Jegermeistern

"Når utgangspunktet er som galest,blir resultatet titt originalest", sa Peer Gynt. Sauer STR 200 er produsert for de nordiske skytterforbundene, og ble antatt etter en anbudskonkurranse, der ett av kriteriene var at våpenet skulle selges gjennom nettopp de samme forbundene. Det er altså et våpen utviklet for og av DFS og søsterorganisasjonene, og ikke noe kommersielt produkt. Å snakke om subsidiering/sponsing i denne sammenhengen, gir ingen mening.

Kanskje - hvis man tviholder på et vektkrav som er laget for å få dårlige jaktkuler i 6,5x55 ned i en hastighet der de ikke går i filler. Kvalitetskuler i 6,5 gjør jobben - hvis skytteren plasserer dem der de bør treffe. Det gjelder også homogene kuler, hvis vekt, lengde og hastighet passer sammen.

Tror det skal være "Dom som sier andre er domme, dom er domme dom"!!! En person i min perifere bekjentskapskrets sa det slik:"Dom som seier je e dom, dom e domme, dom!". Hvoretter hans svigersønn hvisket til meg: "Veit itte helt je - je tror dom kanskje e inne på noe!".

Man trenger ikke få noen flere frivillige fram - vi har overveldende dokumentasjon på hvordan det føles å bli truffet av høyhastighetsprojektiler, opplysninger fra mennesker som har overlevd treff i brystregionen, på utallige slagmarker rundt om i verden. Vi har også tilsvarende opplysninger om å bli skjært opp av diverse remedier, folk ender på akuttavdelingen, etter å ha blitt utsatt for alt mulig, fra papirark og fruktkniver til samuraisverd og 4-skjærs vendeploger. Derfor skrev jeg dette om sammenligningen jaktpil/jaktkule for 7 år siden. Etter at jeg skrev det, er jeg blitt enda litt mer positiv til buejakt, og skal nok trene bueskyting, i tilfelle det skulle gis en mulighet - her eller i utlandet. "blundby": Jeg har heller ikke blitt skutt, annet enn med ei luftgeværkule, som gjorde j%#?%! vondt, sjøl om den ikke gikk gjennom jakken. Men jeg har skåret meg, mange ganger, på kvasse kniver - og det føles bare litt "pussig" med det samme. Jeg tenker gjerne: "Var det kniven som gjorde dette? Da skulle det jo blitt sår - men det kjennes ikke akkurat slik". Og så ser jeg nærmere etter - og så ser jeg at det renner friskere blod enn blodet fra dyret jeg slakter. Å få et sår fra et sagblad e.l. er derimot langt fra smertefritt.

Hvilken fiendtlighet er det du snakker om? Noen av oss har vist til konkurransereglementet i DFS. Å gå utenom et gjeldende konkurransereglementet kalles juks - uansett idrettsgren og forbund. Når det er sagt - hvis man får stille med AR-15 i jegerklassen, snyter man sannsynligvis ingen for en eventuell premie. Det er som oftest akkurat 0 deltakere i den klassen på vanlige feltstevner.

Joda, 3,4 kilo, og neppe verdens beste skjefteform, gir nok valuta for ammo-kostnadene. Både "schultz_30-06" og de som står bak denne testen, mener at den er litt kort i kolben. Da burde det kunne la seg gjøre å montere ei skikkelig, tykk kolbekappe. Den er jo ikke noe direkte smykke - så et slikt holo-sikte skjemmer ikke så mye. Ganske interessant våpen til villsvin, og evt. til ettersøk i skog.

Teoretisk rekyl - for våpen som ikke har rekyldemper av ymse slag, eller munningsbrems, eller pysetut - er enkelt å regne ut: ((kulevekt + halve kruttvekta) * hastighet)/våpenvekt. Dette er den målbare rekylen - og med "et halvt øye" ser ikke rekylen fra ei 45-70 bøylerifle ut til å være særlig mer uhåndterlig enn 285 grs kuler i 730 m/s fra et lett våpen i 9,3x62. Så har vi den følte, eller subjektive, rekylen, og den avhenger bl.a. av skjefteform, kolbekappe, og om det er diverse remedier (bøyle - hane - avtrekkerbøyle!) som virker som ei rottefelle på fingerknokene. Da blir kanskje bøylerifler noe for "spesielt interesserte" - men jeg har da skutt med mange boltrifler som får en til å tro at en er involvert i kampen mellon "næsning" og "hamarkvælpa" på Hamarmart'n. Hvis jeg hadde hatt (eller hatt hjerte til å rydde plass til) ledig plass i "garderoben", kunne det blitt ei Baikal dobbelrifle: http://www.jaktdepotet.no/display.aspx? ... rodid=5172"%20target="_blank"%20target="_blank

- og HK-klassen skyter også bane - 25 sk. liggende på 200 m, samme program som kl. 1 og kl. AG3. Det er "utenfor reglene" mht. våpen, Skytterboka kap. 6. Det er kanskje også på siden av klassereglene for AG3 og HK416, som sier følgende:

Slikt kan jo hende i organisasjoner som er mer i fokus i media enn DSSN. (Det ene virker faktisk som en blåkopi av det andre!)

