Jump to content

Uff, bikkjene angrepet av annen hund...


Kjetil-A

Recommended Posts

Synes Guttapåskauen hadde en gullkorn der ja :lol:

Elsker bikkjer, men man skal ikke være blind. Noen er det uansvarlig å ikke følge ovennevnte gullkorns oppskrift på. Å sende en slik hund tilbake til oppdretter er da virkelig ingen løsning men en økning i problemet.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 167
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Problemet er da at de ikke advarer andre hunder med sitt kroppsspråk, og heller ikke respekterer andre hunders underkastelse.

Dette er noe jeg også har hørt. I tillegg så er det vel slik at de reagerer agressivt på smerte hvis man går imellom og "dæljer" til de, og heller angriper enn å stikke/underkaste seg? Slik de fleste raser ville gjøre.

 

nei og atter nei. alle hunder som eies av mongolide hundeeiere er håpløse. amstaffen er en familiehund på lik linje med golden retriever og samojed.edit: ble og overdrive litt og stille den på linje med samojed at den er livsfarlig er det KUN inkompetende idioter som uttaler. nettopp fordi de ikke vet en drit om hva hunden brukes til egentlig samt hva den er avlet frem for.

 

til alles opplysning så ble amstaffen fremavlet for å være vakthund og familiehund.

 

hvorfor jeg valgte en kamphundrase?

interesse. akkurat slik som enkelte velger jakthund.

jeg liker hundesport som weightpull og da duger ikke en røten jakthund :wink:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

om kamphunder:

 

de er ikke stabile i feil hender.

de er oppmerksomme med sterkt vakt og beskyttelsesinnstinkt og hos feil eier blir ikke dette riktig stimulert mens hos en med erfaring blir resultatet bra.

de egner seg absolutt ikke som førstegangshund og en bør ha god erfaring med slike hunder før man anskaffer seg en.

de er meget gode familiehunder hos rette eier.

de egner seg meget godt til blodspor og ettersøk.

amstaffen spesielt har kallenavnet "nannydog" fordi den går så godt sammen med barn.

hundene er meget gode vakthunder men krever skikkelig trening ikke bare oppgaven og vokte da blir det feil.

de er meget godt egnet for hundesporten weightpull.

de egner seg godt som kløvhund og turkamerat.

 

nå føler jeg egentlig at det ikke nytter uansett hva jeg kommer med så jeg gir opp denne debatten. men skal slenge inn et siste innlegg.

Link to comment
Share on other sites

om kamphunder:

 

de er ikke stabile i feil hender.

de er oppmerksomme med sterkt vakt og beskyttelsesinnstinkt og hos feil eier blir ikke dette riktig stimulert mens hos en med erfaring blir resultatet bra.

de egner seg absolutt ikke som førstegangshund og en bør ha god erfaring med slike hunder før man anskaffer seg en.

de er meget gode familiehunder hos rette eier.

de egner seg meget godt til blodspor og ettersøk.

amstaffen spesielt har kallenavnet "nannydog" fordi den går så godt sammen med barn.

hundene er meget gode vakthunder men krever skikkelig trening ikke bare oppgaven og vokte da blir det feil.

de er meget godt egnet for hundesporten weightpull.

de egner seg godt som kløvhund og turkamerat.

 

nå føler jeg egentlig at det ikke nytter uansett hva jeg kommer med så jeg gir opp denne debatten. men skal slenge inn et siste innlegg.

 

 

Synes det var godt svart jeg!

Link to comment
Share on other sites

til alles opplysning så ble amstaffen fremavlet for å være vakthund og familiehund

 

Det kan godt tenkes, men den var opprinnelig en pitbull. Det skjedde på 1930-tallet en gang (tror jeg det var), da det oppsto interne uengiheter i pitbullmiljøet, der den ene leiren ønsket å fortsatt avle på hundens kampegenskaper, mens den andre leiren i stedet ville satse på en hund med mindre kamplyst. Det endte med at pitbullen fortsatt ble som opprinnelig, mens utbryterne kalte sin hund for american staffordshire terrier, som utviklet seg til å bli en litt større type.

 

Uansett er begge typene terriere, med de egenskapene terriere har.

 

Problemet er at det norske forvaltningsapparatet ikke har hatt DNA-registreringer, noe som gjorde at det dermed ikke lot seg gjøre å si hva som var hva. Det ble en del tusking med stamtavler, noe som gjorde at landbruksdep. like godt forbød begge typene. Om det er riktig eller galt, er det selvsagt forskjellige meninger om. Det er ingen tvil om at amstaff er en flott hund, det er bare så synd at det blir hunden som måtte lide fordi den ble så populær blant bolere og kriminelle som brukte hundene som våpen. Ved en anledning slapp f.eks. A-gjengen slike hunder inn i leiligheten til en som de hadde fått torpedooppdrag mot.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

her er forskriften med innvendinger for dere som liker og lese MYE.

riktig nok ser dere at hele forbundet bunner i feighet fra enkelte. selv nkk forsvarer rasen.

 

en ting er at hundene brukes i kamp i norge av kriminelle og så tror de at problemet forsvinner ved og forby raser, det eneste de oppnår er at det blir mere skjult. en kriminell har da fortsatt ulovlige våpen selv om det er forbudt hallo!!

 

FORSKRIFT OM HUNDER

Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. august 2004 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr 74 om hundehold (hundeloven) § 19 første ledd, jf annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24 fjerde ledd første punktum.

 

Fremmet av Justis- og politidepartementet.

 

Innledning

I Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) om lov om hundehold (hundeloven) foreslo Justisdepartementet i § 19 første ledd et forbud mot å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder. Farlige hunder skulle kunne avlives eller pålegges utført av riket ved vedtak fra politiet. Departementet foreslo i utkastet § 19 andre ledd bokstav a), blant annet at hunderasen amerikansk staffordshire terrier eller blandinger der denne rasen er med, skulle regnes som ”farlig hund” etter loven. Det samme gjaldt etter utkastet i § 19 andre ledd nr. b) for hundetyper som er en blanding av hund og ulv, uansett blandingsforhold.

 

Under behandlingen av proposisjonen i Odelstinget 27. mai 2003, ble regjeringens forslag til § 19 om forbud mot farlige hunder ikke vedtatt, idet det var flertall for i stedet å gi departementet en forskriftshjemmel til å forby farlige hunder. Hundeloven § 19 første og andre ledd ble vedtatt med slik ordlyd:

 

”Kongen kan gi forskrift om forbud mot å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder. Forskriften kan sette krav til dokumentasjon av hundens rase eller type.

 

Med farlige hunder menes hunder eller hundetyper som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr. Første ledd gjelder også for hundetyper som lett kan forveksles med farlige hunder.”

 

I forbindelse med stortingsbehandlingen, ble det 16. juni 2003 truffet anmodningsvedtak til regjeringen jf. vedtak nr. 530 ( Dok. nr. 8:126 (2002-2003):

 

”Stortinget ber Regjeringen om snarest mulig å forby ulvehybrider, amerikansk staffordshire terrier, og blandinger der disse rasene inngår.”

 

Departementet har vurdert om det ville ha vært mest hensiktsmessig å fastsette forbudet i kamphundforskriften 15. januar 2001, som er gitt med hjemmel i kamphundloven 4. juli 1991. En slik løsning ville ha ført til at man hadde fått samlet bestemmelsene om forbud mot farlige hunder i én forskrift. Ettersom kamphundloven ble opphevet 1. januar 2004, måtte en slik forskrift ha vært vedtatt før dette tidspunktet. Justisdepartementet har imidlertid, i samråd med Landbruksdepartementet, funnet at forbudet mot amerikansk staffordshire terrier og ulveblandinger bør fastsettes i forskrift med hjemmel i hundeloven, som trådt i kraft 1. januar 2004.

 

Når det nå foreslås en forskrift om forbud mot amerikansk staffordshire terrier m.v. med hjemmel i hundeloven, har departementet sett det som hensiktsmessig å innarbeide bestemmelsene om forbud mot farlige hunder som er gitt i kamphundforskriften. Ved å fastsette én samlet forskrift vil regelverket på dette området bli mer tilgjengelig for brukerne samtidig som det vil skape bedre struktur i forskriftsverket.

 

Det må i denne sammenhengen understrekes at det ikke tas sikte på materielle endringer vedrørende forbudene i kamphundforskriften som overføres til forskriften som gis med hjemmel i hundeloven. Overføring av bestemmelsene innebærer en viss forenkling i forhold til reglene i kamphundforskriften.

 

2. Justisdepartementets høringsbrev 3. mars 2004

 

2.1. Høringen

 

Justisdepartementets utkast til forskrift om hunder ble sendt på høring ved departementets brev 3. mars 2004. Høringsfristen ble satt til 23. april 2004. Departementet har etter at høringsbrevet ble sendt ut, mottatt henvendelser fra enkeltpersoner m.fl. som har gitt uttrykk for at de ønsker å uttale seg til forslaget. Disse har fått tilsendt høringsbrevet, og av departementet har derfor mottatt uttalelser fra personer og instanser som ikke er oppført på den opprinnelige høringslisten.

