Jump to content

Browning A- bolt -et godt verktøy.


Malle

Recommended Posts

Et av de vanligste spørsmålene som dukker opp her på forumet er spørsmålet om hva slags rifle som egner seg for en nybegynner. I denne forbindelse dreier det seg ofte om standardrifler i en ikke alt for høy prisklasse, og som er kamret for et av «standardkaliberene» .223 Rem, 6,5X55, .308 Win eller .30-06 Springfield.

 

Jeg ser ikke på meg selv som noen ekspert , men jeg føler vel at jeg gjennom årenes løp og noen «håndfuller» med rifler i forskjellige kaliber, definitivt har akkumulert nok erfaring til å si at jeg har passert nybegynnerstadiet. Jeg tenkte derfor at jeg skulle skrive noen ord om erfaringene mine med en av de modellene som ofte er med i betraktningen når andre er i ferd med å velge sin første rifle. Jeg understreker at dette er mine synspunkter og at riflen ble valgt ut med utgangspunkt i det jeg føler er de rette kriterier for en jaktrifle til mitt bruk. Disse egenskapene trenger selvfølgelig ikke å være overførbare til det andre ønsker seg, og det beste rådet jeg kan gi til den som er i ferd med å kjøpe seg en rifle blir derfor: bruk god tid, definer egne behov og ikke velg ut i fra hva du kan se av et bilde på nettet eller i et blad.

 

Denne typen rifler er sjelden blandt de mest spennende kreasjonene på markedet, men gjerne de mest fornuftige valgene for nybegynnere -og kanskje jegere flest for den saks skyld. I mars kjøpte jeg det som jeg trodde var drømmebørsa. Drømmen viste seg å være en kilde til frustrasjon siden den aktuelle riflen rett og slett ikke fungerte etter hensikten. Etter et lengre opphold hos børsemaker så det ikke ut til at jeg ville få en fungerende børse innen jaktstart. Jeg valgte derfor å heve kjøpet og plukke meg ut en ny rifle hos samme forhandler. Valget sto mellom diverse utgaver av Remington 700, Tikka T3, et par rifler fra produsenter som jeg ikke har tillit til og Browning A- bolt. For å gjøre en lang historie kort -og for å unngå å tråkke noen med andre rifler på tærne- så valgte jeg en Browning A-bolt Hunter i 6,5X55.

 

2yo8wma.jpg

 

Førsteinntrykk.

 

Førsteinntrykket da jeg sto i butikken var at dette er en solid rifle. Samtlige deler med unntak av skjeftet er fremstilt i metall -og da først og fremst stål. Jeg har bort i mot null peiling på trær og trevirke, men jeg har konstantert at stokken er laget av valnøtt med oljet finish. Videre registrerte jeg at riflen har 60 graders hevarmsløft, en noe merkelig hevarmskule og en magasinløsning som ved første øyekast virket noe redundant. Likevel, den viktigste og utslagsgivende delen av førsteinntrykket var at riflen hadde en passelig vekt, god balanse og et fornuftig utformet skjefte.

 

Låskasse og løp har en mattblånert finish. Denne formen for finish er kanskje ikke det vakreste man kan utruste et jaktvåpen med, men den er praktisk. Den avgir minimalt med sjenerende reflekser i sollys og den holder godt på olje slik at metallet blir beskyttet i fuktig vær. På mitt eksemplar er finishen jevn og uten spor etter maskinering eller polering.

 

Mekanisme.

 

Låskassen har som nevnt 60 graders hevarmsløft og sluttstykket er utrustet med tre låseklakker. Jeg har aldri savnet noen av delene, og slik jeg ser det finnes det både fordeler og ulemper ved en slik løsning. Fordelene er at man får en sterkere låsing mellom sluttstykke og kammer, samtidig som den lave åpningsvinkelen gir god klarering mellom hevarmskule og kikkert. I teorien gir et slikt hevarmsløft også raskere repetering, men dette opplever jeg som en teoretisk fordel. I praksis kan jeg ikke si at jeg merker noen forskjell i skuddtakt. En av årsakene til det -og også det som er en teoretisk ulempe- er at sluttstykket blir vesentlig tyngre å manipulere enn ved et mer tradisjonelt hevarmsløft. Nei, man trenger ikke være supermann for å ta ladegrep, men forskjellen i tyngden på ladegrepet mellom denne børsa og feks en Rem 700 er merkbar. Men igjen, dette er en teoretisk ulempe, som man neppe tenker over eller bryr seg om ved praktisk bruk.