Kanskje en redelig kar - men på heimesida står det følgende, i forbindelse med et låsbart, veggmontert våpenstativ: Det visste de fleste av oss i mars 1999 - og på de 16 årene burde heimesida blitt oppdatert, og slike villedende opplysninger slettet.

Jeg har fått med meg både den spesielle og den generelle relativitetsteorien, jeg forstår italiensk opera - i enkelte øyeblikk kan jeg til og med tro at jeg forstår meg på kvinnfolk. MEN - det er likevel enkelte ting jeg ikke helt kan forstå. En av disse er hvorfor man absolutt skal tyne alskens bestemmelser til kanten, og et godt stykke over, når man VET (eller hvertfall burde vite) at det medfører at de samme bestemmelsene blir endret og presisert, så det man "lykkes" med å få tillatt, uttrykkelig blir forbudt.

For å svare på trådstarters spørsmål om "mauser": En M/67 er et godt valg - og selges i dag meget rimelig. Vi har masse tråder her inne om modifikasjon av M/67 - og den er et godt utgangspunkt for et "spikersuppe"-prosjekt. Forgjengeren, M/59, er også godt egnet - men den har ei hevarm som ikke tiilater lav kikkertmontasje. Den har også et "forbedret" originalavtrekk (fra M/98), M/67 etter ca. 1975 ble levert med KV finavtrekk, på eldre våpen er ofte originalavtrekket skiftet ut med et "danskeavtrekk". Ta med utgiftene til omsmiing av hevarm, hvis du vurderer M/59. Man kan selvfølgelig gjøre mye med en original M/98 - men det blir gjerne rene "spikersuppe"-prosjekter (les eventyret om "suppe på en spiker" - M/98-kassen er spikeren). M/67 finnes både i kal. 6,5x55, og i (M/67 F1) i kal 7,62 Nato (tilsv. 308 W). M/59 ble opprinnelig levert i 30-06, men kan ha fått skiftet pipe til 6,5x55 eller 7,62 Nato. Originale M/98 er i kaliber 8x57 IS, de fleste i Norge er modifisert ved KV til "Hær/Sjø/Luft"-modeller i 30-06.

Kortversjonen er at helpressing er å presse hylsa tilbake til en dimensjon som gjør at dem kamrer i ditt våpen. Inkludert i denne operasjonen er å presse inn hylsehalsen såpass at hylsa holder på kula. Dersom du har hylser som er skutt i ditt våpen (med normalt trykk!), eller tomhylser som du har prøvd i ditt kammer, og som går OK, trenger du ikke å presse hylsa. Men du må presse halsen, ellers kan kula ramle ut (prøv med ei kule i ei upressa hylse). På hylser med ganske kon kropp, som 6,5x55, kan du gjøre det ved å bakke ut dia etpar runder, og dermed unngå å smøre sjølve hylsa. Har du et av de mer vanlige kalibrene - kjøp Lee Collet die - som Rango skriver, en genial innretning, ingen over, ingen ved siden!

Ja, selvfølgelig - slik går det når man ikke har litteratur for hånden! Den ordinære produksjonen startet i 1895 - en nabo har nr. 429. Dette innlegget viser hva noen av oss mener om Krag-Jørgensen M/94.

"Gamle børser bommer mest, pleide fattern å si" (Øystein Sunde: "Jaktprat") Når det gjelder vårt fremste nasjonalvåpen, Krag-Jørgensen M/95 (og senere modeller), har jeg henvist til en del tråder om den i dette innlegget. Når det gjelder løpsslitasje, er 6,5x55 en "liten magnum" (lite høl i forhold til patronvolum), og vil derfor ha noe mindre levetid på pipene enn en patron med større høl og omtrent samme volum, f.eks. 308 W. Men dersom du ikke skal tyne millimetergrupper, har dette liten betydning i praksis.

Uttrykket "å by på seg selv" har fått ny betydning i i Polar Zoo i Bardu!

Ser ut som et skikkelig bruksjern! Hevarmen ser akkurat ut som hevarmene på M/67. Men det kan også være en "kopi" - gammelmauseren min (9,3'en) har ei hevarm som ser akkurat ut som den på M/67'en - men den er omsmidd av børsemaker Sverre Hamnes, Støren (eller noen av elevene på børsemakterlinja han var lærer på).

