Selge jaktrettigheter på odelsgård

[GU]

Hei. 
 

Usikker på om dette er riktig tråd. Men forsøker. 
jeg har odelsrett på en gård hvor jeg ikke har noe kontakt med eier. Og eier nå forsøker å selge og tinglyse jaktrettigheter til en utenforstående i 10 år. Det vil med all sannsynlighet være mye kortere enn 10 år til jeg kan hevde min odelsrett da nåværende eier er eldre og syk. 
kan jeg forhindre inngåelse av en slik avtale på noen måte? Det vil skape heftelser på gården som gjør det mindre attraktivt å ta over. 
tilleggsopplysning: eier vil ikke ha kontakt, og har gjort gjentatte forsøk på å få meg til å frasi meg min odelsrett, noe jeg ikke er villig til, da jeg selv ønsker å overta gården. Gården er hovedsakelig en skogseiendom hvor jaktrettigheter er viktig. 

[Olesøn]

Advokat. Nå. Ikke neste uke. Nå.

[asterix]

Eier av gården gjør jo i utgangspunktet hva en vil med sin egen eiendom. På lik linje som du kan ta opp lån på bilen du selv eier. Selv om du har odelsrett har du jo ingen rettigheter, forpliktelser eller utgifter før gården blir lagt ut for salg/overdragelse. En tinglyst avtale gjelder selv om gården blir solgt, og er da en heftelse som følger gårds og bruksnr, uansett hvem som står som eier.  På samme vis kan han leie ut jord og beiterett for inntil 10 år- selv om han selger gården etter ett år. Ny eier vil da få leieinntektene- om ikke alt er forskuddsbetalt. En leietaker har jo krav på forutsigbarhet om en skal "investere" i slike leieprosjekt. Slike avtaler gjelde maksimalt for i 10 år om gangen, men leietaker kan tegne "opsjoner" for videre leie utover denne tiden. Leietiden har en maksimallengde på 10 år, og er da en heftelse som følger eiendommen for den nye eieren- og står som en egen servitutt hos kartverket.  Alle tinglyste servitutter finner en på gr/brnr hos kartverket. Det er en smart ting å sjekke opp slikt før en kjøper fast eiendom. Her kan mange ha rettigheter en ikke er klar over.

Tinglyse rettigheter og avtaler | Kartverket.no

Edited February 15, 2023 by asterix
Skrivefeil

[FEVIK]

Det korte svaret er at du ikke kan hindre eier i å inngå slik avtale om vedkommende vil det. Og slik bør det også være. Du har hverken juridisk eller moralsk rett til dette.

Se for deg at du er vedkommende, hvorfor skulle du ta hensyn til en slektnings ønsker når du selv ikke ønsker å ha kontakt med vedkommende? Langt mindre dersom du ikke ønsker at vedkommende skal få ta over gården DIN på odel. Skjønner at dette kan være trist, trist som faen for å sitere en avdød forfatter. Dårlige familieforhold kan være smertefulle hvor det til slutt -sett utenfra- bare sitter igjen tapere.

[tussehaugen]

Som det allerede er påpekt her så kan dagens eiger gjere akkurat det han vil med sin eigedom og slik bør det vere.

Det som imidlertid TS skriver er at dette hovedsakelig er ein skogseigendom. Det leser eg som det også finnes innmark. Innmark heftes med dirveplikt overfor eiger i samtlige år, mislighold er eit av kriteriene for  å hevde odelsløysning. Det man også kan kikke på er konsesjonsvilkår, her har dagens eiger forutsatt kva han/ho vil drive med på garden. Dette gje grunnlag for saksbehandling i tildeling av konsesjon. Avvik mellom omsøkt bruk og reell bruk er også noko som er grunnlag til klage på konsesjonsbehandling.

 

Mitt råd er derfor å skaffe advokat, helst ein du kjenner godt. Om ikkje så hent din advokat langt vekk. Habilitet og objektivitet er også fremmedord blandt enklere av jussen sine tryllekunstnere. Faktisk også inn i rettssalen...

[jjrckd]

Eier står fritt til å tinglyse vekk jaktrettigheter for opptil 10 år av gangen.

[tussehaugen]

Og eventuelt ny grunneiger står fritt til å stramme inn på jakttider sett i forhold til tider satt av MD på sin eigendom.

