Per-S

Bruk av slike separate tennpatroner ble kun brukt på artilleri som ikke benyttet metallhylser. Systemet med obturator skive var tungvint, upålitelig og krevde mye vedlikehold, i tillegg var det en separat handling å skru inn tenneren i bakstykket etter at kanonen var ladd. Når metallhylser ble tatt i bruk fikk de tennskrue i bunnen og fungerte på samme måte som andre metallpatroner, bare i større målestokk. Med metallhylser fikk man også ammunisjon som tålte mye mer mekanisk belastning enn kardusladninger der kruttet måtte være så lite tildekket at flammen fra tennpatronen lett kunne slå inn i svartkruttladningen i kardusen. Det ble alltid benyttet svartkrutt som tennladning i artilleri. Det røyksvake kruttet er for tregt å antenne direkte. I Norge finnes et av trippeltårnene fra Gneisenau som museumskanon på Austrått fort. Det er en fantastisk konstruksjon, den roterende delen av kanonen veier 500 tonn og det meste er hydraulisk drevet. I den roterende delen er alle ammunisjonsheisene som henter ammunisjon opp til 5 etasjer nedenfor, og der ligger ammunisjonsmagasinene rundt den roterende delen. Hvert skudd består av flere deler. Først granaten på 315 kg, så kruttkardus og til slutt hylsen, litt over 100 kg krutt. De stappes inn i kammeret med en hydraulisk rammer etter at kanonen er senket til nullstilling. i min ungdom var jeg med på rutinevedlikehold av denne kanonen når den fremdeles var operativ som en del av kystartilleriet.

Uff da, @Chiefen.v-2må du tilbake til tema nå som tråden var så godt avsporet? Jeg er ikke sikker på at denne patronen er en filmrekvisitt, de jeg har sett til det bruk er ofte med papirskiling. Men om noen bestilte et større antall på en fabrikk kan den nok ha blitt forseglet på denne måten. De løspatronene jeg har sett for filmbruk har hatt dimensjoner slik at de kunne brukes i alle våpen med tilnærmet samme hylsebunn. For revolverpatroner finnes det en som fungerer i stort sett alle gamle Western revolvere. Har denne patronen underdimensjoner eller er den til industristandard?. Ellers er utvikling av artilleri en interessant historie. Slike kombinerte tennpatroner var ofte beregnet på at det skulle fyres med begge alternativene samtidig. I Norge har en slik kombinert tennskrue blitt brukt for å fyre torpedokarduser og da var prosedyren at det på fyrkommando ble gitt et hammerslag på tennpatronen samtidig med det elektriske fyrsignalet slik at en fikk korrekt avfyringstidspunkt om det elektriske sviktet. Dette var i bruk inntil ganske få år siden.

SK Biathlon er en god kandidat, den fungerer i kulde og har vist seg å gi meget god presisjon også ved normaltemperatur slik at en kan bruke samme patron under alle forhold.

Du har rett i det du skriver, men perkusjonstennere ble fort erstattet av elektriske tennpatroner. Da det ble vanlig med flere trippeltårn på større skip ble krav til nøyaktig avfyringstidspunkt så strengt at det ble vanskelig å oppfylle uten. I hvert trippeltårn må det være et lite intervall mellom hvert av løpene for å unngå interferens mellom granatene når de forlater munningen og i luften. Sjokkbølger i luften påvirket ballistikken om de kom for nær hverandre. i tillegg skal de ulike tårnene fyre samtidig før rekylen flytter skipet sidelengs i sjøen. Avfyringen ble da styrt av en rull/stamp indikator slik at når alle kanonene var ladd ble avfyringsknappen trykt inn, men skuddene ble ikke avfyrt før rull/stamp indikatoren ga endelig signal. Dette var vel "state of the Art" ved utgangen av andre verdenskrig. Men flere systemer var i bruk samtidig, og kanoner ble oppgradert til andre systemer kontinuerlig. Ved andre verdenskrig var det fremdeles skip bygd før første verdenskrig i bruk og disse hadde eldre systemer. De eldste perkusjonssystemene var manuelt avfyrt med en avtrekkersnor og hadde få fordeler fremfor rivtenner i bruksmåte. Men de vanligste rivtennerne var følsomme for mekanisk påvirkning og fuktighet slik at de ble lett ødelagt når de ble satt inn i bakstykket, perkusjonstennere med hylse var en langt mer robust og pålitelig løsning og ble derfor foretrukket. Elektrisk tenning på skytevåpen ble introdusert på 1870-1880 tallet og var godt utprøvd før første verdenskrig.

