Storviltprøven og systemvåpen samt annet OT :)

[razumny]

Kravet om hagleprøve er derimot hinsides all fornuft, all den tid man må avlegge denne før, og som forutsetning for å avlegge, rifleprøve.

[razumny]

Hvordan en løsning som lar jegeren skyte opp under de forhold jegeren ville hatt i praktisk jakt er en dårligere løsning enn dagens norske storviltprøve, er for meg et mysterium.

[00000]

Razumny: En engansprøve for nyutdannede jegere, er noe helt annet enn en årlig skyteprøve for alle storviltjegere. Du ser vel det?

[Bluto]

Ja den virker lang så jeg legger inn den Norske og diverse henvisninger...

Men den Danske kan vell også kort forklares "6 skudd mot skivene ila 5min ILD!"

 

Bestemmelser om skyteprøve for storviltjegere.

 

§ 3.1

 

Ingen har adgang til å drive storviltjakt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprøve same jaktår. Den årlige

skyteprøven består av to deler. Personer som skal jakte storvilt med rifle skal dokumentere, på standardskjema, å ha

avlagt tredve - 30 - obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. For hver rifle som skal benyttes

til storviltjakt må det skytes fem - 5 - skudd mot dyrefigur. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm

i diameter, som er angitt på figuren, men ikke synlig fra standplass. For kombivåpen (rifle/hagle), drillinger og

dobbeltløpet rifle skal det i en serie på 3 skudd være 3 treff innenfor sirkelen. Skuddserien mot dyrefigur må avlegges

med slik jaktammunisjon som nevnt i §2.2 og §2.3 (blyspiss, hullspiss e.l.), og skytestillingen er valgfri uten fast anlegg.

Skyteavstanden skal være minst 100 m mot stillestående dyrefigur i format 1 x 1 m. Figuren skal være typegodkjent

av Direktoratet for naturforvaltning.

(Jeg skal sette den på 300 neste gang)

§3.2

 

Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner.

Fra jaktåret 1998/99 må standplassen være overbygd. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig

skyteleder, og i henhold til instruks fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Skyteprøven kan bare arrangeres

og ledes av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Andre som disponerer skytebane som tilfredsstiller kravet, kan etter søknad til Direktoratet for naturforvaltning bli

godkjent som arrangør.

 

§ 3.3

 

Oppnådd sølvmerke i elgskyting (Norges Jeger- og Fiskerforbunds ferdighetsmerke) godkjennes som skyteprøve

når skyteprogrammet er godkjent av direktoratet.

 

§ 3.4

 

Personer bosatt i utlandet gis fritak for krav om å avlegge skyteprøven såfremt vedkommende fyller kravet til å

kunne jakte storvilt i hjemlandet. Dokumentasjon på at jegeren fyller kravene i hjemlandet må alltid medbringes

under jakten og vises fram på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet.

 

§ 3.5

 

Vitnemål om skyteprøve skrives ut på skjema fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Er jegeren ukjent, kan

arrangørlaget kreve at vedkommende legitimerer seg. Vitnemålet må alltid jegeren ha med seg under jakten og vise

det fram på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet.

 

§ 3.6

 

Jaktrettens innehaver så vel som lederen av jaktlaget skal forvisse seg om at alle som deltar i jakt på storvilt på

deres område, har avlagt påbudt skyteprøve.

 

REF §3.2 " Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig

skyteleder, og i henhold til instruks fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning"

 

Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Fastsatt av Miljødirektoratet 1. desember 2013.

Generelt

Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og andre godkjente arrangører som på vegne av Miljødirektoratet gjennomfører

en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

Arrangørlagene skal arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening, instruksjon og

mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Det

skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg.

Det frivillige Skyttervesens skytereglementet gjelder med hensyn på skyteledelse, feilskyting og tolkning av treff. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt.

Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne.

Skytebane

Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder, og i henhold til instruks fastsatt av Miljødirektoratet.

