Barn og jakt. Når?

[RonnyL]

En bekjent ville ha med datteren sin på rådyrjakt her om dagen, hun er 3,5 år.

Først ville han at hun skulle skyte litt med luftpistol, så skulle hun få være med på jakt. Barnets mor var ikke særlig keen på dette og spurte oss om hva vi syntes.

 

Dette gjorde at jeg funderte litt over min egen situasjon.

Jeg har selv en gutt på 4,5 år som er veldig opptatt av det jeg har i skapet. Men jeg har strekt det til at han har vært med å pusset våpen, vært med på rekognosering i jaktterreng før jakt og han har vært med på banen når vi har trent.

Det er ikke snakk om å få skyte før han kan ta en ordre skikkelig, holde konsentrasjonen mer enn et par minutt og forstå konsekvensen av det å sende en kule "med lua på travelt" mot et levende dyr.

Det siste ankepunktet her vil det jo være barnets utvikling og erfaring og ikke alder som bestemmer tidspunktet. Men personlig mener jeg at både min sønn og hans datter er alt for ung til å fatte konseptet lov og død.

Dette er "bybarn", ikke barn som er vokst opp på gård der de ofte lærer dette tidligere. Jeg vil i hvertfall at min sønn skal oppdage og oppleve dette i rett tempo og rekkefølge slik at han ikke blir avskremt og slik at jeg om noen år kan ha ham med på tur å lære ham det jeg lærte da jeg vokste opp.

 

Hva mener dere er passelig tid å ta med barna på jakt?

Hvordan gjorde dere som har vært gjennom dette det, slik at barna fikk en best mulig start på jegerlivet?

[Aik]

har hatt me eldste guttungen nå 5 år på jakt siden han var ca halvannet år. han ser dyra blir te mat.. aldri vert no negative erfaringer me det utnom en del dyr som ikke kommer helt frem på post...

[Marve Almar]

Jeg har hatt med meg min pode på 4 år på duejakt. Kjøper da med noe greie spise og drikkevarer, slik at han kan kose seg litt. Han er særdeles rastløs, så den lengste økten har vært på en liten time. Aldri vært skutt mens han har vært på post. Har også hatt han med på lokkejakt etter rev. Han skulle få blåse i revelokken. Dette var en ettermiddag, så sjansene var minimale... Han tok dog jobben seriøst og blåste konstant i revelokken. Da jeg ba om noen blåsepauser, skrek han hæææ?(siden han satt med øreklokker) og blåste like herlig videre. Tok ut patronene og bare nøt ettermiddagssola. Tror barn kan være med på jakt, hvis det er på deres premisser. Viktig å legge det opp slik at det blir en positiv opplevelse. En barnehage i nærmiljøet her besøkte jo et elgjaktlag og fikk se flådde elg henge til mørning, samt være med på post. Ble litt skriverier i lokalpressen, da fra en dame med særdeles snevert sinn. Du vil sikkert få både positive og negative kommentarer, mest positive her inne, vil jeg formode, men dette er noe du egentlig bør vurdere selv uansett kommentarer. Jeg kommer i allefall å ta med meg min sønn på jakt på solfylte ettermiddager neste sesong.

[Nissen]

De får være med i skauen fra de kan gå. På jakt fra de kan holde seg på en plass tilstrekkelig lenge. Jeg syntes det er viktig at det å slakte et dyr, å behandle det med respekt, blir en naturlig del av hverdagen. Kjøtt gror ikke på trær - det er en viktig lærdom man kan gi videre som en naturlig del av hverdagen. Har akkurat fått en halv elg inn på kjøkkenbenken, minstemann var med å så på i hvert fall, og han gleder seg til vi skal ha elggryte. Altså, det er blitt en naturlig del fra så tidlig som mulig.

 

Å derimot få lov å ta i og bruke våpen, det ligger en stund frem. Men å være med å lade, da trenger man ikke være gammel. Men, ingenting er generellt i denne sammenhengen, barn er forskjellige.

[tailgunner]

Jeg har hatt datteren min med på jakt siden hun var 5 dager gammel. Da tok hadde jeg henne i barnevogna og gikk langs fjæra etter sjøfugl og sel. Jeg bruker kun rifle med lyddemper når jeg har henne med. Aldri hagle eller noe annet våpen uten demper. Nå er hun 9 mnd.

Jeg har henne med på all jakt, puss og lading og håper hun får et godt og sikkert forhold til våpen. Ikke som noe leketøy, men som noe man skal ha stor respekt for.

 

Jeg vil heller aldri la henne løsne skudd mot levende vilt før hun fult og helt forstår hva hun gjør. Hun må selv være gammel nokk til å kunne danne seg sine egne meninger. Hun må selv bestemme om dette er noe hun vil selv. Jeg mener barn bør få være med på jakt så tidlig som mulig for å få et godt og natulig forhold til det.

 

Selv har jeg vært med på all jakt med min far fra jeg fylte 2 år og lærte å skyte med salong når jeg var 4 år, hagle når jeg var 6 og 308 win fra 12 år. Å skyte på levende vilt fikk jeg ikke lov til før jeg var 15...

 

mvh

 

Jørn

 

[Mikkel]

Guttungen min er 3 år. Han får være med så lenge det er praktisk gjennomførbart. For en trassig 3-åring med lopper i blodet er ikke det lenge. Han har vært med på duejakt 2 ganger. Begge gangene resulterte i ei due, som ble filitert og hivd i steikepanna med en gang vi kom hjem. Ferskt stekt duebryst til kveldsmat falt i smak, og da har han virkelig sett hvor maten kommer fra.

 

Jeg trur det er viktig å velge jaktform med omhu når man skal ha med unger. Best å velge jakt med litt sannsynlighet for litt action. Duejakt er perfekt. Da er det ikke så viktig at poden holder kjeft, og med et godt skjul, kan ungen også røre seg litt når ventetia blir for lang. Og så er duebryst skåret ut av ei varm due, og stekt rosa i panna enkelt, raskt og godt for både store og små jegere.

