Trond .300 H&H

Tusen takk for reisedagboken! Eastern Cape er helt topp, så utrolig variert. Artig å lese om fler som har endt opp med to stk. bushbuck.....

Min Eastern Cape Kudu, straks på vei til Norge. Utrolig fascinerende og staselige dyr, håper ikke at dette blir min siste. Rino, herlig å høre at det løser seg med farmen din!!!

Det er en måned siden jeg var i Polen på drivjakt, men bedre sent enn aldri når det gjelder rapporteringen Vi var 12 norske jegere på tur til et revir ca. 8 mil nord for Wroclaw. 10 av oss hadde vært på en eller flere drivjakter før. Etter en skikkelig utfordrende start på drivjakten, det snødde og blåste noe helt forferdelig den første dagen! Jeg og flere med meg har aldri vært så kalde på jakt før. Da må jeg nesten nevne at jeg har sittet 2 - 3 timer på kveldspost i Finland i -28 grader Celsius Ikke helt vanlig vær så tidlig så langt sør i Polen, men gutta beit tennene sammen og sto på hele dagen. Resultatet ble 11 klauvdyr på paraden, de slet vi for! De to siste dagene var helt vidunderlige, med strålende sol og fersk sporsnø. Resultatene kom også, når været viste seg fra sin beste side. Etter 3 dager stoppet vi på 63 klauvdyr + 1 rev. Fordelingen var: 29 villsvin, 2 hjortebukker, 7 koller/kalver, 3 dåhjortbukker, 4 då/kalv og 18 rådyr + 1 rev. En fantastisk tur med en humørfylt og velskytende gruppe!!! Selv havnet jeg på snittet med 5 dyr; 3 rådyr, 1 då og 1 villsvin. Utellingen varierte fra 2 - 10 dyr pr jeger. De fleste skal nok på drivjakt neste år igjen, høres det ut for Parade siste dagen Så ble det gris på meg også

Jepp, det tror jeg. Vi bruker i alle falll den i det lokale skytterlaget.

Herlig! Trodde du var der på jobb jeg også

Katta var fin den ja! Har planer om å få laget en action montasje av den sammen med Steenbucken....

Terrenget er som skrevet veldig varierende der nede i Eastern Cape. Kjører du et par timer så kan terrenget være helt forandret, det liker jeg godt Vi jaktet både low fence og high fence, kanskje med en overvekt med high fence. Dyrene er ganske vare, men det er jo ikke en situasjon som er lik. Noen dyr kan virke som om de er helt overjordisk vare, mens andre kan virke som de føler at de har full kontroll når de ikke har det. Jeg hadde ikke noen sjanser på noen dyr på kloss hold, med unntak av Warthog. Ingen av dyrene jeg skjøt ble skutt på over 200 meter, mens en av de andre jegerne skjøt halvparten av dyrene sine på over 200 meter. Mye avhenger av PHen og selvfølgelig til syvende og sist jegeren.

Tusen takk for det! Jeg har det slik med reisebrev selv. Denne gangen tok jeg meg selv litt i nakken og skrev ett selv. Håper flere gjør det!

Da vi kom tilbake til farmen var det en mann som var ekstra glad. Det var han som sa at han ikke skulle skyte Kudu, før vi dro fra Norge. Etter to og en halv dag ombestemte han seg På ettermiddagen dag fem skjøt han denne: Ikke rart han var fornøyd! Den siste jaktdagen brukte Erlend Kuduskytter og jeg på culljakt på Warthog. Dermed var en fantastisk jakttur over og en fin familieferie i Port Elizabeth sto for døren

Etter de obligatoriske trofebildene lastet vi bukken opp på Hiluxen. Det eneste skåret i gleden var at skinnet på den GAMLE bukken ikke egnet seg til utstopping, hårene slapp for ett godt ord. Det var jo litt trist, siden jeg hadde bestemt meg før jeg dro hjemmefra at jeg ville ha en bogmontasje av Bushbuck. På vei tilbake passerte vi et lite fjellpass. Da vi tippet over passet og så ned på den andre siden gikk det sannelig en ny Bushbuck, sammen med et ungdyr. Jeg kikket på Johan og han nikket. Ut av bilen og ny smyging. Inn på 150 meter og sannelig hadde jeg plutselig to Bushbucker da ble det tidlig kveld...... Dag fem var jeg vannbærer for samboeren, som skulle prøve seg på Zebra. Hun er fersk jeger og er veldig forsiktig før hun avgir skudd på dyr. Det synes jeg er veldig bra, mye bedre enn at vi får en skadeskyting som tar bort all gleden med jakta. Vi jaktet hele dagen i strålende sol. Denne gangen trakk Zebraene det lengste strået, men det var nære på et par ganger. Utrolig spennende å være ledsager, prøv det!