 

Høringsinstanser:

Departementene

Fylkesmennene

Sametinget

Fylkeskommunene

Sivilombudsmannen

Riksadvokaten

Politidirektoratet

Direktoratet for naturforvaltning

Toll- og avgiftsdirektoratet

Oslo kommune

Bergen kommune

Trondheim kommune

Enebakk kommune

Grue kommune

Nedre Eiker kommune

Nittedal kommune

Oppdal kommune

Salangen kommune

Vefsn kommune

Barneombudet

Forsvarets hundeskole

Reindriftsforvaltningen

Reindriftsstyret

Rådet for dyreetikk

Den norske Advokatforening

Den norske Veterinærforening

Dyrebeskyttelsen i Norge

Dyrenes Venner

Dyreombudet

Ellingsrud hundeklubb

Foreningen for omplassering av dyr

Foreningen for Hundeomplassering

Friluftslivets fellesorganisasjon

Fuglehundklubbenes Forbund

Jakthundrådet

Kommunenes sentralforbund

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Natur og Ungdom

NOAH for dyrs rettigheter

Norges Bondelag

Norges hundekjørerforbund

Norges Hunder Landsforbund

Norges Jeger og fiskerforbund

Norges Landbrukshøyskole

Norges Naturvernforbund

Norges Skogeierforbund

Norges Velforbund

Norges Veterinærhøgskole

Norges Bonde- og Småbrukarlag

Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS)

Norsk Hundetrenerforening, Solbergmoen

Norsk Kennel Klub

Norsk politihundlag

Oslo hundeskole

Redd Barnas Rettighetssenter

Verdens Naturfond (WWF Norge)

Norsk Terrier Klub og Komiteen for å bevare amerikansk staffordshire terrier v/ Kirsten Svendsen

Foreldregruppen v/ Roger Åsheim

 

Justisdepartementet har mottatt uttalelser fra:

Miljøverndepartementet

Barne- og familiedepartementet

Landbruksdepartementet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Utenriksdepartementet

Forsvarsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Helsedepartementet

Finansdepartementet

Samferdselsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Utdannings- og forskningsdepartementet

Fiskeridepartementet

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Vestfold

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Finnmark

Riksadvokaten

Politidirektoratet

Barneombudet

Direktoratet for naturforvaltning

Toll- og avgiftsdirektoratet

Mattilsynet

Forsvarets hundeskole/forsvarets hundeinspektør

Norges Veterinærhøgskole

Oslo kommune

Den norske veterinærforening

Norges hundekjørerforbund

NOAH – for dyrs rettigheter

Norsk terrier Klub

Oslo hundeskole

Hund i Fokus

Rådet for dyreetikk

Norsk Kennel Klub

Den norske Advokatforening

Foreningen for hundeomplassering

Norsk bonde- og småbrukarlag

Norsk sau- og geitalslag

Norges jeger- og fiskerforbund

Norsk skogeierforbund

Foreldregruppen v/ Roger Åsheim, Tormod Tørstad og Kjell Rønningsbakk

Arnstein Finborud

Terje Bolling

Arnt Orskaug

Camilla Klinge

Ben Werner

Tore Wie

 

3. Merknader til bestemmelsene

 

3.1. Generelt om høringsuttalelsene

Justisdepartementet har mottatt en rekke, til dels omfattende, høringsuttalelser. Det synes som at det er et skille mellom de som er sterkt motstandere av et forbud og de som er mer åpne for å innføre et slikt forbud for å trygge tilværelsen for befolkningen, og da særlig barn. Blant hundeorganisasjonene, dyrevernorganisasjonene og hundeeierne er motstanden mot forslaget fremtredende, med noe forskjellig begrunnelse. Departementet finner det tilstrekkelig å gjengi og referere til noen av uttalelsene for å gi et inntrykk av hvordan forslaget er blitt mottatt av høringsinstansene.

 

3.2. Forbud mot amerikansk staffordshire terrier

I Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) foreslo Justisdepartementet at blant annet hundetypen amerikansk staffordshire terrier skulle anses som ”farlig hund” som det skulle være forbudt å holde, avle eller innføre jf. lovutkastet § 19 andre ledd bokstav a) jf. første ledd. I proposisjonen side 181 flg. vurderer Justisdepartementet om nærmere angitte hundetyper, herunder amerikansk staffordshire terrier, bør anses som farlige hunder. I høringsbrevet viser departementet til omtalen i proposisjonen, og i høringsbrevet ble det blant annet anført:

 

”Departementet foreslår at enkelte nye hundetyper blir eksplisitt forbudt i tråd med rettslig utvikling i andre land og faktisk utvikling i drabantbyene hos oss. Det synes som om gamle kamphundtyper nå reetableres som reelle kamphunder i visse miljøer. Departementet vil her vise til notatet fra Oslo politidistrikt, kriminalavdelingen, 17. oktober 2002 og enkelte andre høringsuttalelser som er inne på dette. Særlig amerikansk staffordshire terrier er mye brukt i miljøene.

 

…………………….

 

Den beste reelle indikasjon på hvilke hunder som har kamphundegenskaper, er etter departementets vurdering å se på utviklingen i kamphundmiljøene og hvilke hundetyper disse fokuserer på gjennom bruk og avl. Den faktiske utviklingen mht. de tre hundetypene amerikansk staffordshire terrier, staffordshire bullterrier og bullterrier i disse miljøene, veier tungt for departementets vurdering av om de bør anses som uønskede kamphundtyper som bør forbys. For så vidt gjelder amerikansk staffordshire bullterrier mener departementet at utviklingen vedrørende bruken av hunden både i seg selv og som inngangsport til omgåelse av forbudet mot hunder av typen pitbullterrier klart er kommet så langt at det tilsier et forbud. Et forbud vil bidra til å gjenopprette trygghet i bomiljøer som er plaget av kamphunder og deres eiere, gi klare signaler til disse miljøene, forebygge angrep på både folk og andre hunder, og også forebygge lidelser for kamphundene selv som de blir påført ved hundekamper. Departementet ønsker å bidra til å stanse tilveksten av nye hunder med kamphundegenskaper. Departementet mener at når gamle kamphundtyper reetableres, veier hensynet til å motvirke denne utviklingen tyngre enn hensynet til miljøer som holder akkurat disse hundetypene som familiehund og ønsker å fortsette med det.”

 

NOAH-for dyrs rettigheter tar prinsipielt avstand fra forbud mot enkelte dyrs eksistens. Forbud mot avl av ulike dyr kan imidlertid forsvares, hvis dette er grunnet i hensynet til dyret selv. NOAH konkluderer med at et raseforbud grunnet i ”farlighet” mangler faglig belegg og at beskyttelse av hundetyper mot misbruk bør skje ved sertifikatordning for eiere, snarere enn at man forbyr dyrs eksistens.

 

Barneombudet ønsker ikke å delta i en diskusjon om den ene eller andre hunderasen er mer farlig eller kampvillig enn andre, men vil presisere behovet for trygge bomiljø, der barn kan ferdes trygt. Som nasjon må vi bekjempe farlig hundehold på alle relevante måter, ved bl.a. å forby kamphunder. Vi må ikke få et flere saker der barn blir lemlestet eller drept av hunder. Dette har vi alle et ansvar for, mener Barneombudet.

 

Politidirektoratet har forelagt høringsbrevet for samtlige politimestere og uttaler blant annet;

”Politidirektoratet støtter, på lik linje med våre underliggende organer som har avgitt høringsuttalelse, et forbud mot amerikansk staffordshire terrier. Vi anser for det første et slikt forbud nødvendig av hensyn til håndhevingen av forbudet mot pit bull terrier, idet pit bull terrier og amerikansk staffordshire terrier har vist seg umulig å skille fra hverandre både hva gjelder utseende og gemytt, og de benyttes om hverandre. Amerikansk staffordshire terrier benyttes således til å legalisere ulovlige hunder.

 

For det andre tilsier erfaring at amerikansk staffordshire terrier er populær så vel i kamphundmiljøer som i andre kriminelle miljøer, der hundene benyttes til uakseptable eller kriminelle formål, for eksempel som angreps- eller forsvarsvåpen. Politidirektoratet ser med bekymring på at amerikansk staffordshire terrier derved utgjør en reell risiko for så vel allmennheten (herunder nærmiljøet), internt i det kriminelle miljøet, samt for polititjenestemenn under utførelse av polititjeneste.”

 

Norsk terrier klub skriver i sin uttalelse blant annet:

”Amerikansk Staffordshire Terrier ble godkjent som rase i 1936 og tanken var en utstillings-, bruks og familiehund. Det er ikke slik at det kun unntaksvis finnes hunder av denne rasen som fungerer som gode familiehunder. Det er heller ikke slik at de krever spesiell behandling for å bli velfungerende individer. Tvert i mot er dette en rase som kjennetegnes ved at den er svært menneskekjær og vennlig. Alle hunder krever en ansvarlig eier, og det er ikke noe unntak for denne rasen………………… Departementet overser og bagatelliserer at den aller største andelen av Amerikansk Staffordshire Terrier befinner seg i vanlige hjem og fungerer som helt vanlige familiehunder. Man overser helt åpenbart det faktum at det kun er disse som rammes av forbudet og ikke de kriminelle som det er ment å ramme. Vi vet fra erfaringer i andre land og her i landet, at mange eiere av Amerikansk Staffordshire Terriere, og blandingshunder som kan ligne, har store problemer. Det kan også for store grupper bli en stor psykisk belastning å eie disse hundene. Man skal heller ikke bagatellisere, at når rasen blir forbudt og stigmatiseres som ”farlig hund” kan man ikke unngå at det til eksempel skapes en viss frykt for rasen hos omgivelsene..”

