Bukkejakta 2008

[Sofus]

hei "sofus"... jeg tipper du får en veldig sterk sølv på rundt 125 poeng

 

Mmmm. Jeg tror det blir gull jeg da . (Med utgangspunkt i at det trekkes 90 gram fra på vekta).

Denne er størren en sølvbukken til fatter`n. Den ble målt til 127,5 poeng.

 

Hvis det mangler bare noen fattige poeng fra gull, på grunn av at jeg vasket for hart , og bleket den før måling. Da må jeg ta på meg ryggsekk, gå langt inn i fjellet, (kanskje skyte en større bukk for sikkehetsskyld) å ligge i dyp meditasjon en uke for å fungere normalt igjen

[Winge Våpen AS]

1 av Bukkene til Jan fra Winge Våpen AS -2008.

Denne bukken holdt seg på et meget lite område og var virkelig en utfordring, jeg brukte 2 dager og mange timer på å stille inn på denne gamle herren.

Men den siste mohikaner klarte bragden til slutt.

 

 

Mvh

Jan

[Jamt]

Flott bukk det. Gratulerer. ikke umulig med medalje på den heller. Ser ut til at det blir mange gull bukker her inne i år også. Noen er jo helt rå.

 

Og "sofus" du ligger i grense land med bukken din. Hvis en sier 30 poeng på lengde og utseende(noe som er relativt høyt) så må bukken din veie 490 gram ferdig tørket. Får håpe for din del at det bikker i riktig retning. sli kat du ikke må gå og erge deg over prepareringen

[Sofus]

Flott bukk det. Gratulerer. ikke umulig med medalje på den heller. Ser ut til at det blir mange gull bukker her inne i år også. Noen er jo helt rå.

 

Og "sofus" du ligger i grense land med bukken din. Hvis en sier 30 poeng på lengde og utseende(noe som er relativt høyt) så må bukken din veie 490 gram ferdig tørket. Får håpe for din del at det bikker i riktig retning. sli kat du ikke må gå og erge deg over prepareringen

 

Fikk veid den nøyaktig nå nettop . 498 gram, ferdig tørket. Blir spenende dette hær. Den er jo pen da .

[Jamt]

Ja den er kjempe fin. og god vidde. så du får nok over 15 poeng på utseende. da gjenstår lengden. Har du skrevet det? Jweg tipepr faktisk en 17-18 poeng.

 

etter 8-10 dagers tørk så har den tørket av seg det meste. da får du en mer reeel vekt. etter det blir det minimale forandringer.

 

så du bikker antagligvis på rett side av kravet

[Peter]

Aller først må jeg få gi mine grundige gratulasjoner til alle som har lykkes med gode opplevelser så langt under årets bukkejakt - det være seg opplevelser med eller uten bukk, og til de med bukk: stor eller liten...

 

Alle bukker er flotte, og store bukker er fantastiske. Selv har jeg ikke skutt bukk, men jeg har alvorlig feber. Jeg kaller det gullfeber, men vet ikke om det er det det er. Med 16 medaljer på veggen, deriblant gull, har jeg imidlertid bestemt meg å ha gullfeber fram til det motsatte er bevist.

 

Jeg kaller den Tvarabukken, og ble først kjent med han uka før jaktstart. Høy, mørk og med flotte trekk. Kanskje litt barnslig i oppførselen, men likevel på vakt. Han virker å ha full kontroll i området, og gidder knapt å bruke energi på en 25 cm godt utvikla gaffelbukk, som til stadighet henger etter damene hans. Kan imidlertid se ut til at gaffelbukkens revir er redusert til en åker på 10 dekar, og at den høye mørke viser 10 dekar sjenerøsitet.

 

Min gullfeber rir meg til stadighet, og jeg erkjenner med stor tilfredshet at alskens tidligere medaljer ikke kan fjerne denne primitive følelsen. Nesten som en forelskelse, sitter tankene fordelt mellom hodet og magen, ja man kjenner det jo i magen: Blir liksom litt urolig - rastløs...

 

Har gjort flere forsøk på å felle bukken – kun kveldsjakt. Her kommer et kort resymé:

 

1) Tirsdag 12. august: Hadde bestemt meg for å smyge rundt i området. Først og fremst gjøre meg kjent, men håpet selvfølgelig på flaksen. Strategien var å smyge rundt åkrene - hele tiden skjult av skogen – for så å gå frem å benytte kikkerten på egna steder. Ekstremt med spark og feiemerker. Fornøyelige greier det der. Etter halvannen time og 350 meter blir jeg overfalt av Mr. Gaffel. Han har stått i åkerkanten og tydeligvis registrert en lyd. Kommer som et prosjektil inn i skogen. Mer stuper enn løper. Stopper bak en stor gran. Jeg løfter rifla mens hodet er skjult. Avsikrer. Bukken går to skritt fram og begynner å feie på en liten gråor. Holdet er 10 meter. Trekker sikringen tilbake og siger ned på huk da bukken vender seg vekk. Bukken snur og går med rolige skritt tilbake ut i åkeren. Følger etter, og kan etter hvert konstantere at fru gaffel også er til stedet. Blir sittende i 10 minutter og betrakte paret. I likhet med meg selv, virker det som om fru gaffel ikke er helt fornøyd med Mr. Gaffel. Hun virker oppriktig uinteressert.

