Per-S

Prøv med mer krutt, ladningen er veldig svak.

Prøv å stramme slagfjæren, strammeskruen er i forkant av rammen der du har fingrene.

Det tror jeg du bare kan sette i gang med, men du må bare bruke det til ammunisjon. Ser du på grunnlaget for sertifisering av det som er våpenskap så er det et regelverk som definerer skapenes sikkerhetsnivå i forhold til forventet innbruddstid. I klassifiseringsreglene finnes så vidt jeg vet ikke begrepet våpenskap. Skapet blir ikke våpenskap før du setter inn våpen. Send en mail til lokalt politi og skriv at du ønsker å oppbevare din ammunisjon i et skap som er sikret i henhold til den standarden som du finner i skapet, og spør om det er tilfredsstillende i forhold til våpenlov og forskrift. Får du nei, så er neste trinn et spørsmål til sentrale politikere om hvorfor det ikke er tillatt å innbruddsikre ammunisjon.

Dette er bare overtro, ferdigladd ammunisjon er klassifisert som 1.4 artikler og er testet for akkurat dette.

Jeg tror at de som har skrevet lovteksten ikke har virkelighetsforståelse nok til å formulere dette på fornuftig vis. Kravet til oppbevaring av ammunisjon er mindre strengt enn kravet til oppbevaring av våpen. Et godkjent våpenskap tilfredsstiller derfor krav til oppbevaring av ammunisjon. Det er ikke noe forbud mot å oppbevare ammunisjon i skap som holder høyere sikkerhetsstandard enn minstekravet. Det eneste unntaket er oppbevaring av svartkrutt der et kraftigere skap kan føre til en kraftigere reaksjon enn et svakere skap. Dette gjelder ikke for ferdigladd ammunisjon. Eneste grunn til å begrense mengden i et våpenskap er at våpen og ammunisjon oppbevares sammen, og det er nok å bryte opp en enkelt lås for å få tilgang til begge deler. Er det noen som har finlest POD sine tolkinger av lov og forskrift og sett om dette er nevnt?

Jeg ville tippet at kammeret har noen ujevnheter i halsen. Du kan teste det ved å presse noen tilfeldige hylser fra skytebanen. Får du samme striper da så er det verktøyet.

Da er det en klassisk engelsk sideligger du skal ha! De er fintrimmet for en ting, jakt.

Så er det et spørsmål om en trenger eksport tillatelse for å ta med jaktvåpen på flyttelasset. Det første man trenger er en tillatelse til å eie våpenet i det landet man flytter til. Skal man tilbake til Norge innen forutsigbar tid er det en midlertidig sak. Jeg tror det er et blindspor å blande eksport og salg inn i en flytteprosess. Dette plikter politiet å gi informasjon om så lenge de er forvaltningsorgan for våpen eierskap..

@Biskopenhar et poeng, det er mye rare ladedata, og jo mer en leter jo mer rare data finner en. Vihtavuori har og har hatt mange merkelige data i sine tabeller, men kruttet er bra. Som @M67har jeg sluttet å bruke N-160 i 6,5 fordi det er helt på grensen for soting, og det virket som om dette var litt lot til lot avhengig. Lader en hardt virker det OK, men det egner seg ikke for svake ladninger og lette kuler. I .416 Rigby derimot, fungerer det utmerket, selv med svake ladninger og støpt blykule (365 gr kule og 73 gr N-160). Samme i .243 Win, N-160 fungerer utmerket. Dette er slike merkverdigheter som en ikke kan finne en god forklaring på.

"Shit in, shit out"

Fritt etter @M67"Tenk mindre, skyt mer". Drit i det meste du har lest om friflukt, så lenge du har mer enn 1 mm så er det bare å lade og skyte. Det kan være problematisk om du setter kulen så lang ut at den blir trykt inn i riflingen, ellers liten betydning når du skal teste ladevekt.