Skyteprøven

Den årlige skyteprøven består av to deler: Obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur.

Obligatoriske skudd

Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle skal dokumentere, på standardskjema, å ha avlagt tredve - 30 - obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Riflens kaliber må tilfredsstille anslags-

energikravet for jakt på en av storviltartene. Det er forbudt å benytte våpentyper som er forbudt til jakt, f. eks AG-3 o.l. Skytingen må foregå samme jaktår.

For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager med minimum femten skudd per dag. Dette innebærer at man minimum må avlegge skyteprøven over to dager og at man maksimalt får godkjent

15 skudd per dag. Det er ingenting i veien for at de obligatoriske skuddene kan avlegges over flere enn to dager med mindre enn 15 skudd per dag, så lenge man avlegger 30 obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur kan gjennomføres samme dag som en avslutter de obligatoriske skuddene.

All terminfestet konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører godkjennes.

Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin(e) rifle®. Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander.

De tredve obligatoriske skuddene kan gjennomføres som jegeren ønsker, f. eks sittende i skytebenk, med fast anlegg eller på annen måte.

Skudd mot dyrefigur

Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, skal jegeren/skytteren gjennomføre skyting mot dyrefigur ved å velge ett av tre alternativer:

Alternativ 1: Skudd mot villreinfigur.

For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes fem -5- skudd mot villreinfigur. For rifler med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes fem - 5- skudd mot villreinfigur. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm i diameter, som er angitt på figuren, men ikke synlig fra standplass. For kombivåpen (rifle-hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på tre -3- skudd være tre - 3- treff innenfor sirkelen. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.). Skyteavstanden skal være minst 100 m mot stillestående villreinfigur i format 1 x 1 m. Figuren skal være typegodkjent av Miljødirektoratet.

Det skal anvises først når alle skuddene i serien er avfyrt. Det anvises bestått eller ikke bestått. Bestått anvises som innertier, ikke bestått som bom. Treffpunkt skal anvises om ønskelig.

Skuddene mot villreinfigur skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Tillatte skytestillinger er liggende, knestående, sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben.

Det er tillatt å benytte skyterem/riflestropp ved gjennomføring av skyteprøven.

Personer som på grunn av sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Miljødirektoratet om dispensasjon fra tillatte skytestillinger. Legeattest skal være vedlagt søknaden.

Alternativ 2: Skudd mot bjørnefigur.

For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes ti-10- skudd mot bjørnefigurer. Skyting mot bjørnefigurene gjennomføres på 3 forskjellige avstander: 100, 40 og 20 meter. Bestått skyteprøve skal dokumenteres på vitnemål godkjent av Miljødirektoratet.

Skytingen mot bjørnefigur godkjent av Miljødirektoratet, skal foregå etter følgende program:

Tilslutt må jegeren greie kravet til øvelse 3. En forutsetning er at hele skyteprøven, det vil si alle 3 øvelsene gjennomføres samme dag. Det er ikke satt noen begrensning på antall forsøk på hver øvelse så lenge alle øvelsene gjennomføres samme dag. Skytes det på elektroniske skiver skal skjermbilder være lukket under skytingen.

Skyteprøven for bjørnejegere kan gjennomføres med helmantlet prosjektil.

Skuddene mot bjørnefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling, men ikke liggende eller fra skytebenk. Støtte i form av reim og skytestokk er tillatt, mens fastmonterte støttebein ikke er tillatt.

Alternativ 3: Sølvmerke i elgskyting.

For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt er oppnådd sølvmerke i elgskyting, Norges Jeger- og Fiskerforbunds ferdighetsmerke, godkjent som skyting mot dyrefigur. Kravet til sølvmerke i elgskyting som er godkjent er følgende:

Øvelse 1:

Øvelse 2:

Øvelse 3:

Sidefigur av bjørn med avstand 100 m. En serie på 4 skudd innen 40 sek.

Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge).