 

2) Torsdag 14. august: Kveldens strategi er å poste på ei lita eng i skogen 2-300 meter fra der jeg så bukken første gang. Har hatt en følelse at bukkens kjerneområde er konsentrert noe lenger vest enn der bukken ble observert, og med medaljefangst på denne enga tidligere, er troen til stede. Resultatet ble fordelt mellom observasjoner av rev og mygg. Myggen vant.

 

3) Nærkontakt! Kalenderen viser søndag 17. august. Første prioritet er å poste på en bukk i området der jeg skjøt gullbukken for tre år siden. Her går Postkassebukken – en svært lovende 6-takker som nå ligger i grenseland mellom bronse og sølv. Har bestemt meg for at denne skal minst få et år til, men så har jeg fått melding om at denne muligens var halt. Kun etter 20 minutter kommer han over åkeren mot meg. Går inn i en gammel eplehage og begynner å spise tidlig nedfall. Holdet er 70 meter. Etter to minutter fortsetter han rett mot meg. Stopper på 20 meter, men fortsetter. Passerer på 10 meter. Fin form på alle mulige måter. Venter i 5 minutter før jeg smyger tilbake til bilen. Kjapp forflytning, og gullfeberknappen er igjen på. Pga. vinden må strategien endres. Kan ikke poste der jeg ønsker, så jeg bestemmer meg for å sitte inne i skogen til skumringen kommer. Det er tett vegetasjon og sikten er redusert til rundt 25 meter. Det går imidlertid en mye brukt rådyrsti i bekkedalen nedenfor, så hvem vet… Og ganske riktig. Rett før kl. 21 kommer det dyr: Geit med tvillinger. Kommer bukken bak?? Niks. Geita beiter seg rolig oppover, men på 7 meter stirrer hun inn i trynet på en halvfeit byråkrat. Resultatet er selvfølgelig at jeg får den kjeften jeg fortjener. Geita løper i bue og skjeller meg ut som bare en god mor kan. Kjea forsvinner kjapt og lydløst opp bakken på motsatt side. Stille igjen. 21:30 er lyset slik jeg vil ha det. Smyger forsiktig ut i åkerkanten, og setter meg på huk. Minuttene tikker av sted. Lyset svinner, og det er dørgende stille. Eller… Registrerer en subbelyd, kanskje et lite knekk. Et tørt strå som brekker. Titter utover åkeren. I svarte hæl… Var ikke det et sett gevir som stakk opp like der framme? 30 meter? Opp med kikkerten. Nei, ingenting. Kikkerten ned, mens blikket er låst på stedet der ute. Jo, sannelig – der er du. Opp igjen med kikkerten. Jo da, det er storbukken. Han må stå å beite i kanten på en liten grusvei som splitter åkeren. Ser bare toppen av geviret innimellom, så det er tydelig han er opptatt med å beite. Plutselig brytes beiterytmen. Det er tydelig at et eller annet har fanget bukkens oppmerksomhet. Jeg ser hvordan geviret siger opp over åkeren. Ser mer og mer og mer og mer, Hvor i huleste blir det av ørene tenker jeg, idet jeg ser de mørke kantene av ører som lytter. Så springer han mot skogkanten jeg står ved. 20 meter til høyre er det en legdeflekk. Løp dit og stopp, er tanken som på tusendelen har blitt produsert i en ellers ganske heit topp. Og jaggu, rett i legdeflekken. Men stopp? Niks, i legdeflekken trykkes det på en lystgassbryter eller to. Bukken akselererer i vill fart oppover i åkeren. I min iver hadde jeg ikke registrert at Mr. Gaffel hadde våget seg utenfor sine tilmålte 10 dekar. Sjefen derimot er ansvarsfull, og med opparbeidet autoritet jages Gaffel tilbake til reservatet. Får et glimt av storbukken der han stopper i vegen lenger oppe. I det jeg kjenner etter om jeg har husket å sikre våpenet igjen, forsvinner han inn i skogen.

 

4) Mandag 18. august: Sjefen holder til i et område med finn landskapsmosaikk. Skog og innmark om hverandre. Imidlertid er det noen bygninger i området, hvilket gjør jakten svært krevende med tanke på sikkerhet. Gårsdagens strategi gikk derfor ut på å etablere en god post. Brukte mer enn en time på å bestemme meg, og havnet til slutt i et tre med min ”treestand”. Bestemte meg for å dekke stedet der jeg kvelden i forveien observerte bukken. En knappeteltduk hengende i greinverket foran, gjør nytte som kamuflasje – for både folk og dyr. Til sammen 6 personer passerte under 20 meter fra posten. Ingen oppdaget skjulet, og da skytelyset var i ferd med å forsvinne, kom det et smaldyr. Hun stoppet opp, tok noen munnfuller og spaserte inn rett under noen illeluktende jaktsko. Ingen bukk sett, men det kom en brølekonsert uten like fra gaffelreservatet.