 

Selve sluttstykket er montert i en trekantet hylse. Denne er polert og veldig blank på den siden som vender ut. I sin tur gir dette skarp kontrast til finishen på resten av våpenet og ser litt for «bling» ut i mine øyne. Jeg betviler likevel at det har noen praktisk betydning for reflekser og kamuflasje i en jaktsituasjon. Selve hevarmskulen er ingen kule i det hele tatt. Den er flat og vinklet ut og frem. Det hele ser ut som en rund hevarmskule som har fått seg et ublidt møte med en hammer. Men jeg synes formen er behagelig og at den gir et godt grep selv med hansker på.

 

nn2k36.jpg

 

Magasin.

 

Løstagbart magasin eller hengslet underbeslag? A- bolten har... tja... «bukse og seler». Magasinet er løstagbart og festet på et hengslet underbeslag. Intet mindre. Ved første øyekast virket denne løsningen noe redundant og dermed overflødig. Etter en del bruk har jeg derimot konkludert med at denne løsningen rett og slett er genial! Man kan lade børsa fra «toppen», men dette krever en del fingerferdighet siden patronene må dyttes ganske lang ned. Jeg foretrekker å vippe ned underbeslaget og lade patronene rett i magasinet, men uten å løsne det. Dette er kjapt, enkelt og gir lite plunder. Det er likevel i jaktsammenheng jeg har lært meg å sette pris på denne løsningen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg med frosne fingre har tømt en børse med hengslet underbeslag for deretter å miste en eller flere patroner i snøen. Med A- bolten er det bare å vippe ut magasinet og legge det i lommen, eller man kan plukke ut en og en patron.

 

hx0rqg.jpg

 

Selve sluttstykkegangen er ok. Ikke noe mer enn ok -og langt i fra Sako eller Sauer. Jeg har skutt et noen hundre skudd med denne riflen, og så langt har den fungert uten at sluttstykket binder seg eller andre former for forkiling. Vel og merke dersom jeg ved lading av magasinet passer på å skyve patronene helt i bakkant.

 

Sikring og avtrekk.

 

Sikringen sitter der alle sikringer burde sitte: på kolbehalsen slik som på en hagle. Sikringen har to posisjoner: frem for skudd og bak for sikring. Selve sikringsfløyen er distinkt, men uproblematisk å manipulere så og si lydløst.

 

outduo.jpg

 

Avtrekket er justerbart og kan justeres av brukeren. Dette gjøres ved å skru ut avtrekkerbøylen og stramme eller løsne på en mikroskopisk skrue. Da jeg tok riflen ut av esken første gang var avtrekket uhyggelig hardt og tungt, men direkte og rent. Jeg har forsøkt å stille det så lett som mulig ved hjelp av nevnte skrue, men jeg synes fortsatt at det er litt i tyngste laget. Ikke tyngre enn at jeg kan bruke det, men dog. Løsningen ser ut til å være et fjærsett som erstatter den originale avtrekkerfjæren. Dette kan bestilles fra både Midway og Brownell.

 

 

Skjefte og løp.

 

Løpet er relativt kort med sine 53 cm. Det er ganske tynt og jeg måler det til 15 mm ved munningen. Løpet er ferdig gjenget for demper fra fabrikk og gjengene er utrustet med en knudrete gjengebeskytter.

 

Innvendig har løpet distinkt og skarp rifling. Ved pussing er det ingen punkter som markerer seg som røffe -pussepropper kan føres gjennom løpet med jevn motstand. Så langt har mantelavsettningen vært minimal med de kulene jeg har benyttet. Løpet er med andre ord lett å holde rent.

 

Løpet er avsluttet med en dyp og fin kroning som får ekstra beskyttelse av gjengebeskytteren.

