Per-S

Jeg har laget noen, holder meg til norsk tradisjon, og har vært svært fornøyd med dem, hr brukt blad fra flere smeder, men de jeg liker best er smidd av Arne Grimseid i Fana. Han selger vanlighvis bare komplette kniver og de er svært gode. Godt bett, fin design og pent arbeid. Når jeg finner ut hvordan jeg poster bilder skal jeg legge dem ut.

Når det gjelder optimal løpslengde i et kaliber er det en faktor som kan fastsettes objektivt og det er ballistiske parametre. Det vill si at løpet er langt nok til å forbrenne kruttet slik at energien utnyttes effektivt. Eksempelvis vil 60 cm i .45 ACP være for langt, det er ikke krutt nok til å akselrere kulen i et slikt løp. Motsatt vil 10 cm løp i en magnum rifle føre til at kruttet brenner etter det er kommet ut fra munningen. En betegnelse for dette er ekspansjonsforhold. Det kan tegnes opp en kurve som viser trykk i forhold til kulebevegelse, og fra denne kan en integrere trykk/vei og regne ut effektiviteten slik at du får en optimal utnyttelse av kruttet. Gjør du dette vil vi finne at de fleste magnumkalibre bør ha lange løp og tunge kuler. Men de fleste vil ikke ha løp på nær en meter. Derfor er det smak og behag, estetiske forhold og transportforhold som avgjør valg av løpslengde, ikke det som er ballistisk optimalt. For en 6,5x55 er DFS våpen et eksempel på et løp som gir god effektivitet. Med så stor hylse i forhold til kaliber bør løpet være minst 60 cm for å utnytte kruttet. Dersom dette er uklart så kan jeg prøve å skrive på et tidspunkt jeg er noenlunde våken.

Her er det nok noe feilinformasjon. Svartkrutt selvantenner ikke pga statisk elektrisitet. Dersom det er statisk elektrisitet som utløser eksplosjonen så er kruttet i bevegelse, eller noen kommer i kontakt med kruttet og antenner dette pga statisk utladning. Røyksvakt krutt av alle typer kan selvantenne, men det har ingenting å gjøre med statisk elektrisitet.

Det er ikke problemer med svartkrutt, lagret tørt vil det holde seg "uendelig" lenge. Dersom det har vært vått eller fuktig nok til at det gir problemer ved lagring vil det vanlighvis klumpe seg og du vil se at det ikke lenger er like jevnt i størrelse. Vi bruker en enkel og gammel testmetode for å kontrollere fuktighetsinnholdet i svartkrutt. Den er som følger: legg ca en toppet tesje svartkrutt på et rent hvitt papirark (i en haug). Tenn så på svartkruttet med en lang peisfyrstikk eller en liten luntebit. Godt svartkrutt brenner med et blaff, og det er ikke vesentlige brennemerker på papiret. Er det brennemerker på papiret, eller det er brent hull så er kruttet for fuktig og må tørkes. Tørking av svartkrutt anbefales ikke utført uten at du vet svært godt hva du gjør. Prosedyrer for det vil jeg derfor ikke komme inn på. Når du tester kruttet så lukker du boksen med resten og setter den LANGT vekk fra der du tenner på. Dersom kruttet er for finkornet er det beregnet som luntekrutt eller fengkrutt og er ikke spesielt godt egnet til patroner. Korningen bør være lik eller større enn FFFG. Når du har tømt de pakkene du har vil jeg gjerne overta emballasjen til samlingen min dersom det er mulig.

Levetiden på krutt er det umulig å si noe sikkert om. Det som er avgjørende for levetid er stabilisatorinnholdet og lagringstemperatur. De fleste nitrocellulosekrutt er tilsatt difenylamin som stabilisator, men mengden varierer. Krutt for militært bruk vil ha levetid på minst 25 år dersom det er lagret under 20 grader, mørkt og noenlunde tørt. Krutt for sportsmarkedet er mindre nøye spesifisert, og jeg kjenner til krutt som ikke har holdt mer enn 12-14 år. Normalt vil krutt holde seg 30-50 år. Jeg ha selv skutt med krutt som har vært over 30 år uten problemer. En enkel måte å vurdere kruttet på er å lukte på det, lukter det normalt og ser normalt ut så er det OK. Krutt kan bli litt raskere ved lagring, så reduser ladevekten noe til å begynne med.

Jeg har ikke prøvd til 35 whelen, men har i mange år omformet 30-06 til 9,3. Har aldri hatt problemer, går via en mellomstasjon. 338 eller 8 mm ekspander.

For lave hastigheter tror jeg dette kan vær noenlunde riktig, men dynamiske prosesser har en tendens til å oppføre seg litt anderledes enn mer statiske styrkeberegninger forutser. Når det gjelder høyere hastigheter kan en komme over flytgrensen for stålet i anslaget, da er det et helt annet formelsett som gjelder.

Jeg har alltid synes at Lee har vært litt puslete i konstruksjon. Men jeg har alltid ladet både Rifle og pistol. Jeg startet med en Lyman turret presse, har en Projector og en Dillon. Holder du orden på fingrene fungerer de bra alle sammen. Jeg tror at den automatiske snuing av turret på Projector er det svakeste punktet når du innimellom får krøll på fingrene. Slik sett er jeg mest fornøyd med Dillon 550.