[M67]

JEg jakter igrunn ikke så mye, men jeg skyter desto mer. Barna har vært med på skytebanen siden de ble født, og begge har sovet i vogna utenfor standplass, med øreklokker på mens pappa med elektroniske vern skrudd på fullt skjøt inne.

Senere har de lekt på bakrommet, blitt bestukket med boller for å holde kjeft, sittet på sida, og hold skarpt øye med skiva gjennom spotteskopet - plassert der det er naturlig å ha en hvilken som helst spotter.

Nå er beste bestikkelsen for eldstemann en pakke ammunisjon, da er han stille til det er tomt.

 

Han var vel 3.5 da vi var på sjøfugljakt første gang sammen, og det første han sa da vi plukka opp en feit ærfugl var: "Pappaaa, skal vi steike den?", nå er han 6 og vi har skutt mange slags fugl, og vært på rådyrjakt, dog uten suksess. Imorra skal vi ut igjen.

Han har også skutt selv fra han var omtrent 3, og med pil og bue før det - vi har tørrtrent på alt og særlig sikkerhets relaterte ting. Både lekepistoler og plankegeværer må her i huset bæres pekende i sikker retning og med pekefingeren liggende rett fram langs våpnet - det gjør de begge to helt automatisk. Og jeg får høre det om jeg glipper med noe!

 

Minstejenta (3.5) har jeg dessverre ikke tørrtrent så mye med så hun har en lei uvane, hun lukker øynene når hun trekker av...

Eldstemann skyter med alt opp til 6.5-284, med tofot, og det meste/alt sitter i svarten. han ble notert for 3 tiere på rad på 200m her i sommer Vi bytter av og til på å skyte og spotte, og han har spottet for meg på jakt, enten med skop eller med avstandsmåleren. Og vi har ligget og vurdert om vi skulle skyte, gjennom hver vår kikkert, i for mye vind og på for langt hold.

Jeg har ikke latt han skyte noe enda, vil ikke presse han og vil at det skal være suksess første gang - vi får nok en sjanse snart.

Han er litt svak for "ekle" ting, men hun er med såsnart noe skal slaktes, river av fjær og det som er (blod flere steder enn mamma liker), og studerer interessert hvordan både elg og fugler er konstruert innvendig.

 

JEg spør alltid om de vil være med, og det er som regel "jaaa!", er det nei så maser jeg ikke.

 

K

[gunleil]

Synes ikke små barn og skytevåpen hører sammen. Jeg jobber til daglig som lærer, og merker at barn som deltar mye på, og er veldig jaktfokusert får et merkelig forhold til dyr. De skyter fugl med luftgevær, og har holdninger som man nok kan forvente av et BARN som ikke fatter helt hva det går ut på. Jeg er en ivrig jeger, og har barn på 3,5 og 1,5 år gamle. De får ikke være med på jakt før de utviklingsmessig er istand til å skjønne forskjellen på hva de peker geværet mot.

[tailgunner]

gunleil: det har vel mye med foreldrene å gjøre. Å si at små barn som er med på jakt får feil holdninger til dyr blir bare dumt.

[M67]

Gunleil,

Er bare delvis enig, barn og skytevåpen hører sammen med meget oppmerksomt og strengt oppsyn.

Noe av poenget er vel å lære dem forskjellen da. Mine barn har ikke vist noen tendenser til det du snakker om. Prøver også å lære dem konsekvensene av at en skyter på ting, og begge vet godt at en bare skal skyte på ting det er "jaktsesong" på og er generelt nazi på både sikkerhet og jaktmoral. Du bør ikke prøve å hverken peke på nabokatta med børse eller skyte på noe du ikke kan bekrefte er "in season" om du er med mine unger. Ei heller bør du røre avtrekkeren før du sikter på noe... Ingenting skal heller skytes på før etter nøye overveielser

Selv ble jeg ikke utsatt for jakt sammen med voksne før jeg selv var voksen, og var nok en versting de luxe på alt som kunne skytes med luftgevær fra 10-12 omtrent, som et apropos, og med .22LR fra 14 tror jeg. Falt meg aldri inn at noe kunne være for langt hold, at noe var fredet eller at grunneier hadde noe med saken å gjøre så lenge han ikke oppdaget oss.

 

Jeg tror av vi er såpass til rovdyr av natur at vi må ta kontroll over jaktinnstinktene tidligst mulig, nettopp for å unngå det du snakker om. Nå blir jo ungene som foreldrene ofte, og synes pappa det er greit å skyte nabokatta så gjør kanskej ungene nettopp det.

 

K

[kenneth32]

Hadde ikke helsa sagt stopp denne høsten her, så hadde guttungen på 3.5 år vært med på fugl og rådyr. Men det endte med at jeg måtte gi faen i alt som har med jakt å gjøre

Men det skal jeg faen meg ta igjen neste år. Da er han jo 4.5 år da, men jeg tviler ikke et sekund på at han vil bli med, for han er helt gal

 

Han elsker å skyte med luftbørsa. Det gikk noen hundre skudd her i sommer. Da jeg har hagla eller rifla framme en tur, så er han borte og spør om å få se, kjenne, sikte osv.

Han har jo sett at jeg har kikkertsikte på riflene mine, og det ville han ha også. Da sa jeg at det er litt dyrt med sånt. Da henta han lommeboka si og ga meg 20,- og lurte på om det var nok

Da ble vi paffe oppi skaukanten her gitt. Da sa jeg at det er ikke nok, så da ga han meg enda en 20 kroning. Da fikk jeg vondt inni meg da jeg sa at det har du ikke råd til, men vi får se hva som skjer utover sa jeg da. Han ble jo så lei seg.