 

5) Det er i kveld…

[Poacher]

Satt her om dagen å lurte på om du var her inne Peter... Når du først poster, så poster du til de grader . Håper du får bukken din og vi får resten av historien

[Bamrud]

Ta to Paracet og kom tilbake i morgen, Peter.

[Peter]

Takket være to "gamle" travere er jeg nå både lokalisert og medisinert

 

Skal komme tilbake med mer - kanskje også med bilde

 

Dersom det ikke blir bilde kan jeg dele min mentale poengsum med dere:

 

Lengde: 30,5 + 27,5/2 * 0,5 = 14,5p

Tellende vekt: 440g * 0,25 = 110p

Subjektive poeng = 13p

 

Sum 137,5p

 

Hmm...synes kanskje han ser større ut...

(Snakk om å bjørne skinnet før salget er skutt)

[Jamt]

Hm Peter. Du får prøve å legge ned noen seleksjons bukker for å døyve feberen. Det har jeg gjort i år for å prøve å få opp noen som blir voksne. Det var ikke mange fine rundt her i år.

[AmundS]

Her er min sekstagger skutt 14.08.08

skutt i arendal.

[Guest]

Fikk min nr 2 i går kveld

 

[Trond .300 H&H]

Fin børse K84M, men bittelite bilde.

[Guest]

Fin børse K84M, men bittelite bilde.

 

Takk -børsa er grei den. Liten å lett sak.Går som fy

Beklager små bilder.

Skal bli bedre neste gang.

[Peter]

5) Tirsdag 19. august: Været ble ikke som ønsket; tungt...grått. Begrenset sikt og tidlig kveld som følge av dårligere skytelys. Likevel; feberen herjer og draget er der like fult. Den alltid korrekte overbevisningen om at man må i det minste ut for å ha muligheter for suksess.

Da kommer tanken: Hva er det som gjør at vi holder på med dette? Hva får oss til å gå ut gang etter gang, trøtte, slitne, våte og kalde? Hvorfor ikke bare skyte første og beste bukk. Hvis jeg ville kunne medaljen vært sikret for lenge siden. Ikke gullet, kanskje ikke sølvet heller. Men helt sikkert bronsen. Hvis målet var kjøtt i fryseren, ja så hadde den allerede vært fylt. Nei, fryseren er full. Den er alltid full. Den står i stil med resten av tilværelsen. Flott familie, god inntekt, egen eiendom, bil, båt, feriereiser, osv. Drivkraften bak bukkejakt slik jeg driver den, er selvfølgelig å lykkes til slutt, men også det å ikke lykkes under veis. Det å ikke kunne kjøpe varen, men jobbe hardt for å få den, Det å presse seg selv til å la være å skyte en annen bukk, det å bekjempe paranoide tanker om at bukken må ha flyttet eller blitt skutt av en annen. Det er det som er drivkraften, og det er summen av dette som skaper den endelige suksessen dersom det til slutt skulle komme til å smelle.

Hvordan gikk det så? Jo, det ble en fuktig aften som ble avsluttet ved mangel av skytelys ca. kl. 22. Hadde besøk av et smaldyr i timen mellom 20 og 21. Hun beitet seg gjennom en hveteåker, la seg ned i utkanten, for så å beite seg tilbake. Ingen bukk å se.

 

6) Onsdag 20. august. Bukkejakten har vart i 10 dager, og jeg debuterer på morgenjakt. Har aldri skjedd tidligere at det har tatt så lang tid før morgenposten er prøvd, men slik er det nå engang når selv bukkejakten må konkurrere med andre aktiviteter.

Været var om mulig enda fuktigere enn kvelden før. Fryktet en aktivitetsdød demring, men tok feil: Det startet med observasjon av en pen elgokse der jeg kvelden i forveien hadde sett smaldyret. Han gikk og nappet til rogna i åkerkanten. Krona vagget fra side til side når han gikk. Dårlig lys og bastkledd gevir, i tillegg til 180 meters avstand, gjorde det vanskelig å telle. Mener imidlertid det er 9 eller 10 takker på noe som ser ut til å bli et flott stanggevir. Rådyrene var roligere, men Mr. Gaffel passerte i fint driv på 50 meter, mens en geit med tvillinger stod og koste seg i et av juletrefeltene nede på jordet. Tvarabukken?? Jo, han er sikkert der ute et sted, og i likhet med storgjedda man hadde på kroken en maikveld: Den er stor - vanvittig stor. Trolig den største noen har sett

[Eystein]

Junis første bukkefall☺

 