Det er korrekt. Det som er lovpålagt er å bruke ammunisjon med minimum anslagsenergi og kuletype i henhold til krav for respektiv viltart. Som for alle krav som finnes i lovverket er det brukers ansvar å oppfylle lovens krav. Når bruker har modifisert våpenet på en måte som åpenbart reduserer ytelsen er det en selvfølge at det er bruker som må dokumentere at krav i loven er oppfylt. Så lenge bruker må vite at modifikasjonen på våpenet påvirker ytelsen nytter det ikke å bruke ammunisjonsprodusentens oppgitte data som unnskyldning. Data fra produsent er som oftest oppgitt med hvilke løpslengde som er brukt, og igjen er det bruker som er ansvarlig for å skaffe seg disse opplysningene. Bruker man en vanlig jaktrifle med normal umodifisert løpslengde vil nok oppgitte data bli godtatt. Hvordan en skal måle anslagsenergi har ingenting i loven å gjør, loven stiller et krav som bruker på en eller annen måte må dokumenter er oppfylt. Da er det kun en praktisk måte å måle anslagsenergi på og det er måling av hastighet. Det finnes andre måter, og så lenge man kan dokumentere resultatet skal ikke loven kreve en bestemt målemetode.

Dette var vanlig i alt større artilleri tidligere. Husk på at mye av det groveste artilleriet ikke hadde messinghylse men en tetteanordning, "obturator", bakerst i kammeret. Da var det ikke noen hylse å sette tennskrue i. Men disse artilleritennerne hadde normalt en rivtenner slik at de ble fyrt ved å dra i en snor. Siste kanonen med et slikt arrangement i Norge var 120 mm tårnkanon for kystartilleriet, innført på 80 tallet. Der var lademekanismen så komplisert at en patron som var kommet inn i kammeret ikke kunne fjernes uten å demontere lademekanismen. I tilfelle klikk på disse kanonene kunne det skrus ut en plugg på høyre side av kammeret og settes inn en nødavfyringspatron som slo gjennom hylseveggen og antente kruttladningen. Ellers er jeg enig i at dette nok er en løspatron.

Denne patronens inntog i Norge viser hvilken påvirkningskraft U-tube og amerikanske videosnutter har på ellers så sindige nordmenn. De lar seg lure til å anskaffe våpen i en 6,5 mm patron som er dyrere og med dårligere ytelse enn vår egen nasjonalpatron 6,5x55. I tillegg skamkappes løpet slik at den virkelige ytelsen er langt borte fra reklamens lovnader og våpenet oppfyller ikke lovens krav til anslagsenergi. Så prøver noen seg med påstanden om at det er påskriften på ammunisjonspakken som gjelder og at patronen er lovlig uansett løpslengde. Dette betviler jeg sterkt, når du som jeger har modifisert våpenet og gitt det andre egenskaper er det ditt ansvar å dokumentere at lovens krav til energi fremdeles er oppfylt. Den andre unnskyldningen for dette feilkjøpet er at patronen går inn i kort låskasse. Da blir våpenet mye kortere og lettere. For de som skreller gram på en rifle for reinsjakt kan jeg forstå argumentasjonen, men de som kjøper CM ender ofte opp med et våpen påmontert tungt skjefte, tofot og stor tung kikkert og bruksområdet er ikke reinsjakt. Selvbedrag?

