Jump to content

Per-S

Members
  • Posts

    6,486
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    92

Everything posted by Per-S

  1. Det som var forskjellen på .44 "American" og ".44 Russian" var den største enkeltforbedringen som har foregått på patroner noen gang. Smith & Wesson lagde sin mod 3 revolver med en patron som var konstruert på den vanlige måten den gang. Så kom russerne og ville kjøpe 20000 revolvere av denne typen. De ønsket noen endringer på sine våpen. Den viktigste var patronen, Russland krevde at hylsen skulle ha samme indre diameter som kulens ytre diameter og det er slik vi er vant til at alle patroner skal være. Men på begynnelsen av 1870 tallet var det en revolusjon. Ammunisjonen den gang hadde et parti bakerst der diameteren var mindre enn resten, og denne delen passet ned i hylsen mens resten av kulen hadde samme diameter som utvendig på hylsen. Den eneste patronen med denne konstruksjonen i dag er .22 randtenningspatroner, det vet de som har tatt en kule ut av en .22 LR. Smith & Wesson ville beholde kaliberet på løpene slik som de var, og løsningen ble da en hylse med litt større diameter slik at kulen kunne settes inne i hylsen. Den patronen ble kjent som .44 Russian og den opprinnelige patronen ble senere kalt for .44 American. De hadde andre offisielle navn, men de gikk fort i glemmeboken. Hylsen til den russiske patronen var litt lengre, men jeg er usikker på om patronen var lengre. Det kan jeg finne ut om noen er veldig interessert. Sylinderen på en American er imidlertid en mm lengre enn på tilsvarende Russian. Siden jeg ikke har patronene legger jeg heller ved et bilde av revolverne. Den øverste er en first model American og den nederste er en av de 20 000 første som ble levert til Russland, den kalles ofte old model Russian. (eller old old model) Den .44 Colt patronen som ble avbildet i forrige innlegg ser vi har samme diameter på hylse og kule.
  2. Politiske årsaker til vold vil jeg ikke diskutere på Kammeret, men vi snakker litt forbi hverandre ang årsaker til vold. Jeg poengterer problemet med faktisk å ønske å utøve vold. Det er ikke nødvendigvis koblet mot kriminalitet, men kan naturligvis utløses av sosiale forhold. Jeg tror mye av blind vold har helt andre årsaker, utøverne er ikke knyttet til noen spesielle sosiale lag, men kan tilhøre ekstremistmiljøer eller være misbrukere av doping og rusmidler. I en del innvandrermiljøer henger andre kulturers tradisjoner sammen med voldsutøvelse og det gir seg utslag på statistikken. Det som jeg er overbevist om er at forbud mot kniver, skarpe gjenstander, knyttnever og fingre ikke er en vei ut av voldsutøvelse i samfunnet generelt.
  3. Om du har gjort en vurdering av ditt behov og bruksområde så velger du selv. Men når du starter å skyte mye vil du merke at det blir en del dyrere med CM og du får noe dårligere ytelse på lengre hold. Skulle jeg valgt en 6,5 i kort kasse hadde jeg valgt 260 uten å nøle. Da kan du bruke .308 hylser som du får gratis og du har samme eller bedre ytelse. Hva er normal levetid for et 6,5 CR løp?
  4. Ja, de fleste matchpistoler har rekylfjær som er tilpasset matchammunisjon, altså std hastighet, litt under lydhastighet og 40 gr kule. Skyter du med ammunisjon som har mer rekylimpuls vil glidestykket få for stor hastighet bakover og kan slå i stykker deler.
  5. Det er vanskelig å vurdere, det er jo ulikheter mellom produksjonspartier. Den vi har tilgjengelig i skytterlaget nå går så godt i enkelte våpen at den blir brukt også av de som bare skyter inne.
