Jump to content

Blyhagl, Vær så snill!!!!


cowboy-gutten

Recommended Posts

Det er ihvertfall veldig sansynlig at det er kreftfremkallende med tungsten og bismuth.. Bly er jo ikke farlig i fast form (med mindre du har krås som en fugel ;) og jeg regner med at det ikke er uten grund at det amerikanske forsvaret har sluttet å bruke tungsten.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 510
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Mja, sammenhengen er foreløpig ganske svak. Og at bly er ufarlig i fast form er en grov forenkling, det finnes mye kunnskap om den problematikken og det er på ingen måte noe en skal ta lett på. Men å erstatte et kjent (og begrenset) problem med et ukjent er ikke alltid like heldig, så det er absolutt noe man bør følge med på.

Link to comment
Share on other sites

og jeg regner med at det ikke er uten grund at det amerikanske forsvaret har sluttet å bruke tungsten.

 

Grunnen er at de bruker utarmet uran isteden...

 

Man kan sikkert argumentere rundt hvor skadelig det er også, men tungsten er å regne som helsekost i forhold.

 

Det er forøvrig en gigantisk misforståelse å hevde at "miljø-alternativene" er farligere enn bly, for det er stort sett tøv.

Link to comment
Share on other sites

Skal vi ikke snart forby Stoltenberg å kjøre privatfly og?Det er så mye annen forurensing i verden,at jeg har aldrig hatt dårlig samvittighet for de blypatronene jeg har avfyrt tidligere.Og tillate Zink,det blir nesten komisk..Hva vil de oppnå?Bly er tillat nesten over hele verden,men Lille Norge skal som vanlig redde den..At folk skryter av alternativene,hjelper oss ikke å få bly tilbake..har det dokumentert på film,hvor mye skadeskyting det er med særlig Vismuth,men også stål og zink,kanskje den skulle blitt vist på stortinget..og for enkelte som har skutt 6 fugler og to Hare i sitt jegerliv:Kom ikke og prat tull om at alternativ funker,og dreper like bra som bly!Etter 20år med jakt i Norge og Sverige,så jeg forskjell ja..

Link to comment
Share on other sites

At folk skryter av alternativene,hjelper oss ikke å få bly tilbake..

 

Det hjelper vel neppe å lyve heller?

Tungsten er beviselig bedre enn bly på alle områder bortsett fra rikosjettfare og pris.

Tungsten-matrix er omtrent identisk som bly, bortsett fra pris.

 

De andre alternativene (om vi ser bort fra sink og tinn) er ok, og stort sett bedre enn gamle blypatroner pga høyere hastighet.

 

Disse fakta endrer såklart ikke noe på at blyforbudet over annet enn våtmark er tullete, men det er ikke noe poeng å glorifisere et religiøst forhold til bly som metall.

Link to comment
Share on other sites

Beviselig bedre?Hvem kan bevise det?Tungsten Matrix er beste av de lovlige etter min erfaring,men bedre enn bly?Neppe..gir heller ikke så fine skuddbilder som bly!Med det du skriver,så mener du jo at Vismuth er like bra som bly,og gir større hastighet..?!Før du kommer med slike påstander,så må du prøve dem mye på jakt,og over kronograf gode mann!Med sånne latterlige påstander får vi ikke bly tilbake!Det er ikke snakk om å lyve,men sikkert noen tusen jegere kan "beviselig"som du kaller det,dokumentere at Vismuth,stål,zink,og tinn skadeskyter mye mer enn bly!Når en må bruke 3 skudd med Vismuth nr3 på en Hare på 25m,er det skremmende at det i hele tatt er tillat å bruke..Mer gidder jeg ikke diskutere,bare nevner at Ap er vel snart eneste parti som ikke vil nevne no om blysaken..(min stemme får dem ikke uansett men..)

Link to comment
Share on other sites

Varj skrev:

De andre alternativene (om vi ser bort fra sink og tinn) er ok, og stort sett bedre enn gamle blypatroner pga høyere hastighet.

