Per-S

I løpet av 30 år med uhellsrapportering kjenner jeg til et slikt tilfelle fra Forsvaret. Det var med .45 colt ammunisjon. Denne patronen er mye tyngre enn 9 mm og under tømming av våpen falt den på standplassgulvet slik at et sandkorn traff midt i tennhetten. Jeg tror 9 mm patroner er for lett til at dette kan skje ved normal tømming av våpen, det blir ikke så stor fallhøyde.

Det er bare å kutte en og måle tykkelsen etter at du har avgradet den. Ulike fabrikat kan ha ulik tykkelse.

Våpen er ikke farlige, de er bare en bit metall, plast og treverk. Et våpen er et verktøy, og som med andre typer verktøy må de brukes riktig. Det omkommer flere mennesker på grunn av feil bruk av motorsag enn feil bruk av våpen, men likevel er motorsag i fritt salg. Det episodene med politiets våpen avslører er at politiet har for dårlig opplæring i bruk av sitt verktøy. Er det nødvendig med bevæpning må våpenet være klart til umiddelbar bruk og selvfølgelig da ladd. Men dette er kun nødvendig i noen få situasjoner i Norge. Normalt vil det ikke være behov for ladd våpen. Problemet er at når alle skal ha våpen, og det skal være ladd uansett om personen er i en bil eller på sitt kontor så får vi unødvendige vådeskudd.

Det er ingen fasit, men ved alvorlige skader blir det flere operasjoner. Første trinn er å stoppe alle store blødninger og få kontroll på skader i vitale organer slik at pasienten kan stabiliseres. Skader i bløtvev er ikke livstruende og haster ikke, men vevet er dødt eller sterkt skadet og regenereres ikke. Derfor må det fjernes. Dette blir gjort senere når pasienten er stabilisert slik at påkjenningen ved operasjonen ikke blir livstruende for pasienten.

Det er kulen som forårsaker kjøttskadene på dyret og hastigheten på kulen er en av de viktigste faktorene. Det er et udiskutabelt faktum. Man kan velge hvilken kule man vil, det er et personlig valg, men å skylde på treffpunkt når det blir mye unødvendig ødeleggelse er selvbedrag. Alle kuler må ødelegge noen vitale deler for at dyret skal dø, men noen kuler gir mye unødvendige skader som ikke bidrar til rask død. Det gjelder uansett hvor man treffer. De vitale delene på dyret er inne i dyret, og en kule må gå gjennom dette området for å være effektiv. Å tro at en alltid kan plassere en kule slik i dyret at den går gjennom de vitale delene uten å skade de delene av dyret vi vil beholde er utopi. Under jakt er det ikke mulig å bedømme nøyaktig hvordan et dyr står, om det er rett sideskudd eller om dyret står 30 grader skrått. Det er også mange jaktformer der en sjelden får sideskudd, en må ta skrå skudd bakfra. Derfor vil kulen ofte gå gjennom minst en bog eller den treffer ryggraden selv om den har perfekt treffpunkt i forhold til senter av vitalt område. Disse tingene er om en treffer helt perfekt, men hvor mange klarer det hver gang? Etisk korrekt jakt krever at vi tilstreber å treffe det sentrale vitale området, dersom en bevisst skyter andre steder vil risikoen for skadeskyting øke så det er tvilsom praksis. Derfor er virkeligheten at når en velger patron, hastighet og kule så får en "nissen" med på lasset, en må godta at en får de kjøttødeleggelsene som kombinasjonen gir. Så lenge jaktsituasjonene er som de er blir valg av patron, kule og hastighet den måten jegere kan påvirke graden av kjøttødeleggelse. Da bør en ikke drive selvbedrag men godta at om en vil ha "god ballistikk", flat kulebane og lite vindavdrift så har høy hastighet også ulempen med mer kjøttødeleggelse. Et slikt valg ser vi i Sverige, der 9,3x57 har vært en vanlig elgpatron. Den har kulebane lik smågriser som hopper over et gjerde, men er effektiv, og gir lite kjøttskader.

Skal du skyte blykuler anbefaler jeg pulverlakkerte, det er enkelt å få til, det gir gode hastigheter og veldig lite avsetninger i løpet.