Alle har sine måter å gjøre ting på. Jeg presser hylsa på en Co-ax presse, bruker RCBS, Lyman eller ett eller annet fett. Vasker hylsene i vannbasert avfetting og tørker dem ved svak varme. Deretter går de inn i Dillonpressa. Grunnen - det finnes alltid skit eller jord på dem etter skyting, det som er inni vil jeg ha vasket bort.

Etter å ha sett mulighetene på Lygna under fjordårets jaktfelt NM er det fristende å ta rifle med i bilen ved fremtidige besøk i regionen. Det er rett og slett slik at misunnelsen river og sliter i kroppen. Lykke til!

Det finnes ikke høyeksplosivt stoff i rødplast, kun nitrocellulosekrutt. Energiinnholdet i kruttet i blåplast er nær nok andre krutt til at du kan beregne ladevekt ut fra kulevekt og ønsket hastighet, gjør du det regnestykket med den kulevekt og hastighet du mener blåplasten har vil du få så stor ladning at det knapt er mulig å få den ned i hylsa. Du kan ikke lure deg unna naturlovene, termodynamikken gjelder alle steder. Som sagt skal jeg prøve å huske dette, og finne ut hvilke hastigheter som er korrekte.

Ikke stå i nærheten når kameraten din skyter med denne kombinasjonen.

Dersom jeg husker på det skal jeg sjekke hastigheten ved leilighet, men du kan jo beregne den selv. Demonter en patron og vei kule og drivladning, da regner du lett ut ca hastighet.

Keith - De hastighetene du oppgir for blåplast kan ikke være riktig, dersom det er fot og ikke meter du snakker om så skal jeg tro på det. Blåplast i demper er et godt spørsmål, de bør være stabile, men jeg har ikke prøvd. Nytteeffekt? - JA, dersom du skal skyte ett avlivingsskudd på kort hold så er plåplasten ideell. Du får ikke rikosjetter dersom det er stein under dyret. Til hodeskudd er det mer enn god nok penetrasjon.

Den hadde jeg oversett ja, tittet bare på komersielle patroner.

Så vidt jeg vet er dette et annet navn/annen ladning for 30-30 Win. Den eneste andre patronen som bruker betegnelsen 30-30 er en gammel Wesson patron. Det er med 30-30 win som med andre patroner at konkurrenter ikke vil sette Winchester navnet på sine produkter, de bruker en litt annen betegnelse for samme patron.

Rook patroene er engelske varmintpatroner for kaniner, kråker osv. Vanlighvis ladd med svartkrutt opprinnelig. Det finnes mange av dem, de har normalt lav hastighet.

Dette er den gamle svartkruttpatronen som kom til Winchester bøylerifle. Du finner den i alle ladebøker, det er en av de mest brukte hjortejaktpatroner i USA. I dag lades den med røyksvakt krutt og er en grei patron for rådyr og mindre vilt. Den lades vanligvis med flatneset kule pga rørmagasinet i bøylerifler. Navnet 30-30 fikk den fordi det var 30 kaliber med 30 gr svartkrutt.

En gang jeg hadde mange hylser som skulle trimmes monterte jeg hylseholderchuck fra min Lyman trimmer i maskinskrustikke og skjæret i borchucken på en søileboremaskin av god kvalitet. Etter at dybdestoppen var riktig justert var det bare å sette i gang. Det gikk mange ganger raskere enn med hylsetrimmer i originalutgave.

Jeg har bare gode erfaringer (og gode minner) fra min Lyman en stasjons turret presse. Jeg har ladet tusenvis av både rifle og pistolpatroner på den. Montert med all die sett og kruttmål på turreten lader den både raskt og sikkert. Den har forlengst fått selskap på ladebenken av andre presser, men den står der fortsatt etter 30 års tjeneste. Denne typen kan anbefales for nybegynnere som vil lade raskt.

Bengalakk har jeg ikke brukt - biltema spraylakk er noe annet, fungerer - men står estetisk noe tilbake for det jeg ønsker.

Tradisjonell overflatebehandling er beskrevet flere steder. Det jeg ikke har funnet er hvordan en kan få en pen blåsvart farge på rustfritt stål. Jeg har etter endel års jakt funnet at jeg får rust imunningen på jaktvåpen. Det er ikke på grunn av manglende oljing eller puss, men når jeg skyter dyr så blir oljen borte, og regnet får arbeidsro. Av erfaring vet jeg at våpenpuss ikke er det første jeg starter med etter at skuddet avfyrt. Derfor ønsker jeg rustfrie piper, men jeg vil ikke ha dem blanke, jeg vil ha dem blåsvart. HVORDAN???

Forsiktig Salamander Den benken du hadde link til hadde bare 40 cm dreielengde og 20 mm spindelhull. Når du skal inn med et BR løpsemne for lange hold så trenger du 75 mm spindelavstand og 35 mm hull.