 

Men jeg har de gamle vraka av noen kikkerter jeg har bytta ut liggende her. Men jeg måtte leite som pokker etter dem, så han fikk jo ikke fått dem den kvelden han spurte. Men da han sto opp dagen etter, så lå det en 4x32 på bordet med navnet hans på. Da skulle dere sett en som var glad da gitt

Han takka og bukka og var så glad at han nesten svevde, og da gikk han rundt og sa at nå har jeg maken til pappa

 

Jeg sa til han at du må behandle den pent, så den ikke blir ødelagt da. Den skulle han passe godt på sa han, og så vidt jeg har sett, så har han aldri slått den inn i noe eller mista den. Han bare sitter og ser på den og inni den.

[dridungen]

Kan si mitt tilfelle da jeg enda er ung. Og alt begynte for "et par" år siden .

alltid vokst opp med skyting på blink hjemme, både med salong, hagle og større kaliber. Kjøttarbeid og flåing var gøy å være med.

Var med på snikjakt fra jeg var 4 år, merkelig nok ble det ikke mye utbytte. Syntes dette var ganske kjedelig når været var dårlig. Men nå været var bra var det alltid gøy å ut på tur.

Når jeg var 6-7 år, hadde hvertfall vært på skolen en stund lærte pappa meg og håndtere salong, skyte på blink.

Luftgevær å skyte på småfugl var fyfyfyfy og lærte fra tidlig at det var ikke bra. Luftgeværet ble heller brukt inne i stua uten kule og tomskudd. Hadde aldri kule, gjorde meg ikkenoe.

Når jeg var 9-10 var jeg med pappa på duejakt, ble 30 duer den dagen. Da var jeg "frelst." Fikk et helt nytt syn på jakt. (Vil påstå et sunt et, lærte å bli tålmodig.) Det var jo faktisk skikkelig morro. Da fant jeg ut at jeg ville være med mere på rådyr og det ble felling første turen. Ikke mange månedene etterpå begynte jeg i det frivellige skyttervesen, pappa var aktivt medlem allerede. Holdt på i 4 år sammenhengende og tok som 14 åring jegerprøven ved første mulighet. Senere det året fikk jeg lov til å være med pappa på rypejakt og selv bære våpen med en enkelløper. Fikk avført 3 skudd - ikkenoe utbytte. Neste år ble det 2 duer og 1 kråke. Etter dette var det ingen vei utennom.

 

Tror unger flest har godt av å bli dradd med tidlig så lenge de ikke skal pines med i alt for dårlig vær og får varig men.

Skal sies at jeg har vokst opp i skogen og ikke i noe boligområde eller større bebyggelse.

[Marve Almar]

Synes ikke små barn og skytevåpen hører sammen. Jeg jobber til daglig som lærer, og merker at barn som deltar mye på, og er veldig jaktfokusert får et merkelig forhold til dyr.

Helt uenig. Er selv lærer og kan si med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd unger som har oppført seg unaturlig på noen som helst måte med tanke på jakt. Her er det dessuten snakk om barnehagebarn, Synes de forsatte må velge dette selv. Ingenting er bedre enn å ta med barna ut i naturen, det gjelder både motorisk og opplevelsesmessig.

[Apelars!]

Jeg har 4 sønner 10,8,4 og 3 år gamle. De har alle vært eksponert for våpen, jakt, kjøtt/flåing/gevir etc fra tidlig alder. Jeg skyter en hel del på blink her hjemme og de har en bestefar som er jeger og gammel DFS skytter med hylla full av pokaler.

 

Her i huset vet alle veldig godt hvor maten kommer fra, og bruk av naturen er en del av hverdagen.

Skogen ligger rett bak huset, og når jeg skal på jakt så rusler jeg avgårde med børsa på ryggen, for bilen trenger jeg ikke for å komme meg i jaktterrenget Rådyra beiter i hagen, og elgen krysser tomta eller beiter i skogen utenfor her på morrakvisten.

 

Iom at vi har 4 unger som alle er interessert i å skyte på blink etc, så blir det vanskelig å få til en ordentlig læresituasjon som alle kan få nytte av. Han som blir instruert får ikke konsentrert seg pga de tre andre finner på diverse i nærheten, og jeg ender opp med å avbryte pga det blir for kaotisk.

 

Læring 1 til 1 er altså tingen, men det er det ofte vanskelig å få tid til. Men de viser forskjellig interesse og. Eldstemann går på fotball og viser ikke så veldig interesse for jakt og skyting, men 8 åringen er helt Davy Crockett

Han fikk være med på rådyrfelling og etterarbeid i bukkejakta, og nå er han helt frelst. Han skyter med salongen med støtte, men han er foreløpig for liten og svak til å holde børsa skikkelig og skyte noe mer enn 5-10 skudd i slengen. Men det kommer.

DFS har aldersgrense på 10 år,og han blir meldt inn den dagen han fyller 10.

 

De to minste er for små enda synes jeg, men de er selvsagt veldig interessert de også. Spør og graver dagen lang og vil gjerne være med på jakt. Jeg synes de er for små enda. Mulig de kan være med på sjøfugljakt om jeg får ut båten til året.

 

Jeg synes for det første at ungene må ville være med, sier de nei, så greit nok. For det andre så må de kunne konsentrere seg såpass at de kan motta instruksjon. Det er vanskelig å si noen konkret alder, jeg mener det har med modenhet og interesse å gjøre.

Edited November 4, 2010 by Guest

[gunleil]

Synes ikke små barn og skytevåpen hører sammen. Jeg jobber til daglig som lærer, og merker at barn som deltar mye på, og er veldig jaktfokusert får et merkelig forhold til dyr. quote]

Helt uenig. Er selv lærer og kan si med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd unger som har oppført seg unaturlig på noen som helst måte med tanke på jakt. Her er det dessuten snakk om barnehagebarn, Synes de forsatte må velge dette selv. Ingenting er bedre enn å ta med barna ut i naturen, det gjelder både motorisk og opplevelsesmessig.