For .22 ammunisjon har erfaring vist at ammunisjon med underlydshastighet gir best presisjon. Eley Tenex og R100 er vel de to mest kjente og begge gir underlydshastighet i matchrifler. Om en kule med høyere hastighet skulle bli "bremset" litt mer rundt mach 1 tror jeg at andre effekter i dette området vil virke negativt inn på presisjonen. Det er også en annen teori rundt tuning. Det er at en tuner løpssvingingene slik at kulen når munningen når den er helt i ytterkanten av sin sving. Da står løpet nesten i ro noen øyeblikk og forskjell i løpstid får da minst mulig betydning for utgangsretningen. Noe av det jeg har sett av resultater av tuning tyder på at innstilling av tuningen samsvarer med målt hastighet. Det er vel forenlig med begge teoriene. Så er det en mulighet for at en god tuning oppfyller begge teoriene samtidig.

Jeg kan klare meg uten slips, og jeg kan gå med skjorten åpen, men jeg vil gjerne kunne kneppe igjen smekken etter å ha gjort et nødvendig ærend, så la meg beholde hendene med fingrene intakt. Ellesr tror jeg denne formen for produktsikkerhet ikke bringer oss en tøddel videre mot et bedre samfunn. Det virkelige problemet er hvorfor noen på død og liv ønsker å skade andre. (pun intended). Før vi finner årsaken til ønsket om å utøve vold kan vi ikke hindre mennesker i å skade andre med vilje. Forbud mot all verdens verktøy og kroppsdeler virker ikke, og hindrer ikke vold.

De få jeg har sett er et lodd som er gjenget på en pipeforlenger slik at det kan skrues frem og tilbake etter behov.

Bajonetter er lovlige, det er skrevet i regelverket.

Jeg er så enig så enig. I tillegg til det du skriver har gjennomskyting med kuler som har stor ekspandert diameter en ekstra effekt. Det blir et stort hull ut fra brysthulen. Da vil det trenge luft inn mellom lungene og brysthulen og lungene kollapser raskt. Da blir det brått slutt på oksygenopptaket og dyret dør selv om kulen har unngått å treffe store blodårer, noe som kan skje. Det er mange som har sett dette i virkeligheten, det spruter damp og forstøvet blod ut gjennom utgangshullet når mellomgulvet beveger seg. Inngangshullet er som oftest uten slik effekt.

Nei ikke OT, Buck 110 er lett å bruke.

Dette er det eneste du skriver som jeg synes er fornuftig. Da må en huske på at en smergelskive og et metallstykke blir til en skarp og farlig gjenstand i løpet av noen sekunder. Derfor er et forbud mot omsetning av skarpe gjenstander som kniver så totalt bortkastet at alle med en liten rest av virkelighetsforståelse burde innse at produktsikkerhet ikke blir det minste forbedret av å forby vanlig verktøy. En helhetlig vurdering vil derfor vise at det ikke har noen hensikt å forby vanlige kniver. En tur i kjøkkenskuffen vil også fort gi samme resultat. I Norge pleier vi spise med kniv og gaffel, og vi bruker flere typer skarpe gjenstander under tilberedning av mat. Skal vi følge din filosofi må vi gå over til å spise graut, ris, pizza og potetstappe for å kunne legge bort alle skarpe gjenstander. OBS jeg glemte at pizzahjul er skarpt så pizza utgår.

Ja, jeg har ikke investert verken i utstyr eller tid. Og det er i .22 der pipen og løpet stort sett har samme temperatur under en skyting. Med grovkaliber der en starter med kald pipe og ender opp med pipe som er så varm at en så vidt kan holde i den blir det jo håpløst. Da har alle spenninger i stålet endret seg og kruttet brenner på en annen måte og endrer tiden kulen bruker i løpet. Derfor tror jeg at å få dette til med grovkaliber blir å regne som svartekunst, Det er jo mulig å skru på løpsvekten mellom hvert skudd, men løpet blir nok utskutt før en har laget tabell for endringer på løpsvekten i forhold til antall skudd i en serie. Det jeg har observert er at med riktig tuning av løpsvekt kommer slengerne ikke så lang ut fra middeltreffpunkt som med feil innstilling. Da skytes det mange serier fra en god skytestol og hastighet logges samtidig med treffpunktene. Der er Mega Link sitt system fantastisk arbeidsparende.