 

Mistenker at du ikke har forståelse for balansegangen mellom hastighet og haglsvermens dekning. Muligens ikke heller innsikt i at egenvekten er avgjørende for hastighetstapet. Samt de ulike materialenes oppførsel når de skal avgi energi i et levende vesen.

Link to comment
Share on other sites

Varj skrev:
De andre alternativene (om vi ser bort fra sink og tinn) er ok, og stort sett bedre enn gamle blypatroner pga høyere hastighet.

 

Mistenker at du ikke har forståelse for balansegangen mellom hastighet og haglsvermens dekning. Muligens ikke heller innsikt i at egenvekten er avgjørende for hastighetstapet. Samt de ulike materialenes oppførsel når de skal avgi energi i et levende vesen.

 

Du får gi oss uvitende en innføring da Lux.

 

 

-L-

Link to comment
Share on other sites

Cases of poisoning from tin metal, its oxides, and its salts are "almost unknown"; on the other hand certain organotin compounds are almost as toxic as cyanide.[1]

...

Tin has no known natural biological role in living organisms. It is not easily absorbed by animals and humans. The low toxicity is relevant to the widespread use of tin in dinnerware and canned food.

Tinn er med andre ord ikke plagsomt giftig. Det er heller ikke slik at all giftighet er like alvorlig, mange stoffer kan være akutt giftighet uten at det er noen stor fare ved små mengder (fex salt). Det farligste er gifter som akkumuleres i næringskjeden og som gir varige skader selv ved begrenset eksponering (feks tungmetaller).

 

Kan det være at man forveksler tinn med sink? Det ER noe drit å spre i sårbar natur:

Concentrations of zinc as low as 2 ppm adversely affects the amount of oxygen that fish can carry in their blood

...

The free zinc ion in solution is highly toxic to plants, invertebrates, and even vertebrate fish. The Free Ion Activity Model is well-established in the literature, and shows that just micromolar amounts of the free ion kills some organisms. A recent example showed 6 micromolar killing 93% of all Daphnia in water.

Link to comment
Share on other sites

Sink er det over alt Erlend. Autovernet langs veiene f.eks. er varmgalvanisert med sink. Sink er giftig når det er så varmt at det går over i gassform. Men det er helt sikkert materialene i sofaen din også. Du blir ikke sår i ræva av å sitte i den fordet. Å skulle du bli sår i ræva, så er salve med sink å annbefale. :lol:

 

Når vi først snakker om ræva. Kan vi vel enes om at sink er et ræva haglmateriale.

 

Vil også nevne at "alle" uteliggerne (jollebommene) i småbåthavnene er galvanisert med sink. Viltgjerder og lyktestolper, rullestolramper og sykkelstativer. Folk legger ikke merke til det, men det er tonnevis med sink over alt der det bor folk.

Link to comment
Share on other sites

Sink er riktignok brukt til mye rart, og kan danne mange ikke-løslige salter som begrenser problemet. Men i sure omgivelser vil mange av disse kunne løses, og ved inntak vil magesyren raskt løse opp hagl som kan medføre alvorlig forgiftning.

 

At du kan smøre salve med sinkoksid på stumpen eller belegge autovern med det betyr ikke at alle former er ufarlig for alle arter. Hvis du hadde lest det jeg postet nå nettopp ville du feks sett at det kan være skadelig for fisk allerede ved 2ppm.

Link to comment
Share on other sites

Jeg leste det du postet. Men jeg har dratt opp flotte torsker i båthavna, der jeg har stått på ei diger flytebrygge hvor rammeverket er belagt med store mengder sink. Sinklaget på tusenvis av uteliggere i oslofjorden oksyderer ut i vannet i enorme mengder hvert år. Jeg kan ikke se at noen klager over dette. Fisk og blåskjell trives like godt som barna i barnehagen på sine galvaniserte lekestativ. Hadde sink vært et dugende haglmateriale, hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å bruke det. Men det er jo ikke dugende.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kunne helt sikkert satt meg bedre inn i hva noen amerikanske forskere klarer å trylle frem i sine laboratorier. Men nå har vi hatt galvaniserte strømmaster på kryss og tvers av hele landet i snart 100 år. Gjennom våtmarker og over fjell. Uten at dette ser ut til å ha gjordt nevneverdig skade for hverken fisk eller fugl. Poenget mitt er, at påstanden om at sink eller tinnhaggel er mere skadelig for naturen enn blyhaggel, er like tullete som påstanden om at blyhaggel utgjør et miljøproblem. Det betyr ikke at metallene er helt ufarlige. Men det betyr at risikoen for miljøet er så liten at forbud er unødvendig. Og det betyr at man ikke bør kjempe for blysaken med argumenter om at sink og tinn er enda farligere. Om de så hadde vært farligere, så hadde det allikevel vært et dårlig argument. :winke1:

 

P.S Og når jeg sier at mastene ikke har gjordt nevneverdig skade på naturen. Så mener jeg selvfølgelig ikke mastene som konstruksjoner. Jeg mener de tusen tonnene med sink som ligger utenpå mastene og oksyderer til fordel for stålet under. Mastene i seg selv kan selvfølgelig utgjøre et "miljøproblem". Men ikke sinken de er duppet i. Det er iallefall ingenting som tyder på det etter de første 100 år.

Link to comment
Share on other sites

Beviselig bedre?Hvem kan bevise det?

Haglemateriale er ikke hjernekirurgi, tungsten har høyere egenvekt enn bly, og er hardere. Da penetrerer det nødvendigvis bedre, og det er da testet utallige ganger.

 

Tungsten Matrix er beste av de lovlige etter min erfaring,men bedre enn bly?Neppe..gir heller ikke så fine skuddbilder som bly!

Skuddbilde varierer fra hagle til hagle, så det er ikke så lett å være bombastisk, men mine skuddbilder er ypperlige med de tungsten-matrix patronene jeg har testet.

 

 

Med det du skriver,så mener du jo at Vismuth er like bra som bly,og gir større hastighet..?!Før du kommer med slike påstander,så må du prøve dem mye på jakt,og over kronograf gode mann!Med sånne latterlige påstander får vi ikke bly tilbake!

Du må lese hva jeg skriver mann. Jeg sier at moderne vismuth patroner har høyere hastighet enn de fleste blypatroner som var vanlige før forbudet. Om man da følger anbefalingen om å gå opp en størrelse på hagl, så sitter man igjen med relativt lik ytelse som før. Vismuth fikk et svært dårlig rykte pga Eley varianter med sprø hagl som ble solgt tidligere, de nyere utgavene er langt bedre.

 

Det er ikke snakk om å lyve,men sikkert noen tusen jegere kan "beviselig"som du kaller det,dokumentere at Vismuth,stål,zink,og tinn skadeskyter mye mer enn bly!Når en må bruke 3 skudd med Vismuth nr3 på en Hare på 25m,er det skremmende at det i hele tatt er tillat å bruke..Mer gidder jeg ikke diskutere,bare nevner at Ap er vel snart eneste parti som ikke vil nevne no om blysaken..(min stemme får dem ikke uansett men..)

Når det gjelder sink og tinn er vi enige, det holder ikke. Men folk som skadeskyter med (nyere) vismuth og stål skyter enten for dårlig, eller de skyter på for langt hold i forhold til patronen/choken de benytter.

 

Det er svært lett å skylde på miljøammoen hver gang et skudd ikke gjør det man hadde tenkt, men det skjedde før med bly også, man bortforklarte det bare på en annen måte isteden.

Link to comment
Share on other sites

Mistenker at du ikke har forståelse for balansegangen mellom hastighet og haglsvermens dekning.

Her må du nesten være mer spesifikk, jeg får riktignok ofte trang dekning i høyhastighetspatroner, men ikke dårlig dekning. Og ingenting som ikke kan fikses med åpnere choke.

 

Muligens ikke heller innsikt i at egenvekten er avgjørende for hastighetstapet.

Dette er da ikke spesielt avansert, og nettopp derfor er tungsten å foretrekke på lange hold. På ikke fullt så lange hold kan man fint kompensere for lavere egenvekt med høyere hastighet.