[Skrueråmuttere]

GU skrev (På 14.2.2023 den 19.58):

Det vil skape heftelser på gården som gjør det mindre attraktivt å ta over.

 

... men dette høres ut som et tilfelle der du ikke arver, men må kjøpe?

 

Jeg kjenner ikke detaljene, men tenker at slike heftelser vil påvirke taksten slik at du får kjøpt billigere? 

[asterix]

2 hours ago, tussehaugen said:

Og eventuelt ny grunneiger står fritt til å stramme inn på jakttider sett i forhold til tider satt av MD på sin eigendom.

Den nye grunneieren står ikke fritt til å endre noe som står i en tinglyst leieavtale. Da må det nok dukke opp alvorlig missligehold fra leietakers side. Men om den nye eieren lager trøbbel, er det nok han som sliter mest. Det er derfor en har tinglyste leieavtaler, for å unngå at nye ivrige eiere stikker kjepper i hjulene. Men etter 10 år må avtalen fornyes. Da kan de nye eieren gjøre endringer. 

 

Ser det kommer flere "gode råd" om advokat mm, hva skal han/hunn bidra med? TS opplyser at eieren er både gammel og syk, la nå gubben få fred. 

Om noen ute i slekta har odelsrett på en eiendom har de ingen rettigheter før eiendommen skal skifte eier. Eieren gjør akkurat som han vil med sin eiendom- om han ikke er umyndiggjort. Når i tillegg TS ikke har kontakt med eieren, og eier ikke ønsker at TS overtar... 

Mitt ærlige råd er, hold fingrene av fatet. Leier eieren ut jakt, beiterett, osv gjelder avtalen maks i 10 år.  Hold de avtalene som er inngått, ferdig med det.

17 minutes ago, Skrueråmuttere said:

Jeg kjenner ikke detaljene, men tenker at slike heftelser vil påvirke taksten slik at du får kjøpt billigere? 

Slike avtaler er en heftelser, og vil nok gå inn i en Odelstakst, men utgjør neppe de store summene. 

Edited April 23, 2023 by asterix

[tussehaugen]

asterix skrev (20 timer siden):

Den nye grunneieren står ikke fritt til å endre noe som står i en tinglyst leieavtale. Da må det nok dukke opp alvorlig missligehold fra leietakers side. Men om den nye eieren lager trøbbel, er det nok han som sliter mest. Det er derfor en har tinglyste leieavtaler, for å unngå at nye ivrige eiere stikker kjepper i hjulene. Men etter 10 år må avtalen fornyes. Da kan de nye eieren gjøre endringer.

Det stemmer, ei tinglyst avtale ikkje kan endres. 
Ny eiger kan derimot avgrense jakttider og på den måte avskjære den som har sin tinglyste rett i stor grad. Dette står ny eiger 100% fritt til å gjere og det er då leietaker som har problemet. Grunneiger har også rett til å bortvise personer frå sin grunn dersom dei er til hinder for hans egen bruk av eigendommen. Altså er ikkje ein tinglyst jaktrett eit bevis hugget i stein for at man faktisk kan få jakta og er noko man må ha i tankene om man inngår ei leieavtale der man kjenner til at det er konflikter.

 

asterix skrev (20 timer siden):

 

 

Ser det kommer flere "gode råd" om advokat mm, hva skal han/hunn bidra med? TS opplyser at eieren er både gammel og syk, la nå gubben få fred. 

Om noen ute i slekta har odelsrett på en eiendom har de ingen rettigheter før eiendommen skal skifte eier. Eieren gjør akkurat som han vil med sin eiendom- om han ikke er umyndiggjort. Når i tillegg TS ikke har kontakt med eieren, og eier ikke ønsker at TS overtar... 

 

Vi gjorde akkurat dette, lot gammelen få være i fred.

Innmarka grodde igjen og når det no vart odelsssak så endte det med tapt ettersom innmarka ikkje var holdt i hevd, antall mål var ikkje lengre tilstrekkelig til at garden var ein odelseigendom. Gamle faen fikk vere heilt i fred, vi var snille med han og takken var at han ditcha oss i salgsprosessen. Kjøper stod høg og mørk når stevning om odelsløysning kom og vant på dissens med kun 2.5 mål i manko på odelskrava... Meddommer som var fylkeslagsleder for Bondelaget stemte for at innmark var blitt til utmark. Meddommer som var fylkeslagsleder for bonde og småbrukarlaget gikk kraftig imot fleirtallet.