 

4ixz13.jpg

 

Så var det skjeftet. Som nevnt over så har mitt eksemplar stokk i oljet valnøtt. Det er på ingen måte snakk om valnøtt av første sortering. Treet virker porøst og selv etter flere runder med olje (av den typen Raudnakke antagelig hadde gitt meg juling for å bruke) trekker det fortsatt fuktighet. Til tross for dette har jeg ikke opplevd at skjeftet kommer i konflikt med pipen. Jeg testet frileggingen da skjeftet var på sitt våteste og det var ingen kontakt. Som nevnt har jeg omtrent null peiling på tre utover vedproduksjon, men etter hva jeg kan bedømme er stokken utformet slik at strukturen gir den styrke. Jeg skal derfor etterstrebe å finne kunnskap slik at jeg kan få mest mulig ut av denne stokken ved videre bearbeiding. I tillegg vil jeg bestille meg en av Browning sine gummibelagte syntetstokker for bruk i fuktig vestlandsvær.

 

 

Selve utformingen av stokken er bra. Den har et fyldig pistolgrep med behagelig vinkel. Ved skyting kommer rekylen rett bakover mot skulderen og gir god kontroll. Forskjeftet er passelig tykt etter min smak og er -i likhet med pistolgrepet- utrustet med en maskinert nettskjæring som gir godt grep. Helt akter finner man en rekylkappe i bløt gummi. Denne demper rekylen tilfredsstillende, men den kunne med fordel ha vært hakket "fastere i fisken". Selve tilpassningen mellom kolbekappen og skjeftet er meget bra. Noe som ofte ikke er tilfelle på rifler i denne prisklassen.

 

10yhrmt.jpg

 

Stokken er beddet i fremkant og pipen er frilagt med god klaring.

 

21o5y55.jpg

 

Skyting og jakt.

 

6,5X55 er definitivt ikke en verstingpatron. Den er mild og snill og kan brukes til all jakt i Norge. Dog med et gjenomtenkt kulevalg dersom man skal jakte det største storviltet. Om jeg kun hadde hatt anledning til å eie en eneste rifle, så er sannsynligheten stor for at den hadde vært kamret for nettopp 6,5X55.

 

A- bolten vil skyte! Så langt har jeg forsøkt diverse egenproduserte patroner/ ladninger ladet med henholdsvis 140 grs A- max og 140 grs Sierra Gameking. I tillegg har jeg testet Norma sin treningspatron ladet med 6,5 grams Sierra. Samtlige ladninger har vært i stand til å levere treskuddssamlinger ned mot 20 mm dersom jeg gjør mitt. Med Sierra Game king har jeg fått enkelte samlinger som gir meg en god og varm følelse!

 

153a90p.jpg

 

Det tynne løpet blir relativt fort varmt, men uten at dette ser ut til å påvirke presisjonen i nevneverdig grad. Faktisk kom den tetteste samlingen så lang -og jeg betviler at jeg kommer til å prestere en bedre samling- da løpet var ganske så hett. Denne målte 5,2 mm fra senter til senter og ble skutt med 140 grs Game King. 140 grs A- max og 140 grs Game King har forøvrig helt likt treffpunkt.

 

Ved skyting uten bruk av benk oppleves riflen som balansert og lettskutt. Dette til tross for at jeg fortsatt synes at avtrekket er i tyngste laget. Fra sittende og liggende skyter jeg like bra med denne riflen som med noen annen jaktrifle jeg har eid. Denne opplevelsen av god balanse vil antagelig endre seg dersom man monterer en svær lyddemper på enden av løpet, men for min del er ikke dette noen aktuell problemstilling.

 

Jeg har fortsatt ikke hatt anledning til å skyte noe vilt med denne børsa. Det jeg derimot har fått rikelig anledning til er å bære den med meg på jakt i stupbratte vestlandslier. Kort oppsummert kan jeg beskrive dette som problemfritt! Både med børsa hengene over skulderen og båret i hendene under smyging. Etter mitt syn er dette en ypperlig børse til bevegelig jakt.

 

Konklusjon.

 

Hadde jeg valgt denne riflen dersom jeg visste det jeg nå vet om den? Både ja og nei. Jeg er godt fornøyd med riflens funksjon, presisjon og brukervennlighet. Foruten den gode presisjonen setter jeg pris på magasinløsningen og det faktum at den er lett å bære med seg i terrenget. Det jeg ikke liker er det porøse skjeftet som ser ut til å suge til seg fuktighet. Jeg håper at jeg skal klare å fikse denne problemstillingen ved hjelp av råd og tips fra andre Kammermedlemmer, men inntil videre er dette noe som irriterer meg. Dersom jeg hadde vært klar over dette da jeg sto i butikken og skulle velge børse, så hadde jeg valgt en med syntetisk skjefte i stedet for det jeg synes «så penest ut».

