Jump to content

Jegermeistern

Members
  • Posts

    8,862
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    92

Everything posted by Jegermeistern

  1. Hvorfor skal noen svare på spørsmål fra deg, når du ikke svarer på spørsmål fra andre? Og "de beste utøverne" med bue (ja, til og med de som bruker jaktspyd, som du henviste til i en annen tråd) feller bjørn, bøffel og elefant effektivt. Elefanter har, som andre pattedyr, en blodmengde på ca. 5 % av kroppsvekta. Elefanter dør akkurat like fort som andre landpattedyr av blodtap - når blodtrykket faller under ei viss grense, kobler hjernen ut, og det er "game over". Sjølevende pattedyr som sel og hval har imidlertid utviklet andre mekanismer, for å kunne holde seg lang tid under vann - mer hemoglobein i blodet, muligheter til å lagre oksygen i muskulaturen, og muligheter til å "koble ut" deler av hjernen - dette gjør at de kan opprettholde visse kroppsfunksjoner, sjøl med så stort blodtap at andre pattedyr ville tatt kvelden. Derfor er hodeskudd, eksploderende harpungranat, eller hakapik å anbefale på slike dyr. Hvis du leser tråden, og ser videoene, vil du se at de som jakter elefant med bue, jakter med svært kraftige buer (jeg ville ikke klart å spenne dem), og piler med større skjærediameter enn til alminnelig jakt. Som jeg viste til i forrige innlegg - alt bør være dobbelt så stort på elefant, i forhold til elg, for å få tilsvarende virkning, dvs. tilsvarende rask utblødning. Og det er helt i tråd med din argumentasjon - større vilt krever større/kraftigere våpen. For de som kjenner kaliberkravene for norsk jakt, bør ikke dette komme som noen overraskelse. Logikken er tvilsom, og ingen andre har hevdet noe slikt. Denne påstanden får derfor stå for din egen regning. Ta den med til en av "6,5 for svak til elg"-trådene! Den viktigste grunnen til det har andre nevnt allerede - PH'ene har andre oppgaver enn de som betaler store summer for å jakte B5.
  2. I forhold til grunneiere som jakter "fritt" på sine egne eiendommer, er selvfølgelig Statskog dyrt. Men i forhold til enkelte grunneiere, som innfører alskens "ekstrautgifter" for folk som legger på seg arbeidet med å ta ut viltet "deres" fra skogen, er Statskog rimelige. Kilosprisen for storviltkjøtt blir ikke verre enn at de fleste kan argumentere til ØKH at dette er fornuftig. Hvis man absolutt skal kritisere Statskog for noe, er det at i dag, påskedag, 5/4, ligger fortsatt fjorårets jakt ute på "inatur"-sidene. Det er 25 dager til søknadsfristen går ut.
  3. Som jeg påpekte i et tidligere innlegg, er en elefant omtrent dobbel så stor som en elg i alle retninger, kanskje vel så det i bredden. Og siden "kammeret"s favorittelgpatron 6,5x55 ( ) er omtrent halvparten i diameter av en elefantpatron i kal. 50, skulle denne sammenligningen ikke være helt av veien: Hjernen til en afrikansk elefant veier 4 - 6 kilo, hjernen til en elg veier ca. 1/2 kilo. Dvs, elefanthjernen veier 10 ganger så mye. Men husk at vekt er proposjonalt med volum - som er størrelse opphøyd i 3. potens. Dvs., en elefanthjerne er dobbelt så stor alle veier som en elghjerne. Altså blir et skudd mot elefanthjerne på 50 m omtrent det samme som hodeskudd mot elg på ca. 25 meter. Både elg og elefant dør umiddelbart av treff i hjerne - HVIS man treffer, da.Skuddavstander mot elg på ca. 25 meter er ikke uvanlig. Og en elg kan også forårsake mye spetakkel i de 10 - 15 sekundene før den dør etter et sideskudd mot bogen. Da bør den logiske konklusjonen på dine påstander om skuddplassering mot elefant være at du anbefaler det samme mot elg, og at du derfor sterkt fraråder skudd mot sentral brystregion på elg, på avstander under 25 meter. Hodeskudd eller ikke ble diskutert i denne tråden, og i denne tråden. Jeg leste gjennom begge trådene, men fant faktisk ikke noen innlegg der "blundby" sterkt forsvarte hodeskudd mot elg, og gikk i rette med forslaget om å påby skyting mot brystregionen. Hvorfor ikke det, tro? Ellers er kanskje også dette utsagnet et mulig emne for diskusjon? Ved å erstatte "elefanter" med elg, hjort, rein, rådyr, eller hvilket som helst annet vilt, vil man kanskje få samme velbegrunnede mening, - eller