Mislighold av driveplikt og vanskjøtting av dyrka mark er ei kommunal oppgåve å passe på, dei skal ikkje tillate at innmark endrer status til utmark. dyrka mark skal drives frå dag 1 og i heile eigerperioden. Lovverket er meget klart på at brudd på dette så SKAL kommunen inn å kreve at jorda blir driven, eventuelt kreve utleie i 10 år uten mulighet til oppsigelse eller i ytterste konsekvens la gården gå til tvangssalg. Alt dette for at gården ikkje skal miste grunnlag for drift til den som har  - nettopp - Odel.

 

Så ja ein advokat er den man skal kontakte tidleg for å undersøke muligheter. Og nei, ein grunneiger kan ikkje gjere som han vil med sin eigendom. I praksis forvalter han den for neste generasjon og skal normalt overlate ein gard i betre tillstand enn det han fikk tildelt, normalt til den som har odel. Ei lov som er ei av dei eldste vi har her i landet og som også er ein del av grunnlova.  Hensikten med lova var at det ikkje skal vere tvil om kven som har "rett til landet" som det ein gong heitte og at man ikkje skal kunne avhende den til kven det måtte passe.

 

Og det å la det gamle faenskapet være i fred...

 

Eg har i hvertfall lært...

 

Edited April 24, 2023 by tussehaugen

[Haavard]

tussehaugen skrev (4 timer siden):

Det stemmer, ei tinglyst avtale ikkje kan endres. 
Ny eiger kan derimot avgrense jakttider og på den måte avskjære den som har sin tinglyste rett i stor grad. Dette står ny eiger 100% fritt til å gjere og det er då leietaker som har problemet. Grunneiger har også rett til å bortvise personer frå sin grunn dersom dei er til hinder for hans egen bruk av eigendommen. Altså er ikkje ein tinglyst jaktrett eit bevis hugget i stein for at man faktisk kan få jakta og er noko man må ha i tankene om man inngår ei leieavtale der man kjenner til at det er konflikter.

 

 

 

Er du sikker på det? Det virker så merkelig at du må vise til en kilde om du skal bli trodd.

[asterix]

4 hours ago, tussehaugen said:

Det stemmer, ei tinglyst avtale ikkje kan endres. 
Ny eiger kan derimot avgrense jakttider og på den måte avskjære den som har sin tinglyste rett i stor grad. Dette står ny eiger 100% fritt til å gjere og det er då leietaker som har problemet. Grunneiger har også rett til å bortvise personer frå sin grunn dersom dei er til hinder for hans egen bruk av eigendommen. Altså er ikkje ein tinglyst jaktrett eit bevis hugget i stein.... 

En tinglyst avtale er vel egentlig vår tids "avtale hugget stein" 

 

Om han en gang blir eier, kan han helt sikkert lage trøbbel både for leietakere, mange andre-og seg selv- om det er målet. Jeg vil tro en finner slike typer i alle bygder. Vi kaller det gjerne "Odelsguttsyndromet" i mine trakter. Slike karer driter gjerne i tinglyste avtaler, lager egne regler om alt mulig rart, er sinna på alt og alle, og tror gjerne at naboene og hele bygda har veeldig stor respekt for han. Som regel jatter de fleste med, men trekker på smilebåndet og rister oppgitt på hodet når han er utenfor synsvidde

Respekt får en som regel lettere om en oppfører seg som folk. En høflig prat med leietaker kan være en god start for den nye eieren. Kanskje er leietaker en riktig så trivelig kar- og at ny eier møter en ny jaktkompis og venn for resten av livet? Hvem vet? Med piggene ute... . 

Edited April 24, 2023 by asterix

[t-trim]

Om gårdens jaktretigheter selges/tinglyses. Så vil jeg tro at kjøper juridisk selv bestemmer jakttid. Selvfølgelig innenfor nasjonale regler. Er det ikke framlagt en bruksrett til veier osv. Så kan ny grundeier nekte jeger/jaktlag og kjøre og benytte vei. Ved uthenting av vilt osv. Jeg tror ikke det er mulig og trekke ut eiendommens jaktbare mål og frede for jakt, så lenge rettigheten tilhører noen andre.

Ny eier har jo på sin side rett til og drive skog/jordbruk i den grad at det vil bli meget forstyrrende for dem som leier jakt. 