 

Selvfølgelig enig i at man skal ta med barn ute i naturen. Det jeg stusser over er barns omgang med skytevåpen. Ingen må komme å fortelle meg at det er fornuft i at en 3,5 åring(som nevnt av trådstarter) skal skyte med luftpistol. Jeg har sett hva som kan skje når et barn finner fars pistol. Det er ikke pent for å si det mildt. Aldri i verden om mine barn skal "leke" med luftvåpen. Tror nemlig det er ganske vanlig rundt omkring, og ikke mange barn er i stand til å skjønne forskjellen på et luftgevær og et salonggever eksempelvis. Enkeltes holdninger til dette skremmer meg.

[M67]

Aldri i verden om mine barn skal "leke" med luftvåpen. Tror nemlig det er ganske vanlig rundt omkring, og ikke mange barn er i stand til å skjønne forskjellen på et luftgevær og et salonggever eksempelvis. Enkeltes holdninger til dette skremmer meg.

100% enig, barn skal IKKE leke med våpen, og jeg skiller ikke på luft eller krutt her. Men de kan godt lære riktig bruk av våpnene, under tilsyn.

Er også helt sikker på at det bidrar til barns senere fornuftige omgang med våpen å vite hva som skjer der kula lander, at blir hull, at det blir blodsprut... Som minstjenta sa da vi hadde bestemt oss for å felle ei stokkand - "da blir han død"

 

Er mange voksne som har det problemet du snakker om, "det er jo bare leketøy", jeg liker det ikke.

 

K

[Apelars!]

Selvsagt x 2.

All bruk av våpen her i huset skjer under tilsyn en til en. Ellers er alle våpen alltid innlåst, og sånn skal det forbli frem til de eventuellt får kjøpe egne våpen.

Uavhengig om det er bue, airsoft/paintball, luft eller kruttvåpen.

[kimjorgen]

Nå må dere ikke omtale paintballMARKØRER som våpen, for det er det nemlig ikke. Det må riktignok behandles med vett. Men tviler på at miljøet/spillere setter pris på at det etterhvert blir våpen ut av det.

[Apelars!]

Jeg eier flere paintballmarkører, og for meg er de våpen. Pil og bue er også våpen, likeså sprettert og blåserør. Enklere sånn, spesiellt ifht 4 stk gale gutter.

Det er mulig jeg overreagerer, men om noen hadde lært meg litt vett i ungdomsårene, og hatt litt bedre oppsyn, så hadde ikke jeg fått gjort så mye dumt som jeg gjorde heller. Bra det gikk bra

[M67]

Alt som skyter ut ting så hardt at det er vondt er våpen i min bok. Paintballmarkører i særdeleshet, og den som peker en slik på meg uten at det er i et spill vil bli forklart det i relativt udiplomatiske termer.

Pil og bue er ihverfall våpen, jeg ser imidlertid at mange unger som er innom og prøver (og foreldrene deres) ikke ser det slik - mye bedre og enklere å lære de det når de er små.

Våpen behandler man - som våpen.

 

Beklager OT.

 

K

[ComKFOR]

Mine kidds på 4 og 6 er begynt å bli vanskelig å ikke ha med på jakt. Ser de er skuffet hver gang de ikke får være med, så de får være med så ofte som mulig.

Angående våpen har jeg valgt å lære dem riktig bruk av våpen og hvordan dette skal håndteres. De finnes tross alt i huset og da syntes jeg at dette er viktig.

De kjenner til regler om pekevinkler og avtrekkerdisiplin samt å alltid behandle som om det var ladd. De kjenner også rutinene for tømming av de våpen som finnes her i huset.

I tillegg er alt av luftvåpen og plastlekevåpen innelåst i våpenskap slik våpen skal være. De får ikke lov om jeg ikke er med.

Dette virker det som om de har skjønt og de har nå ett veldig avslappet forhold til våpen og de maser ikke om å få lov lenger.

Jeg får også umiddelbar melding om jeg ikke gjør ting riktig selv.

 

Begge har fått skyte litt med salong og det virker som om de har potensiale begge to.

 

En artig sak var her om dagen de hadde vært med og slaktet hjort.

Vi tok med oss hjertet hjem og de ble lovet at dette skulle vi lage til mat dagen etter.

De maste sånn at jeg var nødt til å lage det til med en gang.

Var ikke en flis igjen av det etterpå.

[Olesøn]

Jeg lærte å skyte når jeg var 7, fatter'n tok meg med ut og lot meg skyte på blink med salonggeværet.

Og siden han er en formuftig mann, så var det full gjennomgang av sikkerhetsregler før våpenet i det hele tatt kom fram.

Når jeg var 10 sa jeg til moder'n at jeg skulle melde meg inn i skytterlaget, noe hun mente ikke gikk an for små barn.

Jeg syntes jo det var tull, ringte formannen i skytterlaget, gikk de to kilometerene bort dit han bodde, og fikk mitt første medlemskort

20 kr kostet det, og jeg smelte det i kjøkkenbordet foran moder'n og sa "Her, jeg er medlem!"

Det faderlige opphav var nok ganske stolt av at jeg hadde meldt meg inn sjøl, uten "press" fra hans side.

Er det våpen i huset, så er det nok best at unger lærer hva det er, i stedet for at det er noe mystisk og spennende som kan sjekkes ut når de voksne er borte...

[federal79]

Jeg må si at jeg kjenner meg så altfor godt igjen i olesøn`s framstilling.

Jeg og olesøn fikk omtrent samme våpenoppdragelse under oppveksten i føde-hiet, Selv har jeg en Meget kompetent datter på 10år som har vært med på det meste add slakting av vilt/sløying av fisk i mang år. Hun har selv 2 stk hjorteføtter i frysen til trening av fremtidig hund... som vi begge ønsker.