Formiddagen på dag tre gikk med til leting etter en kjempestor Nyala som vi så den første dagen. Den var ikke overraskende som sunket i jorden, eller kanskje heller oppslukt av bushen. Ettermiddagen ble brukt til jakt på Springbuck. Det var artig jakt. Brunsten var i gang så bukkene jaget rundt med hunnene. Plutselig kunne dukke opp en sjanse, men like plutselig var den borte. Skulle nesten hatt øyne i nakken.... Til slutt fikk jeg en bukk som var litt for opptatt av damene til å ta oss helt på alvor. Dag fire var avsatt til jakt på Bushbuck, for min del. Vi startet fra farmen lenge før det var lyst og kjørte i ca. to timer. Morgentimene ble brukt til kikkertspaning i noen rimelig bratte dalsider, uten at vi greide å finne annet enn hunndyr og et par unge bukker. Etter en solid lunch på en lokal kafe flyttet vi oss til en annen farm. Vi kjørte opp i høyden og startet spaningen på nytt. På lang avstand så vi en bukk med to hunner rundt seg. Full fart til og begynne med, så saktere. Da vi kom frem var det bare hunnene som gikk der, men vi ble stående en stund og sjekke nærområdet. Så med ett kom bukken fram bak en stor kaktus. Var skikkelig urolig i kroppen og nappet det første skuddet over ryggen på bukken. Før han skjønte hva som skjedde fikk han skudd nummer to midt i bogen. Vi fant ham 30 meter fra skuddstedet. PH og jeger + bushbuck!

Etter en bedre lunch og en aldri så liten rygg kvil tilbake på farmen, dro vi ut igjen med godt mot. Kudu var fremdeles målet.... Det ble speidet, vurdert, gått, kjørt og diskutert utover mot kvelden. Til slutt gikk John og jeg og fant oss en post ved en sti som gikk inn mot en av beiteplassene til kuduene. Etter en time var tolmodigheten slutt og vi bega oss på nytt ut på forsiktig smyging. Vi var vel egentlig å vei tilbake til bilen, da Johan bråstopper og gir tegn til at jeg skal stoppe også. Joda der mellom trærne/buskene står to Kuduokser og aner fred og ingen fare. Skytestokken kommer opp, men Johan sier wait, wait. Han ville ta en siste sjekk, før han ga klarsignal. Holdet var ikke mer enn ca. 80 meter og jeg trakk av midt i lungene på det praktfulle dyret. Oksen jumpet inn i bushen og borte ble han. Vi fant fort blod og to sporere pluss Johan og jeg startet letingen. Det ble mørkt før en av sporerne ropte til, han hadde funnet Kuduen min! For en lettelse og glede! Den hadde kanskje sprunget 70 meter i en bue og endt opp i motsatt retning av der han forsvant. Nok en eventyrlig jaktdag hadde fått en bra avslutning

Man kan ikke hvile på laurbærene når man er på tur Impala og Kudu var øverst på lista fra morgenen av. Vi kjørt opp i gjennom en stor sitronfarm og så var vi oppe i et helt nydelig terreng. Det er det jeg liker aller best med Eastern Cape, terrenget er så utrolig variert. Plutselig sa Johan: "Massive ram!" han hadde sett en stor Impala mellom noen trær. Skytestokken kom opp i det øyeblikket jeg fikk øye på den. Han gikk bak et tre og bare bakenden var synlig. Så tok han to skritt fremover og borte var han...... Ja, ja det skal jo ikke klaffe hver gang. Etter en times tid får vi se en Impala som står og soler seg på en topp. Vi smyger inn på drygt 150 meter og kommer ikke nærmere. Han står fremdeles og soler seg med fronten mot oss. Johan lurer på om jeg kan ta han fra der vi står. Vi får se når børsa ligger i stokken, svarer jeg. Etter noen dype åndedrag og maks konsentrasjon slipper jeg skuddet. Impalaen hiver seg rundt og er borte. Vi hørte begge kuleinnslaget, mye pga. lyddemperen som jeg har på .30-06 løpet mitt. Jeg følte meg ikke helt sikker etter det skuddet, men Johan mente det satt godt. Han hadde rett, heldigvis, dyret lå 20 - 30 meter fra skuddstedet med ett hull mitt i "stikkhullet." En ordentlig gammel kriger av en Impala. På vei tilbake til farmen tok vi en liten ekstra runde. Det var litt tidlig å ta lunch.... Mens Johan snakket i mobilen opddaget jeg en Steenbuck som lå oppe i en skråning og solte seg. Etter en kikk i kikkerten konkluderte Johan med at den absolutt var skytbar. Vi tok en litt omgående manøver for å komme rett i vinden, før vi startet smygingen. Da vi fikk se den igjen hadde den reist seg. Den ante antagligvis at noe var galt.... Heldigvis sto den i ro lenge nok til at jeg fikk skutt! En nydelig liten antilope. Som bildene viser så var det en del overskyet denne morgenen, kanskje det var derfor dyrene var så ivrige til å få med seg de solstrålene som var?