[asterix]

17 hours ago, tussehaugen said:

Mislighold av driveplikt og vanskjøtting av dyrka mark er ei kommunal oppgåve å passe på, dei skal ikkje tillate at innmark endrer status til utmark. dyrka mark skal drives frå dag 1 og i heile eigerperioden. ........... Lovverket er meget klart på at brudd på dette så SKAL kommunen inn å kreve at jorda blir driven, eventuelt kreve utleie i 10 år uten mulighet til oppsigelse eller i ytterste konsekvens la gården gå til tvangssalg........praksis forvalter han den for neste generasjon og skal normalt overlate ein gard i betre tillstand enn det han fikk tildelt, normalt til den som har odel. Ei lov som er ei av dei eldste vi har her i landet og som også er ein del av grunnlova....

Disse påstandene er ikke nødvendig vis helt korrekte, du må lese hele loven. Mange steder i landet er det alt for få seriøse bønder, og alt for mye- og tungdrevet jord- til at en får leid ut all innmark. Da skal kommunen komme med tiltak. Tvangssalg er det jo ingen vits i, da den nye «odelsbonden» heller ikke kan leve av dette. (Ref. dommen du selv viser til? Jævlig surt for odelsberettiget, men landbruket har faktisk endret seg siden 1930)

Om dyrkamarka ikke er økonomisk drivverdig, eller at en ikke finner seriøse leietakere til å drive jorda fornuftig, får eieren pålegg fra kommunen om andre tiltak. Sitat fra «Lov om Jord §8, driveplikt.»: Finn departementet at jordbruksarealet ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-05-12-23

 

Merk. Jeg må hvert 10. år sende inn kopi av leiekontrakt, alternativt må jeg beplante den dyrkamarken jeg ikke driver- eller forvalte kulturlandskapet på annet vis. En mulig fjern odelsberettiget har ingen rettigheter på min eiendom, jeg disponerer driften av eiendommen min i samarbeid med landbruksmyndighetene i kommunen.

 

I tillegge er vel odelsoven også endret? (2017?) Nå er det vel kun de nærmeste som er odelsberettiget?

Om eieren som TS omtaler er bestefaren, faren eller onkelen hans- eller nærmere slekt, har han vel odelsrett. Er han lenger ute i slekta kan det nok spøke litt...

Sitat: De som har odelsrett kan være barn og barnebarn av siste eier med odel, eller barn av tidligere eier med odel....

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58#KAPITTEL_3

Edited April 25, 2023 by asterix

[jjrckd]

t-trim skrev (4 timer siden):

Om gårdens jaktretigheter selges/tinglyses. Så vil jeg tro at kjøper juridisk selv bestemmer jakttid.

Nei, dette er regulert ved lov. Jaktretter kan ikke selges, men en kan tinglyse bort jaktrett på egen eiendom i opp til 10 år. Det vil da også være naturlig at andre rettigheter som bruk av vei, hytter, etc, etc også tinglyses. Det er ingen lovfestet tidsbegrensning på disse andre bruksrettene.

[jjrckd]

asterix skrev (3 timer siden):

 

 

Merk. Jeg må hvert 10. år sende inn kopi av leiekontrakt, alternativt må jeg beplante den dyrkamarken jeg ikke driver- eller forvalte kulturlandskapet på annet vis. En mulig fjern odelsberettiget har ingen rettigheter på min eiendom, jeg disponerer driften av eiendommen min i samarbeid med landbruksmyndighetene i kommunen.

 

I tillegge er vel odelsoven også endret? (2017?) Nå er det vel kun de nærmeste som er odelsberettiget?

Om eieren som TS omtaler er bestefaren, faren eller onkelen hans- eller nærmere slekt, har han vel odelsrett. Er han lenger ute i slekta kan det nok spøke litt...

Sitat: De som har odelsrett kan være barn og barnebarn av siste eier med odel, eller barn av tidligere eier med odel....

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58#KAPITTEL_3

 Fjerne slektninger med odelsrett ble borte da ny odelslov ble innført. Rent praktisk så betyr dette at odel går i rett nedadgående linje. Kravet nå er at foreldre eller besteforeldre må ha drevet gården for at en skal ha odel. Ved hvert odelsskifte starter ny odelslinje. I mitt tilfelle hvor min tante tok over gården etter min bestefar så falt min odel bort. Hvis min tante ønsker å selge gården på et senere tidspunkt så må alle odlinger so fra seg odelsretten, også min mor ettersom forrige ledd var min bestefar. Hvis min tante lar gården gå videre til sine barn (mine søskenbarn) så faller min mors odelsrett bort og gården kan da selges uten at min mor har noen rettigheter.