I utgangspunktet kan du redusere kruttvekten med like mange prosent som du øker kulevekten. Det er om kulediameter og konstruksjon er like og med samme settedybde.

Det er jo et klassisk våpen. Innenfor trykkområdet for 9,3x57 er den het grei. Forskjellen på styrken i M-96 og M-98 kasser er overdrevet, det er arealet på låsklakkene som er viktig, ikke diameter på gjengepartiet.

N-160 er helt på kanten for bruk i 6,5x55, ikke fordi det blir farlig, men som du har oppdaget så blir det mye sot. Sot på hylsene gir dårlig presisjon, og grunnen til at du fikk bedre presisjon med lavest ladning kan være økende mengde sot. Selv med 140 gr kule må det lades hardt for å ungå soting med N-160. Setter du kuen langt ute vil det forverre soting. Sett kulen så langt ned i hylsen som mulig og øk ladningen slik som biskopen foreslår. Eller få fatt i N-19 krutt som ikke er så utsatt for soting.

Litt sent å kommentere denne, men det som dreper et kikkertsikte er ikke det som de fleste oppfatter som kraftig rekyl, men den maksimale akselerasjonen kikkertsiktet blir utsatt for. En dobbelrifle i 9,3x74 har en "rolig" rekyl der det er mer skyv enn snert. En supermagnum i .30 eller .338 har ofte lettere våpen og mye høyere akselerasjon enn 9,3 og vil være de våpen som belaster kikkertsikter hardest. Jeg vet for lite om McKenzie utstyr til å uttale meg om det. Men jeg har jaktet med Scott McKenzie i Canada og kan bekrefte at han ikke har noen fabrikk i campen sin, men derimot en god del vilt.

Selv med en kronograf kan en bli lurt, men en oppdager lettere at noe er feil. Det viktigste med kronograf er at en får et varsell og kan stoppe dersom hastigheten er høyere eller lavere enn det fabrikantene oppgir for denne kruttladningen. Da skal man sette seg ned å tenke. Jeg kan nevne to tilfeller der jeg har opplevd at hastighet og ladning ikke samsvarte. Den siste Kragen jeg bygde opp for baneskyting testet jeg med hjemmeladd ammunisjon som skulle gi under 770 m/s. Ammunisjonen målte jeg til litt over 800 m/s. Da ble det full stopp, og jeg testet videre en annen dag med to loter Rano super som skulle gi 770 m/s. Begge ble målt til litt over 8oo m/s, samme som hjemmeladd. Dette løpet ga konsekvent litt over 30 m/s høyere hastighet enn beregnet. Jeg har aldri funnet noe årsak til det. Ved et annet tilfelle skulle jeg lade jaktammunisjon til en .243 rifle, men fikk ikke hastighet, og jeg vurderte trykket til å være svært lavt. Kruttmengdene ble gradvis øket til de var langt over maksimalladninger, men fremdeles ikke hastighet eller trykktegn. Ved måling av løpet innvendig viste det seg at riflingsdybden var for dyp, En pluggtolk viste korrekt diameter over bommene, men med en blyplugg viste det seg at riflingen var så dyp at kulen ikke fylte opp løpet og kruttgassene gikk forbi. Dette er feil som en ikke finner uten kronograf og måleutstyr.