Du glemmer å gi oss ei viktig opplysning for å vurdere disse ladningene - PIPELENGDE! Som du ser i innlegget til "KydeX", er hastighetene fra Lapua målt i 67 cm pipe. 6,5x55 er en liten "magnum", og taper ca. 5 m/s for hver cm pipa kuttes. Hvis din kamerat har ei pipe med dagens "standardlengde", 55 cm, gir denne reduksjonen ift. prøvepipa ca. 60 m/s mindre fart. I så tilfelle ville denne ammoen gitt 780 m/s i ei "kortpipe" (for 200 STR), og ca. 815 m/s i ei "langpipe" (74 cm). Slett ikke labre hastigheter. Hvis det dreier seg om ei pipe som er kappet enda kortere, for demper, kan man vente enda større forskjell ift. "banepiper".

Noen giftige planter i norsk natur, tatt helt etter hukommelsen: Ville planter: Selsnepe (skjermplante, kan forveksles med kvann) Bulmurt (ble brukt som rusgift, "heksesalve", visstnok også brukt i nyere tid) Barlind Revebjelle, Digitalis sp. (giften brukes i hjertemedisin) Rome ("beinbrekk", ikke veldig giftig, men giften svekker bindevev etc.) Hageplanter: Gullregn (setter frø i belger, som erter) Og et mylder av sopper, grønn fluesopp skal visstnok være giftigst. De fleste beitedyr unngår giftige sopper - av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hvordan gift fra barlind virker. Men i ei vikingetidsgrav i Overhalla ble det funnet et vakkert dekorert kar, laget av barlind! Det ble kanskje brukt i en eller annen religiøs seremoni - kanskje gir barlindforgiftning litt rusvirkning? Rådyr er en urteeter, og har en fordøyelse som er fantastisk - den kan ete det meste som regnes som giftplanter. Men en meny med bare barlind er kanskje i meste laget. Ellers skjønner jeg ikke hvorfor folk skal dyrke giftige planter i hagen - man vet jo ikke om dyr eller barn kan komme til å tygge/spise på svineriet. Jeg vil sammenligne slik hagekultur med å legge et ladet og usikret våpen på plenen.

Det er mulig dette er et falsum, og et opplegg for ei vandrehistorie - men det er hvertfall ikke "ulvemotstanderne" som har fabrikert den!

Det er mest sannsynlig en M/67 - men stol ikke på alle opplysningene i linken til "ferguson35". Nummereringen på M/67 startet sannsynligvis på 1 - min M/67, anskaffet i desember 1972, har nummer 115XX. Nummer- og modellbetegnelse står på framre låskassebro - men er kanskje skjult av kikkertmontasjen. Utformingen av hevarmen gir en god pekepinn - legg ut et bilde! Det "mellompunktet" heter trykkpunkt - og tyder på at våpenet du har, tidligere var brukt til konkurranseskyting i DFS - avtrekket kan være fra Schultz & Larsen ("danskavtrekk"), eller fra KV.

Det er muligens trygt i skogen - men de som bor på Slettås har heldigvis ikke "testet" hvor trygt det er mellom husene der, ved å sende et barn eller en passe avfeldig person ut, når ulveflokken finner det for godt å lete etter mat i bebyggelsen. De har vel blitt lurt av "Media/skremsel historier"! Slettås-flokken har altså en tillært oppførsel som den, i følge "ulvevennene", ikke skal ha. Det har heldigvis en såre enkel løsning - ta ut hele flokken, Det er mange gode råd i denne tråden - skistav, vandrestav, og diverse spruteremedier med blåbærsaft eller whisky, som politiet IKKE vil finne på å definere som våpen. Alt dette er sikkert velegnet - mot EN ulv. Men ulv er flokkdyr (ser da bort fra det store flertallet av 1-års-dyr, som blir utstøtt fra flokken, og går en ensom sultedød i møte, applaudert av "dyrevennene"), og taktikken er å jage byttet, ved stadige nesten-angrep, til det blir så utslitt at det ikke kan forsvare seg - uansett hvor fin bambus det er i skistaven.

Du finner litt om det i dette innlegget.

- har vi hatt i 5 1/2 år i denne tråden - - fortsett diskusjonen der.

Kanskje du får til svar at "livstiden" til kikkerten er over - og dermed også garantien? Jeg har faktisk lurt på hva "livstidsgaranti" kan bety. Er det livstiden til selgeren? Eller til kjøperen (unge folk får ikke "livstidsgaranti", kjøpere på 89 med hjerteproblemer, derimot - ), eller er det en presumptiv "normal" varighet til et produkt av en bestemt kategori? Kan noen i jakt-/våpen-/friluftsbransjen presisere?