 

Mitt jeger/far hjerte er så varmt så varmt, får faktisk en tåre i øyekroken.. Hun lover godt....

[Olesøn]

Se der ja! Bra, Federal, og lykke til

ALLE unger har godt av å vite hvor maten kommer fra, om det er jakt eller en gård det er snakk om.

Og desto flere som lærer seg respekt for våpen fra tidlig alder, desto færre tragedier.

 

Når jeg var 12 var jeg med på mitt første årsmøte i skytterlaget.

En av bygdens mindre sosialt anlagte personer lurte på hvorfor det var småunger på møtet, dette var da for voksne folk.

Siden jeg aldri har klart å holde kjeft, spurte jeg om han ikke synes det var greit med litt rekruttering?

 

Etter som åra gikk ble det flere og flere unger med på banen, og vi fant fram de gamle .22 Krag-børsene, lagde rekrutthold på jaktfelten, osv.

Nå er det skikkelig artig, unntatt når de på 12-13 banker meg på resultatlistene da...

Takke f**n for klasseoppdelinga

[lekkim]

Jeg har ei jente som er 5,5 år nå.

 

Nå går hun i en natur og gårdsbarnehage der de sanker egg, slakter gris, sau ol så den biten har hun fått der, men hun vil stadig med på andejakt. Første tur var i fjor og hun har vært med to ganger i år.

Og hun vil ofte ut å sette garn ol.

 

Tror bare det er sunt å ta med unga ut jeg bare men gjør det på deres premisser, viser, forklarer og har med varmeklær, kakao ol

 

Mikkel

[6,5-06]

Jeg har to gutter som nå er 4 og 7 år. Begge har vært med på gåsejakt med både rifle og hagle siden de var 1,5 år. Eldstemann var med på felling av en rådyrbukk når han var NESTEN 3 år gammel Artig å se hvordan de blir helt rolige på jakta...sikkert spennende . Salongen har vært brukt siden eldstemann var 4 år. Egen kort kolbe på den til han. Luftpistol står nevnt lenger opp ser jeg......det er jeg skeptisk til da det er "lettere" å vri den rundt, men far/mor passer selvsagt på!

Viktig å ta barna med ut slik at de får forståelse av hvordan det egentlig henger sammen. Nå skal jeg og min eldste på hyttetur neste helg på rådyrjakt sammen med andre kompiser som også har med seg sine barn. Slik slipper de lettere ut på jakt også Sikkerhet ved bruk av våpen er det første barna må lære seg. Det er ikke lov til å lekse seg eller "tøffe" seg med våpen. Dette kan man aldri nevne ofte nok.

Ut på tur med barna

[Xesray]

Eg har hat med guttungen til min samboer på sjøfugl jakt, han er 9 år, dette var da en bursdag gave fra min side.Han fikk se når eg parterte 2 skarv, det var en del spørsmål med korfor sånn og korfor sånn, med det var ingen tårer eller noe, å vær gang eg snakker om å gå på jakt så SKAL han være med sier han. Men eg synst når de kommer opp i den alderen så er det helt greit selv om det blir en del spørsmål. Men å ta han med på rype jakt tror eg ikkje eg han hadde orket.

[Prasmus]

Nærmest fasinert av den nærmest totale enigheten her... Og jeg følger de fleste. Langt på vei. MEN, mener at så små unger som flere av dere har med ut på selve jakta ikke har noe der å gjøre. At de deltar på andre ting oppimot jakt, (flåing, slakt, våpenstell m.m) se det er i mine øyne helt ok. Men altså, med skarpladd våpen i skogen eller hvor det måtte være, der vil jeg ikke ha mine barn. Hvor gamle de må være før de naturlig hører hjemme på post har jeg ikke noe fasit på. Mine unger er uansett for unge ennå. (6, 4 og 1 år)

 

Et annet moment er at for meg er selve jaktutøvelsen gjerne er 'fristed' sammen med gode jaktkamerater. Og det språket som for eksempel føres da, egner seg dårlig for barneører. Må ungene være med over alt alltid? Jeg mener seriøst at jeg blir en bedre far av å få lov til å ha 'kvalitetsfriminutt' med gode venner i skogen. Men det får jeg vel sikkert kjeft her inne for å mene...

[Xesray]

Nærmest fasinert av den nærmest totale enigheten her... Og jeg følger de fleste. Langt på vei. MEN, mener at så små unger som flere av dere har med ut på selve jakta ikke har noe der å gjøre. At de deltar på andre ting oppimot jakt, (flåing, slakt, våpenstell m.m) se det er i mine øyne helt ok. Men altså, med skarpladd våpen i skogen eller hvor det måtte være, der vil jeg ikke ha mine barn. Hvor gamle de må være før de naturlig hører hjemme på post har jeg ikke noe fasit på. Mine unger er uansett for unge ennå. (6, 4 og 1 år)

 

Et annet moment er at for meg er selve jaktutøvelsen gjerne er 'fristed' sammen med gode jaktkamerater. Og det språket som for eksempel føres da, egner seg dårlig for barneører. Må ungene være med over alt alltid? Jeg mener seriøst at jeg blir en bedre far av å få lov til å ha 'kvalitetsfriminutt' med gode venner i skogen. Men det får jeg vel sikkert kjeft her inne for å mene...

Eg er helt enig med at du har for små barn, 6 år blir forlite spør du meg, flåing er ganske groteskt for en unge i den alderen å se på. Eg er ganske så streng når eg har med minien på jakt. Det blir den måten han skal lære på.

[M67]

Prasmus,

Det er vel naturlig å være uenig, og riktig for noen trenger ikke være riktig for andre.

