Jeg har også lest om en kar som skjøt forferdelig masse rype rundt 1940-1960 sør i Nord-Trøndelag. Før delte vel få jegere terrenget med predatorer. I dag derimot, er det en haug med jegere, og forsatt mange predatorer som ikke blir skutt/jakta på. Etter det jeg har sett, er det lirypa som lider. Det jaktes mye på den, og man må som oftest igjennom lirypeterreng før man kommer til fjellrypeterrenget.
I fjor dro jeg på fjellet en tur. Gikk såpass høyt at jeg kom til fjellrypeterreng ganske fort. Jeg så jevnlig ryper som lettet. Når jeg kom på et punkt hvor jeg hadde god utsikt tilbake mot bilen, så jeg en haug med jegere. Alt for mange til dette terrenget. Når jeg samtidig så en kar som jakta lirype med tre fuglehunder begynte jeg å lure. Ja, du leste tre hunder, på en mann. Er det virkelig nødvendig? Hvis en jeger som går først i terrenget, skyter en kylling fra et kull, også kommer nestemann en halvtime senere og skyter en voksenfugl, går det feil vei. Hvis noen sparer stamfugelen, kommer det alltids noen bak som skyter den. Greit nok, folk må få jakte, men vi må også ha noe å jakte på. Vi kan ikke holde på slikt til siste rype er skutt.
Her stoppes jakta til 1. oktober. Mange har fått kort. Hvis de som skal jakte skyter det meste av kyllinger og en del voksenfugl, hvordan vil dette bli til neste år? Vil en del av disse kyllingene dø uansett? Nå aner jeg ikke hvordan man skal få rypestammen til å bli bedre, men det vil kreves mange år med fornuftig jakt og avskytning. Etter i fjor ble det gjort en liten tabbe egentlig. Det var greit med ryper i fjellet, og det ble solgt kort til alle som ville ha. Og i år ser vi hva som skjedde. Vi kan godt skylde på sein vår og rovdyr, men vi må skylde på oss selv også.
Jeg skal gjøre mitt for å skyte en del rev i fjellområdene, og jeg håper flere gjør det samme.
Dette var min mening om rypebestanden og avskytingen av rype. Håper flere har noen innspill. Med ett lemmenår igjen og avskytning av predatorer ville vi ha vært på riktig spor igjen.