  6. På Trondenes står noen 40,6 cm kanoner fra Tyskland, disse bruker også messinghylse til siste del kruttet. De har vanlig tennskrue i bunnen og er ladd med rørballistitt. Messinghylsen er vel omtren 50 cm i diameter og en drøy meter lang om jeg husker rett.Rett og slett en badestamp. Kardusen er rundt 1,5 m lang og har en stiv kurv som kruttsrørene er lagt inne i. Det som er spesielt er at denne kurven er lagd av krutt, ca 5-6 mm tykt slik at den er en del av kruttladningen og ikke gir rester som ligger tilbake i kammeret. Det var flere tyske kanoner i samme "serien" som disse store kanonene i bruk i Norge frem til 80 tallet. Det var 10,5 cm SK C/32, 12,7 cm SK C/34 og 15 cm SK C/28. Kanonen på Austråt var så vidt jeg husker 28 cm SK C/34. SK står for hurtigskytende og tallet er modellåret. Alle disse kanonene var i bruk på tyske marinefartøyer, enten som hovedskyts eller som sekundærskyts og luftvern. Gneisenau der tårnet på Austråt er C tårnet hadde i tillegg til 9 stk 28 cm rør også 12 stk 15 cm og 14 stk 10,5 cm kanoner pluss mange 3,7 cm kanoner. Om jeg husker rett skulle Gneisenau egentlig ha tvillingtårn med 38 cm kanoner, men disse var ikke ferdigprodusert da fartøyet ble sjøsatt og det fikk da sine trippeltårn. Da 38 cm kanonene ble ferdige skulle de monteres ombord, men fartøyet ble skadet ved verftet etter at 28 cm tårnene var fjernet. To av disse trippeltårnene ble sendt til Norge og montert som kystartilleri. Ett på Fjell festing vest for Bergen og ett på Austråt. Om 38 cm kanonen på Møvik fort var en av de som var tiltenkt Gneisenau er jeg usikker på, men en tilsvarende kanon ble montert i Danmark, og det var ikke store åpningen de to ikke dekket av Skagerak.
  7. Dette er en drivpatron for en mekanisk wirekutter som er en del av minesveipeutstyret. Den fungerer slik at når wiren kommer inn i gapet på kutteren så drives en kniv mot en ambolt slik at wiren blir kuttet.
  8. Dersom du har tatt ut sluttstykket og låsekilen er det bare å dra, men oljen kan ha stivnet i innfestingen, da kleber det godt. En løsning er å sette en skrutrekker ned der midterste låseskrue skal være og bruke det for å åpne glipen bitte lite grann. Gjør dette forsiktig så løsner det nok. Litt bremserens kan også hjelpe.
  9. Bruk av slike separate tennpatroner ble kun brukt på artilleri som ikke benyttet metallhylser. Systemet med obturator skive var tungvint, upålitelig og krevde mye vedlikehold, i tillegg var det en separat handling å skru inn tenneren i bakstykket etter at kanonen var ladd. Når metallhylser ble tatt i bruk fikk de tennskrue i bunnen og fungerte på samme måte som andre metallpatroner, bare i større målestokk. Med metallhylser fikk man også ammunisjon som tålte mye mer mekanisk belastning enn kardusladninger der kruttet måtte være så lite tildekket at flammen fra tennpatronen lett kunne slå inn i svartkruttladningen i kardusen. Det ble alltid benyttet svartkrutt som tennladning i artilleri. Det røyksvake kruttet er for tregt å antenne direkte. I Norge finnes et av trippeltårnene fra Gneisenau som museumskanon på Austrått fort. Det er en fantastisk konstruksjon, den roterende delen av kanonen veier 500 tonn og det meste er hydraulisk drevet. I den roterende delen er alle ammunisjonsheisene som henter ammunisjon opp til 5 etasjer nedenfor, og der ligger ammunisjonsmagasinene rundt den roterende delen. Hvert skudd består av flere deler. Først granaten på 315 kg, så kruttkardus og til slutt hylsen, litt over 100 kg krutt. De stappes inn i kammeret med en hydraulisk rammer etter at kanonen er senket til nullstilling. i min ungdom var jeg med på rutinevedlikehold av denne kanonen når den fremdeles var operativ som en del av kystartilleriet.
