Jump to content

Per-S

Members
  • Posts

    6,557
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    92

Everything posted by Per-S

  1. Det finnes jo enkelte svært små og lette kikkertsikter. Om en bare skal bruke dem i godt lys fungerer det for å få et godt treff på hjortevilt uten at det er for mye i veien ved hagleskyting. Dette siktet går inn på en skinne som er ca 11 mm. Det har også siktelinjen nokså lavt, ca 20 mm over skinnen på våpenet.
  2. Igjen et tja. Det spørs hvor store flater som passer perfekt sammen. Ørlite skjevhet er nok til at det blir spenninger i låskassen. Arealet som låskassen trekkes mot i stokken må også være så stort at kraften fra skruen ikke kan deformere området, selv når kraften fra rekylen skal tas opp av stokken.
  3. i teorien, ja, i praksis, tja. Dersom du hadde en perfekt rund låskasse og en perfekt maskinert v-blokk så skulle det kunne bli bra. Men når du skal ha et magasin inn i midten av beddeblokken og det skal være plass til avtrekksmekanismen blir anleggsflatene små, og de kommer høyt opp fra bunnen av V-blokken. Da virker låskassen som en kile som prøver å splitte v-blokken slik at anlegget kan endre seg etter hvor hardt en strammer skruene. Beddinger blir alltid best om en har flater vinkelrett på skruene som en kan stramme låskassen mot, og jo større flater jo bedre.
  4. Alle rifler har behov for bedding for å yte maksimalt, men noen fungerer noenlunde uten bedding. Produksjonsteknisk er det umulig å få 100% tilpassing mellom et våpen og skjeftet, derfor vil en riktig bedding alltid fjerne noe av spenningene som oppstår når skruene trekkes til.
  5. Da bruker man 15-20 % mindre energi for å få samme hastighet. Julenissen har nok vært snill det året. Simuleringene i GT er sikkert ikke 100% rette, når trykket blir veldig høyt kan avviket bli merkbart. Men at de hastighetene som rapporteres skyldes at trykket er (for) høyt tror jeg på. Jeg mistenker at noen av disse superkruttene er mindre temperaturfølsomme og at man derfor har mindre sikkerhetsmarginer for å ta høyde for skyting i varmt vær. Da kan man lade hardere. Uansett er det slik at får man høyere hastighet har man også høyere trykk.
  6. Det blir interessant å vite hva politiet vil komme med her. Men begrepet utlån innebærer at ansvar for våpenet overføres til en annen person enn eier. På jakt der våpenets eier er med kan andre bruke våpenet uten å være registrert som låntaker, da er det eier som hele tiden har ansvaret for at våpenet oppbevares og håndteres i henhold til regelverket. Da vil det være tilstrekkelig at den som skal bruke våpenet har skutt opp med våpenet, eventuelt avlagt prøveskudd om det ikke er gjort i hjemlandet.
  7. Jeg rotet gjennom en boks med diverse ammunisjonsrelatert og fant tre gamle tyske ekserserpatroner av litt merkelig konstruksjon. De er i hel messing, hylse og "kule" er trukket i ett stykke messing. De tre er så langt jeg kan tyde fra 1924, 1934 og 1939. En komplisert produksjon. Jeg har også noen fra senere produksjon som er lagd i plast med metall bunnstykke. De ligger i en annen roteskuff og når jeg finner dem skal jeg ta bilder av dem også.
  8. I DFS har vi en lang tradisjon med redusert ladning for rekruttskyttere, når dette startet vet jeg ikke nøyaktig, men jeg har noen av disse patronene i min samling. Bildene viser to komplette esker med rekruttpatroner og juniorpatroner. Hva som er forskjelen vet jeg ikke. Neste bilde r ulike typer av disse patronene. Til venstre er en med det jeg tror er en rund blykule, så juniorpatronen som er en halvmantelkule med ganske stor del av blyet eksponert i spissen. Så en rekruttpatron med en kjegleformet blyspisskule. Deretter den som var vanlig på 70 tallet med en rundneset relativt butt kule, den ble senere erstattet av den patronene helt til høyre der spissen er flattrykt. nEtter det ble rekruttpatronene ladet med lett sierrakule. Er det noen som kjenner til flere varianter av korthold eller andre rekruttpatroner?