I dette tilfellet tror jeg det er like naturlig (og noen følger sin natur et stykke, mens andre avviser den, Vi ER rovdyr/altetende - se på tennene dine...Sitat "Ulf") for en mann å ta med ungene på jakt som det er for katta å dra hjem halvdøde mus til ungene sine.

Denne diskusjonen kan være på vei mot samme sted som "hvorfor jakter vi" - noen vil bortforklare det med (og det kan være nødvendig) bestandsregulering, og lignende PK-ting. Til 7. og sist jakter vi fordi vi har lyst, og vi har lyst fordi det ligger i vår natur. Det er ikke SÅ lwnge siden "sjølberging var alfa og omega", som Sunde synger.

Ungene har også jaktinstinkt, det er iallefall helt tydelig at noen eller mange unger har det - og jeg ser det som en stor fordel å la dem bruke de under min kontroll ist. med stokker etter naboens katt, eller de lokale dam-endene... Dette er ting som unger gjør - men selvsagt ikke mine

 

Så fins det mye som gjør jakta gøy, og kameratskapet er en av dem - men faktisk, så tror jeg både jaktkamerater og ungene ville tålt noen dager i elgjakt-koia. Det er ikke alle som blir helt andre personer selv om ikke kona er til stede

 

At jakt med unger på slep er notorisk ineffektivt, bortsett fra snikjakt på fugl med rifle @drugt hold™, er jo også en ting. I mitt tilfelle er det mye nødvendighet inne i bildet - "skal du på jakt så får du jaggu ta med ungene..".

Men klart det er deilig med "jaktferie" fra kjerring, unger, jobb, hele den virkelige verden! Kommer aldri til å argumentere mot det.

Sist helg hadde jeg med nabogutten på 6år også, så to 6åringer, en småsyk meg og en overivrig Basset. Det var faktisk en veldig fin tur, guttene storkoste seg i skogen - de har gått i "utebarnehage" så er proffe på skogsliv, proffere enn mange voksne - kjempegøy for meg å se på. De bråker noe endeløst - men da losen nærma seg, da ble det faktisk 100% stille, uten at jeg hadde sagt et ord om det. Begge gikk rett i "snik"-modus, jeg fikk en liten formaning bare: "ikke skyt rådyret om hunden er for nær, du kan jo treffe hunden".

 

Så alt i alt, jeg koser meg, ungene koser seg, og ser helt tydelig på turene som gode minner - jeg kan ikke skjønne at det skal være galt. Tipper rådyra setter pris på det også...

 

K

[johlov]

... Et annet moment er at for meg er selve jaktutøvelsen gjerne er 'fristed' sammen med gode jaktkamerater. Og det språket som for eksempel føres da, egner seg dårlig for barneører. Må ungene være med over alt alltid? Jeg mener seriøst at jeg blir en bedre far av å få lov til å ha 'kvalitetsfriminutt' med gode venner i skogen. Men det får jeg vel sikkert kjeft her inne for å mene...

 

Er helt enig med deg her! Det viser seg at de eneste gangene jeg ikke tenker på jobb, hus, bil etc. er når jeg er på jakt, så en jakttur er som en liten ferie for meg.

[ope]

xesray:

 

Flåing har aldri vært groteskt for noen av mine barn, vi snakker jo tross alt om mat. Mine to yngste barn på 1,5 og 3 var senest med og flådde et rådyr i dag. Tror det kommer an på hvilke preferanser barna har på dette området.

For mine barn har slakting alltid vært en naturlig del av husholdet, være seg vilt eller tamt.

Har alltid vært meget skeptisk til Disneys "bambifisering".

Men jeg vil vel si at til min type jakt som vanligvis betyr mye gåing er det vanskelig å ha med for små barn.

[Xesray]

xesray:

 

Flåing har aldri vært groteskt for noen av mine barn, vi snakker jo tross alt om mat. Mine to yngste barn på 1,5 og 3 var senest med og flådde et rådyr i dag. Tror det kommer an på hvilke preferanser barna har på dette området.

For mine barn har slakting alltid vært en naturlig del av husholdet, være seg vilt eller tamt.

Har alltid vært meget skeptisk til Disneys "bambifisering".

Men jeg vil vel si at til min type jakt som vanligvis betyr mye gåing er det vanskelig å ha med for små barn.

Ok, eg har bare hatt han med på en tur, så vet ikkje om han orker å gå på jakt i mange timer. Men de er jo litt liten da spør du meg, men jo mer de lærer som liten vil de ta med seg videre i jakt livet og det er bra, eg hadde aldri noen som lærte meg noe, eg begynte på egenhånd. Så sier ikkje at det er negativt å ta med seg en liten en på jakt..

[300ULTRAMAG]

Tok med to av ungene mine på elgjakt i fjor, og igjen i år. Ser an været så klart. I år fikk de være med da jeg felte min første elg. To smånisser som titta over kanten etter at det smalt og lurte på om de kunne komme fram på fallet nå, og om elgen var skikkelig dau og ufarlig!!

-Uforglemmelig!

 

Klart unger kan være med, om de har lyst(!) og dagen kan planlegges litt på deres premisser. Var selv med på rypejakt med fatter'n da jeg var ti år. Det satte spor i sjelen, og i dag er jeg glad jeg fikk være med.

[OptiBond FL]

Har en sønn på knapt et halvt år. Vi ordner oss og drar han med oss mest mulig på de aktivitetene vi driver med/ ønsker å drive med, spesielt friluftsliv. Har en rekke bilder av han på toppen av varder over tregrensa. 3-4 timers turer båret på magen (og nå senere ryggen) går glimrende med rett utstyr og tilpasning - trenger ikke bare drasse rundt med barnevogn fra cafe til cafe i byen.