@OspaDu har en særdeles lite vitenskapelig tilnærming til kjøttødeleggelse. Skuddplassering er uinterssant og er ikke en gang med i en vurdering av kulens potensiale for kjøttødeleggelse. Det fordi det ikke er en egenskap som kulen styrer. Når man sammenligner ballistiske egenskaper er det en selvfølge at det er samme forhold for alle kulene, slik som du driver sammenligner du epler og bananer. En sammenligning av kulens potensiale for kjøttødelegglse kan bare gjøres om alle kulene treffer samme type vev, eller på nøyaktig samme sted på dyret og med samme skuddvinkel. Dette er så elementært og så grunnleggende for all forsøksvirksomhet at du hadde fått stryk på din utredning. De fleste som har litt forståelse for hva som skjer når en kule treffer forstår at høy hastighet gir mer ødeleggelse. Vi kan for moro skuld se på en 7,62 mm kule med hastighet 1000 m/s sammenlignet med en 9,3 mm kule med 500 m/s. Vi antar at begge ekspanderer til samme diameter når de skal penetrere dyret. For at kulen med hastighet 1000 m/s skal penetrere må den skyve vevet til side på halvparten av tiden som trenges for den langsomme kulen. Hastigheten på vevet som skyves unna blir da også dobbel så høy og belastningen som river i stykker dyret blir dobbelt så kraftig. Derfor blir kjøttødeleggelsene tilsvarende større. For de som liker å regne med energi vil det kreve 4 ganger mer energi å skyve vevet til side for den raske kulen sammenlignet med den langsomme, og det vil påvirke dybdevirkningen.

Høy hastighet er en av de viktigste årsakene til blodslått kjøtt og store ødeleggelser. En annen viktig parameter er rask ekspansjon. Har man begge deler blir det ofte mye søl og ødeleggelser. Det skyldes ikke noe sjokkvirkning, men at kulen krever plass. Jo raskere kulen kommer og jo større diameter den har jo mer plass krever den umiddelbart. Da må vevet i dyret flytte seg vekk fra der kulen krever plass og det må skje momentant. Da blir vevet flyttet unna så raskt et det revner selv langt borte fra kulebanen og hinner åpner seg og blodet blir presset inn mellom hinnene. Det er ikke mulig å få både i pose og sekk.

Dette er tydeligvis et av de advokatfirmaene der man bør bruke den amerikanske avtaleformen "no cure, no pay". Da blir en ikke ruinert av advokatregninger når en taper!

Eller kontakte psykolog for behandling av pumpofobi. Spøk til side, ladeboken oppgir ca 60 gr maks for N11, din ladning er så lav at den kan variere mer enn nødvendig. Grove kalibre er mindre kritisk på smådetaljer enn mindre kalibre og de fleste gir god presisjon til jaktformål uten særlig eksperimentering. Dropp tanken om ladestige, det er bortkastet. Prøv 58 gr krutt og se om det blir bedre. Om det har blitt skutt blykuler i våpenet så har det ingenting å si, restene blir borte når du skyter mantlet kule. Puss normalt og skyt. Ikke overtenk, test ut den kulen du har startet med før du prøver annen kule. Alltid en ting av gangen.

Prøv med mer krutt, ladningen er veldig svak.

Prøv å stramme slagfjæren, strammeskruen er i forkant av rammen der du har fingrene.

Det tror jeg du bare kan sette i gang med, men du må bare bruke det til ammunisjon. Ser du på grunnlaget for sertifisering av det som er våpenskap så er det et regelverk som definerer skapenes sikkerhetsnivå i forhold til forventet innbruddstid. I klassifiseringsreglene finnes så vidt jeg vet ikke begrepet våpenskap. Skapet blir ikke våpenskap før du setter inn våpen. Send en mail til lokalt politi og skriv at du ønsker å oppbevare din ammunisjon i et skap som er sikret i henhold til den standarden som du finner i skapet, og spør om det er tilfredsstillende i forhold til våpenlov og forskrift. Får du nei, så er neste trinn et spørsmål til sentrale politikere om hvorfor det ikke er tillatt å innbruddsikre ammunisjon.

Dette er bare overtro, ferdigladd ammunisjon er klassifisert som 1.4 artikler og er testet for akkurat dette.