Mine to barn på 8 og 10 har selv fått velge når de vil være med på jakt og fiske. I år begynte min datter på 10 for første gang å mase litt om å være med. I forrige uke var vi ute første gang, gikk en kveldstur. Smygjakt langs smale stier og noen korte små poster innimellom var strategien for å tekkes en 10 årings tålmodighet. På vei hjemover etter en resultatøls runde bestemmer vi oss for å ta en siste avstikker nedom et lite havrefelt hvor det hender dyra krysser over. Vi lister oss så stilt på tå og runder et gammelt eiketre. Et stykke ut i åkeren får vi se bukken, den er dekket av havre til ryggen og det er ørene, hornene og halsen vi ser i profil mot det lyse kornet. Den stirrer rett på oss, vi fryser begge to til is. Når bukken et kort øyeblikk snur på hodet for å sjekke bakfoten sin får jeg dreid meg rundt og lirket opp børsa på skytestaven. Det er noen små øyer av skog i åkeren og det kan hende jeg får en skuddmulighet hvis den beveger seg dit. Jeg ser i øyekroken at min datter har fingrene godt plantet i ørene. Bukken, rek som den er, legger hodet flatt og avanserer raskt gjennom kornet sidelengs vekk fra oss, opp mot skogkanten på den siden vi står. Vi dreier sakte rundt og smyger oss langs stien som går parallelt med åkeren. Enda en gang får jeg se bukken, nå står den med rumpa mot oss og kikker bakkover mot oss. Fortsatt ingen skuddsjanse. Vi fortsetter vårt avansement i museskritt opp langs åkeren, i et glimt får jeg se bukken vinkle inn mot skogen. Da gjør jeg en feil. Jeg øker farten for å komme i posisjon til å skyte i det den kommer fri av kornet og skal krysse den lille meteren inn i skogen. Det hender de stopper der og tar en siste kikk. Men det av vi øker hastigheten gir nok lyd til at bukken blir skremt. Nå gjør den høye byks og sprang i åkeren og spretter inn i skogen. Borte. I rusler hjem hånd i hånd og hun maser allerede om neste gang. Sjelden jeg har vært så lykkelig etter å ha sett bukken unnslippe.

 

I går var vi ute igjen, får avmarsj gir jeg instruksjoner. Ikke vifte med hendene og peke hvis hun ser dyr. Ikke snakke eller hviske men gjøre små tegn, eller prikke meg forsiktig på ryggen, men uten å bevege hendene for mye og for fort. Vi smyger oss i gjennom eikeskogen og over en smal glenne i skogen som ender opp på en åker.. Jeg snur meg når jeg er kommer over glennen og ser at Juni står midt på glennen og himler med øynene, jeg vinker med pekefingeren for å få henne til å komme over til meg. Hun blir bare stående og jeg er rett ved å bli irritert da jeg skjønner hvilket ord hun lydløst former med munnen. Bukk. Jeg smyger meg tilbakke og kikker over glennen og ned på jordet, ingenting. Hun blir morsk i blikket, jeg tar opp kikkerten og kikker en gang til, og der borte på den andre siden av åkeren, i skogkanten, står bukken. Jeg har målt avstanden over dit tidligere med gps og vet at det er mellom 145 0g 150 meter. Jeg legger børsa i skytestaven og stiller meg med bred beinføring og sikter meg inn på bukken. Pulsen er for høy, jeg retter meg opp og puster litt, steller meg stødigere, surrer armen godt inn i børsereima og legger an igjen. Nå har jeg bedre kontroll. Søker bogen, og lar kulen gå. Piskesnertlyden fra lyddemperen blir umiddelbart fulgt av en klask i kjøtt, dyret blir borte i kikkerten og jeg kikker opp. Et rådyr piler langs jordet og inn i skogen. Fanden! Hvordan kunne det se så friskt ut. Juni og jeg iler over åkeren langs en rådysrsti, jeg ser der hvor jeg så dyret forsvinne og kiker etter blod når vi passerer fluktretningen, men ingenting. Så runder vi opp mot skuddstedet og jeg forbanner min egen iver og gruer meg til å begynne letingen. På skuddstedet ligger bukken. Den har sparket opp litt jord, men er død som en sild. Juni ser storøyd på fars krigsdans i skogbrynet og spør, skal vi la den ligge og jakte litt mer? He, he, bitt av basillen. Vi vommer ut og bærer dyret ut av skogen. Og kommer hjem i skumringen. Juni med hodet stolt hengende i neven. Det skal bli smykkeknagg på rommet har jeg fått vite☺

[kenneth32]

Råbra fortalt. Dyktig og observang hu jentungen din gitt

 

Men jeg får ikke opp noe bilde

[Eystein]

http://img139.imageshack.us/my.php?image=bukkjunifz9.jpg

 

Slitter med å fi inn bilde, har lest tips på kammeret, men bildet kommer bare som lenke, og rotert i forhold til slik det er på min maskin... Jeg skal forsøke å fine det ut, men tar gjerne i mot tips:-)

[kenneth32]

Tips får du ikke av meg, for jeg kan det ikke sjøl, men nå så jeg ihvertfall bildet

 

Så jo bra ut den der da, og hadde det ikke vært for øra, så hadde vel smilet på jentungen gått rundt hele huet

[Eystein]

Joda og takk for fin tilbakemelding:-), hun er mer en fornøyd. Synes riktig nok ikke min anatomileksjon med oppdeling i lunger, hjerte, nrer, lever osv var særlig stas, men jeg måtte åpne magesekken for hun ville absolutt vite hva den hadde spist. Det syntes jeg derimot var guffent. Utrolig mye nøtter den hadde spist, i tillegg til havre, og diverse grønne planter. Og sanlig min hatt, fikk jeg inn et bilde. Fortsatt sidelengs, men det nærmer seg jo.