 

Med unntak av skjefte føler jeg at jeg gjorde et godt valg med tanke på de alternativene som var tilgjengelig for meg den dagen. Hadde Browning sin X- bolt stått i hyllen hadde jeg nok valgt den fremfor A- bolt, men jeg tror ikke at opplevd forskjell hadde vært stor. Jeg føler dermed at jeg trygt kan anbefalle Browning sin A- bolt -dog med syntetisk skjefte- til en førstegangskjøper som er på jakt etter en pålitelig rifle til allsidig jaktbruk.

 

Da håper jeg at noen andre kan skrive om sine erfaringer med andre rifler som gjerne er aktuelle for nybegynnere. Slik som Tikka T3, Howa 1500, Remington 700 og alle de andre.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Utrolig bra. Har selv bestemt meg for at jeg går for en X-bolt.

Selv en Tikka T3 så jo enorm ut ved siden av en x-bolt, mindre og smekrere kasse og rifle får man vel ikke...har tilgode å ha sett det i hvertfall.

Og jeg eier en Sako A1 (vixen) i 222, tror jammen x-bolten var smekrere en denne hvis man ser bort fra patronlengden da, som var i 308 kaliber på den jeg så på.

A- bolten er også lekker synes jeg.

 

For de som bor i Nord Norge, stikk innom Våpen Andresen å sjekk de ut, er så utrolig bra at det henger flere Tikka T3 på samme veggen som Browningene...man både kjenner og ser kvalitetsforskjellen da. Og det til ca samme pris.

Link to comment
Share on other sites

Først vil jeg si at dette var en fenomenalt bra artikkel. Flotte bilder og synspunkter og en objektivitet som overgår de fleste skribenter i våre jaktmagasiner. Flott!

 

Men så tenkte jeg å spørre deg om du har hatt noen problemer med kamring av patronene? Har selv en A-bolt Hunter i 6,5x55 og sliter en del med kamring av enkelte patroner (Lapua Mega, Norma Oryx og delvis Jaktmatch) Problemet er som følger: Når magasinet er fullt (4 patroner av f.eks. Norma Oryx) og sluttstykket skal føres fram for å "ta tak i" patronen, kamrer den første patronen fint og alt er fryd og gammen. Deretter, når jeg så drar sluttstykket tilbake og den 3. patronen skal inn i kammeret, får den en feil stigning fra magasinet og vil ikke treffe kammeret. Dvs. at patronen treffer under inngangen til kammeret, og jeg må begynne å fikle med patronen og sette den inn manuelt. Akkurat det samme problemet skjer med den nest siste patronen i kammeret, mens den siste patronen kamrer igjen fint. Mao. ikke logisk\systematiske feil i det heletatt! Hva i all verden kan være feil? Har hørt om flere som har hatt dette problemet uten å fått gjort særlig med det. Føler det er magasinet som må være feilkilden her, men vet ikke hvordan dette kan fikses? Trenger sårt hjelp, da dette problemet er blitt et stort problem! Så kjære Kammervenner, help!

Link to comment
Share on other sites

@leirdueskytter´n: nei jeg har ikke opplevd noen form for problemer med mating dersom jeg skyver patronene helt tilbake i magasinet. For meg virker det som om du har fått en børse med et magasin som ikke fungerer. Hvis jeg var deg ville jeg ha kontaktet forhandler eller importør (Nordskog) og bedt om et nytt magasin. Dette høres da ut som en reklamasjonssak?

 

Hvis et bare er med enkelte kuletyper du opplever dette, så er det kanskje ikke magasinet likevel, men overgangen fra magasin til kammer.

Link to comment
Share on other sites

(...)må ærlig innrømme at jeg ikke har ofret stoffet i stokken en tanke før jeg leste din artikkel, dette må jeg lese mer om:)

 

Det er personer her på forumet som har utrolig kunnskap om tre og treskjefter. I denne sammenheng er det vanskelig å komme utenom Raudnakke :D ! Hvis du søker litt i det han har skrevet -og deriblandt hans utmerkede prosjekttråder- så vil du finne mye nyttig info!