(Og med lavere egenvekt snakker vi da selvsagt også om større haglstørrelse, slik at det i prinsippet er luftmotstanden som skiller.)

 

Samt de ulike materialenes oppførsel når de skal avgi energi i et levende vesen.

Her er du nok på tynn is, da man ikke skal "avgi energi", man skal penetrere vitale organer.

Link to comment
Share on other sites

Varj skrev:

Her er du nok på tynn is, da man ikke skal "avgi energi", man skal penetrere vitale organer.

 

Jeg krever av en god haglpatron at den dreper viltet umiddelbart. Det hjelper ikke å lage tesil av en tiur når stålhaglene plystrer rett gjennom kroppen og gir fuglen 10 sekunders ekstra fluktstrekning. Mer uerfarne jegere vil heller ikke kunne se noen skuddreaksjon på en slik tesil og dermed bare konstatere nok en bom. Man må gå med en god fuglehund for å få forståelse for denne problematikken. Småvilt som skal blø ut etter skader i vitale organer kan leve lenge nok til å finne skjulesteder eller tilbakelegge store avstander, småvilt som har blitt filleristet av en blyneve mister bevisstheten i smellen.

 

Jeg føler meg på ingen måte på tynn is og støtter meg til mange år som jeger. Haglsvermen skal avgi energi i kroppen. Kroppen skal gi tolkbare skuddtegn. Påskutt vilt er nesten bestandig skadet, og skal i sekken.

Link to comment
Share on other sites

En annen ulempe med stålhagl er at om ikke skuddet er dødelig, vil haglene ha større sannsynlighet for å forårsake betennelse og komplikasjoner ved at de ruster/korroderer. Blyhagl har mye lettere for å kapsle seg inn uten at dyret får noe mèn av det. Dette problemet forsterkes ved at det er mye større sjanse for at et vilt påskutt med stålhagl ikke dør umiddelbart enn et skutt med blyhagl. (flere tilfeller av stålhagl som skaper betennelse i dyret pr påskutt dyr)

Link to comment
Share on other sites

[...] Man ser fuglen får inn en god treff - men den flyr mirakuløst videre...

Noe som skjedde "rett som det var" med de gode gamle blyhagglene også... Opp med hagla, PANG, en sky med fjær og fuglen flyr videre og forsvinner over horisonten. Etterfulgt av banning og klaging om "russerammo", "patronene tåler ikke kulda", "stjærnebrett er ubrukelig" etc...

Link to comment
Share on other sites

Det er faktisk litt magisk hvordan alle blypatroner fungerer uansett, mens alle alternativer er enten for lette, tunge, myke eller harde. Kvalitetsforskjeller kom åpenbart med alternativene...

 

Når det gjelder effekten i viltet vet vi bedre i dag, men OK. Hvis haglene "plystrer gjennom" fuglen bruker du for grove hagl, og ender dermed opp med for få treff. Spretter de av er de for fine, det er ikke vanskeligere enn det. At hagl med lav egenvekt mister hastigheten raskere vet vi, man må derfor begrense skuddholdet noe. Men med wolfram kan man få økt egenvekt som gir mulighet for flere og mindre hagl. Uansett om en er ute etter "sjokkeffekten" eller ikke blir det bedre med flere hagl så lenge størrelsen velges korrekt.

Link to comment
Share on other sites

. At hagl med lav egenvekt mister hastigheten raskere vet vi, man må derfor begrense skuddholdet noe. .

 

Anslag betinges av vekt eller.................... hastighet. Øk hastighet så øker du effektivt hold. Stål som får pepper av alle her inne har faktisk gode egenskaper i det at de ikke deformeres og vil gi trangere skuddbilder som enten gir grunnlag for lengre hold eller grøvre hagl.

 

Les utregningen her: (Som jeg har postet x antall ganger før)

 

Patrontest.dk

 

Her er den maximale effektive rækkevidde til ænder, fra pibeænder og op til gråænder størrelse,

Udregnet ud fra 185m/s i anslags hastighed, og 3 joule i anslagsenergien

 

---------------------------------Haglstørrelse US. Stål --------------------------------.