 

Har ikke tatt han med på jakt enda, men har hatt han med og latt han kjenne lukta av slakt til mørning på nært hold, samt latt han undersøke hjortehodet på nært hold. Satt nysgjerrig på ryggen min da jeg parterte hjort her en dagen. Husk at sanseapparatet er i rask utvikling, og nysgjerrigheten til et lite barn på topp. Det er viktig å "prege" barnet så tidlig som mulig. Hva får enkelte i denne tråden til å tro at jakt, skyting, partering, flåing o.l. er aldersbetinget?

 

Både kona og jeg har i oppveksten hatt tilknytning til gårdsbruk. Det var en naturlig del av oppveksten å spise selvslaktede (av foreldre/ besteforeldre) kaniner, høner, trekke tennene med bestefars tenger på halve/ hele slakt av griser, være med på låven å lete frem villkattunger som besteforeldre så slo i hjel. Samtidig lærte vi at dyrene skulle ha det bra mens de levde - "respekt" for dyrene om du vil. Skikkelig med mat og stell hver dag. Dyr er dyr og folk er folk.

[errorjac]

Kom til å tenke på et eksempel jeg har hørt av en som er bosatt på Svalbard.

Så dette er av hans utsagn, og om dette stemmer med fakta kan jeg ikke gå god for.

 

Men revolvern er visst like vanlig å ha liggende på kommoden i gangen som en hammer omtrent. Man omgås våpen omtrent daglig.

Med god våpendisiplin fikk visstnok barn et meget avslappet forhold til dette. Den skulle ligge på kommoden i hytta.

Dette var selvforsvarsvåpen, og barna fikk dette forklart og fikk således et avslappet forhold til det.

 

Har ikke hørt om uheldige situasjoner derfra.

Antakelig vil både barn, våpen og jakt være gode kombinasjoner. Gitt at det er under de rette forutsetninger.

God disiplin, avmystifiser m.v.

[Xesray]

Kom til å tenke på et eksempel jeg har hørt av en som er bosatt på Svalbard.

Så dette er av hans utsagn, og om dette stemmer med fakta kan jeg ikke gå god for.

 

Men revolvern er visst like vanlig å ha liggende på kommoden i gangen som en hammer omtrent. Man omgås våpen omtrent daglig.

Med god våpendisiplin fikk visstnok barn et meget avslappet forhold til dette. Den skulle ligge på kommoden i hytta.

Dette var selvforsvarsvåpen, og barna fikk dette forklart og fikk således et avslappet forhold til det.

 

Har ikke hørt om uheldige situasjoner derfra.

Antakelig vil både barn, våpen og jakt være gode kombinasjoner. Gitt at det er under de rette forutsetninger.

God disiplin, avmystifiser m.v.

E det virkelig noen som bruker våpene sine som selvforsvar no til dags? Bare har bare godt av å være med på jakt, slakting og friluftsliv, unger no tildags sitter inne fra de kommer hjem fra skolen til de skal legge seg med en ds i hånden.

[errorjac]

Selvforsvar isbjørn!

 

Kanskje ikke i en leilighet i longyearbyen, men på hyttetur f.eks. og at man er bevæpnet ute på tur.

[Xesray]

Selvforsvar isbjørn!

 

Kanskje ikke i en leilighet i longyearbyen, men på hyttetur f.eks. og at man er bevæpnet ute på tur.

Ja det er ganske logisk, men at folk har en ladd hagle i skapet mitt i byen er uforsvarlig synst eg.

[Desert-Beagle]

Jeg har hatt med sønnen min på 4 år harejakt mange ganger. Harejakt er ypperlig i så måte. Mye bålkos osv.

Han er veldig interessert i å høre når jeg forteller at haren har hoppa om natta og gjemt seg på morgenen, og at bikkja skal finne den. Han har ikke sett når jeg skyter hare. Stort sett poster jeg ikke når han er med mtp hørsla. Han har selvsagt øreklokker men han pleier å ta de av fort for å høre losen og da skyter jeg ikke.

Han har ellers med stor interesse sett på flåing og partering av elg, rådyr og hare. Jeg kan ikke se han har reagert noe negativt på dette. Derimot har han tatt til tårene når han har sett dyreprogram på TV`en hvor dyr dreper hverandre. Det vil jeg si er en sund og naturlig reaksjon. Jeg hadde ikke blitt overraska om han reagerte tilsvarende under jakt, men han har altså ikke gjort det.

 

Jeg tror barn som er med på jakt og har foreldre som veier sine ord og handlinger og viser respekt for jakta og viltet, vil oppnå større forståelse, respekt og glede med såvel levende dyr som døde dyr som tilslutt havner på tallerken. Det samme mener jeg å se hos barn som må levere kopplammet sitt eller dagros med slaktebilen. Selvfølgelig er det trist, men det er nødvendig. Jeg tror overhodet ikke barn som er med på jakt har et mer "ondsinnet" syn på dyr, eller er mer våpenfiksert i negativ retning, enn de som ellers er med mamma på shopping og spiller pc-spill og ikke har noe forhold til dyr. Tvert imot. Jeg tror jegere flest er oppriktig interessert i viltets ve og vel og ønsker en så human skyting som mulig, og at dette smitter over på ungene.

.

Når det gjelder våpen (som skyter kuler eller hagl drevet av krutt) må de helt klart være gamle nok til å skjønne hva det dreier seg om og til å forstå og praktisere sikkerhet. Jeg tør ikke anslå hva passende alder er, det er nok individuelt.

 

Paintball og soft-gun blir ikke aktuelt for mine barn å få på noe tidspunkt. Det er for meg noe stort tull som altfor store guttunger av den militærnektende sorten leker krig med.

Det er mye bedre å begynne med å skyte på blink med salong, liggende med anlegg og under streng disiplin. og så gå gradene til hagle og elgrifle.

[kesol]

Hadde eldstegutten med på elgjakta i høst, da var han 2 år og 3-4 måneder. Satt på post og fikk sett elgen, fikk også være med og hente den på stedet etter felling, samt videre med på slakting osv. Den yngste er 9 måneder gammel til elgjakta 2011, og jeg kommer til å ha han også med.