Link to comment
Share on other sites

... drar sluttstykket tilbake og den 3. patronen skal inn i kammeret, får den en feil stigning fra magasinet og vil ikke treffe kammeret....den nest siste patronen i kammeret, mens den siste patronen kamrer igjen fint...

 

 

Dette er ikke nødvendigvis så usystematisk/tilfeldig som du skriver. Browningen har vel kryssmating. Det vil si at annenhver patron kommer fra samme side av magasinet. Dersom du, som du beskriver, opplever at annenhver patron mater feil så er det naturlig å anta at er feil på enten magasin(lepper), eller materampe. Og at feilen da er på den ene siden. Kuleformen kan forsterke, eller eliminere dette problemet.

 

Se etter forskjeller på høyre og venstre side av magasin og/eller materampe.

Link to comment
Share on other sites

Strålende bidrag Malle. Har jo klådd bittelitt på børsa di, og jeg synes den gir et solid inntrykk (selv om sluttstykkegangen i min 80-modell Sako føltes hakket glattere. :wink: ).

 

For et par, tre år siden lånte jeg en A-bolt 6,5x55 med syntstokk av en kamerat, så kan jo si litt om den.

 

Vil spesielt fremheve magasinløsningen som god. Ganske enkelt genialt med løstagbart magasin i hengsle under. Likte også sikringen og hevarmsløftet. Syntstokken var veldig god å holde i syntes jeg. Det er et slags gummibelegg på den, slik at den ikke føles glatt og hard. Man får i grunn litt mer kvalitetsfølelse av denne stokken enn på andre rimelige modeller. Den er på en måte mykere og "varmere" å holde i. Minner litt om Finnlightstokk. En liten ulempe med syntstokken kan være at det fort kan bli stygge riper i den i og med at den er såpass "myk". Da jeg gikk i skogen med kompisen sin børse, gnisset den mot ryggsekkreima, og da ble det merker på selve kolben. Litt flaut å levere tilbake børsa med disse merkene, men fikk nå beskjed om at det tross alt er et bruksjern og ikke en pyntegjenstand for veggbruk.

 

Denne børsa hadde forresten ikke gjenget løp, så det er vel ganske nytt. Børsa hans var fra midt på/sent på 90-tallet eller noe slik, selv om den så klin ny ut da jeg lånte den.

 

Skulle jeg hatt en rimelig og god rifle, ville jeg absolutt sett nærmere på A-bolt. Har aldri likt syntstokk egentlig, men etter lånet av kompisen sin, har jeg (o' helligbrøde...) lyst å prøve en syntstokk på den ene rifla mi... :)

 

Tror faktisk jeg ville valgt .308 som kaliber selv. Liker korte låsekasser. Vet ikke hvordan A-bolten er, om den har forskjellige lengder på kassene eller om alle er like.

Link to comment
Share on other sites

Har hørt om flere som har hatt dette problemet uten å fått gjort særlig med det. Føler det er magasinet som må være feilkilden her, men vet ikke hvordan dette kan fikses? Trenger sårt hjelp, da dette problemet er blitt et stort problem! Så kjære Kammervenner, help!

 

Er du jævlig glemsk eller stoler du ikke på meg? :oops:

:arrow:viewtopic.php?f=14&t=55717

Link to comment
Share on other sites

Har på ingen måte glemt dine innspill bbdg, og satt stor pris på de, og jeg forsto det også slik at innlegget var ment med et lite glimt i øyet og ikke så krast som visse andre tolket det som. :) Det er nå en gang slik at vi mennesker er nyskjerrige, og da kan det være interessant å få andre synspunkter på samme problem. Ikke værre enn det. Så jeg er vel ikke så jævla glemsk allikevel ;) Synes bare dette er et forunderlig problem, da jeg har hørt om det flere plasser og lurte på om det fantes flere erfaringer der ute blandt Kammerfolket. Men tilbake til problemet; får du til å forklare litt nærmere bbdg hvor det var du filte på magasinet? Skjønner at det er på sidene, men er det i forkant på begge sidene eller bare den ene siden eller på selve bunnen i magasinets indre "bevegelige del" eller? :)

Link to comment
Share on other sites

Løpet er relativt kort med sine 53 cm. Det er ganske tynt og jeg måler det til 15 mm ved munningen. Løpet er ferdig gjenget for demper fra fabrikk og gjengene er utrustet med en knudrete gjengebeskytter.