  4. Når man skyter med vanlige briller, vil de fleste, når de skyter rifle, se skrått gjennom kanten av brilleglasset. Da kan det bli mye fortegning ("amatør" får korrigerre meg!). Den største fordelen med skytterbriller (som ser en smule "corny" ut!) er at man kan stille glassene, slik at man sikter vinkelrett gjennom sentrum av brilleglasset. Amen! For oss som har kommet litt opp i årene (man taper grovt sett halvparten av svart-hvitt-synet for hvert tiår etter 30 - så jeg har ca. 7-8 % igjen!) er det mye enklere å få gode resultater utendørs enn innendørs. Noen innendørsbaner har OK lys for oss "gamlingene", andre baner har vi store problemer med. Yngre folk har kanskje mindre problemer? "Bakstroppen" på DFS-reima (som bare er der pga. bestemmelsen om at reima skal være festet i begge reimfestene) skal være SLAKK. Hvilket du tror helt rett i. Man justerer til korrekt stramming mellom skulder og venstre hånd, så våpnet holdes rett i høyde uten muskelbruk. Så strammer man den framre delen av reima, slik at våpnet gir et LETT press mot skuldra. Man skal kunne slippe tak i våpnet med høyre (venstre for linksskyttere) hånd, og våpnet skal ligge i ro, med feste i skuldra. Men skuldra skal IKKE settes tilbake pga. reimpresset. Slik måtte jeg også skyte, fram til Saueren (og Sauer-like skjefter) kom i 1990. I dag har vi muligheter til å justere framre reimfeste (m/håndstopper) i lengderetningen mellom stillingene. Jeg må flytte reimfestet ca. 5 cm fram når jeg går fra liggende til knestående, for å få samme press mot skulderen.
  5. - og i den diskusjonen har du utmerket deg, ved ikke å ta hensyn til dokumenterte data, ved ikke å svare på spørsmål rettet til deg, og ved å komme med stadig nye påstander, beskyldninger eller besvergelser - nå sist altså "suboptimal jaktform".
  6. Ringene dine ser ut til å være noe slags "see through"-greier - slike som ble brukt for at en vekselvis kunne bruke åpne sikter eller kikkerten. Slike montasjer gjør at kikkerten kommer så høyt at det blir 0 kinnkontakt. Nå som du har fått skjefte uten overtre, kan du kjøpe ringer, så kikkerten ligger like over pipa.
  7. Et "nytt" kaliber? Det var vel mange som hadde laget 458'en både lengre og kortere før Lott hadde denne opplevelsen med bøffelen. Men han fikk altså navnet sitt på en forlenget versjon, satt i ordinær produksjon - akkurat som Fred Barnes satte navn på en forkortet versjon. Velger man 458 Lott, kan man jo skyte vanlig 458, eller Barnes si kreasjon, i våpenet (gir jo øket friflukt), siden alle disse (som 375 HH) kamrer på beltet. 458 American skulle jo duge til alt vilt vi kan møte på norsk jord, inludert isbjørn. Da slipper man jo litt unødvendig rekyl.
  8. Hvem er det du mener vil "importere amerikansk ytterliggående jaktkultur"? Og hvor i Viltloven og forskriften om jaktutøvelse står det at man kun kan drive jakt hvis siktemålet og resultatet er "ærlig matauk" - hva nå det måtte være? Og hvis du, sånn i forbifarten, skulle møte "folk flest" (andre steder enn på partikontoret til Frp), kan du jo be dem svare på dette brevet som er skrevet til dem.
  9. Hvis du hadde sett 2 innlegg nede på "siste innlegg"-menyen, ville du sett denne tråden, der § 10 i Viltloven er sitert (har du jegerprøve?)
  10. Nei. Fredninga i jula, og i påskehelga, er hjemlet i Viltloven, § 10: Helligdagsfredningen blir først aktuell dersom du vil kverke viltet like ved kirka i høymessetida. Av samme grunn har DFS forbud mot skyting på høytidsdager:
  11. Drar opp denne for siste gang.
  12. 450 ne i ei baikal lykke till jeg står ikke i nærheten når den avfyres Baikalen er solid nok, den - men det spørs jo hvor mye gods som er igjen, etter at man har brotsjet opp til 450 NE. Og man måtte jo starte med beskjedne ladninger. Men oppbrotsjing er kanskje unødvendig, 45/70 har jo kapasitet til helt andre ytelser enn det fabrikkammoen gir, kanskje opp mot milde ladninger i 450. Fabrikkammo i 45/70 er jo ladet for alskens historiske våpen, og har ytelse langt under 9,3x57. Mange moderne våpen tåler å lades med sterkere saker. Enten man prøver oppbrotsjing, eller lader opp mot det låsen tåler i 45/70, blir det nok rekylen i 3,4 kg våpen som setter begrensningen.