Sidefigur av bjørn med avstand ca. 40 m. En serie på 4 skudd innen 40 sek.

Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge).

Frontfigur av bjørn med avstand ca. 20 m.

2 skudd, det andre skuddet må skytes innen 4 sek. etter første skudd.

Krav: Ingen krav om treff innen oppmerket treffområde.

skytingen kan gjennomføres med

Godkjenning av skyteprøve for bjørnejegere skjer øvelse for øvelse. Dersom jegeren får 4 treff på 40 sekunder på 100 meter har han bestått øvelse 1. Deretter må jegeren gjennomføre øvelse 2. Dersom jegeren ikke greier kravet til øvelse 2 etter første forsøk, er det bare øvelse 2 som må tas om igjen.

Skuddene mot elgfigur skal gjennomføres i følgende stillinger: øvelse 1 i kne- eller sittende stilling, mens øvelse 2 og 3 gjennomføres i stående stilling. Det er tillatt å benytte skyterem, men det er ikke tillatt med fast anlegg eller å sitte i skytebenk.

Elektronisk skyteskive

Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. Det skal benyttes jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.), unntatt ved skyting mot bjørnefigur.

Øvelse 1: Øvelse 2: Øvelse 3:

Stillestående elg.

5 skudd.

Krav: 5 treff innen treffområdet. Stillestående elg.

5 skudd.

Krav: 3 treff innen treffområdet. Løpende elg.

5 skudd.

Krav: 3 treff innen treffområdet.

Sølvmerke helmantlet prosjektil.

Sikkerhet

Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Ladning av våpen skal bare foretas

på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Før skytter forlater standplass skal våpenet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trukket tilbake eller våpenet brekt (kombivåpen). Standplassleder plikter å kontrollere dette. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass.

Standplassfigurer

Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm treffområde. Det bør også settes opp figur av bjørn, samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde.

Legitimasjon - kontroll

Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimere seg med offentlig godkjent legitimasjon. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon, men kan kreves fremlagt.

Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. Likeledes kontrolleres våpenets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis.

Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2- kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre skal kontrollere anvisningen i graven. Ved skivetrekk eller elektronisk skive kontrollerer begge skiven.

Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks.

Trening - prøveskyting

For prøveskyting / innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold.

Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid, kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Dersom hensynet til gjennomføring av

prøven krever det, kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider.

Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting, innskyting m.v. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det.

For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning.

Bevegelige mål

De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur), bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting.

Kostnader - Avgift

Arrangørenes utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. Miljødirektoratet bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål.

Skytterlister

Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer o.l. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver, forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt.

Lag og foreninger som har behov, kan registrere jegere med fødselsår og navn.

Instrukstolking

Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Miljødirektoratet.

[razumny]

Razumny: En engansprøve for nyutdannede jegere, er noe helt annet enn en årlig skyteprøve for alle storviltjegere. Du ser vel det?

Jo, jeg ser det. Det jeg har forsøkt å si, er at reglene rundt storviltprøve bør endres, slik at den fremdeles er årlig, men forøvrig følger retningslinjene fra Danmark.

 

Jeg mener at en årlig storviltprøve er en god ting, da det faktisk tvinger jegerene på skytebanen for oppfriskning av skyteferdighetene.

[00000]

Da håper jeg du tar jobben med å være standplssleder og kontrollør på skytebanen razumny. For du kan ta deg faen på at ingen andre kommer til å stille opp. Tror du det blir mindre kverulering og tullepåstander, fra gubbelaget 80+, med sine slarkete hv-mausere. Når du skal prøve å forklare dem dine nyinnførte danskeregler?

[razumny]

Den må du nesten utdype; forskjellen i forhold til dagens praksis i Norge, er at man skyter ett skudd mer, og at man har en tidsbegrensning som er så stor at jeg ikke kan se for meg at den skal være et problem.