Som kjent er det noen av oss som ikke liker korte piper. Skal en ha full nytte av en magnumpatron som 6,5x55, bør en ha 65 cm pipe. Men de som vil ha demper, kutter gjerne pipa, før til 47 cm, nå er det tillatt ned til 40 cm (her i landet).

 

Jeg synes Browning har lagt seg på et meget godt kompromiss, med 53 cm pipe, ferdig gjenget. Dermed spares gjengekostnadene. At demperen kommer vel 10 cm lenger fram enn tillatt, kan kompenseres med å bruke en lett teleskop-demper. Og 53 cm pipe er langt nok, unntatt i de aller heftigste magnumkalibrene.

 

En av deltakerne på elglaget mitt bruker en A-bolt med syntetskjefte, i 7 mm RemM. Den har lang (60?-65? cm) pipe, med "smellforsterker".

Link to comment
Share on other sites

En av deltakerne på elglaget mitt bruker en A-bolt med syntetskjefte, i 7 mm RemM. Den har lang (60?-65? cm) pipe, med "smellforsterker".

 

 

Hvis ikke jeg husker helt feil, så ble de første A- boltene som kom på 90(?)- tallet levert med det såkalte BOSS- rekyldemper-/ vibrasjonsjusteringssystemet. Etter hva jeg husker ble disse børsene levert med lakkert skjefte og lengre løp. De blånerte utgavene hadde en veldig fin og jevn finish.

Link to comment
Share on other sites

Denne "smellforsterkeren" er hvertfall slik at du kan stenge den - muligens kan en også skru den inn/ut (Boss-systemet). Eieren har fått diverse hint om at han bør ha den på "stengt", hvis andre jegere er nærmere enn 1 km!

 

Eieren kjøpte for øvrig rifla i Canada, etter å ha vært vel en måned på kanotur på Churchill river.

Link to comment
Share on other sites

Heisan.

Bra artikkel. Kan jo komme med litt av mine erfaringer av A-bolt, ca. 9-10 års bruk og 5-6000 skudd. Min var i kal. 30-06 og løpslengde på ca. 56 cm. Denne var kresen på hva den ble matet med. Jaktmach fungerte brukbart med ca. 20-30 mm samlinger, Amerikan Eagel med ca. 60-80 mm. Av jakt amo ble det prøvd Lapua Mega som samlet på ca. 30-40 mm, Det var først med Oryks, Nosler partition i 180 grain det var mulig å komme ned mot 20 mm. Det samme for Sierra Match king i 180 grain som ble benyttet til trening etter hvert. Jeg ble aldrig helt fornøyd med dette å ga opp å finne den helt gode ladningen til denne. Det kunne se ut til at den trivdes best med litt lettere kuler men jeg ville ha jakt å treningsamo som gik likt å det leverte den. Mekanisk fungerte den altid, aldrig et eneste klikk samme hva den ble matet med. Mating å magasin fungert 100 % det samme med avtrekket som var direkte og bedre en på mange andre merker jeg har testet. Sikring å magasinløsning må jeg si jeg trivdes godt med. Sluttstykkegangen var som nevnt før helt grei og ble bare lettere å letter etter hvert som den ble brukt. Jeg hadde siste modell av den gamle synt stokken (97-98 ?), den uten gummibelegget på. Denne hadde overflate som de fleste andre synt stokker på den tiden, litt kald å glatt. Kolbefasongen er rett og gir rekylen rett bakover uten for mye løps løft. Like før denne ble byttet inn fant vi trolig grunnen til at den var kresen på amunisjonen. Denne stokken var for myk i varmt vær og hadde tydlige merker etter rekylklakken.

Det ble lånt en trestokk som var beddet til en annen mekanisme en helg å da leverte den samlinger på ca. 20-30 mm med det meste vi dyttet i den.

Som jaktvåpen med en leupold 1,7-6x32 var den lett, kort å hendig redskap som var behagelig å bære med seg. Om jeg ville kjøpt det samme igjen? ja. Om jeg ville anbefale andre det samme? ja om vedkommende følte han trivdes med våpnet i sine hender.

Men tror Saueren som ble handlet inn får gjøre jobben noen år fremover.