  13. Som jeg skrev noen innlegg over her - bruk av luftfartøy er forbudt! Det går klart fram av eksisterende bestemmelser. Og jeg skrev dette 27. september i fjor: Hvilket de altså gjør. (Som jeg av og til sier: "Jeg kan jo ta feil - sjøl om jeg ikke har gjort det siden 1968!"
  14. Det var for 4 år siden at DN kom med et forslag om forbud mot "militærlignende" jaktvåpen. Det resulterte i en 10-siders tråd her på forumet. Denne tråden er fornøyelig lesning - hvertfall for de av oss som ikke er byråkrater. I tråden er det opptil flere innlegg fra "kammer"-ater som hadde ringt eller skrevet til DN, og spurt hva de egentlig mente - og fått svar som, i beste fall, var "meningsløse"! Edit: EM skriver "et regelverk ingen andre enn de selv forstår". Det gjenstår faktisk å se om de sjøl forstår hva de mener med dette! De får trøste seg med sitatet fra den danske enevoldskongen Fredrik VI: "Ingen uden Vi alene være i Stand til at bedømme, - ".
  15. Som min venn, tidligere politiker etc. pleier å si: "I dag fins det ingen tekniske begrensninger, bare økonomiske". Vi kan gjerne diskutere "etikk og grense" - men inntil videre er bruk av luftfartøy i forbindelse med jakt FORBUDT. De som ikke kan forholde seg til det, vil kanskje måtte avstå fra jakt og jaktvåpen i noen år, hvis saken kommer for retten.
  16. Nedgang i felte elg og hjort.
  17. Nei, dessverre - det kan jeg ikke gi noen oppskrift på. De opererer, som nevnt, på to forskjellige frekvensbånd - 27 MHz (kortbølge) og ca 140 MHz (VHF). For de kyndige er det sikkert mulig å lage en frekvensomformer, en radio som mottar i en frekvens, og sender samme signal ut på en annen frekvens - men da er det mye enklere og billigere at alle skaffer seg samme type radio. Jeg vet det er jaktlag, der folk har hatt både WT og jaktradio - og der en av deltakerne har hatt begge typer radio, og hatt jobben med å "oversette" meldinger fra den ene radiotypen til den andre. Ganske unødvendig å nevne at han ikke fikk dyr på post!
  18. Hvis du går til dette innlegget, vil du finne linker til mange tråder om Krag-Jørgensen og ulike former for jakt.
  19. Zodiack hadde meget gode radioer - nærmere bestemt FM-radioer i 27 MHz-båndet, populært kalt "walkie-talkie-båndet". De går meget godt overens med både gamle og nye radioer - vel og merke hvis det er FM-radioer for 27 MHz. De første "WT"-ene var AM - og de går selvfølgelig ikke overens med FM-apparater, sjøl om de bruker samme frekvens. 27 MHz, eller 11-meters-båndet ("kortbølge"), er en frekvens som kan gi refleks fra ioniserende lag i atmosfæren. Det er den effekten radioamatørene benytter, for å få kontakt med folk på motsatt side av kloden. Derfor var italienere, spanjoler, arabere, grekere, tyrkere og russere faste følgesvenner på jakta, spesielt på klare dager, og hvis man hadde poster høyt i terrenget. Disse landene brukte sivile sendere (på skip?) med større sendestyrke og helt andre antenner. Jaktradiofrekvensene har kortere bølgelengde, ca. 2 meter - så korte bølger vil vanligvis ikke reflekteres fra ioniserende lag i atmosfæren. Derfor slipper vi utlendingene - rekkevidden kan vi regne til synsvidden, + 10 - 20 %. Med vanlig sendestyrke og apparatantenner får man sjelden kontakt ut over ca. 3 mil, sjøl om det er fri sikt.