[tussehaugen]

Haavard skrev (20 timer siden):

 

Er du sikker på det? Det virker så merkelig at du må vise til en kilde om du skal bli trodd.

Ok.

 

Alt det du finner merkelig finner du dokumentasjon på under.

Rett nok så skal du vite at du ikkje er aleine om å finne alt dette merkelig, det gjer også mang ein kommunebyråkrat.

 

 

 

Viltlova:

§ 27.(grunneierens enerett til jakt og fangst)

Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst.

§ 28.(jaktrett for bruker, leie av jaktrett)

Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september.

 

Sitat frå MD:

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/?hsw=

 

"Det er du som jeger som må skaffe deg oversikt over eventuelle lokale fredninger, siden grunneier kan begrense jakt og fangst på sin eiendom. "

 

Friluftslova:

§ 11.(Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.)

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.

Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Om driveplikta.

Eit gardsbruk som er eller er rett i nærheten av ein odelseigendom så er den også økonomisk lønnsom på ein eller annan måte. 

 

Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v.

§ 8.Driveplikt

Jordbruksareal skal drivast. Driveplikta gjeld for heile eigartida. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.

Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Eigaren må sende kopi av avtala til kommunen. Ei leigeavtale som er i strid med andre eller tredje punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter.

Finn departementet at jordbruksarealet ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet.

https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/eiendom/driveplikt

Hva menes med driveplikt?

Det er driveplikt på jordbruksareal med fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Hvis en eiendom har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten gjelder ikke skog.

 

 

Hvis eier ikke driver jordbruksarealet selv, ikke har leid bort jorda eller bortleieavtalen fører til driftsmessig uheldige løsninger, kan eier  

• få pålegg om å leie bort jorda for minst 10 år 
• få pålegg om skogplanting eller andre tiltak av hensyn til kulturlandskapet 
• bli ilagt tvangsgebyr  

 

Rundskriv om driveplikt.

Her finner du feks. at utstrakt bruk av beitepusser er å regne som grov mislighold av driveplikt. Kommunens oppgaver mm.

https://www.regjeringen.no/contentassets/beb3fd0cb9d7401180d962e0e98ba854/rundskriv-jordloven-m-2-2021.pdf

 

Konsesjonslova

Og her står det at man kan bli pålagt tvangssalg om man ikkje driver garden etter det som er omsøkt.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-11-28-98

§ 16.(overtredelse av konsesjonsvilkår)

For overtredelse av vilkår som er satt for konsesjon i henhold til denne loven, kan Kongen fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er bragt i orden, eller som forfaller for hver overtredelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Dersom en konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller erververen overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake.

Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til å sørge for at eiendommen blir overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen, får § 19 tilsvarende anvendelse.

§ 17.(kontroll med at vilkår overholdes m.m.)

Kommunen og statsforvalteren skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon, blir overholdt. Kommunen skal straks melde fra til statsforvalteren om forhold som nevnt i § 16 annet ledd. Det samme gjelder dersom kommunen får kjennskap til erverv som mangler nødvendig konsesjon etter denne loven.

 

 

 

[beaker]

"Forbudet mot å bruke dyrka jord og dyrkbar jord til annet enn jordbruksproduksjon
kan ramme bruksmåter av ulik karakter. Det kan dreie seg om for eksempel ... planting av skog ..."

 

Som nokon fortalde meg sist vi diskuterte, så er "pålegg om skogplanting" gjenplanting av hogstfelt. 

 

[Haavard]

tussehaugen skrev (14 timer siden):

Ok.

 

Alt det du finner merkelig finner du dokumentasjon på under.

Rett nok så skal du vite at du ikkje er aleine om å finne alt dette merkelig, det gjer også mang ein kommunebyråkrat.

 

 

 

Jeg ser bare dokumentasjon på "vanlige" regler. 

Det må nødvendigvis være sånn at om jakten leies ut for 10 år så er jakttider en del av avtalen. 

 

Eller finns det mer dokumentasjon? 