 

Oslo hundeskole mener at man kan skilles mellom tre ulike miljøer hvor man finner amerikansk staffordshire terrier. Det ene er det ulovlige kamphundmiljøet, som er meget lite utbredt og som preges av personer med en kriminell bakgrunn. Det andre er parkmiljøet, hvor eierne har liten erfaring og har skaffet seg denne rasen på grunn av dens popularitet og status. Disse hundene blir gjerne omplassert eller avlivet etter ett og et halvt år. Det tredje miljøet er det desidert største og omfatter familiehunder og bruks- og utstillingshunder. Erfaringene med denne gruppen er svært positiv og hundeskolen opplyser at de sammen med Norsk terrier klub har ryddet opp i miljøet og luket ut enkeltpersoner og uegnede individer fra rasene.

 

Foreldregruppen v/ Roger Åsheim m.fl. uttaler at utkastet til forskrift synes å være grundig behandlet og de mener at dette er et godt utkast for både hundeeierne og deres omgivelser som vil virke forebyggende på negativt hundehold.

 

Mattilsynet uttaler at departementet bruker betegnelser i høringsbrevet som det faglig sett er vanskelig å forholde seg til. Dette gjelder både begrepet ”kjevelåsing” og beskrivelsen av kamphunder som ”kompromissløse, lettrente og lærevillige”. Mattilsynet mener at anatomiske egenskaper ikke bør tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av om en hund er farlig, heller ikke om hunden er kompromissløs eller lærevillig. Mattilsynet forholder seg imidlertid til at Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en forskrift som forbyr amerikansk staffordshire terrier, og ser ingen hensikt i å kommentere dette nærmere.

 

Norsk Kennel Klub støtter tiltak som kan lede til at kamphundsport begrenses eller aller helst bringes til opphør. De viser til at dette er organisert dyreplageri og i strid med dyrevernloven. Når det gjelder forbudet mot amerikansk staffordshire terrier forventer kennelklubben at departementet klargjør om forbudet er forenlig med EØS-avtalen og at dette klareres med kontrollorganet ESA. Det bes om at svaret fra ESA blir offentliggjort. Norsk kennel Klub mener at et forbud mot amerikansk staffordshire terrier vil representere et beklagelig tilbakesteg for alminnelig rettshåndhevelse. Hunder av denne rasen har i alminnelighet vært oppfattet som familie- og barnevennlig og eierne er, som hundeeiere flest, uten onde eller ulovlige hensikter. Forbudet innebærer at man utsetter den alminnelige, lovlydige amstaffeier for et inngrep av ekspropriasjonsartet karakter, uten noen form for erstatning, til bekvemmelighet for politiet og påtalemyndigheten. Det hevdes videre at departementet ser bort fra de gentester, som fra 1. januar 2002 er obligatorisk ved registrering av amstaffvalper i hunderegisteret. Disse testene blir tatt av begge foreldre og av valpen og oppbevares i lang tid. Når valpen etter hvert får etterkommere, kan genmaterialet kontrolleres. Dette innebærer at navn, adresse og telefonnummer til eier er kjent fra første stund og det er usannsynlig at eiere med uønskede/uakseptable formål vil gå frem på en slik måte. Norsk Kennel Klub mener derfor subsidiært at det skal være tillatt for medlemmer i Norsk Kennel Klubs organisasjon å eie amstaff som er registrert i registeret.

 

Norges Veterinærhøgskole er skeptisk til å forby navngitte hunderaser fremfor å fokusere på selve hundeholdet. Veterinærhøgskolen har forståelse for å forby Amerikansk staffordshire terrier, idet det er utstrakt bruk av rasen i etablerte kamphundmiljøer. Dette innebærer likevel ikke et faglig grunnlag for å definere rasen som farlig, og det er grunn til å tro at de miljøene som ønsker aggressive hunder, lett vil finne andre hundetyper som kan trenes opp til kamphunder.

 

Justisdepartementet har merket seg innvendingene mot forslaget om å forby amerikansk staffordshire terrier, særlig blant hunde- og dyrevernorganisasjoner. Departementet legger likevel avgjørende vekt på begrunnelsen i høringsbrevet for å forby denne hunderasen. Forbudet vil bidra til å gjenopprette trygghet i bomiljøer som er plaget av kamphunder og deres eiere, gi klare signaler til disse miljøene, forebygge angrep på både folk og andre hunder, og også forebygge lidelser for kamphundene selv som de blir påført ved hundekamper. Departementet opprettholder derfor forslaget om å forby amerikansk staffordshire terrier, og viser også til Stortingets vedtak.

 

3.3. Forbud mot hundetyper som er en blanding av ulv og hund

I Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) foreslo Justisdepartementet at hundetyper som er blanding av ulv og hund skulle anses som ”farlig hund” , som det skulle være forbudt å holde, avle eller innføre jf. lovutkastet § 19 andre ledd bokstav b) jf. første ledd. I proposisjonen vurderer Justisdepartementet om krysninger mellom hund og ulv bør anses som farlige hunder. I høringsbrevet vises det til omtalen i proposisjonen, og nedenfor gjengis deler av denne:

 

” Som det fremgår under punkt 15.4, er en nokså bred gruppe instanser enige om at krysninger mellom hund og ulv er farlige for folk. Internasjonalt synes det å være en stigende interesse i visse miljøer for krysninger av ulv og hund med sterkt innslag av ulv. Departementet legger dette til grunn og vil derfor foreslå som utgangspunkt at slike dyr blir definert som farlige hunder.

 

3.4. Dokumentasjonskrav

I utkastet § 2 foreslås det en egen hjemmel om dokumentasjonskrav. Bestemmelsen er nær likelydende med forslaget til § 19 tredje ledd, som ble fremmet i Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) om hundeloven. Stortinget vedtok ikke bestemmelsen slik den var foreslått, men overlot til Kongen å fastsette blant annet forskrifter om dokumentasjonskrav, jf. hundeloven § 19 første ledd andre punktum.

 

Departementet viste i høringsbrevet til omtalen av dette spørsmålet i proposisjonen kap. 15.5.5 om dokumentasjonskrav for at et dyr i tvilstilfeller ikke er en ulovlig hund, som gjengis i sin helhet nedenfor:

 

”Kamphundloven § 2 tredje ledd - som ble vedtatt ved en endringslov i 1995 - bestemmer at dersom det er tvil om en hund er av en forbudt rase eller type, kan politi og tollmyndigheter «kreve at hundeeieren eller annen som har ansvar for hunden dokumenterer hundens rase eller type». Av forskrift 15. januar 2001 nr. 28 (gitt med hjemmel i kamphundloven § 7) § 3 annet ledd fremgår at «hundens identitet» kan kreves dokumentert «ved stamtavle eller registreringsbevis og identitetsmerke». Hvis ikke slik dokumentasjon blir fremlagt, anses hunden som ulovlig. Forskriften sier derimot ikke at slik fremlagt dokumentasjon uten videre innebærer at hunden anses lovlig. Justisdepartementet antar at politiet etter omstendighetene kan kreve ytterligere dokumentasjon. Registreringsbevis og identitetsmerke har nemlig ingen reell bevisverdi for hundens rase eller type, hvis ikke identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis som enten inneholder stamtavle eller en entydig referanse til en bestemt stamtavle for den aktuelle hunden. En slik referanse er i tilfelle et nummer som refererer til denne hundens stamtavle hos Norsk Kennel Klub eller tilsvarende troverdig organisasjon, f.eks. en tilsvarende utenlandsk klubb.

 

Departementet mener at loven bør kreve at den som holder en hund som kan forveksles med en «farlig hund», må dokumentere at hunden ikke hører til denne kategorien og derfor er lovlig. Departementet foreslår derfor å videreføre den gjeldende ordning om dokumentasjonsplikt, jf. utk. § 19 tredje ledd.

 

Dokumentasjonsplikten bør inntre der det er tvil om et dyr er en farlig hund. Dette vil først og fremst forekomme der hunden har ytre kjennetegn som gjør den sammenliknbar med et forbudt dyr. Imidlertid kan ulovlige hunder ved krysning med andre hundetyper gis ytre kjennetegn som avviker klart fra opphavet. Også slike krysninger vil rammes av forbudet mot bestemte hundetyper og blandinger med disse, slik at det kan oppstå dokumentasjonsbehov også for hunder som har et avvikende utseende. Dersom nye hunder med ukjent opphav og «nytt» utseende dukker opp f.eks. i geografiske områder der kamphundproblematikk er kjent fra før, vil politiet etter lovforslaget kunne avkreve dokumentasjon for hundetypen også for slike hunder. Dokumentasjonskravet etter lovforslaget her kan altså ramme hunder som etter politiets skjønn på stedet har en fysikk, fremtoning eller egenskaper som kan indikere kamphundopphav eller ulveopphav, selv om hunden ikke direkte likner på kjente kamphundtyper eller på ulv.