[Påsan]

Tok bilde av bukken med mobiltelefonen etter skuddet, men har rota bort PC kabelen. Noen som tør å ta imot en MMS og legge det ut for meg?

 

Er spent på om det kan være medalje..en svært erfaren bukkejeger jeg kjenner tippet det til bronseland..

 

Påsan

[Hunter og Milo]

@Påsan, har sendt deg PM

[hyperlink]

Eystein: flott fortelling - denne (og andre) skulle jo vært mellom to permer

[bjarni]

hei

 

Sender noen bilder fra bukkejakt til nå på myhre vi har skutt 6 bukker første uka, sett ganske bra med dyr men, spart litt på mindre bukker i noen terrenger.

 

Disse to fallt første morraen

 

 

Denne fallt neste morgen

 

 

Så kom denne kvelden den 11.

 

 

Gøran poserer med sin andre bukk

 

[AmundS]

Heisann Odd Bjarne ....

Flotte bukker det der , lukter medalje av et par vel.

 

var også heldig første uka , er vel en bronsebukk jeg fikk.

[Knall&fall]

DA var det min tur å skyte en bukk

Søndag 17/8-08 klokka 22.00 var datoen det skulle bli i år.

Gikk ut kl 17 på kvelden, og kl 21 kom bukken ut av skogen og gikk ut på jordet å la seg ned, og der lå den en time før den reiste seg. Et godt lungetreff på en avstand på ca 80meter, gjorde at bukken spratt til værs, og løp 20 meter før den datt. Resultatet blei en fin 5tagger. Godt fornøyd nå, gleder meg veldig til rådyrmiddag

Skulle gjerne lagt ut bilde, men det får jeg ikke til desverre. (er en amatør på pc )

[Påsan]

 

 

Medalje? I såfall i grenseland til bronse...høyde er 25+26 cm

 

Takk for hjelpen

[Falk]

Jeg skaut en bukk i helga. Bukken hadde en slaktevekt på 17kg. Med det samme skuddet gikk spratt rådyret i været og løp avgårde. Dyret løp ca 60 meter før det datt. Det visste seg at det var et treff oppe i hjertet. Kaliberet jeg brukte var 243W med Federal sin Fusion. Jeg skulle gjerne lagt ut bilder her, men jeg får det ikke til nå. Har bilder både på fotokamra og på mobilen. For se om noen kan hjelpe meg litt senere.

[Peter]

7) Onsdag 20. august – kveld: Jeg kler meg for styremøte i skytterlaget. Håper den småsure lukten; blandingen av lett svette og myggolje som gjennom gjentatte regnskyll er blandet sammen, skal påvirke møteleder slik at møtet blir tidlig ferdig. Skylaget har nettopp sprukket opp, og jeg har godfølelse for kvelden – forventer stor aktivitet. 20:30 er vi ferdig. Kjenner de små 6x45-patronene i lomma er varme. Siste timen har jeg sørvet patronene utålmodig mellom tommel og pekefinger i en lommetennismatch som kun er Wimbeldon verdig.

På plass i treestanden 20:45. Hilste på et smaldyr på vei inn, ellers ingenting å se. Første halvtimen er rolig opplevelsesmessig, men lyd fra fugl, innsekter og menneskelig aktivitet gjør det ubehaglig å benytte Sordinen som hjelpemiddel.

Plutselig står det en rev like foran meg. Normalt ville jeg prioritert å skyte denne, men siden det jaktes tett opp til hus, og folk er ute og aktive på tidspunktet, holder jeg skuddet tilbake. Ønsker ikke besøk av folk som lurer på om Tvarabukken har vandret. Resultatet av spart skudd er bivåning av at reven jager et rådyrkje i hogsten bak meg. Har nemlig kommet utpå geit og kje jeg ikke ble klar over før mikkel tro til. Mikkel misslyktes, og geit og kje kom rolig tilbake halvtimen etter. Bukken? Mmmmnei…

[Peter]

Det virker som om de fleste er tilfredse med årets bukkejakt? Det har i hvert fall blitt noe roligere i denne tråden. Som det stabeistet jeg er, fortsetter jeg likevel å dele opplevelsene med de som gidder å lese.

 

Torsdag 21. august - premieredag etter gammel tidsregning...

 

En smule frustrasjon har begynt og lure. Har til nå brukt ca. 30 timer på bukken. Har observert en rekke dyr, og har hatt flere 100% sjanser på bukk som ikke skal skytes. Frustrasjonen dreier seg ikke om at jeg ikke har felt bukken, det dreier seg om den usikkerheten det er rundt dyrenes bruk av området når brunsten er over. For noen år siden jaktet jeg på en god sølv i samme området. Observerte bukken første morgen, siden var den søkk vekk. Dagene gikk, minst like stor innsats som i år, men kontakt uteble. Så en morgen godt ut i jakta, endte det med å postere i tunet hjemme på gården. Valget var tilfeldig, en blanding av trøtthet, nedbør og dårlig vind. Etter hvert som demringen økte, ble jeg oppmerksom på to skygger i gresset i utkanten av storfébeitet. Ganske riktig; geit og bukk. Min bukk. Ventet på at han reiste seg, så... Henger nå som nr. 3 fra venstre, der høyeste poengsum er helt til venstre.