[Skrueråmuttere]

Haavard skrev (25 minutter siden):

Det må nødvendigvis være sånn at om jakten leies ut for 10 år så er jakttider en del av avtalen. 

 

Det kommer an på avtalen som er skrevet. Hvis TS er heldig har utleier funnet en standardavtale for utleie av jakt f.eks. på skog.no, som jeg ikke kan se at gir leietaker fulle rettigheter som om han var "midlertidig grunneier". 

[Kennethj]

On 4/23/2023 at 8:32 PM, tussehaugen said:

Og eventuelt ny grunneiger står fritt til å stramme inn på jakttider sett i forhold til tider satt av MD på sin eigendom.

 

Dette høres ut som et svært dårlig råd.

Å stramme inn på jaktrettigheter for å i praksis tilsidesette en tinglyst avtale vil muligens kunne medføre erstatningsansvar og at denne innstrammingen ugyldiggjøres.

På vei dit vil det selvsagt påløpe betydelig kostnader til advokater og saksomkostninger..

[Per-S]

Eieren har råderett over sin eiendom til den ikke lengre er hans. Dersom trådstarter vil ha et bedre forhold til eieren er det bedre å pisse ham opp etter ryggen enn å provosere ham.

[tussehaugen]

Kennethj skrev (21 timer siden):

 

Dette høres ut som et svært dårlig råd.

.......

Alt som skrives her er søkbart og kan leses av den som måtte ønske. Du kan også sjå på det som eit råd om kva man bør tenke på når man inngår feks. ei kontrakt...

[Kiwi]

Spar pengene du blir anbefalt å bruke på advokat og begynn å spare, mye, om du tenker å kjøpe den etterhvert….
 

Odelsrett er ingen rett til å kjøpe billig. Det er kun en ren løsningsrett. Ikke noe annet.
Dvs den odelsberettigede kan kjøpe tilbake eiendommen om den blir solgt til noen andre. Vilkårene for å kjøpe gården tilbake blir satt av retten som oppnevner en takstmann til å sette en såkalt odelstakst. En odelstakst tar ikke hensyn til konsesjonslovens prisbestemmelser osv. Den gjenspeiler rett og slett kun hva markedet er villig til å gi. 
Den som først kjøpte, og risikerer å miste eiendommen til en odelsberettiget, kjøpte imidlertid gården etter takst iht konsesjonsloven. I langt de fleste tilfeller vil konsesjonstakst være lavere enn odelstaksten. Det koster altså å benytte odelsretten for å få tak i eiendommen. Evt gevinst beholder selvfølgelig den som mister gården igjen i et odelssøksmål.
For den odelsberettigede kan det bli vanskelig å få kjøpt gården i et odelssøksmål , fordi banken legger konsesjonsverdien til grunn for lånet, ikke odelstaksten, siden det er konsesjonstaksten som er bankens realisasjonsverdi på eiendommen om de må selge den senere ved feks mislighold av lån. 
 

Grensen for hva som er en odelseiendom og ikke har endret seg, og det har fra lovgivers side vært viktig at denne begrenses til konsesjonspliktige bruk, og ikke alle landbrukseiendommer. Eiendommer under 35daa dyrket jord (beiter unntatt) eller under 500daa produktiv skog er ikke lenger odelseiendommer.

Eiendommene er derimot fortsatt konsesjonspliktige om de er bebygd og har mer enn 100daa totalt. Er landbrukseiendommen ubebygd inntreffer konsesjonsplikt over 2daa og så lenge den ikke er regulert til andre formål. 

Angående odelsrett: 

 

Onkler og tanter kan hevde odelsretten om en eiendom selges til noen uten bedre odelsrett eller uten odelsrett. Det forutsetter imidlertid at eiendommen ble en odelseiendom mens foreldrene deres eide den. Deretter kan de selge videre til egne barn. Disse barna har ingen direkte odelsrett, så er foreldrene døde har disse barna ingen mulighet til å få tak i eiendommen. 
Ellers har odelsloven en sikkerhetsventil som gir retten anledning til å fravike hovedreglene om de fremstår dypt urimelige. Her er det rettspraksis. 
 

Angående driveplikt: 

 

Det er rett som en linket til at det er driveplikt på jord. Dette håndheves av kommunen
MEN - den er ikke absolutt! Dersom noen ikke driver jorda så kan kommunene kreve at den leies ut til noen som kan drive den.
Dersom ingen ønsker å drive arealet er ikke driveplikten verdt noen ting - da brakklegges det med kommunens velsignelse. 
Vi har heldigvis ikke innført slaveriet i dette landet, selv om dagens bønder er de nærmeste i å være nettopp det - slaver. 