 

Departementet foreslår videre at dokumentasjonskravet bygger på politiets praksis i Oslo med å kreve at hunden er identitetsmerket og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis med en tilknyttet stamtavle. Et rent identitetsmerke har ikke overbevisende bevisverdi relatert til hvilken type hunden er. Dokumentasjonskravet som foreslås er et minstekrav. Hvis papirene som fremlegges ut fra en konkret vurdering ikke fremstår som overbevisende dokumentasjon for rase eller type, vil hunden trass papirene bli ansett som en forbudt hund. Et eksempel kan være at en tilknyttet stamtavle kommer fra et privat firma eller en privatperson. I praksis er det Norsk Kennel Klub og tilsvarende utenlandske organisasjoner som kan utstede troverdig dokumentasjon. Hvis det foreligger konkret grunn til mistanke om at papirene ikke viser de rette faktiske forhold, kan politiet kreve ytterligere dokumentasjon fremlagt av hundeholderen, f.eks. i form av gentester av hunden og hunder i stamtavlen som dokumenterer avstamningsforholdet. Dersom hunden er en blandingshund som ikke er stamtavleført, må hundeholderen for å dokumentere dens rase eller type i alle linjer knytte den til hunder som er oppført i en stamtavle. Ytterligere dokumentasjon kan i slike tilfeller være gentestede blodprøver fra hunden og dens opphav som knytter den sikkert til slike stamtavler.

 

Hundeholderen bør ha dokumentasjon klar ved innførsel og ellers gis en rimelig frist for å fremlegge dokumentasjon, dersom ikke hunden skal anses som en farlig hund. Mens man venter på dokumentasjon, bør hunden kunne tas i forvaring. Hvis ikke slike hunder straks tas i forvaring, er det i praksis en nærliggende fare for at de ikke lar seg gjenfinne.”

 

Flere av høringsinstansene har vært opptatt av dokumentasjonskravet som er foreslått i forskriften. Enkelte har fremhevet at dokumentasjonskravet gjør det svært vanskelig for eiere av blandingshunder, som ofte ikke har noen mulighet til å fremlegge slik dokumentasjon som kreves. NOAH-for dyrs rettigheter uttaler blant annet:

 

”Velger departementet på slik måte å pålegge eieren en urimelig bevisbyrde, mener NOAH videre at departementet forskjellsbehandler eiere av rasehunder og eiere av blandingshunder. Det er en kjent sak at det som hovedregel er umulig å oppdrive den dokumentasjon departementet krever, for blandingshunder.”

 

Norges hundekjørerforbund uttaler blant annet:

”NHF ser også problemer med forskriften i forhold til ikke-registrerte hunder/blandingshunder, da det hele tiden snakkes om raser. Som vi har pekt på over, så er ikke alle ikke-registrerte hunder en krysning av opprinnelige raser som kan defineres. Særlig er NHF noe bekymret for dokumentasjonskravet i utkast til forskrift i forhold til når det er tvil om det er en lovlig hund. …….. Vi frykter at forskriften skal få utilsiktede konsekvenser for ikke-registrerte hunder, og ber departementet være særlig oppmerksom på denne muligheten.”

 

Den norske veterinærforening uttaler:

”Ut over disse synspunktene vil Den norske veterinærforening under alle omstendigheter presisere at et påbud om merking og registrering av alle hunder i Norge bør være en forutsetning for effektivt å kunne håndheve lovgivningen på området. Dette prinsipp er allerede gjennomført i våre naboland Sverige og Danmark, og vil også i vårt land være et nødvendig virkemiddel til å overvåke utviklingen av hundeholdet. Ikke minst vil dette gjelde for blandingshunder. Dette vil være en vesentlig forutsetning for at hunder vernes mot vilkårlig behandling, og i verste fall frarøvelse av liv, i situasjoner hvor dette kunne ha vært unngått forutsatt at relevante opplysninger fantes i et sentralt register.”

 

Politidirektoratet viser i sin uttalelse til at dagens krav til dokumentasjon ved stamtavle eller registreringsbevis og identitetsmerke, har vist seg ikke å være tilstrekkelig. Direktoratet mener at dette avhjelpes noe ved at det i forslaget til forskrift settes krav til minstedokumentasjon ved at hunden skal være identitetsmerket og at identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis med en tilknyttet stamtavle. Politidirektoratet mener at heller ikke dette er tilstrekkelig i forhold til de som går inn for å misbruke dokumentasjon for konkrete tilfeller. Politidirektoratet foreslår at det som minstedokumentasjon ”etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med micriochip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.”

 

Norsk terrier klub uttaler blant annet:

”Vi merker oss spesielt at man kan kreve omfattende dokumentasjon dersom en hund har en fysikk, fremtoning og egenskaper som kan indikere kamphundopphav eller ulveopphav, selv om hunden ikke ligner på noen av delene. Vi må her på det sterkeste advare mot den svært uheldige situasjonen departementet setter alle blandingshunder og deres eiere i. …………………. Det er heller ikke en liten gruppe hunder vi her snakker om , da det dreier seg om ca. 200.000 uregistrerte hunder. Dette vil altså med andre ord kunne ramme 50 % av hundepopulasjonen, som ikke har noen som helst mulighet til å oppfylle forskriftens krav om å kunne trekke linjer tilbake til hunder registrert i godkjent register, eller hvor opphavet er kjent. Når det gjelder dokumentasjonskravet for disse hundene og hunder født før denne lov trer i kraft, må det utarbeides retningslinjer.”

 

Oslo hundeskole har i sin uttalelse uttrykt tilsvarende betenkeligheter som Norsk terrier klub og Norsk Kennel Klub mener at det er absolutt nødvendig å gi regler om begrensinger for utøvelse av politiets frie skjønn, eventuelt at det åpnes for unntaksbestemmelser.

 

Foreningen for hundeomplassering mener at dokumentasjonskravet er strengt og ikke tilpasset virkeligheten for blandingshundene. Det vises til at mange eiere av ganske alminnelige familieblandingshunder allerede har erfart dette. Foreningen har fått henvendelser fra fortvilte hundeeiere om at politiet har beslaglagt og avlivet boxer-, labrador-, rottweiler- og pointerblandinger, og som ikke har gjort noe annet galt enn at de har hatt et utseende som kan forveksles med såkalte farlige raser/blandinger.

 

Toll- og avgiftsdirektoratet viser til at de ikke har lokaliteter til å foreta forvaring av hunder, og at man i praksis må forvare hunden i en kennel. Dette vil medføre utgifter, og direktoratet viser til hundeloven § 26 hvor det fremgår at det er hundeholderen som svarer for kostnader til oppbevaring av hunden. Toll- og avgiftsdirektoratet mener at definisjonen av ”hundeholder” i hundeloven § 2, innebærer i prinsippet at både politi, tollvesen og en kennel vil være hundeholder etter loven. Det anses derfor nødvendig å ha en bestemmelse i forskriften om dekning av utgifter ved forvaring.

 

Justisdepartementet slutter seg til forslaget fra Politidirektoratet og foreslår at dokumentasjonskravet endres i tråd med dette. Dette innebærer at det som minstedokumentasjonen etter at en hund er blitt 4 måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle. En slik endring vil imidlertid gjøre at enkelte hundeeiere den første tiden etter forskriftens iverksettelse kan få problemer med dokumentasjonskravet. For disse spesifikke kravene gis en egen overgangsregel i forskriften § 6 nytt tredje punktum.

 

Justisdepartementet har også merket seg at flere av høringsinstansene er opptatt av hvordan dokumentasjonskravet vil virke overfor blandingshunder hvor det ikke vil være mulig å knytte et identitetsmerke til et registreringsbevis med en tilknyttet stamtavle. Departementet viser til bestemmelsen i hundeloven § 1 om at det sivile samfunn har ansvaret for, innenfor lovgivningens ramme, å utøve og legge til rette for et positivt og samfunnsgagnlig hundehold, til glede for den enkelte hundeholder. Lovens formål er å bidra til å fremme et hundehold som ivaretar hensynet til sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden. Sett i lys av dette er det viktig for departementet å understreke at politiet skal håndheve bestemmelsene om hundehold på en smidig måte. Hensikten med dokumentasjonskravet i utkastet § 2 er ikke at politiet skal drive en nådeløs forfølgelse av hundeeiere, enten det er snakk om rene raser eller blandingshunder. Det fremgår derfor av bestemmelsen at dersom politiet er i ”tvil om et dyr er en farlig hund” kan det kreves nærmere dokumentasjon for hundens rase eller type. Departementet ser likevel at det kan være behov for en unntaksbestemmelse som åpner for at politiet, i det enkelte tilfelle, kan godta annen dokumentasjon i stedet for minstedokumentasjonen i andre ledd. En slik unntaksbestemmelse er tatt inn i forskriften § 2tredje ledd. Departementet presiserer at unntaksbestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil, og åpner ikke for et generelt unntak fra minstedokumentasjonskravet i § 2 andre ledd for blandingshunder. Det er også grunn til å nevne at blandingshundproblematikken ikke er ny, idet også den gamle kamphundforskriften gjelder for blandingshunder. Dokumentasjonskravet stilles bare der politiet etter et konkret skjønn har mistanke om at en hund er en blanding med en forbudt hundetype.

 

Når det gjelder merknaden fra Toll- og avgiftsdirektoratet, vil departementet bemerke at hundeloven § 26 fastslår at det er hundeholderen som er ansvarlig for nødvendige kostnader som privatpersoner eller det offentlige har ved å gjennomføre tiltak etter loven. Det kan godt være at hundeholderen er en annen enn eieren, for eksempel den som står for innførselen. I et slikt tilfelle vil kravet kunne rettes mot begge. Departementet vil understreke at verken politiet eller tollvesenet kan anses som ”hundeholder” etter hundeloven § 26 når de tar en hund i forvaring som ledd i håndhevingen av hundeloven eller forskrifter gitt med hjemmel i hundeloven.