Jeg har prøvd med løpsvekt selv, riktignok ikke den dyre typen, men en gummikladd som skulle skyves frem og tilbake på pipen til en fikk riktig tuning. Noen ganger fikk jeg bedre samlinger, noen ganger dårligere, det meste skyldes nok operatøren. Våpenet var en Encore som skiftet treffpunkt uten påviselig årsak. Resultatene var slik at jeg ikke gadd bruke mer energi på det, konseptet er lite brukbart. Det viste jeg i utgangspunktet, teoretisk sett kan det ikke fungere fordi resonansfrekvensen for pipen vil variere med temperaturen, og kruttet endrer forbrenningshastighet med temperaturen. Da blir løpstiden ulik etter som forholdene endres. For ,22 LR har jeg noen kjente som har testet løpsvekt med godt resultat. I teorien skal det kunne fungere for .22. Det viktigste er ikke tiden kulen er i løpet men variasjoner i løpstid. For .22 LR i konkurransevåpen skytes disse i stort sett samme temperatur slik at frekvensen på pipesvingingene er rimelig konstant. Da er det forskjellen i løpstid som vil avgjøre hvor i svingesyklusen kulen forlater munningen. Med en løpsvekt kan en da endre svingefrekvensen slik at kulen forlater løpet når bevegelsen er minst. Med de nyeste Mega Link skivene får en hastigheten for hvert skudd slik at det er mulig å relatere innstillingen av løpsvekten til hastigheten. Jeg har ikke løpsvekt på mitt våpen, men ser at andre faktisk får det til.

Dersom du lager en ladestige med ladevekter fra 43 gr til 47 gr har du kastet vekk både kuler krutt og verdifull tid. Alle kruttyper har et område der det brenner mest stabilt. For vanlige riflepatroner med ladevekt med maksimum på 47 gr vil det derfor bli best presisjonspotensiale i området 45 -46 gr. Om patronen er i en av de tre "store" så er alle faktorer kjent og jeg hadde brukt et gr under maksimum og fått god presisjon uten å kaste vekk tid og ladekomponenter. Ladestiger er noe en kan bruke for å fintune ladninger som gir god presisjon i utgangspunktet, da kan en øke med 0,2 gr pr trinn. Men først bør en prøve ulike settedybder.

Det er etter å ha prøvd det meste som finnes av utstyr en innser at det er svært lite som er nødvendig for å lade god nok ammunisjon til jakt og trening med jaktrifler. Det er på mange nettsider og fora et press på utstyr en bare må ha for å kunne lade god ammunisjon. Kronograf er morsomt, men behov for den har jeg kun når jeg skal skyte på lengre hold enn 3-400 m, da trenges nøyaktig hastighet for å beregne kulebane. Som M67 har jeg "alt" 60-70 ulike die sett, 8-10 presser, hylsegløder, hylsevibrator, trommel for rensing med stålpinner, hylsefreser og masse smådeler. Det er morsomt fordi det er en hobby, men nødvendig, nei. For en nybegynner som ganske sikkert har et våpen for en av de tre "store" patronene er alt dette unødvendig. Det finnes ikke upløyd mark eller usikkerheter ved lading av 6,5x55, 30-06 eller .308. Alt er såpass standardisert at det er bare å sette sammen krutt kule hette og hylse. Lader en mer spesielle patroner er det forhold som gjør mye av tilleggsutstyret nyttig fordi det er store variasjoner i kammer og løpsutforming som kan gjøre det mer utfordrene å finne god ammunisjon. Kombinasjonsvåpen og eldre rifler er eksempler på det.