  9. Når du har fått signert kjøpetillatelsen gjelder den blå delen som våpenkort inntil du får det endelige.
  10. Alt krutt brenner i utgangspunktet like raskt, 10-15 cm/s under de trykkforhold som er i et våpen. Brennhastigheten er proporsjonal med trykket, (nesten). Krutt brenner lagvis fra overflaten og mengden gass som produseres er alltid proporsjonal med arealet av overflaten, (nesten). Et kulekrutt brenner på overflaten og ettersom arealet av en kuleoverflate minsker svært raskt når diameter reduseres vil gassproduksjonen for et kulekrutt avta svært raskt. Da kalles kruttet degressivt. For et ekstrudert krutt er det nesten alltid et hull i midten av kruttkornet slik at det i praksis ser ut som en rørbit. Utvendig overflate blir da mindre når kruttet brenner og innvendig overflate blir større slik at overflaten som brenner er omtrent lik helt til kruttet er brent opp. Da har kruttet en nøytral forbrenningskurve. Tidligere ble bladballistitt brukt i 6,5 Krag Norge, der brenner kruttet like fort fra begge sider og arealet som brenner er nesten konstant, det brenner litt på endeflatene også. Slikt bladkrutt er nesten nøytralt i brennkurve. For artillerikrutt der dimensjonene tillater det lages det flere hull i kruttkornet, 5, 7 eller 21 hull. Da øker arealet som brenner etter hvert som alle hullene i kruttkornet blir større. Da kalles kruttet progressivt, det betyr at det produserer mer gass etter hvert som det brenner. I et våpen ønsker vi at kruttet starter å brenne litt langsomt til kulen er kommet i gang for så å produsere mer og mer gass etter som kulen får fart utover i løpet. Derfor prøver alle produsenter å lage krutt som er så progressive som mulig. I utgangspunktet er derfor ekstrudert rørkrutt det som er lettest å få en god trykkurve med fordi det i utgangspunktet har en nøytral forbrenningskurve. Men for å fåslikt krutt progressivt impregnerer produsenten kruttets overflate med stoffer som reduserer forbrenningshastigheten slik at kruttet brenner senere på overflaten enn inne i kruttkornet. Da øker gassproduksjjonen etter som kruttet brenner. Dette kalles kjemisk progressivt i motsetning til et flerkanalkrutt som kalles mekanisk progressivt. Tilsetning av slike stoffer i overflaten tilfører stoffer som ikke tilfører energi, og som ofte gir økt mengde sot. Et kulekrutt må tilsettes svrt mye mer av slike stoffer for å bli progressivt og soter ofte mer, og kruttgassene inneholder mye uønskede stoffer. Kjemisk progressive krutt blir impregnert i et bad med stoffer som skal redusere forbrenningshastigheten. Da trekker disse stoffene inn i kruttkornet, men de er ikke låst fast noe sted i kruttkornet og over tid vil de vandre innover i kruttkornet og endre forbrenningshastigheten for kruttet, raskere på overflaten og langsommere inne i kornet. Selvfølgelig er det slik at jo mer av disse stoffene som tilsettes jo større er mulighetene for at stoffene skal vandre innover i kruttkornet. Derfor vil kulekrutt ha større tendens for endringer i brennhastighet over tid. Oppbevaring ved høy temperatur øker vandringen av disse stoffene, så kjølig oppbevaring er viktig. Ti til 15 grader er ideelt. Som jeg skrev i starten brenner alt krutt omtrent like raskt. Det er som bjørkeved, en stor kubbe bruker lang tid på å brenne opp, men kløver vi den til småved brenner den opp på et øyeblikk. For å beregne brennhastighet for krutt ser en alltid på den minste dimensjonen mellom to overflater. Det er denne avstanden som avgjør når og hvor i løpet kruttet er brent opp.
  11. Det er nok det som er tilfellet. Kulekrutt flyter som vann i hylsen sammenlignet med ekstrudert krutt. Da kan det bli så mye komprimert at de varme partiklene fra tennhetten ikke kommer inn mellom kruttkornene. Jeg liker ikke kulekrutt, det brenner urent, men jeg har testet Ac 8700. I 340 Wby fikk jeg ladd med 102 gr. Da var det halvparten av hylsene som utvidet seg så mye sideveis at de ikke gikk inn i kammeret. Ikke overtrykk og ikke presisjon og ujevn ladning.