 

Forøvrig behøver man altså ikke skyte opp med jaktammunisjon, så lenge ammunisjonen forøvrig oppfyller kravene til anslagsenergi,.

 

Den eneste tilpasningen jeg ser behov for - og det behovet er der - er redusert antall skudd for flerløpede våpen (kombi, dobbelrifle etc.).

[bobby]

Er ikke tilhenger av obligatorisk "Haglskydeprøve", men liker danskenes fokusering på sikker våpenhåndtering.

 

Gjerne årlig skyteprøve,.. men det holder med ; 3 (tre) skudd fra valgfri stilling, (også med anlegg om så ønskes).

Oppskyting med EN rifle, støttes også.

 

 

Kutt ut overformynderiet med kravet om de 30 obligatoriske skuddene.

[M67]

Årlig skyteprøve er en god ting, om så av en eneste grunn. Mange steder er det det som finansierer skytebanene. Den skytingen vi ser utenom skyteprøvene er såpass mye mindre i omfang, at kostnadene (om det i det hele ble mulig) for den enkelte skyteinteresserte ville øke dramatisk.

 

Ellers så skjønte jeg ikke hva som var bedre eller verre med den danske prøven? Man skal treffe en diger sirkel noen få ganger, med god tid - og tilhørende byråkrati?

 

K

[00000]

Razumny.Bare delen med anlegg. Sekk, skytestokk eller annet som du naturlig har med på jakt, vil ene og alene skape nok underholdning på standplass. Men det vil jo være positivt for køen som venter på at GamleOle skal bli ferdig med sin 6 skudds serie. (Eller ble det 7 smell på luftmadrassen? )

[razumny]

Kutt ut overformynderiet med kravet om de 30 obligatoriske skuddene.

Obligatoriske treninger er en god ting. Ikke bare sørger det for en viktig del av inntektsgrunnlaget til landets skytebaner, men det tvinger også jegerene som ellers bare hadde tatt rifla på ryggen og gått på jakt til faktisk å trene, som høyst sannsynlig bidrar til å redusere antall skadeskytinger.

 

Razumny.Bare delen med anlegg. Sekk, skytestokk eller annet som du naturlig har med på jakt, vil ene og alene skape nok underholdning på standplass. Men det vil jo være positivt for køen som venter på at GamleOle skal bli ferdig med sin 6 skudds serie. (Eller ble det 7 smell på luftmadrassen? )

Jeg ser helt ærlig ikke problemet med å tillate anlegg; jo bedre skytestilling, jo bedre skudd. Så enkelt er det faktisk, og det må være en fordel å kunne skyte slik man gjør på jakt, i stedet for å tvinges til frihånds skyting, dersom det ikke er det man ønsker å drive med.

 

Danskene har illustrerende bilder som utvetydig viser hva som er innenfor. Jeg ser ikke problemet; det gjør åpenbart du.

[Ranger#44]

Jeg ser helt ærlig ikke problemet med å tillate anlegg; jo bedre skytestilling, jo bedre skudd. Så enkelt er det faktisk, og det må være en fordel å kunne skyte slik man gjør på jakt, i stedet for å tvinges til frihånds skyting, dersom det ikke er det man ønsker å drive med..

 

Skal man skrive på kortet hva slags annlegg man har skutt om med da? Om jeg skyter opp med tofot, kan jeg da skyte stående mot dyr? Eller blir det en oppskyting for hver skytestilling man ønsker å bruke under jakt?

[Bluto]

Nei, det blir som det er nå. valgfritt under jakt

[razumny]

Jeg ser helt ærlig ikke problemet med å tillate anlegg; jo bedre skytestilling, jo bedre skudd. Så enkelt er det faktisk, og det må være en fordel å kunne skyte slik man gjør på jakt, i stedet for å tvinges til frihånds skyting, dersom det ikke er det man ønsker å drive med..