  10. Uff da, @Chiefen.v-2må du tilbake til tema nå som tråden var så godt avsporet? Jeg er ikke sikker på at denne patronen er en filmrekvisitt, de jeg har sett til det bruk er ofte med papirskiling. Men om noen bestilte et større antall på en fabrikk kan den nok ha blitt forseglet på denne måten. De løspatronene jeg har sett for filmbruk har hatt dimensjoner slik at de kunne brukes i alle våpen med tilnærmet samme hylsebunn. For revolverpatroner finnes det en som fungerer i stort sett alle gamle Western revolvere. Har denne patronen underdimensjoner eller er den til industristandard?. Ellers er utvikling av artilleri en interessant historie. Slike kombinerte tennpatroner var ofte beregnet på at det skulle fyres med begge alternativene samtidig. I Norge har en slik kombinert tennskrue blitt brukt for å fyre torpedokarduser og da var prosedyren at det på fyrkommando ble gitt et hammerslag på tennpatronen samtidig med det elektriske fyrsignalet slik at en fikk korrekt avfyringstidspunkt om det elektriske sviktet. Dette var i bruk inntil ganske få år siden.
  11. SK Biathlon er en god kandidat, den fungerer i kulde og har vist seg å gi meget god presisjon også ved normaltemperatur slik at en kan bruke samme patron under alle forhold.
  12. Du har rett i det du skriver, men perkusjonstennere ble fort erstattet av elektriske tennpatroner. Da det ble vanlig med flere trippeltårn på større skip ble krav til nøyaktig avfyringstidspunkt så strengt at det ble vanskelig å oppfylle uten. I hvert trippeltårn må det være et lite intervall mellom hvert av løpene for å unngå interferens mellom granatene når de forlater munningen og i luften. Sjokkbølger i luften påvirket ballistikken om de kom for nær hverandre. i tillegg skal de ulike tårnene fyre samtidig før rekylen flytter skipet sidelengs i sjøen. Avfyringen ble da styrt av en rull/stamp indikator slik at når alle kanonene var ladd ble avfyringsknappen trykt inn, men skuddene ble ikke avfyrt før rull/stamp indikatoren ga endelig signal. Dette var vel "state of the Art" ved utgangen av andre verdenskrig. Men flere systemer var i bruk samtidig, og kanoner ble oppgradert til andre systemer kontinuerlig. Ved andre verdenskrig var det fremdeles skip bygd før første verdenskrig i bruk og disse hadde eldre systemer. De eldste perkusjonssystemene var manuelt avfyrt med en avtrekkersnor og hadde få fordeler fremfor rivtenner i bruksmåte. Men de vanligste rivtennerne var følsomme for mekanisk påvirkning og fuktighet slik at de ble lett ødelagt når de ble satt inn i bakstykket, perkusjonstennere med hylse var en langt mer robust og pålitelig løsning og ble derfor foretrukket. Elektrisk tenning på skytevåpen ble introdusert på 1870-1880 tallet og var godt utprøvd før første verdenskrig.
  13. Det er korrekt. Det som er lovpålagt er å bruke ammunisjon med minimum anslagsenergi og kuletype i henhold til krav for respektiv viltart. Som for alle krav som finnes i lovverket er det brukers ansvar å oppfylle lovens krav. Når bruker har modifisert våpenet på en måte som åpenbart reduserer ytelsen er det en selvfølge at det er bruker som må dokumentere at krav i loven er oppfylt. Så lenge bruker må vite at modifikasjonen på våpenet påvirker ytelsen nytter det ikke å bruke ammunisjonsprodusentens oppgitte data som unnskyldning. Data fra produsent er som oftest oppgitt med hvilke løpslengde som er brukt, og igjen er det bruker som er ansvarlig for å skaffe seg disse opplysningene. Bruker man en vanlig jaktrifle med normal umodifisert løpslengde vil nok oppgitte data bli godtatt. Hvordan en skal måle anslagsenergi har ingenting i loven å gjør, loven stiller et krav som bruker på en eller annen måte må dokumenter er oppfylt. Da er det kun en praktisk måte å måle anslagsenergi på og det er måling av hastighet. Det finnes andre måter, og så lenge man kan dokumentere resultatet skal ikke loven kreve en bestemt målemetode.