 

Et lite hjertesukk til slutt: 

Vi skal være sjeleglade for at vi har et noenlunde oppegående vern om den private eiendomsretten i dette landet. Den er imidlertid under stadig press, og staten har i nyere tid tapt noen runder i Strasbourg nettopp på manglende vern om den private eiendomsrett. Eierskap beskyttes nemlig av menneskerettighetsdomstolen, siden eierskap er en menneskerett! Det er det ikke å jakte osv selv om noen later til å tro det? 
Det skulle tatt seg ut om halve slekta og arvingene skulle mente noe om hvordan man driver den eiendommen man tross alt EIER! 

Den som eier en eiendom gjør akkurat som vedkommende vil med den innenfor dagens lover og forskrifter. Selger de eiendommen så er det et privat anliggende, eventuelle livsarvinger har ingen krav om arv før vedkommende er død, og da kun rett til pliktdelsarven. Andre mer perifere arvinger har ingen rett  - eiendommen kan gis bort i testamentet. Anbefalingen blir derfor å respektere eierskapet og behandle vedkommende med respekt. Da kan det hende det blir muligheter etterhvert, om man har tilstrekkelig mye penger. 

 

At selv en gammel vrang krok gjør som han vil med eiendommen må de som ikke eier noe finne seg i. Arv er ingen menneskerett. De har også sluppet å betale noe og dermed sluppet å påta seg forpliktelsene som ligger i å ha en eiendom, der ingen skulle tru at nokon kunne bu!
 

 

 

[Skrueråmuttere]

Kiwi skrev (1 time siden):

Angående driveplikt: 

 

Det er rett som en linket til at det er driveplikt på jord. Dette håndheves av kommunen
MEN - den er ikke absolutt! Dersom noen ikke driver jorda så kan kommunene kreve at den leies ut til noen som kan drive den.
Dersom ingen ønsker å drive arealet er ikke driveplikten verdt noen ting - da brakklegges det med kommunens velsignelse. 
Vi har heldigvis ikke innført slaveriet i dette landet, selv om dagens bønder er de nærmeste i å være nettopp det - slaver. 

 

Akkurat denne sliter jeg litt med å forstå. Nabogården her har fått eksplisitt driveplikt på innmarksbeitet av kommunen, som en forutsetning for innvilget konsesjon. Kommunen har skrevet i fet skrift med strek under at konsesjonen kan kalles tilbake dersom ikke beitet er i bruk innen x år.

[jjrckd]

Driveplikt betyr jo ikke at du må drive jorden selv, hvis en nabo driver jorden så er driveplikten ivaretatt.

[Skrueråmuttere]

... men Kiwi sier at driveplikten opphører hvis man ikke får noen til å drive for seg, og det er ikke det kommunen her sier. Kommunen her sier at hvis du ikke klarer å leie ut et elendig lite innmarksbeite må du finne på noe der selv, ellers kommer vi og tilbakekaller konsesjonen din. 

[vsmeen]

Det beste vil for mange være en enebolig/leilighet med robotgressklipper. Hva skal man med småbruk som krever konsesjon om man er tafatt og lar det gro igjen?

[Kiwi]

Skrueråmuttere skrev (På 3.5.2023 den 22.42):

... men Kiwi sier at driveplikten opphører hvis man ikke får noen til å drive for seg, og det er ikke det kommunen her sier. Kommunen her sier at hvis du ikke klarer å leie ut et elendig lite innmarksbeite må du finne på noe der selv, ellers kommer vi og tilbakekaller konsesjonen din. 

I utgangspunktet har all dyrket jord drives. Det er det kommunen krever her. 
Men. Dersom ingen vil leie, og drift ikke medfører overskudd i økonomisknsammenheng, så blir drift å anse som hobby. Myndighetene har ikke anledning til å pålegge noen hobbydrift.

Det har vært saker på dette…. 
Jeg har lyst til å se den kommunen som kjører denne linja helt ut. Da blir det domstolene neste, og de tviler jeg sterkt på at de ønsker for da slipper grunneier å drive. De ønsker å ivareta pisken så lenge som mulig, den er avskrekkende, men ikke virkningsfull. 
Poenget er at alle muligheter må ha vært prøvd. Om man ikke forsøker å få leid ut, så har man selv et problem. 
 