--v1/m------1---------2---------3---------4---------5--------6.

400m/s……...48………….45…………..42…………...34………….25………….18.

425m/s……...51………….48…………..45……...……36………….27………….19.

450m/s……...53………….50…………..47…………...38……….…29………….21.

475m/s……...55………….52…………..49…………...40………...31………….22.

500m/s……...57………….54…………..50………...…41………...32………….24.

525m/s……...58………….54…………..51………...…42...……..33………….24.

550m/s……...59………….55…………..51…………...42………...33………….25.

 

 

Her er den maximale effektive rækkevidde til gæs og edderfugle,

Udregnet ud fra 185m/s i anslags hastighed, og 6 joule i anslagsenergien

 

--------------------------------Haglstørrelse US. Stål--------------------------------.

---v1/m----BB-------B---------1---------2--------3----------4---------5.

400m/s……..54…………..48…..………39……….….30………..22……..….…15………….10.

425m/s……..57……..……52…………..42…………..33………….25…………..18………….12.

450m/s……..59…………..54…………..44…………..35………….27…………..20………….14.

475m/s……..62…………..56…………..46…………..37………….29…………..21………….15.

500m/s……..64…………..58…………..48…………..39………….31…………..23………….17.

525m/s……..65…………..62…………..49…………..40………….31…………..24………….17.

550m/s……..66…………..60…………..50…………..40………….32………....24………….17.

Link to comment
Share on other sites

selv har jeg alltid hatt god erfaring med blyhaggel. fint forhold mellom effekt i viltet og suveren pris.jeg tror miljøammoen er kunstig høyt priset fordi vi har så lett for å godta høye priser med engang ordet miljø nevnes.det at miljøammoen er mer miljøvennlig enn bly tror jeg bare ikke på. alle kan lage forskningsrapporter over det man vet i nuet,om 20år så er kansje disse nye haggla værstingen i miljøsammenheng. skal bli intr å se om tilhengerene av miljøhaggel fortsetter med det når blykampen er vunnet. :sarcasm:

Link to comment
Share on other sites

Joda, men du ser selv at hastighetstapet ikke er lineært. Fra 400-450m/s (27% økt energi) øker holdet med 10%, fra 500-550m/s (21% økt energi) øker holdet med kun 3,5%. Man kan derfor ikke bare kompensere for egenvekt med å øke hastigheten, sammenliknet mot tyngre materialer vil de lette alltid tape mer på lange hold. Men så lenge man er klar over denne begrensingen er det ikke noe problem, treffer man med stål av korrekt størrelse på forsvarlig hold dør viltet som det skal.

Link to comment
Share on other sites

Skal ikke si noe for eller i mot verken det ene eller det andre, men at det finnes dårlige patroner er det ikke tvil om :(

Bismuth_Notox_No4_trang_(800x600).jpg

Dette er en Bismut Notox No4 kal.20 skutt i en Beretta med Modified Cylinder på 25 meter. Her er det plass til en rype både her og der innimellom haglene :roll: Hvor er forresten haglen??? Det må da ha vært flere i den patronen enn de som landa på papiret :lol:

Link to comment
Share on other sites

Erlend Meyer skrev:

Hvis haglene "plystrer gjennom" fuglen bruker du for grove hagl, og ender dermed opp med for få treff. Spretter de av er de for fine, det er ikke vanskeligere enn det.

 

Her tror jeg du har misforstått litt. Stålhagl vil "plystre" gjennom det meste fordi det er et hardt materiale. Blyet er mykere og vil gi en oppbremsing i vev og bein, og følgelig en mye større belastning for nervesystem og organer. Det er ikke vanskeligere enn det.

Link to comment
Share on other sites

Når det kommer til det punktet der, så må jeg si at for rype foretrekker jeg haggel som stopper mellom skinnet og muskelaturen.

Da har man en perfekt kombinasjon mellom haggelmateriale, størrelse og hastighet etter mitt syn. Også må man selvfølgelig ha en tett nok sverm til å få uttelling :wink:

 

Harde haggelmaterialer synes jeg blir for farlig i bruk, hvis man ikke er på sjøen eller i en sump. Da er det plutselig mye som utgår.