 

Men så er det denne Tvarabukken. Kom på plass ca. kl. 20. Dårlig vind førte til en nødposting oppunder ei gammel låvebru på et delvis ubebodd gårdsbruk. Tidlig dukket det opp geit og kje i hveteåkeren. Mr. Gaffel dukket opp like etter. Dyrene gikk rolig og beitet, og bukken fortalte med sin fullstendige fokus på beiteoppgaven, at nå er det andre primærbehov som skal dekkes. Halvtimen senere dukker det opp ytterligere en geit. Følger bare sporadisk med på dyrene. Øver litt med trådkorset. Prøver å vurdere muligheter for halsskudd når dyrene befinner seg ute i åkeren.

 

Skydekket er tett, og kvelden kommer tidlig. Merker vinden har snudd, og bestemmer meg for å smyge fram for å vurdere åkeren jeg to ganger har sett Tvarabukken ute i. Runder hjørnet på låven, og glor rett i bakhodet på Tvarabukken som står med baken til og betrakter skogkanten. Opp med kikkert, joda det er den - midt ute i hveteåkeren. Befinner meg for lavt i terrenget til å kunne skyte. Dessuten er lyset så dårlig at jeg fort kan overse strå som måtte stå i veien for kula. Her må det bare ventes. Bruker de neste 10 minuttene på å prøve ut ulike posisjoner. Bukken beveger seg minimalt. Beitinga er en altoppslukende aktivitet. Han bryr seg ikke en gang om en velvoksen elgokse som kommer ut av skogen knappe 100 meter unna. Uansett hvordan jeg prøver; skudd er og blir umulig. Ny strategi: "Jeg kommer ikke til deg. Kan du komme til meg?". Prøver meg med lette kvistknekk, dunking av neven i bakken og rasling i strå. Niks. Etter det jeg kan se, titter han knapt i min retning. Mat, mat, mat...

 

Sniker meg 15 meter ut i åkeren. Med avstand på 30-40 meter må det vel skje noe? Flukt eller angrep? Niks igjen. Først når elgoksen halter over åkeren, ja for det er det den gjør, titter Tvara opp. Endrer fokus for et øyebblikk. Like fult ingenting å sette kulen på for meg. Etter enda 5 minutter, er lyset så godt som helt borte, og kun sveip med blikket over åkeren gjør det mulig å se den mørke flekken som består av et gevirprydet hode. Idet jeg sniker meg tilbake, har jeg allerde lagt planer for neste kveld.

 

Det er forøverig i skrivende stund. Nå stikker jeg

[Poacher]

Måtte Diana stå deg bi

[fosse]

Utrolig bra Peter, blir spennede om du får den etterhvert!

[FMH]

Tråden har dabbet av i aktivitet men Peters jakt på Tvarabukken følges med stor spenning

 

Håper vi får se bilde etterhvert Peter! Skitt jakt..

[maral]

I kveld ble det endelig en råbukk på meg.

Jeg har jakta hver bidige kveld, og noen morgener siden 10.august, uten at ting har gått min veg.

Har sett en 5-tagger flere ganger, men ymse ting har skjedd hver gang, så noe bukkefall ble det ikke.

Bukken har jeg observert flere ganger sammen med en mindre råbukk,.. det har faktisk virket som om den viste mer interesse for ungbukken enn for rågeitene som også har tusla rundt her.. Bukken har derfor blitt døpt "Homobukken" på kammerchatten. I kveld kom bukken (sammen med ungbukken)fram i enden av en mark som jeg posterte på.

Etter litt vimsing fram og tilbake, snudde bukken sida til og trådkorset fant punktet bak bogen.. Puff, så kunne jeg se innslaget i ribba på bukken, før den ramla sammen på stedet. En lyddempet 6mmBR lager ikke mye støy

Kula gikk inn bak venstre bog, gjennom hjertet og ut foran høyre bog. Kula, en 85gr Hornady Interbond(ladd til 915m/s) lagde et 5-kronestort hull , med noe blodslag rundt,i ribba på veg inn, og et hull på 6-7cm i utgangsribba.. skinnet hadde derimot bare kaliberstort hull på begge sider.

Ilddåpen for den dedikerte bukkerifla i 6mmNorma BR ble upåklagelig, selv om skuddvirkningen var i overkant av hva jeg hadde forventet.

 

 

 

Kanskje ikke noen kjempe, men den er min, og jeg har slitt med den siden jaktstart Bukken veide forøvrig 17,5kg.