  14. Dette var vanlig i alt større artilleri tidligere. Husk på at mye av det groveste artilleriet ikke hadde messinghylse men en tetteanordning, "obturator", bakerst i kammeret. Da var det ikke noen hylse å sette tennskrue i. Men disse artilleritennerne hadde normalt en rivtenner slik at de ble fyrt ved å dra i en snor. Siste kanonen med et slikt arrangement i Norge var 120 mm tårnkanon for kystartilleriet, innført på 80 tallet. Der var lademekanismen så komplisert at en patron som var kommet inn i kammeret ikke kunne fjernes uten å demontere lademekanismen. I tilfelle klikk på disse kanonene kunne det skrus ut en plugg på høyre side av kammeret og settes inn en nødavfyringspatron som slo gjennom hylseveggen og antente kruttladningen. Ellers er jeg enig i at dette nok er en løspatron.
  15. Denne patronens inntog i Norge viser hvilken påvirkningskraft U-tube og amerikanske videosnutter har på ellers så sindige nordmenn. De lar seg lure til å anskaffe våpen i en 6,5 mm patron som er dyrere og med dårligere ytelse enn vår egen nasjonalpatron 6,5x55. I tillegg skamkappes løpet slik at den virkelige ytelsen er langt borte fra reklamens lovnader og våpenet oppfyller ikke lovens krav til anslagsenergi. Så prøver noen seg med påstanden om at det er påskriften på ammunisjonspakken som gjelder og at patronen er lovlig uansett løpslengde. Dette betviler jeg sterkt, når du som jeger har modifisert våpenet og gitt det andre egenskaper er det ditt ansvar å dokumentere at lovens krav til energi fremdeles er oppfylt. Den andre unnskyldningen for dette feilkjøpet er at patronen går inn i kort låskasse. Da blir våpenet mye kortere og lettere. For de som skreller gram på en rifle for reinsjakt kan jeg forstå argumentasjonen, men de som kjøper CM ender ofte opp med et våpen påmontert tungt skjefte, tofot og stor tung kikkert og bruksområdet er ikke reinsjakt. Selvbedrag?
  16. For .22 ammunisjon har erfaring vist at ammunisjon med underlydshastighet gir best presisjon. Eley Tenex og R100 er vel de to mest kjente og begge gir underlydshastighet i matchrifler. Om en kule med høyere hastighet skulle bli "bremset" litt mer rundt mach 1 tror jeg at andre effekter i dette området vil virke negativt inn på presisjonen. Det er også en annen teori rundt tuning. Det er at en tuner løpssvingingene slik at kulen når munningen når den er helt i ytterkanten av sin sving. Da står løpet nesten i ro noen øyeblikk og forskjell i løpstid får da minst mulig betydning for utgangsretningen. Noe av det jeg har sett av resultater av tuning tyder på at innstilling av tuningen samsvarer med målt hastighet. Det er vel forenlig med begge teoriene. Så er det en mulighet for at en god tuning oppfyller begge teoriene samtidig.
  17. Jeg kan klare meg uten slips, og jeg kan gå med skjorten åpen, men jeg vil gjerne kunne kneppe igjen smekken etter å ha gjort et nødvendig ærend, så la meg beholde hendene med fingrene intakt. Ellesr tror jeg denne formen for produktsikkerhet ikke bringer oss en tøddel videre mot et bedre samfunn. Det virkelige problemet er hvorfor noen på død og liv ønsker å skade andre. (pun intended). Før vi finner årsaken til ønsket om å utøve vold kan vi ikke hindre mennesker i å skade andre med vilje. Forbud mot all verdens verktøy og kroppsdeler virker ikke, og hindrer ikke vold.