 

Justisdepartementet har også merket seg uttalelsene om at det bør fastsettes et påbud om merking av hunder. Dette er et arbeid som departementet vil følge opp, og det vises i denne sammenhengen også til vedtak i Stortinget 10. juni 2003 hvor regjeringen anmodes om å innføre tvungen merking av hunder med hjemmel i hundeloven § 13 i løpet av inneværende stortingsperiode (anmodningsvedtak nr. 484).

 

3.5. Overgangsregler

I utkastet § 3 foreslås det at hunder som omfattes av forbudet i § 1annet ledd og tsjekkoslovakisk ulvehund kan beholdes, dersom de var lovlig avlet, innført eller holdt før forskriften ble vedtatt. Hund som kan beholdes kan også tilbakeføres etter utenlandsreise.

 

Hunder som kan beholdes etter denne bestemmelsen, kan ikke brukes i avl, selges eller omplasseres. Hundene skal bære identitetsmerke som knytter hunden til et registreringsbevis som opplyser om eierens navn og adresse og viser at hunden er avlet, innført eller holdt før forskriften ble vedtatt. Dersom ett av disse vilkårene blir brutt eller en slik hund angriper mennesker, gjelder ikke bestemmelse for denne hunden.

 

NOAH- for dyrs rettigheter mener at det ikke er rimelig å nekte omplassering av hunder som har slik dokumentasjon som departementet krever. Det er ikke hjemmelsgrunnlag i forskriften for å si at hunder som var lovlige før forskriften skulle være mindre lovlige hos en ny kompetent eier enn hos sin tidligere eier. NOAH mener at forslaget til dokumentasjonskrav i utkastet § 2 innebærer at blandingshunder ikke aksepteres og at det heller ikke gis noen overgangsregler for disse.

 

Foreldregruppen uttaler at overgangsbestemmelsene også bør inneholde et påbud om at hundene som omtales i forskriften skal bruke munnkurv i bystrøk og boligområder, og mener at hundeloven gir hjemmel for å gi slikt påbud.

 

Mattilsynet uttaler:

”Hunder som var lovlig holdt før forskriften trår i kraft, kan beholdes men ikke selges eller omplasseres. Mattilsynet er enig i vurderingen av at hunder som allerede er lovlig holdt ikke skal omfattes av forbudet. Vi er imidlertid betenkt over at slike hunder ikke skal kunne selges eller omplasseres. Dersom man av en eller annen grunn ikke kan beholde en hund som nevnt i § 3, må man i følge forskriften avlive hunden. Dette er ikke et dyrevernmessig problem i seg selv, men det kan medføre at eiere velger å fortsette et dyrevernmessig betenkelig eller på annen måte risikofylt hundehold fordi man ikke ønsker å avlive hunden. I slike tilfeller ville omplassering av hunden vært et bedre alternativ ut fra både dyrevernmessige og samfunnsmessige vurderinger. Mattilsynet vil be departementet vurdere å endre ordlyden i § 3 slik at hunder som var lovlig holdt i Norge før forskriftens ikrafttredelse kan selges eller omplasseres. Alternativt bør det vurderes hvorvidt offentlige myndigheter (for eksempel dyrevernnemnd) skal ha anledning til å omplassere slike hunder fremfor å avlive dem.”

 

Justisdepartementet har for så vidt forståelse for argumentet om at hunder som er lovlige før ikrafttredelsen av forskriften og som kan beholdes, også må kunne skifte eier etter ikrafttredelsen. Formålet med forskriften er imidlertid å fastsette et forbud mot å holde hunder som anses som farlige, og at disse hundene på sikt ikke skal være en del av hundepopulasjonen i Norge. Overgangsbestemmelsene tar i første rekke sikte på å unngå at de som i dag er eiere av slike hunder må avlive hunden, noe som i realiteten ville ha betydd at forskriften ble gitt tilbakevirkende kraft. Etter departementets vurdering er det ikke urimelig at hunder, som i utgangspunktet er forbudt, ikke lovlig skal kunne avhendes (selges eller omplasseres). Departementet opprettholder derfor sitt forslag, som også er en videreføring av bestemmelsen i kamphundforskriften.

 

3.6. Avliving m.v.

Etter bestemmelsen skal hunder som er avlet, innført eller holdt i strid med forskriften, avlives eller pålegges utført av riket ved vedtak av politiet etter hundeloven § 19 femte ledd.

 

3.7. Unntak fra regler i forvaltningsloven

Dersom det treffes vedtak etter forskriften om å ta hånd om en hund på stedet, gjelder ikke forvaltningslovens bestemmelse i § 24 første ledd andre punktum om at det skal gis samtidig begrunnelse. Begrunnelse skal imidlertid gi i ettertid.

 

4. Administrative og økonomiske konsekvenser

Det antas ikke at forskriften får noen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser. Politiet må nødvendigvis måtte bruke noen ressurser på håndhevingen av forbudet, men dette vil trolig på sikt oppveies ved at antall farlige hunder som omfattes av forbudet gradvis reduseres. Dette fører igjen til at politiets bruk av ressurser for å forhindre ordensforstyrrelser og annen uønsket adferd som disse hundene erfaringsmessig representerer, reduseres tilsvarende.

 

Justis- og politidepartementet

 

tilrår:

 

Det vedtas forskrift om hunder i samsvar med vedlagte utkast.

 

Forskrift om hunder

Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. august 2004 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr 74 om hundehold (hundeloven) § 19 første ledd, jf annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24 fjerde ledd første punktum.

 

§ 1 Forbud mot farlige hunder

Det er forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder.

 

Hunder av følgende typer, og blandinger der en eller flere av disse er med, anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold:

 

a) Pit bull terrier,

 

b) amerikansk staffordshire terrier,

 

c) fila brasileiro,

 

d) toso inu,

 

e) dogo argentino.

 

Som farlige hunder anses også hunder og hundetyper som er en blanding av hund og ulv, uansett blandingsforhold. For hunderaser med opprinnelig blanding av ulv som er registrert i Norge av Norsk Kennel Klub 1. januar 2003, gjelder første punktum bare for tsjekkoslovakisk ulvehund. Hvis ulv er iblandet rasen etter den internasjonale raseetableringen, gjelder første punktum for hunder som kan være etterkommere etter denne ulven.

 

§ 2 Dokumentasjonskrav

Dersom det er tvil om et dyr er en farlig hund etter § 1 kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type.

 

Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.

 

Når det foreligger særskilte omstendigheter kan politiet, i enkelttilfeller, bestemme at annen tilfredsstillende dokumentasjon kan tre i stedet for kravet etter andre ledd.

 

Dersom ikke fremlagt bevis fjerner tvilen på stedet, regnes hunden som en farlig hund. Ved slik tvil som nevnt kan politiet eller tollmyndigheter ta hånd om hunden straks, jf hundeloven § 24. Hundeholderen skal på begjæring gis en rimelig frist til å supplere dokumentasjonen mens hunden tas hånd om etter annet punktum.

 

§ 3 Overgangsregler

Hunder som omfattes av § 1 annet ledd og tsjekkoslovakisk ulvehund kan beholdes dersom de var lovlig avlet, innført eller holdt før forskriften her ble vedtatt. Hund som kan beholdes kan også tilbakeføres til landet etter utenlandsreiser.

 

Det gjelder følgende vilkår for å kunne beholde disse hundene:

a) hundene kan ikke brukes i avl, selges eller omplasseres,

b) hundene skal bære identitetsmerke som knytter hunden til et registreringsbevis som opplyser om eierens navn og adresse og viser at hunden er avlet, innført eller holdt før forskriften her ble vedtatt.

 

Blir ett av vilkårene overtrådt eller en slik hund angriper mennesker, gjelder ikke lenger § 3 for denne hunden.

 

§ 4 Avliving m v

Hunder som blir avlet, innført eller holdt i strid med denne forskrift kan avlives eller pålegges utført av riket ved vedtak av politiet, jf hundeloven § 19 femte ledd.

 

§ 5 Unntak fra regler i forvaltningsloven

For vedtak om å ta hånd om hund på stedet i tilfeller som omfattes av denne forskrift gjelder bestemmelsen i forvaltningsloven § 24 første ledd annet punktum om samtidig begrunnelse ikke. Begrunnelse skal bli gitt i ettertid.

 

§ 6 Ikrafttredelse. Opphevelse av eldre forskrift

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder 15. januar 2001 nr. 28. Bestemmelsen i § 2 andre ledd gjelder likevel først fra fire måneder etter forskriftens ikrafttredelse, så langt det gjelder kravet om microchip og DNA-koding.

Link to comment
Share on other sites

her er forskriften med innvendinger for dere som liker og lese MYE.

riktig nok ser dere at hele forbundet bunner i feighet fra enkelte. selv nkk forsvarer rasen.

 

en ting er at hundene brukes i kamp i norge av kriminelle og så tror de at problemet forsvinner ved og forby raser, det eneste de oppnår er at det blir mere skjult. en kriminell har da fortsatt ulovlige våpen selv om det er forbudt hallo!!

 

 

Er tragisk når sære interesser og mennesker med helt unike forhold får lov til å være med å lage en forskrift. Foreldregruppen og hundebitt.no fikk viljen sin i så stor grad at det er et demokratisk problem etter min mening.