 

Skal man skrive på kortet hva slags annlegg man har skutt om med da? Om jeg skyter opp med tofot, kan jeg da skyte stående mot dyr? Eller blir det en oppskyting for hver skytestilling man ønsker å bruke under jakt?

Dersom formålet er å teste a) skyteferdigheter, b) våpenets beskaffenhet og c) sikker våpenhåndtering, så er anlegget irrelevant. Poenget mitt er at det norske forbudet mot bruk av anlegg under storviltprøven er et kunstig oppkonstruert element, som gjør prøven betydelig mer komplisert enn den hadde behøvd å være.

[høggern]

Komplisert? Sirkelen er 30 cm i diameter.

30 cm. på 100m. Det er så stor sirkel at man trenger ikke treffe svarten på 100m skiva engang med alle skudda. (6er eller bedre med alle skudd....)

[M67]

kunstig oppkonstruert element, som gjør prøven betydelig mer komplisert enn den hadde behøvd å være

Det er jeg uenig i. Under mye jakt er anlegg umulig eller upraktisk, i virkeligheten, når elgen ikke vil stå i ro, osv. Nå kan du si at man ikke skal skyte på elg som er i fart, og så videre - men igjen, i virkeligheten, så skyter folk på den - og da er det en fordel at de har blitt tvunget til å trene et visst minimum, og såpass at de står på prøven. Og altså kommer opp på et minimumsnivå, skytemessig.

Begge ungene mine ville stått på den prøven du skisserer når de var 4 år gamle - ville jeg latt dem skyte dyr på jakt, nei!

 

Trenger man tofot, trefot, støtte - eller reim for den del, for å treffe reinsfiguren - så er man i kategorien "kan overhodet ikke skyte", og en kveld med trening/instruksjon vil få enhver over den terskelen, om de bare gidder å legge litt innsats i det. Og det synes jeg man bør kunne forvente av folk.

 

 

K

[bobby]

razumny; "Inntektsgrunnlaget til landets skytebaner",.. grei nok bi-effekt, men bør vel IKKE danne kriterium for skyteprøvens utforming.

 

"tvinger jegerne... å trene". - Vel består man prøven, så har vedkommende sikkert også trent med sitt våpen,.. eller hva tror du?

Består man IKKE, si etter 2 forsøk, da har man ikke noe valg men må nødvendigvis "trene" mer om man vil jakte det året.- Så enkelt er det.- "frihet under ansvar" vil noen kalle...

[Bluto]

Skadeskytes det mer i Danmark? Bare lurer siden de slipper unna med å ta prøven en gang?

At det er Storviltprøven som skal drive skytterlaget økonomisk kan da ikke være hensikten?

Hadde det vert meningen å teste meg som skytter burde det kansje holde med at jeg beviste det med 1 prøve i året og ikke for hver rifle årlig?

Edited April 10, 2015 by Guest

[M67]

Vel består man prøven, så har vedkommende sikkert også trent med sitt våpen

Strengt tatt så burde man vel ikke trenge 30 skudds trening for å klare å stå på skyteprøven

 

K

[bobby]

Kanskje, kanskje ikke,.. kanskje har han/henne skutt hundrevis, i noen (sjeldne) tilfeller, tusenvis av skudd før prøven,.. det behøver heller INGEN vite eller ha bevis for. Så lenge HEN består prøven er alt OK,.. er ikke det hensikten med alle "prøver",.. at man skal bestå.-Game Over.

[vavlo]

Om skyteprøven gjør noe forskjell fra eller til I skogen blir, all den tid det ikke forligger noen tall som kan støtte den ene eller andre teorien, bare synsing.

 

Har selv vært skyteleder ifm trening og oppskyting "så lenge jeg kan huske" (og jeg går ikke for å være dement enn så lenge) og kan knapt huske at noen som etter å endelig ha klart prøven, med ett nødskrik, etter x antall forsøk, har erkjent at de har vært I behov for en massiv dose skytetrening. Tvert I mot oppfattes nok skytebanen av disse som helvetes forgård og selvsagt er et sted som frekventeres med stor uvilje. Mon tro om det gjør noen særlig forskjell om disse avlegger prøven eller ikke? Kan hende hadde disse kommet frivillig for å teste sitt våpen og sine skyteferdigheter om de ikke måtte passere nåløyet til "Store Satan"(skyteleder)?