  12. Hastigheten kommer av trykket i patronen, har du høyere hastighet enn normalt har du høyere trykk. Krutt som er kraftig progressivt har trykktoppen senere slik at makstrykket blir noe lavere for en gitt ladningsvekt, men det er begrenset hvor mye en kan oppnå. Det finnes ikke noen snarveier. For disse tilfellene vil simuleringsverktøy som GT kunne gi en pekepinn på hvilke trykk som er i patronen. Men får du 100 m/s høyere hastighet enn med andre egnede krutt er det grunn til å sette seg ned og tenke. Over 50 gr krutt i en 308 hylse tar stor plass, hylsen har krutt til langt opp i halsen og det blir mye komprimert når du setter kulen ned. Det kan gi ujevn tenning av kruttet og ujevne trykk. Kulekrutt tilsettes mye nitratestere og får derfor noe høyere energiinnhold, men sammen med andre tilsetninger for å regulere brennhastighet fører det til at kruttet ikke er så stabilt som ekstrudert krutt.
  13. Kjølig og passe tørt. Både for tørt og for vått fører til at fuktighetsinnholdet endres. Innenfor området 50-80 % er det passe.
  14. Dersom det lukter OK så bare bruk det opp om du er bekymret. Denne typen krutt har en levetid på minimum 25 år om det er lagret riktig.
  15. Jeg tror ny alkoholpolitikk er enda et blindspor for å redde friheten til å eie en kniv. Jeg tror at det er de samme menneskene som misbruker alkohol og misbruker kniver. De vil sikkert fortsette å misbruke kniver selv om de ikke lenger får kjøpt alkoholholdige drikkevarer. Men slike ideer som fremkommer i denne tråden må være en gullgruve for byråkrater som leter etter nye områder de kan regulere og avgiftsbelegge med formålsløse påbud.
  16. Jeg må si meg 100% enig. Jeg får gåsehud på ryggen bare av å høre om det. Jeg har hatt samme følelsen en gang før, da ville Magne Søilen prakke på meg en Winchester pumpehagle med forniklet kasse og løp og svart plastskjefte, den het vel noe med mariner. Jeg forklarte da at noe slikt ville jeg ikke en gang bli funnet dau sammen med. Men for de som ikke har slike følelser for estetikk og anskaffer noe slikt vil jeg gi råd. Ikke ta noe slikt ut i dagslys,
  17. Det som var forskjellen på .44 "American" og ".44 Russian" var den største enkeltforbedringen som har foregått på patroner noen gang. Smith & Wesson lagde sin mod 3 revolver med en patron som var konstruert på den vanlige måten den gang. Så kom russerne og ville kjøpe 20000 revolvere av denne typen. De ønsket noen endringer på sine våpen. Den viktigste var patronen, Russland krevde at hylsen skulle ha samme indre diameter som kulens ytre diameter og det er slik vi er vant til at alle patroner skal være. Men på begynnelsen av 1870 tallet var det en revolusjon. Ammunisjonen den gang hadde et parti bakerst der diameteren var mindre enn resten, og denne delen passet ned i hylsen mens resten av kulen hadde samme diameter som utvendig på hylsen. Den eneste patronen med denne konstruksjonen i dag er .22 randtenningspatroner, det vet de som har tatt en kule ut av en .22 LR. Smith & Wesson ville beholde kaliberet på løpene slik som de var, og løsningen ble da en hylse med litt større diameter slik at kulen kunne settes inne i hylsen. Den patronen ble kjent som .44 Russian og den opprinnelige patronen ble senere kalt for .44 American. De hadde andre offisielle navn, men de gikk fort i glemmeboken. Hylsen til den russiske patronen var litt lengre, men jeg er usikker på om patronen var lengre. Det kan jeg finne ut om noen er veldig interessert. Sylinderen på en American er imidlertid en mm lengre enn på tilsvarende Russian. Siden jeg ikke har patronene legger jeg heller ved et bilde av revolverne. Den øverste er en first model American og den nederste er en av de 20 000 første som ble levert til Russland, den kalles ofte old model Russian. (eller old old model) Den .44 Colt patronen som ble avbildet i forrige innlegg ser vi har samme diameter på hylse og kule.