[Sofus]

Kl 07.10 Datt årets andre bukk . 2 Bukker på 3 forsøk . Fornøyd så langt. En del yngre en revirbukken jeg tok den 10. Men var ganske feit og fin i kroppen. Gleder meg til å veie den. Lot en litt mindre bukk passere i går. Den skal vokse seg stor og fin . Trodde faktisk denne var en returbukk, da jeg siktet på den gjennom disen som lå på bakken . Det du ser gjennom kikkertsikter på bukkejakt, er ikke alltid det samme som når du kommer frem til dyret

Folk kan si hva de vil om cal 22-250 til rådyrjakt. Jeg synes det er et helt rått rådyrkaliber (Det er et rått kaliber uanset hva en skyter på, bare det er lovelig ). Denne bukken tok jeg på 210m. Justerte 5 klikk opp, hadde godt anlegg, la korset mitt i, bak bogen, og bukken datt RETT I BAKKEN . Et perfekt treff som man ser på bilde. Laddet Rhino 50gr Solid Shank ble det minimalt med kjøttødelegelse.

[Kristoffer Clausen]

Det har blitt noen fine bukker i år og alle er festet på film og blir å se i vår kommende film om rådyrjakt. Se bilder på http://www.jaktogdvd.no/jegerliv/

[FMH]

Den gleder vi oss til....

[Guest graahund]

Satt på post i går kveld sammen med min kone som jeg stort sett alltid gjør. Vi har et posteringstelt for to personer. Ingen dyr og se, helt dødt. Etter en time eller kanskje 1,5 time så jeg noe rødlig i kanten på jordet. Trodde først det var rådyr, men neida, det var gaupe. Så den snek seg langs jordekanten i over ti min. Det lot seg ikke fotografere da holdet var for langt, men en kraftig håndkikkert gjorde susen. Ringte til tidligere nestformann i viltnemda og fikk han til og sjekke med det gaupeprosjektet. Det var ikke "Fridtjof" for han har halsnbånd "peiler", men gaupeprosjektet mente det var en hangaupe på gjennom vandring. Målte med avstandsmåleren der vi så den først og det var 83m. Ikke hyggelig og ha gaupe så nært på seg grunnet rådyra, den forsyner seg jo grovt av dem, men på en annen side var det litt artig og se den så nærme. Det er førøvrig første gangen.

[Peter]

9) og 10) Fredag 22. og søndag 24. august: Det jaktes og letes. 7 rådyrobservasjoner, hvorav 2 bukk. Tvarabukken er ikke blant disse. Begynner imidlertid å få en følelse for områdebruken, og er i ferd med å "ringe han inn" .

 

Har trua nå...tror jeg

[Svein Lerbrekk]

Stolte jegrer med sine første bukker

 

Skutt 24 august kl 2045

 

 

Tar med en jente siden det er så få av dem

Skutt 10 august kl 2100

[Falk]

Her er bukken jeg skaut. Rådyret hadde en slaktevekt på 17kg. Rifla jeg brukte var en Ruger M77 i kaliber 243W ladd med Federal sin Fusion. Jeg er rimelig godt fornøyd med patronen som ga lite kjøttødeleggelse. Med det samme skuddet gikk spratt dyret i været og sprang ca 60 meter, før det fant ut at det ikke hadde mer surstoff igjen. Kula hadde slått inn oppe i hjertet.

 

[Påsan]

 

 

Medalje? I såfall i grenseland til bronse...høyde er 25+26 cm

 

Takk for hjelpen

 

Siter meg selv.

Ingen som har en anelse?

Ikke akuratt verdens beste bilder men. Hønna er grove til de butter mot hverandre relativt langt ned, før de avtar i grovhet..

[Guest graahund]

 

 

Medalje? I såfall i grenseland til bronse...høyde er 25+26 cm

 

Takk for hjelpen

 

Siter meg selv.

Ingen som har en anelse?

Ikke akuratt verdens beste bilder men. Hønna er grove til de butter mot hverandre relativt langt ned, før de avtar i grovhet..

 

Vil ikke være gledesdreper, men forvent deg ikke for mye av denne. Har en 4-5 stykker selv som likner mye på denne og de oppnådde ikke medalje ihvertfall. Men, som jeg har sagt så mange ganger, det er ikke medaljen som betyr mest. Men, opplevelsen

[Skaubjønn]

Er vel bare å prøve det da! Ta dem på vekta etter at de er kappet så ser du fort om det er noe medalje her. Selv liker jeg sånne lange pigger, synes det er kule gevir. Få dem på veggen i alle fall!

Bent

[Guest graahund]

Klart han må ha dem på veggen, men siden det var spørsmål om event medalje svarte jeg utfra hva jeg tror

[Påsan]

Ja, på veggen havner det sikkert. Er trossalt den største hittil.

 

Skal da få målt det for moro skyld...

[OTS]

Her kommer en liten Bukkejakt rapport fra meg også

 

Må starte med denne bukken som er den "største". Første rådyr for Marius. Denne følelsen husker vel de fleste , å i tillegg starte med bukk da gitt. Skutt med egen rifle -Remington LTR i 308 - ladet med 180gr Oryx.