Nå har økonomien i jordbruket nådd et foreløpig lavmål, og vi kommer til å se en kraftig bølge av nedleggelser fremover. De som kan legger ned, noe annet er ikke fornuftig. De som har investert og har store lån derimot kan ikke slutte….. De må fortsette ei stund til. At disse få skulle ønske å drive hver en snipp og snyte er helt urealistisk. 

 

Edited May 9, 2023 by Kiwi

[Jeffery]

Kiwi skrev (1 time siden):

At disse få skulle ønske å drive hver en snipp og snyte er helt urealistisk.

Nei, dessverre er vi kommet dit, at små arealer med urasjonelle driftsforhold, dårlig arrondering og usentral beliggenhet, er stadig vanskeligere å få noen til å drive

[Prthhh]

1 hour ago, Kiwi said:

At disse få skulle ønske å drive hver en snipp og snyte er helt urealistisk. 

Hos oss  er det knapt mulig å få noen til å drive selv den beste jorda om de får det gratis. Det er en bonde igjen og han kjører 6 kilometer en vei inn til oss med traktor og redskap for å slå og pakke i rundball vel 40 mål. Atlegene som er bratte, fuktige eller kun tilgjengelig med mindre redskap tar han ikke selv om han får det vederlagsfritt. Nestemann med drift er 10km unna.

Det er mye sånt runt om. Det skjærer i hjertet å se innmarka gro igjen så en lar heller den som vil slå der gratis. Men alt som er gratis blir ansett som ingen verdi. Da blir det dårlig med kalking og dreneringsjobb, for ikke å snakke om fornyelse eller pleie av kjøreskader. Så er det hele tilskuddsordningen oppå som også blir en faktor. Dette er nok kommunene rundt om temmelig klare over.

Hos meg blir de små atlegene som drifta ikke en gang lar seg gi bort på brukt til viltåkre. 

 

[Hagenissen]

Interessant tema. Eg har ei problemstilling som eg kunne tekt ville passe godt inn her. 

 

Lat oss seie at denne grunneigaren har leigd bort jakta for 10 år og ''thats it. Ka då og ka muligheter har ein??

 

Avtalelovverket og viltloven har krav til avtale som blandt annet forpakting og eller bortleige av jordbruksareal eller retten til jakt.

Om leigeforholdetts varighet er lenger enn 5 år så skal leigeforholdet meldast kommunen. 

- Fraskillelse av jaktrett I § 28 i loven er det bestemmelser om at ”Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktrett følger bruksretten til eiendommen.” Utleiekontrakter for jakt kan derfor normalt ikke ha lengre varighet enn 10 år. ”Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra 1. mars til og med 30. september”. Vær derfor klar over at hvis det i en kontrakt om forpaktning av innmark ikke er tatt forbehold om at jaktretten er unntatt fra leieforholdet, vil brukeren få jaktretten til leiearealet så lenge leieforholdet varer. ”Avtale om jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen.”

 

Så kva om leigeforholdet enten ikkje er skriftlig, eller at avtalen er på meir enn 5 år og dette ikkje er meldt fra om til kommunen?? Eller vidd du er skikkeleg heldig og avtalen er på meir enn 10 år, 

Då har ein vell inngått avtale på ulovlig grunnlag, og avtalen kan vel då sjåast på som ein annulitet all den tid den står i direkte strid med lovverket?

 

Dette var berre mine tanka rundt temaet, men kanskje problemstillinga er vanlegare enn mange trur, utan at ein er kjent med alternativa som då byr seg. (I såfall er det advokat-mat)

 

[Skrueråmuttere]

Hagenissen skrev (9 minutter siden):

Eller vidd du er skikkeleg heldig og avtalen er på meir enn 10 år, 

Då har ein vell inngått avtale på ulovlig grunnlag, og avtalen kan vel då sjåast på som ein annulitet all den tid den står i direkte strid med lovverket?

 

Jeg vet om et tilfelle der dette har blitt prøvet for retten, der en skriftlig forutsetning for overføring av utmarkseiendom var at selger skulle disponere jaktrettighetene resten av livet. Dommen der var at avtalens gyldighet opphørte etter 10 år, hvorpå jaktrett tilfalt ny eier.