Da gir en kronograf ingen fordeler. Gjør det enkelt og finn en billig kule du kan trene mye med. Så lenge du holder deg til pålitelige data får du god nok ammunisjon uten å bry deg verken om ladestige eller hastighet. Kruttprodusentene oppgir hastighet og den er nær nok. Hvilke presisjon du oppnår er mest avhengig av skytteren og våpenet, kule og kruttvalget er oftest av mindre betydning om du ikke skal konkurrere seriøst. De fleste DFS skyttere kjøper krutt og kuler og lader etter data på boksen, da treffer de stort sett innertien om de holder rolig. Det er få som trenger bedre presisjon.

Kronograf er kjekt å ha, men langt fra nødvendig. Lader du med kruttmengder i henhold til produsentens ladetabeller får du ammunisjon som virker greit nok. Jeg antar det er jakt som er grunnen til at du lader ammunisjon. Ladestige er bortkastet tid og penger. Finn et egnet krutt til den kulen du vil bruke og lad ett til 2 gr under maksladning oppgitt. Så er det tid for å trene på aktuelle jaktstillinger. De fleste nybegynnere som starter å lade blir mer opptatt av hvor små samlinger de får på 100 m og skyter nesten alle skudd med tofot eller støtte, det gjør deg ikke til en bedre jaktskytter. Tren stående og sittende uten støtte, det er de mest aktuelle jaktstillingene. Det er ikke ofte du kan skyte liggende med støtte i terrenget, det er oftest på reinsjakt. Ellers må du ta til takke med å skyte der du er når dyr viser seg. Om du får samme presisjon eller samme treffpunkt med dine hjemmeladninger er usannsynlig. Du har nok ikke de samme komponentene. Det spiller heller ingen rolle, siktet kan du skru på til du treffer der du sikter med din jaktstilling. Tofot og støtte kan gi avvikende treffpunkt. Hvilke hastighet ammunisjonen har er også av liten betydning så lenge den er omtrentlig der den skal være, ingen våpen er like, og både hastighet og treffpunkt kan variere med de komponentene du bruker. Prøv å finne en billig kule som du kan bruke til trening, det er bortkastet å bruke dyre jaktkuler til trening, der er billigst best. Lykke til!

På -80 tallet brukte jeg en Buck foldekniv som reservekniv på reinsjakt. Det var en Bucklite som er samme knivblad som 110, men med plastskaft og slire i nylon. Totalvekt med slire 106 g. Fungere utmerket.

11 mm

Her er bilde av min Olympia pistol i .22 short. Som det fremgår av bildet har denne glidestykke av aluminium, antagelig for å få vekten ned, noe som hjelper både på funksjon og på bevegelsen av pistolen under hurtigskyting. Det virker som @PalSorhar bedre kontroll på modellene til Walter enn jeg har så han vet gjerne mer om .22 short utgaven. Pussig nok finnes det også en annen pistol i .22 short som også bruker olympianavnet. Da på engelsk og da blir det High Standard Olympic.

Bekymringen mange har for lang flygetid og dyr som flytter på seg ved jakt på lange hold skyldes i stor grad manglende erfaring i praktisk jakt, spesielt på lange hold. De vanskeligste skuddene er på hold godt under 50 m, da er dyret som oftest oppmerksom på at det er "noe på gang" og har mobilisert fluktresponsen. Da skvetter de av gårde uten forvarsel og det kan fort bli skadeskyting selv om en trodde at dyret sto i ro. Når en ser dyr på lange hold føler dyret at det har kontroll og fortsetter med beiting eller annen aktivitet uten at det føler seg truet. Da er brå reaksjoner uvanlige uten at en ser tegn til det på dyrets oppførsel.

Dette fenomenet er som Jesus, alle har hørt om ham men ingen har sett ham. Hele begrepet er tull påfunnet av en amerikansk våpenskribent. Enkelt forklart kan en ikke overføre sjokkbølger så lenge anslagshastigheten er mindre enn lydhastigheten.