 

Bare man tenker våpensikkerhet skal det ikke være noe problem å ha med små barn på jakt. Ellers kan det være lurt å tenke på søvn, mat og bæsjing (god mat ala kjeks var en vinner). Smokk er sikkert også lurt for de som bruker det. Husk for all del hørselvern!

 

Om barnet reagerer negativt enten på dyret, smellet eller slaktet, bør man kanskje tenke seg om en gang ekstra.

 

 

De får ikke være med på jakt før de utviklingsmessig er istand til å skjønne forskjellen på hva de peker geværet mot.

 

Mye av poenget med å ta barn med på jakt er å lære dem nettopp dette. Guttungen min vet absolutt forskjell på elgen vi skal spise, lillebror som er et menneske, pusi som er et kjæledyr og spurven som bare er der ute...

[ivara]

og enkelte steder går "hele barnehagen" på jakt..:

http://spitsbergen-travel.blogspot.com/2010/10/aksjon-miljmat-reinjakt-pa-spitsbergen.html

[Mr Lasse]

Barnehagen her har også vært på besøk til en lokal grunneier fra år til annet i jakta. Til fars store begeistring da barnehagetanten kunne fortelle at avkommet (da nesten 5 år gammel) hadde gitt de andre barna en forenklet leksjon i skuddplassering, slakting og hva var framfot, bakfot og "der hadde hodet vært før de skar det bort, for det er ikke mat"

[Dagl]

Har ikke barn selv, men har mine meninger om emnet uansett.

 

På ett sted i tråden blir det nevnt at gårdsunger har ett annet forhold til død enn byunger. At de forstår dette på en annen måte. Hvorfor?; Jo, fordi de fra de er født er oppvokst med foring av dyr, slakt og at det blir til mat. For meg er dette den mest naturlige oppfattelsen av virkeligheten.

 

Ett barn som holdes "skjermet" til det er "gammelt nok" kan nok synes at det er bestialsk at elgen blir skutt. Nettopp fordi det er skjermet på forhånd, og får en meget sterk opplevelse som 10-12 åring da det er første gangen man ser at ett dyr blir flådd. Eller at elgen faktisk har ganske MYE blod inni seg, tarmer og kanskje litt gørr.

 

For barn som ser dette fra de er små, blir dette akseptert på en naturlig måte. Små barn synes ikke det er "ekkelt" at det er litt klin. De fleste elsker jo klinekaker i sandkassa, og det er ikke så mange som synes det er ekkelt å bli møkkete på fingrene....

 

For de som mener at unger bør skjermes for jakt og slakting, hvorfor blir ikke fisking nevnt i samme åndedrag (selv om tråden handler om jakt..). Jeg har mange ganger hørt at unger ikke skal se på jakt og slakting, men aldri hørt at fisking er galt. Her både dreper og sløyer man fisken, noe som burde være like traumatisk.

 

Når det gjelder skytevåpen er jeg enig med M67 og flere. Unger kan gjerne introduseres for våpen. Men de må fra dag 1 innprentes våpenrutiner og sikkerhet. Innlæring av dette i ung alder gir en naturlig respekt for våpen, og gir en sunn lærdom som for alltid sitter resten av livet. Dette tror jeg er den beste måten å unngå ulykker senere i livet. Da vet hvordan de skal håndtere våpen, og hva som kan skje om de ikke håndterer de riktig. Dette i motsetning til venner i 14-15 årsalderen som får tak i fattern`s hagle og den eneste holdningen til våpen de har er gjennom tv-spill.......

 

Jeg tror altså at barn kan introduseres for både jakt og skytevåpen tidlig. Selvsagt må man til enhver tid vurdere barnet og dets reaksjon. Og man må for all del ikke presse på noe man ser at barnet ikke liker eller har lyst til.

 

Jeg må påpeke at dette er mine personlige meninger, og selv om teksten kanskje ser slik ut, så mener jeg ikke det er noen fasit.

 

Mvh Dagl

[peders]

Barns inntredelse i jakt og skytemiljø starter lenge før de er med på selve akten. Barn ser opp til sine foreldre og de lærer av alt vi gjør. De ser vi pusser og steller. De ser vi kler oss i andre klær. De ser oss komme hjem med vilt etter lykket jakt. Alt dette gjør at barn er godt forberedt på det som kommer. Hos oss er lekevåpen like selvfølgelig som andre leker, mens hos min søster er dette tabu. Mine barn vet hva som er greit og ikke greit når det gjelder hvor vi peker med lekevåpen ( de er 10 og 6 år) mens min søsters barn peker over alt også på mennesker. De forstår heller ikke når da mine barn retter de og forteller at dette gjør vi ikke. Dette er ikke nok til å sikkre en sikker våpenhåndtering, men jeg mener det er en god start på holdninger.

Vår sønn på som fyller 6, skyter mye med luft (Webley axsor 22) og Dattera vår på 10 skyter lett storviltprøven med sandsekk og rifle i 260 med demper. Disse to er ikke noe unikum ( de er storkjeftet og trassige av og til disse også ) og jeg mener alle barn har forutsetninger til å få til alt, bare mor og far er konsekvente, tar seg tid og involverer barna i nettopp våpenhåndtering og våpenbruk. Noen av oss er mer våpeninteresserte og skytterinteresserte enn andre og dette gjenspeiler seg også i barna. Er man på banen tre turer i året for å ta storviltprøven blir dette vanskelig, men er man på banen hver uke vil det som regel alltid passe å ta med barna av og til. De ser da andre skyttere som også gjør det samme som de har lært hjemme, ergo de får bekreftet at dette er riktig.

 

Stå på folkens.

Mine barn har ikke jakt og friluftsliv som hobby eller interesse, det blir en livsstil for dem. De sparker fotball og går på ski som alle andre på fridtida