 

 

Hilsen GeSo

Link to comment
Share on other sites

@bbdg:

 

Kan du beskrive nærmere hva problemet består i og hvordan det ble løst?

 

 

 

 

 

 

 

2ji2v.jpg

Skråen med ring rundt sørger for vinklingen av patronen inn i kammeret. Hvis denne har feil vinkel kan det føre til patronen ikke "treffer" kammeret men butter i siden eller topp.

Magasinet uten "innmat" hadde feil vinkel så patronen og buttet i siden på alle skudd

 

23iwizn.jpg

Løsningen ble å file forsiktig av på begge sider til patronene kammret greit.

Hvis annenhver patron ikke kamrer må en justere vinkelen bare på den siden som skal styre denne patronen.

 

fyz5om.jpg

Firkantene viser hvilken skrå som styrer hver enkelt patron.

 

..................................

Takk for hjelpen med bildene Malle

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Jeg kjøpte en gang på 80-tallet A-bolt da den kom. Jeg hadde også mateproblemer fra magasinet. Dette løste jeg selv. Før det første la jeg inne et schims i sidene på magasinet slik at styringen ble noe annerledes. Veggene ble presset litt inn på en måte....

Dernest husker jeg at jeg filte leppene noe ned slik at patronen slapp litt før.

Etter dette funket alt fint.

Har ikke børsa lenger så vanskelig å ta det på husken etter så mange år....

Jeg husker at det var Mega som kludret. Alle andre kuler gikk greit.

Link to comment
Share on other sites

Forskjellen på A-bolt 1 og 2 kunne vore moro å visst.

Eg har lagd merke til at sluttstykket på mitt våpen har ei annan utforming enn på seinare modeller. Mitt sluttstykke har langsgåande striper/ spor. På yare våpen ser det ut til at det er ei slett blank flate.

 

Når vart stokken forbedra?

Link to comment
Share on other sites

Nevnte tidlig i tråden at en kompis har en. Denne er fra 90-tallet en gang. For å være helt ærlig, så ser ikke jeg de store forskjellene, med unntak av èn ting. Kompisen har ikke gjenger for lyddemper. Mulig det kom senere, for jeg aner ikke om hans er I eller II. Nokså gammel er den i hvert fall.

 

Ellers er det vel ingen enorme forskjeller.

 

Fant dette fra et amerikansk forum (http://www.thehighroad.org/archive/index.php/t-35895.html) A-Bolt II has an adjustable trigger with chrome plated sear, and a different anti-bind bolt design than the original A-bolt.

 

Er sikkert denne boltdesignen du tenker på da, Beagle?

 

Sånn kjapt oversatt blir det vel noe slik som at A-bolt II har justerbar avtrekker med krommet "dings" (sear). Sikkert et eller annet med at avtrekket blir glattere eller noe slik. Faguttrykk har jeg IKKE peiling på, men det hører i hvert fall til avtrekkermekanismen.

 

Fant på nettet at A-bolt ble produsert fra 1985 til 1993. A-bolt II kom i 1994, med noe man kalte BOSS, Ballistic Optimizing Shooting System (amerikanere og forkortelser...). Det er vel kanskje det som er justerbar avtrekker da. Har ikke den gamle A-bolten det?

 

Det begynner å bli sent på kveld. Jeg diller med pc'en i stedet for å jobbe. Da gjør man mye rart, som å google på A-bolthistorie... :lol:

Link to comment
Share on other sites

Er sikkert denne boltdesignen du tenker på da, Beagle?

 

Sånn kjapt oversatt blir det vel noe slik som at A-bolt II har justerbar avtrekker med krommet "dings" (sear). Sikkert et eller annet med at avtrekket blir glattere eller noe slik. Faguttrykk har jeg IKKE peiling på, men det hører i hvert fall til avtrekkermekanismen.

 

Har ikke den gamle A-bolten det?

 

Er den nye boltdesignen eg tenkte på.

 

Kva som er kromma på det justerbare avtrekkaren veit eg ikkje. Men det er mogleg å justere på A-bolt I sitt avtrekk. Som allt anna fra USA så er sikkerheita til dei grader prioritert. Avtrekket på mitt våæpen var så hardt at eg hadde problem med å skyte godt. Ein liten justering og avtrekket vart godt etteer min meining.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...