Disse er helt normale. Skal du bedømme trykktegn ved å se på tennhetten er det mange feller du kan havne i. Den mest vanlige er at hylsen er litt for kort for kammeret ditt, da blir patronen dyttet frem av tennstempelet til den stopper. Når tennhetten omsettes blir det kraftig trykk inne i hettelommen og tennhetten blir dyttet litt ut fra tennhettelommen. Når trykket stiger i patronen blir patronbunnen trykket tilbake mot sluttstykket og tennhetten blir trykt inn i tennhettelommen på nytt. Da blir tennhettten flat, ikke på grunn av overtrykk, men på grunn av at den har vært litt ute av hylsen og er trykt inn igjen når det er høyt trykk inne i hetten. Skal du bruke tennhettene som trykkindikator må hylsene være så trange i kammeret at du må bruke litt kraft for å få lukket sluttstykket. I tillegg må hettene være satt inn til nøyaktig samme nivå, helst ørlite grann under hylsbunnen. Da kan du sammenligne hvor flate hettene er for flere ladninger. Uten at du er så nøye med alle dimensjoner er trykkbedømming på tennhetter ubrukbart. Det eneste du kan se er om trykket er lavt. Da ser du på den tennhetten som er minst flatklemt. Måling av ekspansjonsringen er litt bedre som indikator på trykk, men fremdeles upålitelig. Den beste måten å vurdere trykk på hobbynivå er å måle utvidelser i hettelommen, blir tennhettene lettere å sette inn for hver gang er trykket for høyt for de hylsene du bruker. Andre hylsefabrikat kan tåle høyere trykk. For å gjøre dette lader du samme hylse flere ganger med samme ladning og sjekker hvor lett tennhetten går inn i hettelmmen. Som hjemmelader er kruttprodusentenes oppgitte ladedata det beste vi kan bruke.

Jeg målte noen, men fant ikke sammenheng mellom dia og problemene. Hylsene er Norma og Ra brukt noen ganger uten problemer. @ignorantskrev om samme problemet i en annen tråd og mener det er for bløtt materiale.

Enda litt flere varianter. Den svarte ser ut som samme produsent som noen av de røde, den forniklede er merket ulikt (med Heer) de andre og er ikke lagd i stål (messing?), men har et projektil med stålmantel. Den er også gjennomboret to steder. De to siste er lagd av lakkerte stålhylser med kobberplettert stålmantel i projektilet. Merkingen på den ene kan tyde på etterkrigsproduksjon.

Teoretisk, ja. I praksis uten betydning.

Jeg har prøvd Magtech, Federal og CCI, alle gir problemer. Samme erfaring har flere andre.

Det har skjedd noe med tennhetter i det siste, det er store problemer med å sette tennhetter i Norma og RA hylser i 6,5x55. Hettene er trolig for bløte.

Co Ax pressen bruker ikke vanlige hylseholdere, de er utstyrt med universell hylseholder som dekker de fleste hylsetyper. Med standard hylseholder fungerer det greit med alle vanlige hylser. Hvor mye hylseholderen åpner seg justeres med den spisse tappen som er vist i forrige innlegg. Skru denne tappen opp gradvis til hylseholderen er helt åpen. Du kan se hvordan tappen åpner hylseholderen når plattformen senkes slik at du kan justere den riktig. For langt oppskrudd vil den hindre plattformen å komme helt ned. Det finnes ekstra stor og ekstra liten hylseholder, dersom du ikke får justert den riktig kan det være en ekstra liten som er i pressen. Normalt vil en litt for stor hylseholder fungere, jeg bruker mest en ekstra stor, den fungerer greit fra 416 Rigby og ned til 308 størrelse på hylser. Du bør også rengjøre hylseholderen, gammel olje og skitt kan hindre at den virker optimalt.

Jeg må grave litt i gamle esker med rotepatroner for å være sikker, men jeg tror at det godt ut på 70 tallet ble produsert med stålmantel. Jeg har noen liggende tilgjengelig, men det er omladde hylser med RN merket hette, bunnstempler er RANO 5A8 og den nyeste fra Raufoss er 1-7 lot. Jeg har også rekruttpatroner med tambakplettert stålmantel, det er den rundnesete kulen fra 60-70 tallet, bunnstempler RANO 2-2-C, 7B6 og 1B9. Disse må da være nyere enn hylsedato.

Mantelen på disse er nikkelplettert stålmantel. De som er kobber/messingfarget fra samme tidsrom er tambakplettert stålmantel.