Etter at Gnuen var trygt levert på slakteriet var det fremdeles mye igjen av ettermiddagen/kvelden. Vi bestemte oss for å flytte oss til et annet område for å se etter Kudu eller evt. en stor Nyala. Vi satt lenge og speidet fra en liten fjelltopp. En herlig følelse å sitte der og fordøye dagens hendelser mens man sveipet over terrenget med kikkerten med jevne mellomrom. Her er litt av terrenget. Vi så en del Waterbuck, men det var ikke på ønskelista denne gangen. Etter 1 1/2 time mente sporeren at han så en brukbar Kuduokse på lang avstand. Johan mente at det var verdt å sjekke ut, så vi tok bilen for å komme oss i bedre posisjon. Plutselig får jeg se noe som kommer i mot oss, i hjulsporene. What the f... is that? Sier jeg til Johan. Han bråbremser og sier shoot, shoot , shoot!!! I mens hopper dyret forran oss ut i det høye gresset ved siden av hjulsporene. Jeg får hentet Blaseren fra baksetet og ser til min forundring at dyret ligger og trykker ute i det høye gresset, under 100 meter fra oss. Når jeg finner det i kikkertsikte ser hva det er, øreduskene avslørte den, det var en Caracal/gaupe! I iveren har jeg ikke skjøvet sluttstykke langt nok frem, så børsa klikker...... Et kjapt ladegrep, under over alle under gaupa ligger der enda og skuddet går. Er det mulig å ha sånn flaks? Der ligger en fin hanngaupe og jeg har vel ikke skjønt hvor heldig jeg har vært. Johan derimot er i lykkeland! For en første dag! G&T-en smakte ekstra godt ved bålet den kvelden.

Siden det jeg liker aller best her på Kammeret er å lese jaktrapporter som folket legger inn, så tenkte jeg at jeg skulle bidra litt selv også. I Påsken var jeg i Eastern Cape, sammen med familien og 3 andre norske jegere med partnere. Vi jaktet hos Aurora Jagtrejser sin forbindelse der nede, hos familien Dorfling. Jaktfarmen deres ligger like utenfor Kirkwood, en knapp time med bil fra Port Elizabeth. Vi jaktet i 6 dager og stemningen var på topp under testskytingen den første morgenen. Innskytingen var kjapt unnagjort og man er jo ivrig etter å kommme ut på jakt. Jeg jaktet sammen med PH Johan Dorfling og den første morgenen var også min eldste sønn med ut på jakten. Etter en del speiding og smyging fikk vi se en liten flokk med Blesbuck. Det var en skytbar bukk med, så var det å komme seg i posisjon for skudd. Det var ganske åpent, som det ofte er der Blesbucken oppholder seg. Vi greide å komme oss inn på 180 meter, men da var det ikke mulig å komme nærmere. Skytestokken ble rigget opp og det hele føltes stabilt og fint. Skuddet gikk, bukken tok en spurt på 20 meter før han bikket over. En super start på jakta. Far og sønn er fornøyd! På ettermiddagen var planen at vi skulle se etter Blue Wildebeest. Mens jeg tok meg en liten siesta på farmen kjørte Johan opp på et utkikkspunkt og speidet etter Gnuflokken. Han var ivrig når han kom tilbake! I full fart dro vi ut i bushen med Hiluxen. Etter en intens smygjakt kom vi i kontakt med flokken. Når oksen vendte opp bredsiden gikk skuddet og alt ble bare støv. Sporer og hund ble sendt bud på fra bilen, men de fikk ikke mye jobb denne gangen. Oksen lå død ca. 50 meter fra skuddplassen med gjennomskutte lunger.