  18. Politiske årsaker til vold vil jeg ikke diskutere på Kammeret, men vi snakker litt forbi hverandre ang årsaker til vold. Jeg poengterer problemet med faktisk å ønske å utøve vold. Det er ikke nødvendigvis koblet mot kriminalitet, men kan naturligvis utløses av sosiale forhold. Jeg tror mye av blind vold har helt andre årsaker, utøverne er ikke knyttet til noen spesielle sosiale lag, men kan tilhøre ekstremistmiljøer eller være misbrukere av doping og rusmidler. I en del innvandrermiljøer henger andre kulturers tradisjoner sammen med voldsutøvelse og det gir seg utslag på statistikken. Det som jeg er overbevist om er at forbud mot kniver, skarpe gjenstander, knyttnever og fingre ikke er en vei ut av voldsutøvelse i samfunnet generelt.
  19. Om du har gjort en vurdering av ditt behov og bruksområde så velger du selv. Men når du starter å skyte mye vil du merke at det blir en del dyrere med CM og du får noe dårligere ytelse på lengre hold. Skulle jeg valgt en 6,5 i kort kasse hadde jeg valgt 260 uten å nøle. Da kan du bruke .308 hylser som du får gratis og du har samme eller bedre ytelse. Hva er normal levetid for et 6,5 CR løp?
  20. Ja, de fleste matchpistoler har rekylfjær som er tilpasset matchammunisjon, altså std hastighet, litt under lydhastighet og 40 gr kule. Skyter du med ammunisjon som har mer rekylimpuls vil glidestykket få for stor hastighet bakover og kan slå i stykker deler.
  21. Det er vanskelig å vurdere, det er jo ulikheter mellom produksjonspartier. Den vi har tilgjengelig i skytterlaget nå går så godt i enkelte våpen at den blir brukt også av de som bare skyter inne.
  22. På Trondenes står noen 40,6 cm kanoner fra Tyskland, disse bruker også messinghylse til siste del kruttet. De har vanlig tennskrue i bunnen og er ladd med rørballistitt. Messinghylsen er vel omtren 50 cm i diameter og en drøy meter lang om jeg husker rett.Rett og slett en badestamp. Kardusen er rundt 1,5 m lang og har en stiv kurv som kruttsrørene er lagt inne i. Det som er spesielt er at denne kurven er lagd av krutt, ca 5-6 mm tykt slik at den er en del av kruttladningen og ikke gir rester som ligger tilbake i kammeret. Det var flere tyske kanoner i samme "serien" som disse store kanonene i bruk i Norge frem til 80 tallet. Det var 10,5 cm SK C/32, 12,7 cm SK C/34 og 15 cm SK C/28. Kanonen på Austråt var så vidt jeg husker 28 cm SK C/34. SK står for hurtigskytende og tallet er modellåret. Alle disse kanonene var i bruk på tyske marinefartøyer, enten som hovedskyts eller som sekundærskyts og luftvern. Gneisenau der tårnet på Austråt er C tårnet hadde i tillegg til 9 stk 28 cm rør også 12 stk 15 cm og 14 stk 10,5 cm kanoner pluss mange 3,7 cm kanoner. Om jeg husker rett skulle Gneisenau egentlig ha tvillingtårn med 38 cm kanoner, men disse var ikke ferdigprodusert da fartøyet ble sjøsatt og det fikk da sine trippeltårn. Da 38 cm kanonene ble ferdige skulle de monteres ombord, men fartøyet ble skadet ved verftet etter at 28 cm tårnene var fjernet. To av disse trippeltårnene ble sendt til Norge og montert som kystartilleri. Ett på Fjell festing vest for Bergen og ett på Austråt. Om 38 cm kanonen på Møvik fort var en av de som var tiltenkt Gneisenau er jeg usikker på, men en tilsvarende kanon ble montert i Danmark, og det var ikke store åpningen de to ikke dekket av Skagerak.
  23. Dette er en drivpatron for en mekanisk wirekutter som er en del av minesveipeutstyret. Den fungerer slik at når wiren kommer inn i gapet på kutteren så drives en kniv mot en ambolt slik at wiren blir kuttet.
  24. Dersom du har tatt ut sluttstykket og låsekilen er det bare å dra, men oljen kan ha stivnet i innfestingen, da kleber det godt. En løsning er å sette en skrutrekker ned der midterste låseskrue skal være og bruke det for å åpne glipen bitte lite grann. Gjør dette forsiktig så løsner det nok. Litt bremserens kan også hjelpe.
×
×
  • Create New...