et våpen med store lengdebegrensinger. Med .223 har du god presisjon ut til vel 1000 m og det er mer enn langt nok for de fleste.

.223 og 5,56 hylser finnes tilgjengelig gratis på de fleste skytebaner og om du bruker dem 5 ganger sparer du nesten to kr pr skudd. I tillegg får du fabrikkammunisjon billigere og lettere tilgjengelig. Forskjellen i ytelse er så liten at det ikke er verdt bryet.

Etter å ha fulgt tråden er min konklusjon at den eneste egenskapen 224 Valkyrie er bedre på enn eksisterende patroner er å tømme lommeboken raskest mulig.

Hvorfor ikke gjenge med 13:1 og kappe litt av om gjengepartiet blir for langt. 13:1 gir også en større brystningsflate, noe som er viktig for å styre demperen. Den skal styres av brystningen og kun trekkes til mot brystningen av gjengene.

Fjærpenn er tingen. Jeg så en karikatur av Donald som skulle signere, ingen penn tilgjengelig, han nappet ut en halefjær og dyppet i blekkhuset, så var det OK. Donald Duck, ikke den andre. Vet dere forresten hva secret service roper om den andre Donald blir angrepet? Donald, duck!

Det lovverket vi har i dag gjør det. og vi har kunnskap og erfaring nok til å forstå hva som er viktigst. En kjent amerikansk forfatter har oppsummert det veldig enkelt, "use enough gun". Jeg har tidligere skrevet at ved fiske er det sport å ta størst mulig fisk på tynnest mulig line. Nå har vi på jakt fått litt av samme tendensen som ved fiske, det gjelder å skyte størst mulig dyr med svakest mulig patron. Dersom en ikke klarer å håndtere våpen som oppfyller dagens lovkrav så bør en ikke drive storviltjakt. Kravet om kulevekt og energi er gode nok og det er ingen grunn til å lage særregler for 6,5. Enten klarer den kravet eller så kan den ikke brukes.

Det er dessverre helt sant. Det har ikke vært vesentlig teknologisk utvikling på skytevåpen siden røyksvakt krutt ble innført og gjorde det mulig med automatvåpen. En våpenkyndig person fra begynnelsen av 1900 tallet ville uten problemer forstå alle dagens våpentyper og ville ikke bli overasket over noe av det vi betrakter som nytt. Gatling type våpen var over 3000 skudd i minuttet rundt 1892. Hel og halvautomatiske rifler og maskingevær var utviklet og verdens mest pålitelige maskingevær var utviklet, (Maxims konstruksjon). Høyhastighetspatroner var mote, (som i dag). Se på Newton og Ross sine konstruksjoner. Rettrekker, ja igjen Ross. Monolittiske kuler, utprøvd stor skala fra 1886 og forkastet noe senere. For hagler var alle vesentlige konstruksjoner utviklet og det er de samme konstruksjonene som brukes i dag. I landbruket har og er det en rivende utvikling med automatiske melkemaskiner, automatisk foringsanlegg, og ikke minst utvikling av traktorer og maskinelt utstyr til erstatning for hest, ljå og hesjing av høy. Nei, mine herrer (og damer), vi er nostalgikere alle sammen og lever litt i fortiden. Men det er satan så moro.

Bruker du blyfrie kuler? Eller vanlige ekspanderende kuler?

Møllkuler er sikkert bra, men det er så jævla vanskelig å treffe de små insektene med dem.

Jeg legger meg flat!

Dette ser ikke helt bra ut. Løpet bør ligge fritt også når du får press på forskjeftet. Ulikt press på løpet fra forskjeftet vil gi varierende treffpunkt. Dersom det er et plast forskjefte er det ikke bare å skjære vekk, da bør du bedde våpenet slik at løpet har god klaring overalt.

Med beis kan du pusse ned skaftet lett om fargen blir feil eller for kraftig, du kan også legge på flere farger oppå hverandre med pussing mellom fargene. Da kan du få frem flere nyanser og et fint fargespill. Jeg bruker ofte rød beis først, og pusser ned slik at fargen er veldig svak der den ikke har trengt langt inn. Så bruker jeg brun eller sølvgrått oppå før oljing.

Forslaget om kniv støtter jeg. En tradisjonell tollekniv av en anerkjent knivsmed, gjerne med hjortebein eller hjortegevir i skaftet. (bein er homogent og lar seg polere fint, hjortegevir er fint, men ofte porøst.)

@M67Jeg er enig med deg i verdien av trykkringmålinger, selv har jeg aldri kastet bort tid på det. Men om vi snur på det så kan trykkringmålinger brukes for å kvalitetssjekke en kammerjobb. Om trykkringen på en kjent patron overstiger en viss verdi så er kammeret for romt. På en god kamringsjobb er det nesten umulig å finne noen trykkring. @Loffe og spinndrift. Jeg tenkte på muligheten av å bruke en tolk for å måle hvor langt bak den går, men tolken må trees på bakfra, og der er en forbannet krage så det går ikke. Ladedien blir også feil, det er ikke i fremre del av hylse det skal måles, men der hylsen ikke lengre er utvidet. De ulike kammerne i revolveren er heller ikke helt like i diameter. Jeg ville ikke kastet bort tid på trykkringmåling, lad opp fra litt kraftig .38 spl nivå til det blir bra futt. Jeg tror du skal slite med å få overtrykk med N 32C, hylsen blir nok full før du får overtrykk.

Det er vel akkurat denne effekten en måler når en måler trykking. Det er altså ikke klart hva en måler når en måler trykkring. Trykkring viser hvor langt ned mot bunnen trykket har kunnet deformere messingen i hylsen. Messinghylsen blir tykkere mot bunnen, og ved en viss godstykkelse er da messingen sterk nok til ikke å bli deformert. Så lenge kammeret er konisk vil maks diameter gi en indikasjon på hvor langt ned på hylsen trykket var i stand til å deformere hylsen. Dette virker bare ved trykk opp mot normalt arbeidstrykk for hylsen. Blir trykket for høyt vil det være over flytgrensen for messingen, og da deformeres hele hylsehodet og hylsen vil ikke lengre være elastisk slik at den henger fast i kammeret. Dette er en grov måte å sammenligne trykket i fabrikkammunisjon med hjemmeladninger, og er helt avhengig av at hylsene kommer fra samme produksjonsparti. Dimensjonene i kammeret er av stor betydning, et godt kammer gir nesten ikke utvidelser på hylsen og metoden er ubrukbar da.