 

Flott eksempel å bruke på de som forsvarer Norges lovers fortreffelighet er jo å vise til hvordan hundeloven gikk igjennom.

Link to comment
Share on other sites

Synes Guttapåskauen hadde en gullkorn der ja :lol:

Elsker bikkjer, men man skal ikke være blind. Noen er det uansvarlig å ikke følge ovennevnte gullkorns oppskrift på. Å sende en slik hund tilbake til oppdretter er da virkelig ingen løsning men en økning i problemet.

 

Jeg føler på en eller annen måte at denne er tilsiktet meg... Nå har jeg som sagt tatt meg en prat med Onkel politi, og de kan ikke gjøre så mye. Selv om jeg legger inn en anmeldelse så kommer de mest sannsynlig ikke til å gå videre med saken, mye pga at bikkja er planlagt å overføres til sverige.

Link to comment
Share on other sites

Nordleningen.

Synes du bør tenke på hvilke signaler du sender når du kaller det en kamphundrase. Det ordet er ikke positivt ladet.

Ser på denne diskusjonen om hunderase på samme måte som fordudet mot en del våpen. De aller fleste vil bruke våpenet til lovlydig aktivitet men noen idioter ødelegger for alle andre.

Link to comment
Share on other sites

Synes Guttapåskauen hadde en gullkorn der ja :lol:

Elsker bikkjer, men man skal ikke være blind. Noen er det uansvarlig å ikke følge ovennevnte gullkorns oppskrift på. Å sende en slik hund tilbake til oppdretter er da virkelig ingen løsning men en økning i problemet.

 

Jeg føler på en eller annen måte at denne er tilsiktet meg... Nå har jeg som sagt tatt meg en prat med Onkel politi, og de kan ikke gjøre så mye. Selv om jeg legger inn en anmeldelse så kommer de mest sannsynlig ikke til å gå videre med saken, mye pga at bikkja er planlagt å overføres til sverige.

 

Neida, han mente sikkert ikke å sparke ut mot deg. Det er vel naboen som sender bikkja til Sverige, ikke du?

Link to comment
Share on other sites

Hmmm

 

"Den tsjekkoslovakiske ulvehunden er for tiden forbudt i Norge. Ifølge Norsk Kennel Klub er forbudet ikke basert på faglige vurderinger, men har sitt grunnlag i private særinteressers nære kontakt med Justisdepartementet. Norge er det eneste land i verden hvor rasen er forbud"

Link to comment
Share on other sites

Nordleningen.

Synes du bør tenke på hvilke signaler du sender når du kaller det en kamphundrase. Det ordet er ikke positivt ladet.

Ser på denne diskusjonen om hunderase på samme måte som fordudet mot en del våpen. De aller fleste vil bruke våpenet til lovlydig aktivitet men noen idioter ødelegger for alle andre.

 

molosser er nok riktige betegnelsen beklager.

 

verden har bare en hund som med rette kan betegnes som kamphund og det er pitbullen pit-bull.

Link to comment
Share on other sites

Synes Guttapåskauen hadde en gullkorn der ja :lol:

Elsker bikkjer, men man skal ikke være blind. Noen er det uansvarlig å ikke følge ovennevnte gullkorns oppskrift på. Å sende en slik hund tilbake til oppdretter er da virkelig ingen løsning men en økning i problemet.

 

Jeg føler på en eller annen måte at denne er tilsiktet meg... Nå har jeg som sagt tatt meg en prat med Onkel politi, og de kan ikke gjøre så mye. Selv om jeg legger inn en anmeldelse så kommer de mest sannsynlig ikke til å gå videre med saken, mye pga at bikkja er planlagt å overføres til sverige.

 

Den var sikta på naboen og ikke deg :D !

Du har nok gjort alt rett vil de fleste mene!

Link to comment
Share on other sites

Hmmm

 

"Den tsjekkoslovakiske ulvehunden er for tiden forbudt i Norge. Ifølge Norsk Kennel Klub er forbudet ikke basert på faglige vurderinger, men har sitt grunnlag i private særinteressers nære kontakt med Justisdepartementet. Norge er det eneste land i verden hvor rasen er forbud"

 

Godt eksempel på at selv om det er slik loven er, så er det ikke nødvendigvis riktig!

Sterke og godt organiserte grupper har bestandig fått særbehandling. Er jo nok å nevne skipsredere for å underbygge den påstanden.

Link to comment
Share on other sites

Den tsjekkoslovakiske ulvehunden, er ikke det den som heter saarlos, da? I så fall er jo det en hund med sterkt innslag av ulv. Det er i så fall et forbud jeg tror jeg ville støtte, både fordi en slik hund ikke har det godt i fangenskap og fordi en slik hund trolig vil være såpass ustabil og samtidig kraftfull at den fort kan være farlig for omgivelsene.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns vi skal forby dobbeltløpede hagler

De er helt klart overepresentert i kriminelle handlinger med hagle, er enkel å modifisere til å se meget trunde ut.

OG DE ER DOBBELT SÅ FARLIGE SOM EN ENKELTLØPS HAGLE!

 

for ikke å snakke om kombi og DRILLING! hva skal man med det da?? kun til kriminelt bruk ingen tvil ingen trenger vel rifle og hagle samtidig??! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Må si jeg er imponert over debattnivået til enkelte her!

Hva har hagler og kombier med Amstaffer og gjøre :roll:

For å vær super saklig.

De har med det at vi av og till ikke tenker oss om, og slik sier eller skriver ting som er lite gjenomtenkte. Så hagle og kombi utsagnet, var vel en påminnelse om å bremse litt på "farligjøringen" av enkelt hunderaser. Man møter fort seg selv i døra med slikt her på forumet, bare tenk på AR15.

 

Jeg vill heller si det slik vedrørend saarlos, og det er at den vel har ett såpass stort innslag av ulv i seg. Og derfor går under ulvehybrid forbudet. Hverken mer eller mindre. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Ethvert forbud mot ett eller annet vil forulempe noen, det kan være smale interesser og større saker. Hva som er viktig å forstå er helheten i et evetuellt forbud, det kan være vanskelig å forstå for den som føler seg forulempet fordi vedkommende har kjørt seg totalt blind i et synspunkt.

 

Forbudet mot farlige hunder er i utgangspunktet et godt forbud synes jeg, fordi det beskytter samfunnet mot aggresive og farlige hunder, og hva er aggresive og farlige hunder ?

Utvalget som formet forbudet kan fortone seg som en smule lapskaus basert på restemiddager og litt sur suppekraft, jeg synes ikke det er riktig å basere et utvalg med personer som har hatt så traumatiske hendelser tett på kroppen, det ligger i kortene at objktiviteten er en smule redusert, men det var ikke overraskende av Odd Einar Dørum med en slik manøver.

 

Tilbake til kamphunder og deres natur og hvorfor de er forbudt; I mine unge barneår ble jeg ofte skambitt av min onkels drevere, de var av typen rød/hvit med onde gule øyne og lå med nyslipte huggtenner under vedovnen og ventet...på at en unggutt skulle passere innenfor atakksonen . Det ende ofte med blod, barnegråt og eder og galle over disse sinnsyke bikkjene som var like gretten som en krokodille med tannverk.

 

I dag som voksen ville jeg uten blygsel tatt med meg "hælveten" på den siste jakturen umiddelbart, fordi hundene ikke var akseptable i gemyttet og fordi et slikt hundehold et i min øyne helt absurd.

 

Men det er et men her; når jeg spoler tilbake til disse episodene med hundebitt kan jeg ikke huske at det noen gang var mer en ett bitt, gjerne i hånden eller i benet.

 

Og her ligger forskjellen, Dreverene bet fordi de var provosert ( det skulle ikke mye til) og når de hadde fått provokatøren vekk, ga de seg -de hadde oppnådd hva de ville.

 

En amstaff eller Pitbull har en litt annen mekanisme oppe i harddisken, de er avlet frem ett annet bittmønster -de gir seg ikke før det de har bitt seg fast i slutter å puste. Jeg sier ikke at alle er slik, men det er hva avlsarbeidet har ført til siden slutten av 1800 tallet.

 

Konsekvensen av en slik adferd ligger vel ganske åpenbar for alle ,selv de mest ihuga kamphundentusiastene kan vanskelig bortforklare dette faktum.

 

Et annet fenomen jeg har observert med denne type hunder er at de har en helt annen smerteterskel enn hva som er normalt på hunder, på sauedressur har jeg sett Gordonsettere som slår baklengs salto når "karamellen" kommer, en amstaff som var der ga ingen som helst tegn til smerte på samme strømstyrke, den stod rett opp og ned og så på sauen med små øyne og slapp ikke fokuset. Slikt forteller meg en hel del, en slik hund er ikke lett å hanskes med hvis ting går litt på tverke, det går faktisk meget dårlig.

Link to comment
Share on other sites

en slik hund er ikke lett å hanskes med hvis ting går litt på tverke, det går faktisk meget dårlig.

 

Videre bør vi forby magasiner og eller håndvåpen med mer en 6 skudd* Riktig nok er de også farlige men når det klikker for en eier er det my farligere om han / hun f.eklse har 20 skudds magasiner. Det er desuten ingen grunn til å ha håndvåpen med mer en 6 skuidd. Det er maks antall skudd du trenger i felt skyting, og de som skyter praktisk kan skyte revolver divisjonen.