[Norwegianwoods]

Skadeskytes det mer i Danmark? Bare lurer siden de slipper unna med å ta prøven en gang?

At det er Storviltprøven som skal drive skytterlaget økonomisk kan da ikke være hensikten?

Hadde det vert meningen å teste meg som skytter burde det kansje holde med at jeg beviste det med 1 prøve i året og ikke for hver rifle årlig?

 

Nei, det skadeskytes ikke mer i Danmark enn det gjøres i Norge.

Når man i tillegg tenker på at det ikke jaktes elg i Danmark, som i realiteten burde redusere skadeskytingsprosenten totalt, da det vitale området til elgen tross alt er mye større enn først og fremst rådyr og til dels hjort, som det hovedsaklig jaktes på i Danmark, så kan man virkelig spørre seg om hvor stor effekt den årlige norske storviltprøven virkelig har på skadeskytingsprosenten her i landet.

Sverige har ingen krav om skyteprøve overhode og likevel ser det ut for at de har omtrent like høy/lav skadeskytingsprosent som i Norge.

 

Jeg tror at den aller største grunnen til skadeskytinger er feilvurderinger i forhold til egne ferdigheter og situasjon, og ikke så mye den enkeltes skyteferdigheter.

[ladebenken]

Nå skal jeg våge meg til å skrive min mening her, etter å ha fått kjeft for useriøsitet av de høye herrer i en annen tråd.. Det er jo tross alt april og den årlige (seriøse) skyteprøvetråden er igang, ett sikkert vårtegn.

 

Grovt sett kan man definere ytterpunktene av norske jegere som:

 

1: De som har jakt og skyting som hoved hobby, alt dreier seg om dette og det skytes tusenvis av selvladede skudd gjennom året.

 

2: De som leter minst 25 min etter nøkkelen til våpenskapet, det har jo ikke vært oppe siden før jul. Det er nå midten av august og det er bare to banedager før hjort/elgjakta begynner. Innerst i skapet graver de frem smelljernet. Når de entrer banen er selvfølgelig bolten lukket, når den etterhvert åpnes popper tomhylsen fra fjorårets siste dyr ut. Lyddemperen har også vært på siden ifjor, bare for å være sikker. (hvis de ikke er av typen som hater tjuvjakttut).

 

Vel, reduserer skyteprøven antall skadeskutte dyr i skogen? For kategori 2 - Ja, de får litt oppfrisking gjennom 35 skudd og man får kontrollert at man er sånn noenlunde i senter. For kategori 1 tror jeg ikke at det har noen innvirkning, men for begge kategorier så er det i all hovedsak holdninger som betyr noe for skadeskytingsprosenten.

 

Jeg mener da at prøven er ok slik det er nå, noen får litt oppfriskning og får kontrollert at pipa ikke er rusta tett. Andre får seg to ekstra turer på banen, og det er jo kjekt å være på banen i denne tida, mye folk og tullprat.

[G.Larson]

Forøvrig behøver man altså ikke skyte opp med jaktammunisjon, så lenge ammunisjonen forøvrig oppfyller kravene til anslagsenergi,.

 

Det er kun skyteprøve for bjørnejegere og sølvmerket i elgskyting som kan skytes med treningsammunisjon.

Vanlig skyteprøve mot villreinfigur SKAL gjennomføres med jaktammunisjon.

 

http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/jakt_og_fiske/Instruks%20om%20skytepr%C3%B8ve%20for%20storviltjegere.pdf

 

 

Edit: så nå at det var den danske prøven som ble diskutert. Beklager

[ladebenken]

..og prøven i Danmark.