  20. Et av favoritt-temaene på dette forumet, fra starten i 2007, har vært "6,5x55 til elg". Det er et utall tråder om det - og masse innlegg. Det er mange som mener at 6,5x55 er så svak/dårlig/anemisk at den ikke burde vært godkjent til elg, og tilsvarende mange som viser til at 6,5 har kverket mer elg enn de andre kalibrene til sammen (men også skadeskutt mest???) i Norden. Når det gjelder bruk av 6,5 til norsk bjørn, er det nok en del flere som mener at den ikke er så godt valg. Ikke fordi en bjørn er større, eller mer hardskutt, enn en elg, tvert imot. Men det er altså et dyr som kan finne det for godt å forandre utseendet ditt ganske omfattende - og kanskje gi deg permanent hybel med 6 fot torvtak, hvis den skulle bli skadeskutt og passelig irritert. Hvis du skal bruke våpenet mot isbjørn, som er vesentlig større (og enda raskere!) enn norsk brunbjørn, er 6,5 et kaliber som relativt få vil anbefale (joda, det var Krag-Jørgensen som ble brukt av de legendariske isbjørnjegerne). Den har rett og slett for liten diameter. Treffer man ikke sentralnervesystemet, er dyret mobilt, inntil blodtapet er blitt så stort at blodtrykket til hjernen går vesentlig ned. Jo større diameter på det ekspanderte projektilet, jo fortere blør dyret ut. Forholdet mellom opprinnelig diameter og ekspandert diameter er omtrent likt, uansett kulediameter. Derfor vil alltid større diameter gi større høl, og raskere død (forutsetter selvfølgelig at projektilet har omtrent samme konstruksjon, tverrsnittsbelastning og hastighet). 6,5x55 er sikkert god nok til rene skudd bak bog, sjøl på elefant. Og det er ikke særlig viktig om elgen løper 40 eller 60 meter, før den faller om. Men dersom man skyter på en angripende isbjørn på 21 meters avstand, kan det, bokstavelig talt, være livsviktig at den faller etter 20 meters løp, i stedet for 30. Eller, for å si det kort - skal du ha våpen mot isbjørn, er nok 308 W minste/svakeste kaliber du bør vurdere. Derfor rådet fra Chiefen, Trooper og meg - kjøp deg ei (rimelig) rifle som duger til forsvar mot isbjørn (Den Parker-Halen var snerten! Og det er masse gode fuglepatroner i 308 W). Ei rein fugle-rifle i 22 Hornet/222 R/223/22-250 kan du jo kjøpe senere.
  21. Muligens den?Nei - disse sakene omhandlet småviltjakt. Jeg vet at folk har fått masse trøbbel med Fjellstyret/Statskog, etter å ha skutt en "storokse", 95 kilo slaktevekt, når de bare hadde kalv/ungdyr. Men det ble vel "privatstraff" innen Statskog-systemet (kanskje forhindret fra å søke jakt noen år) - ikke en sak for domstolene.
  22. Støtter Chiefen - start med ei rimelig rifle som duger mot isbjørn. Med egnet ammo blir det mat av fugl, også med kalibre som 9,3x62. Hvis du vil jakte fugl/småvilt, kjøper du ei mer velegna rifle (med god kikkert!) til det formålet, når du har fått mer erfaring. På bruktmarkedet kan det være noen gode tilbud. Denne duger til isbjørn - og tømmer ikke bankkontoen. Kalibret er 30-06. Ei slik rifle kan jo bli "mauser-prosjekt" senere - hvis du liker spikersuppe! Vil du ha ei rifle som ser litt bedre ut er denne et godt valg - og prisen er MEGET god. Kaliber 308 W, med klakker, så du kan montere kikkert, hvis du vil knerte fugl (til nærforsvar mot kvitbamse ville jeg foretrekke åpne sikter). Disse to riflene har M/98-mekanisme - det aller beste mot dyr som vil fjerne deg fra folkeregisteret.
  23. I mitt forrige innlegg i denne tråden skrev jeg: Bjørnene registreres med DNA fra dritt. Med færre prøver, øker muligheten for at flere bjørner ikke blir registrert. Og motsatt - får man inn ekstra mange prøver, kan man "oppdage" individer som ikke har blitt registrert før. Husk at da DNA-prøver kom som verktøy i bestandsvurderingen, ble antallet bjørner i Norge doblet over natta. Den påståtte "nedgangen" i bjørnebestanden er derfor høyst sannsynlig ikke reell - men et resultat av dårlig metodikk i bestandsmålingen. Bestandsmålet for bjørn er antallet årlige ynglinger. Stortingets "tenk-på-et-tall"-mål er 10 ynglinger i året. Etter som voksne binner bare får unger ca. hvert 3. år, vil det bety minst 30 voksne binner, og i tillegg ikke-kjønnsmodne binner. Størstedelen av bjørnebestanden er imidlertid unge hanner, disse er betydelig mer mobile enn hunner (unge og eldre), og blir lettere jaget fra områder med territoriale hanner. Ungbjørner i binnefrie områder har, i praksis, 0 betydning for bestandsmålet. Man må også ta i betraktning at på svensk side drives en betydelig jakt på bjørn. Det er overskuddet fra svensk side som trekker til Norge. At det blir mindre bjørn i "ulvesona", kan bare være en overraskelse for de som er omtalt i enkelte innlegg lenger oppe i tråden - "Disney-biologene". Ulven må ha mat, hver dag, hele året, og den maten (produksjonsoverskuddet i elgbestanden) som går med til å fore ulven (180 elg pr. år pr. flokk), kan ikke spises av andre, verken jegere eller bjørn (med mindre noen lykkes med å klone elgen i Hedmark med grisen Særimne, da! ).
×
×
  • Create New...