Jeg er enig med de som fokuserer på ekspanderknappen som en STOR feilkilde. Jeg ladet i mange år 6,5 uten å bruke ekspanderknappen. Min oppfatning er at en konvensjonell ekspanderknapp trekker hylsen skjev (fordi halsen aldri er like tykk hele rundt, og det er tynneste området som gir etter når knappen trekkes gjennom). Forster har en god løsning på sitt bench rest sett. Det jeg har best erfaring med er en ekspander av samme type som brukes i pistolsett. Da presses en ekspander ned gjennom hylsehalsen, dersom hylsen er styrt under denne prosessen skal dette bli bra. Når det gjelder skjev entring av kule fordi hylsen ligger i bunnen av kammeret så er jeg bare delvis enig, dersom hylsen er lang nok vil den kone delen av hylsen bli sentrert i fremkant av kammeret. Men dersom kammeret er for romt i akterkant vil hylsen ligge skjevt i forhold til senterlinjen, og selv om patronen er helt rett vil kulen entre skjevt.

Problemet er at hele blysaken er politisk synsing og relativt lite fundamentert på fakta. Som de ansvarlige mennesker vi er ønsker vi å jakte med ammunisjon som gir en god effekt og rask avliving når vi treffer dyret. Samtidig skal ammunisjonen ikke påføre miljøet en uakseptabel forurensingsbelastning eller være farlig for jegerens eller andres sikkerhet i jaktsituasjoner. Vi vet at bly er et velegnet materiale fra et ballistisk synspunkt, både indre ballistisk, ytreballistisk og terminalballistisk. Det er bortimot det perfrekte materielet. Bly har i noen sammenhenger en uakseptabel miljøpåvirkning, dette er dokumentert tisrekkelig godt der haglene kan komme i kråsen på fugl. Brukt i store mengder på skytebaner er det mulig at det blir utvasking av noe bly der jordsmonnet gir høy korrosjon. Ved skogsfugljakt og rypejakt på høyfjellet er det ikke dokumentert noen negative virkninger og mengdene bly som brukes pr arealenhet er svært liten i forhold til den blymengden som naturlig forekommer i de øverste lagene av jordsmonnet. For si det litt enkelt, dersom vi låner litt av blyet fra jorden og så sprer det tilbake, har dette en stor miljøpåvirkning. Delkonklusjon: Bly er egnet men har i endel sammenhenger uønsket miljøpåvirkning. Stålhagl er ballistisk sett det dårligste alternativet som er tilgjengelig, men det har relativ lite miljøpåvirkning. Store problemer med sikkerhet pga rikosjett. Uakseptabelt i skogen pga hagl i tømmer. Wolfram og wolframlegeringer er et meget interressant materiale, indreballistisk er det problematisk, ytreballistisk og terminalballistisk er det et fremragende materiale. Kan være så harde at de gir rikosjetter og problemer i skogsdrift. Miljøpåvirkning er usikker/tvilsom. Sink er dårligere enn stålhagl på alle områder. Tinn og Vismut kan være brukbar fra et ballistisk og virkningsmessig synspunkt. Miljømessig er det usikkerheter for begge. Sikkerhetsmessig noe dårligere enn bly. Hovedkonklusjon: Bly er det best egnede materialet for hagl sett fra et ballistisk og sikkerhetsmessig synspunkt. Det er miljømessig problematisk under noen forhold, men fordelen er at blyets egenskaper er godt kjent, og bruk av bly kan reguleres slik at uakseptabel miljøpåkjenning unngåes. For øvrige haglmaterialer er de faktiske miljøkonsekvenser usikre, det er ikke foretatt tilstrekkelige undersøkelser til at bastante konklusjoner kan trekkes. Sikkerhetsmessig er alle dårligere enn bly, og med stålhagl og harde wolframlegeringer er det stor rikosjettfare og problemer for skogsdrift. Fra et dyrevernssynspunkt er blyhagl det absolutt beste, og vil gi effektiv avliving av viltet under jakt. Ved skadeskyting vil blyhagl kapsles inn, og gir ingen varig giftvirkning i viltet. Stålhagl gir ofte betennelser, og viltet kan svekkes og omkomme av bivirkninger. Wolfram har god virkning og er effektiv, hvordan det regerer ved skadeskyting vet jeg ikke. Øvrige haglmaterialer har jeg ikke kunnskap om, men effekten i viltet er noe dårligere enn for bly. Dette er min oppsummering av forholdene rundt blyhagl/alternativt haglnateriale. Vi har fått et blyforbud som ikke er faglig begrunnet, og som vi mener totalt sett ikke er den optimale løsning. Det jeg reagerer på er at et slikt vedtak presses ned over ørene våre uten forsvarlig saksbehandling hverken faglig eller politisk. Ut fra et forvaltningssynspunkt skal etter min mening vedtak fattes på et saklig grunnlag, og det har vi ikke hatt i dette tilfellet. Jeg mener vi har rett til å kreve en vitenskapelig fundamentert grunn til et forvaltningsvedtak av denne type, der vedtaket får konsekvenser som ikke er tatt med i vurderingen.