 

 

 

 

*

Reelt forslag tatt opp i EU rundt 10 år siden

Link to comment
Share on other sites

Likegyldighet

Først tok de kommunistene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke kommunist.

Deretter tok de fagforeningsfolkene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke fagforeningsmann.

Så tok de jødene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke jøde.

Til slutt tok de meg.

Men da var det ingen igjen

til å bry seg.

 

Martin Niemöller

-

 

Du ser fortsatt ikke sammenhengen klondyke bill?

Link to comment
Share on other sites

Hadde en ubehagelig opplevelse da jeg gikk tur med beaglen i jula. To Akita Inuer gikk løs i en hage og kom rennende rett bort til oss. Bikkkja falt rett på ryggen og den ene Akitaen står over og biter i halsen på hunden min. Egentlig er jeg ganske pysete når det gjelder andre hunder... Men jeg ble forbannet og sparket vekk den ene som stod ved siden av, den trakk seg heldigvis unna. Ropte sint til dem, men den som stod over trakk seg ikke. Da tok jeg nakketak med ene hånda og rævtak med den andre, bar den vekk og styrte den i retning der den kom fra. For å hjelpe den litt ekstra på vei fikk den et skikkelig tupp i baken. Den bare diltet hjem igjen.

Det gikk heldigvis bra med beaglefrøkna.

En eldre dame med Dachs har opplevd at hunden hennes ble "overfalt" av disse to. Hun tar store omveier for å unngå hundene....

Jeg blir forbannet på dem som ikke har kontroll på hunden sin og ikke holder den i bånd.....

En annen ting som er irriterende er folk som vil at hundene på død og liv skal hilse.......

Link to comment
Share on other sites

en slik hund er ikke lett å hanskes med hvis ting går litt på tverke, det går faktisk meget dårlig.

 

Videre bør vi forby magasiner og eller håndvåpen med mer en 6 skudd* Riktig nok er de også farlige men når det klikker for en eier er det my farligere om han / hun f.eklse har 20 skudds magasiner. Det er desuten ingen grunn til å ha håndvåpen med mer en 6 skuidd. Det er maks antall skudd du trenger i felt skyting, og de som skyter praktisk kan skyte revolver divisjonen.

 

 

 

 

*

Reelt forslag tatt opp i EU rundt 10 år siden

 

Jeg forstår ikke hvorfor du trekker frem håndvåpen i debatten om farlige hunder ? i debatten hvorvidt håndvåpen med større kapasitet enn 6 skudd er det kun en faktor som er påvirkelig og det er piloten.

 

I den debatten om hunder er det to faktorer og to individer så det blir helt feil å sammenlikne.

 

Hvorvidt du ikke liker forbud eller ei er en annen diskusjon, som sagt er det ofte at enkeltindivider som har nesa dypt nedi sin egen navle som ikke kan fatte og begripe at almenheten har et annen syn på ting.

 

Jeg for min del har en oppfattning at militære våpen bør ligge under militær myndighet, også skytegrener som hører dertil også, men det er min oppfattning, jeg forstår at andre kan ha en annen oppfattning.

 

En annen ting er kanhende å prøve å forstå idiotiske lovforslag som feks. skuddkapasitet begrensning på sivile våpen.

Etterspillet av Columbine massakre mfl. er resultatet av og jeg forstår godt argumentene av evt skuddbegrensning/håndvåpen forbud på bakgrunn av disse tragiske hendelser. -Jo, jeg vet godt at det er piloten som har skylden for ugjerningen, men det er lettere og mer praktisk gjenomførbart å forby håndvåpen enn å forby folk å være gale.

Link to comment
Share on other sites

Forbudet mot farlige hunder er i utgangspunktet et godt forbud synes jeg, fordi det beskytter samfunnet mot aggresive og farlige hunder.

 

hva gjør du hvis det blir forbudt for deg og eie en rifle i et kaliber du måtte inneha? jo du kjøper et annet tilsvarende... kamphundproblemet vil aldri forsvinne ettersom de fleste driter i loven og bare henter en hund i sverige eller finland som sett på tv. eller bruker alternative raser.

eneste måten og beskytte samfunnet mot farlige hunder er å innføre en sertifikatordning der man må via en prøve bevise at man er kyndig i dressur, sosialisering, situasjonshåndtering og førstehjelp for hund.,

dette for ALLE hundeeiere og inndelt i omfang etter hundegrupper, itillegg er det bare og slenge på noen tusenlapper ekstra for et sertifikat i "potensielt farlig" gruppen. da unngår man de som kjøper en slik hund bare for at den er tøff. til en viss grad iallefall.

Link to comment
Share on other sites

 

En amstaff eller Pitbull har en litt annen mekanisme oppe i harddisken, de er avlet frem ett annet bittmønster -de gir seg ikke før det de har bitt seg fast i slutter å puste. Jeg sier ikke at alle er slik, men det er hva avlsarbeidet har ført til siden slutten av 1800 tallet.

 

Konsekvensen av en slik adferd ligger vel ganske åpenbar for alle ,selv de mest ihuga kamphundentusiastene kan vanskelig bortforklare dette faktum.

.

 

feil. hverken amstaffen eller pitbullen gjør dette såfremt de ikke er trent til det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg for min del har en oppfattning at militære våpen bør ligge under militær myndighet, også skytegrener som hører dertil også, men det er min oppfattning, jeg forstår at andre kan ha en annen oppfattning.

 

Hvorfor stoppe der?

Siden de lovlige våpna som misbrukes stort sett er jaktvåpen bør vel disse også forbys?

Det er satt på spissen, men om det jeg oppfatter at du skriver er riktig finner jeg din holdning til, og villighet til å ofre din egen frihet for såkalt trygghet avskyelig. (jfr diktet likegyldighet)

 

Men du har like mye rett til å ytre din menng som de som oppfatter verden anderledes.

Hvorvidt du ikke liker forbud eller ei er en annen diskusjon, som sagt er det ofte at enkeltindivider som har nesa dypt nedi sin egen navle som ikke kan fatte og begripe at almenheten har et annen syn på ting.

Hva du mener med den settingen der er ikke helt lett å tolke, men om du nå sitter og innbiller deg at jeg er for de omtalte og såkalte "kamp hundene" tar du alvorlig feil. Jeg ser hverken sjarmen, poenget eller hensikten med slike hunderaser, som har et poteniselt større skadepotensiale en en gjennomsnittlig Norsk familiehund.

 

Mitt poeng er at jeg møtte meg selv i døra akkurat i det øyeblikket jeg tenkte om Nordlendingen "å nok en toskete kamphund eier, wanna be jalla tass". Innså at de argumentene som begynte å dukke opp i denne tråden om forbud osv er akkurat de samme holdningen og argumentene som brukes mot det at man kan eie skytevåpen i Norge. Det vil si akkurat den samme lemfeldighetetn og tankeløse argumentasjonen som jeg møter når jeg bruker tid og energi til å Forsvare og bevare muligheten for privatpersoner å eie livsfarlige våpen i Norge.

Jeg kan derfor ikke stilltiende akseptere en urett som begås, når jeg opplever samme urett utført mot mine interesser.

 

Om ingen eide kamphund, eller hadde lyst til å eie kamphund i Norge så hadde det nok blitt bittelitt tryggere å bo i kongeriket, og jeg hadde ikke grått en eneste tåre. Men om noen mener de er ansvarlige nok til å eie en slik hund, og mener de har kontroll på de, er det ikke opp til meg å ønske å forby den fordi jeg ikke liker dem.

 

Derfor prøver jeg også, å lanserer spørsmål som i aller høyeste grad er relatert til trådens utgangspunkt. Hva kan gjøres for å redusere problemet med "tullinger som eier farlige ting" for å sitere meg selv. Uten å ofre individets frihet og privatlivets fred?

Link to comment
Share on other sites

Man kan alltid sette ting opp mot hverandre, av typen:

Hvorfor forby kjøp av hagle over disk/uten tillatelse, når en motorsag er mye farligere.

Hvorfor forby røyking på bar, alkoholen er jo mye farligere.

Hvorfor nekte mindreårige å røyke, det er jo farligere med smør og fett.

Horfor forby heroin, det er jo mye farligere med all den lovlige dopen folk får av legene sine.

osv osv osv

Den slags argumentasjon er helt uinteressant i mine øyne. Det er en måte å tåkelegge problemet på, i stedet for å belyse det. Jeg for min del er glad for at vi har lover i Norge som regulerer hvem som kan kjøpe våpen, og hvor man kan ta de med. Grøsser med tanken på texas tilstander her på berget... Og jeg synes røykeloven har gjort utelivet betydelig bedre, og mindre helseskadelig, da får heller enkelte røykere føle seg forfulgt. Jeg synes også på samme måte at det er fint at enkelte av kamphundrasene ikke er lov i Norge. Folk med særinteresser sloss for sine (mer eller mindre sære) intresser. Men argumentasjon hvor man setter epler og gravemaskiner opp mot hverandre når aldri frem. Det oppleves kun som relevant for den som har særinteressen.

 

Jeg er ikke hundemann, og har lite kunnskap om emnet. I forhold til kamphunder er det sikkert et poeng med sertifikat, og det bør sikkert gjelde en god del hunderaser. (Og nå venter jeg bare på argumenter av typen: Folk trenger ikke sertifikat for å få lage barn, men for å kjøpe hund skal man liksom... :wink: Glem det, det handler ikke om samme sak).

til deg Kjetil som startet tråden: Håper det går bra med hundene dine!