 

For meg har det aldri vært tvil om hvilket materiale som er best allround.

Link to comment
Share on other sites

Stålhagl vil "plystre" gjennom det meste fordi det er et hardt materiale. Blyet er mykere og vil gi en oppbremsing i vev og bein, og følgelig en mye større belastning for nervesystem og organer. Det er ikke vanskeligere enn det.

 

Det der er flisespikking på teoretiske detaljer, jeg har plukket alt for mange runde fine blyhagl ut av vilt til å kjøpe den forklaringen. Treff i bløtvev gir ikke nødvendigvis noen vesentlig deformasjon av blyhagl. Og det er uansett ikke bare bly som er bløtt nok til å kunne deformeres ved treff, tungsten matrix (med samme egenvekt som bly) er bløte nok i massevis etter det kriteriet.

 

Som Hr. Bly sier er det ikke noen tvil om hva som er det beste kompromisset når man ser på alle egenskaper inklusive pris, men å hevde at det er det eneste som fungerer er pølsevev.

Link to comment
Share on other sites

En annen ulempe med stålhagl er at om ikke skuddet er dødelig, vil haglene ha større sannsynlighet for å forårsake betennelse og komplikasjoner ved at de ruster/korroderer. Blyhagl har mye lettere for å kapsle seg inn uten at dyret får noe mèn av det. Dette problemet forsterkes ved at det er mye større sjanse for at et vilt påskutt med stålhagl ikke dør umiddelbart enn et skutt med blyhagl. (flere tilfeller av stålhagl som skaper betennelse i dyret pr påskutt dyr)

 

Dette er en annen myte som gjentas ofte. Inkapsling skjer uavhengig av materiale, og bly kan fint gi blyforgitning når det sitter i vev. Men overlevende dyr med hagl i seg er selvsagt noe dritt, helt uavhengig av materiale.

 

Som nevnt tidligere, bly er en svært gunstig all-rounder, men vi tjener ingenting på å tillegge det magiske egenskaper. Ei heller å svartmale situasjonen ved å spre tull og tøys.

 

Fakta er at bly ikke er skadelig for miljøet utenfor våtmark, så hvorfor ikke holde oss til fakta når det til og med taler vår sak?

Link to comment
Share on other sites

Erlend Meyer skrev:

 

Det der er flisespikking på teoretiske detaljer

Flisespikking som omsatt i praksis er forskjellen mellom 15 eller 150 meters fluktstrekning. På skogsfugljakt blir det forskjell mellom død i smellen eller ettersøk.

 

jeg har plukket alt for mange runde fine blyhagl ut av vilt til å kjøpe den forklaringen

Bruker du funn av hagl i fuglen som fundament for dine meninger vil jeg tro du må ganske vitenskapelig til verks for å ha troverdige data. Røntger du fuglen? Nedtegner du hendelsesforløp når den ble skutt? Skjøt du 1 eller 2 skudd? Skjøt kompisen også? hva var avstanden for hvert enkelt skudd? Og ikke minst sitter du med notater ved middagsbordet og kan spore tilbake på akkurat den rypa når den ligger på tallerken på en seng av rosenkål og et hav av saus.

 

Jeg har all respekt for at enkelte er mer systematiske enn meg, jeg har bare aldri opplevd å sitte på en rypemiddag med et skjema med full historikk på fuglen og avkryssing for hvert hagl man finner.

Link to comment
Share on other sites

Klokken 0908 fraskrev du deg retten til slike argumenter, du kan ikke kreve vitenskapelig dokumentasjon fra meg når du selv stoler mest på egne "erfaringer". Min "erfaring" må vel da være like gyldig?

 

Du kan ha så dårlig erfaring du bare vil, det endrer ikke på det faktum at mange klarer å jakte like forsvarlig med de nye materialene innenfor de begrensingene de måtte ha. Hva du gjør feil vet jeg ikke, men det er åpenbart mulig å gjøre det riktig. Men når du kategorisk avfeier alt annet enn bly blir det vanskelig...