Jeg tror at de som har skrevet lovteksten ikke har virkelighetsforståelse nok til å formulere dette på fornuftig vis. Kravet til oppbevaring av ammunisjon er mindre strengt enn kravet til oppbevaring av våpen. Et godkjent våpenskap tilfredsstiller derfor krav til oppbevaring av ammunisjon. Det er ikke noe forbud mot å oppbevare ammunisjon i skap som holder høyere sikkerhetsstandard enn minstekravet. Det eneste unntaket er oppbevaring av svartkrutt der et kraftigere skap kan føre til en kraftigere reaksjon enn et svakere skap. Dette gjelder ikke for ferdigladd ammunisjon. Eneste grunn til å begrense mengden i et våpenskap er at våpen og ammunisjon oppbevares sammen, og det er nok å bryte opp en enkelt lås for å få tilgang til begge deler. Er det noen som har finlest POD sine tolkinger av lov og forskrift og sett om dette er nevnt?

Jeg ville tippet at kammeret har noen ujevnheter i halsen. Du kan teste det ved å presse noen tilfeldige hylser fra skytebanen. Får du samme striper da så er det verktøyet.

Da er det en klassisk engelsk sideligger du skal ha! De er fintrimmet for en ting, jakt.

Så er det et spørsmål om en trenger eksport tillatelse for å ta med jaktvåpen på flyttelasset. Det første man trenger er en tillatelse til å eie våpenet i det landet man flytter til. Skal man tilbake til Norge innen forutsigbar tid er det en midlertidig sak. Jeg tror det er et blindspor å blande eksport og salg inn i en flytteprosess. Dette plikter politiet å gi informasjon om så lenge de er forvaltningsorgan for våpen eierskap..

@Biskopenhar et poeng, det er mye rare ladedata, og jo mer en leter jo mer rare data finner en. Vihtavuori har og har hatt mange merkelige data i sine tabeller, men kruttet er bra. Som @M67har jeg sluttet å bruke N-160 i 6,5 fordi det er helt på grensen for soting, og det virket som om dette var litt lot til lot avhengig. Lader en hardt virker det OK, men det egner seg ikke for svake ladninger og lette kuler. I .416 Rigby derimot, fungerer det utmerket, selv med svake ladninger og støpt blykule (365 gr kule og 73 gr N-160). Samme i .243 Win, N-160 fungerer utmerket. Dette er slike merkverdigheter som en ikke kan finne en god forklaring på.

"Shit in, shit out"

Fritt etter @M67"Tenk mindre, skyt mer". Drit i det meste du har lest om friflukt, så lenge du har mer enn 1 mm så er det bare å lade og skyte. Det kan være problematisk om du setter kulen så lang ut at den blir trykt inn i riflingen, ellers liten betydning når du skal teste ladevekt.

I utgangspunktet kan du redusere kruttvekten med like mange prosent som du øker kulevekten. Det er om kulediameter og konstruksjon er like og med samme settedybde.

Det er jo et klassisk våpen. Innenfor trykkområdet for 9,3x57 er den het grei. Forskjellen på styrken i M-96 og M-98 kasser er overdrevet, det er arealet på låsklakkene som er viktig, ikke diameter på gjengepartiet.

N-160 er helt på kanten for bruk i 6,5x55, ikke fordi det blir farlig, men som du har oppdaget så blir det mye sot. Sot på hylsene gir dårlig presisjon, og grunnen til at du fikk bedre presisjon med lavest ladning kan være økende mengde sot. Selv med 140 gr kule må det lades hardt for å ungå soting med N-160. Setter du kuen langt ute vil det forverre soting. Sett kulen så langt ned i hylsen som mulig og øk ladningen slik som biskopen foreslår. Eller få fatt i N-19 krutt som ikke er så utsatt for soting.

Litt sent å kommentere denne, men det som dreper et kikkertsikte er ikke det som de fleste oppfatter som kraftig rekyl, men den maksimale akselerasjonen kikkertsiktet blir utsatt for. En dobbelrifle i 9,3x74 har en "rolig" rekyl der det er mer skyv enn snert. En supermagnum i .30 eller .338 har ofte lettere våpen og mye høyere akselerasjon enn 9,3 og vil være de våpen som belaster kikkertsikter hardest. Jeg vet for lite om McKenzie utstyr til å uttale meg om det. Men jeg har jaktet med Scott McKenzie i Canada og kan bekrefte at han ikke har noen fabrikk i campen sin, men derimot en god del vilt.