Bent

Link to comment
Share on other sites

 

En amstaff eller Pitbull har en litt annen mekanisme oppe i harddisken, de er avlet frem ett annet bittmønster -de gir seg ikke før det de har bitt seg fast i slutter å puste. Jeg sier ikke at alle er slik, men det er hva avlsarbeidet har ført til siden slutten av 1800 tallet.

 

Konsekvensen av en slik adferd ligger vel ganske åpenbar for alle ,selv de mest ihuga kamphundentusiastene kan vanskelig bortforklare dette faktum.

.

 

feil. hverken amstaffen eller pitbullen gjør dette såfremt de ikke er trent til det.

 

Jeg mener du tar feil her, jeg nekter å tro at alle tragiske hundeangrep av kamphunder er spesialtrente individer, her ligg avlen tjukk i blodet.

 

Min drever er ikke trent til å jage rådyr heller, men han helt og holden psykopat når det gjelder akkurat det. Målbevisst avl heter det og det lar seg ikke fordekke av et par generasjoner heller.

Det er en smule naivt å tro eller å leve i den tro at en kamphund ikke har et potensiale for å gjøre stor skade, mye mer omfattende enn en normal hund. Det er nettopp derfor samfunnet er skjermet for denne potensielle faren med et forbud

Link to comment
Share on other sites

Man kan alltid sette ting opp mot hverandre, av typen:

Hvorfor forby kjøp av hagle over disk/uten tillatelse, når en motorsag er mye farligere.

Hvorfor forby røyking på bar, alkoholen er jo mye farligere.

Hvorfor nekte mindreårige å røyke, det er jo farligere med smør og fett.

Horfor forby heroin, det er jo mye farligere med all den lovlige dopen folk får av legene sine.

osv osv osv

 

Nå er både helautovåpen og Pitbull hunder forbudt I Norge, så en viss regulering finnes. OG det er nok også bra i det store og del hele. Jeg føler vel alikevel at argumentasjons rekken din blir litt missforstått, da den handler om å sammenligne noe med noe så vannskelig å definere som farlighetsgrad. Jeg opfatter det helelr ikke slik at jeg eller andre har prøvd den argumentasjoen.

Det handler altså ikke om at det ikke er noen vits i å regulere hundehold av "farlige" raser så lenge man kan få kjøpt våpen som er farlige osv.

Det handler om at man skal tenke seg om hvilke argumenter og holdninger man støtter i en sak, når akkurat den samme argumentasjonen kan brukes mot en selv (og ens egne interesser) ved neste korsvei.

 

Kan man være troverdig å ønske å forby "farlige" hunderaser, når man i det neste øyeblikk mener at det er urimelig å forby "farlige" våpen?

Link to comment
Share on other sites

Et land som har forbudt alle risiko fylte gjenstander, hunder og handlinger, er ikke lenger et fritt samfunn.

Skjelden jeg har vært så 100% enig med deg Hassel, nesten så du hadde fått en klem.

går sikkert minst 10 år mellom hver gang jeg klemmer en mann

Link to comment
Share on other sites

Hassel@

I følge din tankegang om emnet, skal man ikke fokusere på å forby.

 

Men heller fokusere på krav om brukerkompetanse.

 

D.v.s i likhet med at våpeneiere, og bilførere må godkjennes/bestå prøver. Bør man fokusere på at hunderaser som oppfattes som problematiske, krever at bruker har en form for tilbakekallbar sertifisering for sitt hundehold. Dette er t.d helt på linje med krav om førerkort, og krav om behovsbegrunnelse og opplæring for våpen innehav.

 

Vi forbyr ikke, men setter krav til bruker.

 

Om dette er det samme som Hassel står for, vill jeg gi min støtte til både tankesett og ideen om krav til brukerene av de hunderaser som oppfattes som ett mulig problem. Om jeg ikke husker feil, så henviste nordlendingen også til at noen av hundeorganisasjonene var for en slik løsning.

 

Ikke minst er dette ett tankesett der man ikke risikerer å møte seg selv i døra.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener du tar feil her, jeg nekter å tro at alle tragiske hundeangrep av kamphunder er spesialtrente individer

Når vi er kommet over "sammenligningsargumentasjonen" som Skaubjønn tar tak i så er dett neste problem: Kunnskap. Hvem har rett og hvordan er det egentlig?

Jeg har ingen kompetanse her, og liter følgelig på de som virker mest troverdige, og de som argumenterer for det jeg tror eller føler...

 

Et eksempel til sammeligneing kan f.eks. være min svigermor; som mener at all jakt bør forbys og alle skytevåpen inndras uten sommel - da de er livsfarlige og kan gå av når som helst i hendene på hvem som helst. Hun er oppriktig livredd bare hun ser et våpen, og tror ikke en kan ha kontroll over når det går av eller i hvilken retning

 

Det samme er omtrent mitt ståsted overfor kamphunder, de kan angripe uten grunner jeg kan forstå, og uten tegn jeg kan tolke, og jeg kan ikke stoppe dem med noe på denne siden av ei hagle. Jeg vet ikke om dette er riktig, men når jeg ser en oppfører jeg meg deretter :roll:

 

MEN, jeg er ikke uten videre for å forby dem, fordi jeg innser at min holdning er basert omtrent kun på frykt, og ikke på reell kunnskap om disse hundene. Her er jeg veldig enig med Vingemutteren.

 

I en debatt om kamphunder må helt enkelt objektive fakta på bordet. Har flyfisher, eller nordlendingen rett?

- Biter de til du slutter å puste uansett, eller må de trenes til det?

- angriper de virkelig uten (for legfolk) tydelige forvarsler

- kan de angripe på grunn av ting som folk uforvarende kan finne på å gjøre, uten å skjønne at det trigger hunden

- er de virkelig "umulige" å stoppe?

- Skiller de seg (før kamphundtrening, som jeg for argumentasjonens skyld antar ikke forekommer :roll: ) vesentlig fra andre hunder på disse eller andre punkt?

 

Man kan jo si at det at Kjetil-As hunder, og han selv faktisk overlevde antyder at de ikke er så spesielt farlige? De fleste hunderaser jeg kan komme på angriper hverandre fra tid til annen, Og "alle" som har mange hunder kan av en eller annen merkelig grunn sy sutur?, Og nesten uansett hvilke hunder du skal skille (om du ikke er "ekspert"), så vil du få bitt, eller klor?

 

K

Link to comment
Share on other sites

 

I en debatt om kamphunder må helt enkelt objektive fakta på bordet. Har flyfisher, eller nordlendingen rett?

- Biter de til du slutter å puste uansett, eller må de trenes til det?

- angriper de virkelig uten (for legfolk) tydelige forvarsler

- kan de angripe på grunn av ting som folk uforvarende kan finne på å gjøre, uten å skjønne at det trigger hunden

- er de virkelig "umulige" å stoppe?

- Skiller de seg (før kamphundtrening, som jeg for argumentasjonens skyld antar ikke forekommer :roll: ) vesentlig fra andre hunder på disse eller andre punkt?

 

1- nei det er noe dyr gjør i en jaktsituasjon der de er opplært av "mor" til å ta livet av dyr på denne måten

 

2- det kan tolkes slik i noen situasjoner. også der en chæfer plutselig henger i rumpa di.

 

3- dette kan alle hunder gjøre men vakthunder som er trent til og vokte er mere representert i denne kategorien.

 

4- nei. men en hund som er trent til å kjempe vil også kjempe. en hund som er trent til og holde fast gjør også dette. jeg selv mener at en hund vil gi seg såsnart den føler trusselen er over dette gjelder alle hunder etter min oppfatning. også hvor tidlig valpen blir tatt fra mor vil innvirke på aggressivitet. voldelig og stressende oppvekst legger også et grunnlag for aggressivitet.

 

5- ja og nei, de ser skumle ut og de fleste forbinder utseendet med noe farlig. selv mener jeg at det kun er oppdragelsen som innvirker på hunden. det er mye som kan skrives om dette men hovedsaklig kan det nevnes at alle hunder har sine genetiske fordeler iforhold til hva de brukes til og dette kan både forsterkes hos valpen eller forebygges.

Link to comment
Share on other sites

Gikk tur med Dixie og Minnie idag, møtte bikkjer og det så ut til å gå ganske greit igrunnen. Dixie (hun største) virket ikke redd i det hele tatt, og heller ikke noe aggresiv. Hun logret med halen som hun alltid har gjort og ville leke. Minnie derimot var litt mer skeptisk, men virket veldig nysgjerrig på bikkjene og ville hilse på.

 

Håper det fortsetter slik, men skal passe på å sosialisere dem masse videre.

Link to comment
Share on other sites

Takker for det nordlendingen og vingemuttern :D

 

og at du attpåtill fortsatt har ett godt naboforhold

Det spørs. Nå har jeg akkurat fått høre rykter om at han har sagt dette ved flere tilfeller, men etter noen uker er det "glemt bort". Nå er dette bare et rykte og ingen kan faktisk bekrefte dette, men skal følge med med argusøyne om bikkja blir borte eller ikke. Skjer det ikke noe og naboen ikke kan si noe om når den blir overført sverige kommer jeg til å ta en ny samtale med Onkel blå.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...