  18. De få jeg har sett er et lodd som er gjenget på en pipeforlenger slik at det kan skrues frem og tilbake etter behov.
  19. Bajonetter er lovlige, det er skrevet i regelverket.
  20. Jeg er så enig så enig. I tillegg til det du skriver har gjennomskyting med kuler som har stor ekspandert diameter en ekstra effekt. Det blir et stort hull ut fra brysthulen. Da vil det trenge luft inn mellom lungene og brysthulen og lungene kollapser raskt. Da blir det brått slutt på oksygenopptaket og dyret dør selv om kulen har unngått å treffe store blodårer, noe som kan skje. Det er mange som har sett dette i virkeligheten, det spruter damp og forstøvet blod ut gjennom utgangshullet når mellomgulvet beveger seg. Inngangshullet er som oftest uten slik effekt.
  21. Nei ikke OT, Buck 110 er lett å bruke.
  22. Dette er det eneste du skriver som jeg synes er fornuftig. Da må en huske på at en smergelskive og et metallstykke blir til en skarp og farlig gjenstand i løpet av noen sekunder. Derfor er et forbud mot omsetning av skarpe gjenstander som kniver så totalt bortkastet at alle med en liten rest av virkelighetsforståelse burde innse at produktsikkerhet ikke blir det minste forbedret av å forby vanlig verktøy. En helhetlig vurdering vil derfor vise at det ikke har noen hensikt å forby vanlige kniver. En tur i kjøkkenskuffen vil også fort gi samme resultat. I Norge pleier vi spise med kniv og gaffel, og vi bruker flere typer skarpe gjenstander under tilberedning av mat. Skal vi følge din filosofi må vi gå over til å spise graut, ris, pizza og potetstappe for å kunne legge bort alle skarpe gjenstander. OBS jeg glemte at pizzahjul er skarpt så pizza utgår.
  23. Ja, jeg har ikke investert verken i utstyr eller tid. Og det er i .22 der pipen og løpet stort sett har samme temperatur under en skyting. Med grovkaliber der en starter med kald pipe og ender opp med pipe som er så varm at en så vidt kan holde i den blir det jo håpløst. Da har alle spenninger i stålet endret seg og kruttet brenner på en annen måte og endrer tiden kulen bruker i løpet. Derfor tror jeg at å få dette til med grovkaliber blir å regne som svartekunst, Det er jo mulig å skru på løpsvekten mellom hvert skudd, men løpet blir nok utskutt før en har laget tabell for endringer på løpsvekten i forhold til antall skudd i en serie. Det jeg har observert er at med riktig tuning av løpsvekt kommer slengerne ikke så lang ut fra middeltreffpunkt som med feil innstilling. Da skytes det mange serier fra en god skytestol og hastighet logges samtidig med treffpunktene. Der er Mega Link sitt system fantastisk arbeidsparende.
  24. Jeg har prøvd med løpsvekt selv, riktignok ikke den dyre typen, men en gummikladd som skulle skyves frem og tilbake på pipen til en fikk riktig tuning. Noen ganger fikk jeg bedre samlinger, noen ganger dårligere, det meste skyldes nok operatøren. Våpenet var en Encore som skiftet treffpunkt uten påviselig årsak. Resultatene var slik at jeg ikke gadd bruke mer energi på det, konseptet er lite brukbart. Det viste jeg i utgangspunktet, teoretisk sett kan det ikke fungere fordi resonansfrekvensen for pipen vil variere med temperaturen, og kruttet endrer forbrenningshastighet med temperaturen. Da blir løpstiden ulik etter som forholdene endres. For ,22 LR har jeg noen kjente som har testet løpsvekt med godt resultat. I teorien skal det kunne fungere for .22. Det viktigste er ikke tiden kulen er i løpet men variasjoner i løpstid. For .22 LR i konkurransevåpen skytes disse i stort sett samme temperatur slik at frekvensen på pipesvingingene er rimelig konstant. Da er det forskjellen i løpstid som vil avgjøre hvor i svingesyklusen kulen forlater munningen. Med en løpsvekt kan en da endre svingefrekvensen slik at kulen forlater løpet når bevegelsen er minst. Med de nyeste Mega Link skivene får en hastigheten for hvert skudd slik at det er mulig å relatere innstillingen av løpsvekten til hastigheten. Jeg har ikke løpsvekt på mitt våpen, men ser at andre faktisk får det til.
×
×
  • Create New...