 

 

 

Bukken til venstre datt 21:55 10 aug for en 30-338WM med 180gr Oryx (veier nå 550g), bukk nr 2 fra venster datt for en Toyota Landcruiser 17 mai, bukk nr 3 fra vestre datt for en Skoda Fabia 2 august. Bukken til høyre er Marius sin. Har dessverre mistet 4 bukker på veien i år (har en riksvei som deler mitt jaktområde)

 

 

Denne karen lever fortsatt, er i jaktområde men holder seg nær bebyggelsen. Han får være avlsbukk

[v-max]

Her kommer en liten Bukkejakt rapport fra meg også

 

Må starte med denne bukken som er den "største". Første rådyr for Marius. Denne følelsen husker vel de fleste , å i tillegg starte med bukk da gitt. Skutt med egen rifle -Remington LTR i 308 - ladet med 180gr Oryx.

 

 

 

Bukken til venstre datt 21:55 10 aug for en 30-338WM med 180gr Oryx (veier nå 550g), bukk nr 2 fra venster datt for en Toyota Landcruiser 17 mai, bukk nr 3 fra vestre datt for en Skoda Fabia 2 august. Bukken til høyre er Marius sin. Har dessverre mistet 4 bukker på veien i år (har en riksvei som deler mitt jaktområde)

 

 

Denne karen lever fortsatt, er i jaktområde men holder seg nær bebyggelsen. Han får være avlsbukk

er det kikkertsiktet på bildet et norconia?er bare nyskjerrig....

[OTS]

er det kikkertsiktet på bildet et norconia?er bare nyskjerrig....

 

Nei det er en Schmidt & Bender fast 6X42 med kule komp.

[Peter]

11) Mandag 25. august: Rapporten ble skrevet på post(PDA). Klokka er 19:22, og jeg var på plass for ca. 20 minutter siden. Tett skydekke varsler om tidlig tap av skytelys. Ettermiddagen ble preget av regnskurer, og Mr. Gaffel og hans frender har ikke vist seg. Det er en mer markant østlig trekk i kveld. Ikke optimalt i forhold til stedet Tvarabukken har vist seg, men perfekt i forhold til Gaffels reservat.

Har tidligere spekulert i hvor stort reviret til denne bukken kan være. Sikkert større enn de 10 dekarene jeg tidligere har skrevet om. Imidlertid er det slik at jeg dag etter dag har observert bukken, og da på et område på knappe dekaret. Helt åpenbart at så lenge bukkene kan være uforstyrret, det er godt nok med mat, og at hormonene igjen er på normalnivå, så har de ingen behov for særlig forflytning.

Nå har jeg vært her en halv time. Nytt sveip med kikkerten. Niks. Ingen dyr så langt. Kikkerten er forøvrig en Nikon Monarch 8,5x56 - et av mine beste kjøp noensinne. Selvsagt stor og tung, men optimal til denne type jakt. Kanskje ikke helt på høyde med de aller beste optisk, men jaggu ikke langt bak. Prisen er derimot langt bak, og det er jo greit. Kikkerten ble kjøpt med tanke på en kronhjort jeg var på utkikk etter i fjor, og svært mye takket være den, henger det nå en 13 takker med gullmedalje i et visst hus i Telemark...

Nå er det mer enn en time siden det sluttet å regne. Hadde kanskje forventet å se noe snart. Ikke Tvara, nei Gaffel eller hans venner. I forhold til Tvara sitter jeg feil. Posten jeg nå sitter på er en "ventepost", et sted jeg sitter før jeg beveger meg i posisjon siste halvtimen med skytelys. Forklaringen på dette opplegget er at jeg jakter i et område med så mye menneskelig aktivitet, at jeg avventer til kveldsroen, før jeg trekker fram i posisjon.

To ringduer lettet nettopp nede i hjørnet på åkeren. Noe som skremte dem? Sjekker med kikkerten. Nei ingenting. Usedvanlig rolig i kveld. Etter snart en time, er det ingen rådyr å se. Stille før stormen?

Har forresten en artig nabo like her jeg sitter. I låven bak bor det en kattugle. Nei, bor er ingen overdrivelse. Det lukter stram av all fuglemøkka som ligger der inne, og stadig ser jeg den sitter oppe på en av bjelkene oppunder taket. Har flere ganger stusset over at den tilsynelatende store fuglen så til de grader klarer å gli en meter over låvegulvet for deretter å vri seg vinkelrett ut mot veggen og forsvinne ut gjennom den åpne luka.

Endelig! Et par ører vifter hissig der ute i hveteåkeren. Hunndyr. Geita med kjeet? Smaldyret. Dyret beveger seg fort. Ikke i sprang, men i rastløs beiting inn mot skogkanten. Joda; smaldyret. Stopp i to sekunder før hun glir inn i den mørke granskogen.

Klokka er 20:45 og jeg har nettopp forflyttet meg til "bukkeposisjon". Med det samme jeg satt meg ned, kom geit og kje ut av skogen på andre siden av åkeren. De tok seg tvers igjennom og endte opp under epletreet 20 meter til venstre. Kunne høre hvordan geita tok store biter av glasseplene på bakken. Transparent, tror jeg eplene heter. Nå har dyrene trukket lenger til venstre - forsvunnet utenfor synsfeltet.

Nok en halvtime har gått, og nå har skytelyset også forsvunnet…