Link to comment
Share on other sites

Plast blandet med wolframpulver er nok det eneste bra alternativet til bly. Så vidt jeg vet er det bare to minus med denne typen haggel. De har en tendens til å henge seg sammen to og to, og prisen er helt spinnvill. Du får ca. 10 patroner med bly for prisen av en med tungsten matrix :(

Det er forresten en ting til som er et minus. Når jeg tenker på utvalget av blypatroner du kunne kjøpe før forbudet, er utvalget med alternativer (patroner med tungsten matrix) utrolig dårlig.

Link to comment
Share on other sites

jeg har funnet et alternativ som fungerer bra for meg (nå blir jeg sikkert bannlyst her men) men Federal Black CLoud fungerer bra for meg på det meste jeg jakter med hagle (ja bly hadde fungert like bra her) men som sagt jeg syns black clouden er like bra som bly, eneste minuset jeg har å se på blaclouden er at den skyter alt for tett ut til 15-20m og derfor går jeg opp i haglstørelse for å kunne kompansere med større "hull" i samlingene og mindre kjøtt blir ødelagt. har prøvd ut alt fra 4-BBB i størelser og har havnet på å bruke 2'r og BB til den jakta jeg bedriver. (storfugljakt,andejakt,orrfugljakt,beverjakt,revjakt,kråke, og rådyrjakt).

men så vil jeg ikke si noe imot å få tilbake bly heller da for å få det sagt

Link to comment
Share on other sites

Joda, patronen du nevner fungerer sikkert bra til de bruksområdene du nevner.

For min del gjør den ikke det.

Sideliggeren min i kaliber 16 skal ikke ha jaktpatroner i stål, eller andre harde materialer for den del.

Jakter mye i fjell og steinur, så harde hagl utgår uansett pga rikosjettfare.

 

Jeg har to lovlige alternativ: Eley vismut, og Kent tungsten matrix.

Eley går greit, men er bly er bedre!

Kent er veldig bra, men får den kun us5, og den er vanskelig å få tak i.

 

Så jeg er egentlig enig med "Bly" . Utvalget i myke tungsten hagl er for dårlig, spesiellt for oss som er så sær at vi bruker noe annet enn kaliber 12.

Link to comment
Share on other sites

Dette er ikke noen vitenskapelig rapport, men tanker rund egen erfaring og opplevelse.

Bly:

- fugl faller "død om i smellen" ved bruk av bly

- utvalget var mye bedre (da bly var lovlig) både i utvalget av kaliber og som div. amo. (fremdeles i andre land)

dette gjorde det lettere å finne amo som "passet" hagla

- ikke opplevd rikosjetter med bly

- Var også en grei pris som ferdigamo. og hagl til hjemmelading

- god gjennomtregning, også med relativ små hagl 5/6

- var mulig å finne en god alround-patron til jakt på forskjellige vilt under samme tur.

 

Stål:

-til leirduer og IKKE TIL JAKT ( jo da de dreper også, men på kort hold)

 

Andre alternativer (tilnermet, eller tyngre egenvekt enn bly, "MYKE"):

- For jakt i våtmarksområder.

- Kostbar amo, men her på grunn av miljøhensyn, det beste alternativet.

 

Ønsker bly tilbake som basis amo. med unntak til jakt i våtmarksområder og selvsagt ikke til leirduer(gjør ingenting om ei leirdue blir skadeskutt) :wink:

Link to comment
Share on other sites

Utvalget i myke tungsten hagl er for dårlig, spesiellt for oss som er så sær at vi bruker noe annet enn kaliber 12.

Det skal jeg ikke akkedere på, det hjelper lite at hglene oppfører seg som bly om en ikke får tak i ammo som børsa liker. Med bly var utvalget såpass bra at man alltid kunne finne noe som fungerte.

Link to comment
Share on other sites

Andy@

Derfor jeg ønsker blyhaggel tilbake så det at folk slipper å måtte handle seg nye våpen for å kunne jakte med hagla lovlig :D

hagla mi har blitt lånt bort noen ganger til folk som ikke har hagle som tåler stål og da spørt meg om å å få låne mi.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...