Jump to content

The Woodstock Workshop. Vi pusser opp trestokker...


Recommended Posts

Min haglestokk har nå tatt til seg all den guffe den kan, tror jeg. Det er ingen partier som er matte lenger. Men, den har stått til tørk omtrent 3 uker, og nå er den seig å ta på... Er det for mye olje på da? Skal jeg pusse ned? Går over med olje på ståløull kanskje, og tørke bort det overskytende?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Velvel - da tror jeg vi sier nok er nok foreløpig. Jeg har fått montert på Doctersight med feste for hakemontasje, samt ny reim, og olja litt igjen.

 

Har skutt opp årets prøve med børsa for litt siden. Nå er den skutt inn, med både fast 6x kikkertrsikte, og Doctersight. Har også fått lade opp litt ammo til jakta.

 

Sierra Match King 150 grs (46 grs N160), samt Scirocco II, 150 grs (samme ladning). Treffpunkt omtrent likt 3-5cm avvik, men skal bruke litt mere tid på banen, for å se om jeg kan få det litt bedre. Får se etterhvert.

 

Nå kan jakta starte! :D

 

IMG_1753.JPG

 

IMG_1755.JPG

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

@Raudnakke

Ser av tråden om Adelheid at du limer stokken med T-88 Epoxy. Jeg skal tilpasse og lime på en kolbeforhøyer på et par stokker, og undres på om du har forslag til lim. Googlet på T-88 og fikk dårlig respons. Hvor kjøper man dette eller er det noe annet lettere tilgjengelig du kan anbefale som vil gjøre samme nytten? Ser liksom for meg at vanlig trelim blir litt snaut.

Link to comment
Share on other sites

T-88 kjøpte jeg i Sverige i en butikk som drev med flymateriell...

Araldit av 24-timerstypen gjør vel en like god jobb... Det viktige er at limet er sakteherdende slik at det trenger godt inn i porene før det herder.

 

Edit: Ser at Chemtech ikke lengre eksisterer, men limet markedsføres av System Three Inc. :

 

http://www.systemthree.com/members/tds/T-88_TDS.pdf

Link to comment
Share on other sites

Raudnakke. Tror nå jeg er ferdig med å legge siste laget overflate på S&L gr. 2 stokken. Skal jeg polere det siste laget også med hånbakken, eller bare la det stå blankt og pent å tørke ferdig en ukes tid - 14 dager, før jeg legger på CCL voks?? Har fulgt oppskriften din i denne tråden + i CCL settet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg polerer alle påføringer inn for hånd....

 

Etter utherding, som jeg forøvrig regner til minst 8-10 uker, pleier jeg å polere med stålull korning 0000 før jeg evt. vokser. Vokser du for tidlig, vil du lett få litt sånn appelsinskalloverflate....

Link to comment
Share on other sites

Sitter og grubler med en boks CCL Polerings voks.

Våre venner på XXL hadde selvsagt klistret en alarm lapp på baksiden, og da jeg prøvde å ta den av gikk bruksveiledningen føyka.

Kunne noen med en tilsvarende boks gjengitt den for meg?

Link to comment
Share on other sites

For et par uker siden, etter en ørliten to måneders :roll: reise i postvesenets finurlige maskineri, ankom CCL-olja endelig postboksen min. I den anledning var det på sin plass å feire. Denne feiringen ble påbegynt ved å finne frem sandpapiret og skal nå videreføres gjennom en presentasjon av mitt prosjekt:

 

Min lille salongrifle, en middelaldrende frøken ved navn Krico 302AL, trenger sårt en oppfrisking i finishen sin. Ettersom årene har gått har endel riper og hakk inntatt hennes engang så ungdommelige og glatte hud. Noe av grunnlaget for forringelsen ble allerede for mange år siden lagt av våpenets tidligere eier, min farfar, som har en innstilling noe i retning av at et våpens verdi øker parallellt med antall skader i treverket. Siden jeg ikke deler innstillingen hans til det fulle, synes jeg tiden har kommet for å rette opp litt. Her er geværet i helfigur. Jeg synes å ane endel lovende treverk, spesielt i nedre andel av stokken:

normal_Helfigur.JPG

 

Siden bakdelen av kolben er mest spennende, fikk denne gjennomgå først. Her er utgangspunktet, fra begge sider:

normal_Kolbe%2C_h__side.JPG

normal_Kolbe%2C_v__side.JPG

Her er et par småhakk rundt reimfestet. Det har vært brukt en reim med endel gnissende metalldeler, noe som har satt sine spor:

normal_Hakk%2C_kolbe.JPG

 

Nå ble sandpapiret funnet frem. Jeg begynte med 240 og avanserte til 400 etterhvert. Stokken var dekket av et overraskende tynt lag lakk som lett lot seg overvinne. Jeg pusset videre til det meste av hakk og elendighet var vekk, hvoretter jeg fuktet stokken og lot fibrene reise seg, før jeg gikk over med 400 på nytt, etterfulgt av en kjapp overfeiing med 800. Resultatet ble i grunn rimelig bra, synes jeg. Riper og hakk er mer eller mindre helt vekk, og treverket synes jeg viser potensiale. Her er de samme bildene som over, dog etter pussing. Stokken er ikke fullt så lys som den ser ut til, dårlige og merkelige lysforhold lurte kameraet litt fargemessig. ISOen ble nok også litt i overkant høy.

normal_Kolbe%2C_h__side_pusset.JPG

normal_Kolbe%2C_v__side_pusset.JPG

Det er ikke mye som synes av hakkene som var her tidligere:

normal_Hakk%2C_kolbe_pusset.JPG

 

Det var omtrent nå jeg bestemte meg for å ta dette litt etappevis, siden jeg ikke helt klarte å dy meg fra å i allefall ha litt terpentin på kolben. Vegetabilsk terpentin ble handlet inn fra den lokale fargehandleren, og jeg gjøv løs med kluten. Alt i alt synes jeg dette virker meget lovende! Det er sannelig en god del liv i treverket :)

normal_Kolbe%2C_h__side_terpentin.JPG

normal_Kolbe%2C_h__side_terpentin_2.JPG

normal_Kolbe%2C_v__side_terpentin.JPG

 

Jeg ser ikke sååå frem til neste etappe, som er å pusse ned resten av geværet. Men du og du jeg tror det vil være verdt det såfort oljingen kan ta til! :)

Link to comment
Share on other sites

Hadde ikke vært vanskelig å overtale meg til å rydde plass i skapet til den sneisne saken der nei :wink:

 

Fint at du presenterte prosjektet ditt i akkurat denne fasen, siden du nå ligger perfekt an til å bli kvitt resten av hakk og riper vha. vann, fille og strykejern....

Mest effektivt er dette før du oljer.

Blir spennende å følge med videre :)

Link to comment
Share on other sites

Takk for fine tilbakemeldinger! :) Det er hyggelig med en så ivrig og positiv gjeng som det er her inne, det er sannelig ikke mange fora som har noe slikt!

 

Det er et lite hakk jeg vil benytte anledningen til å spørre om. Geværet har en slik sortfarget avslutning, som sikkert har sett helt kurant ut engang i tiden. Slik det forholder seg nå, er den dog litt sliten. Reima har, som lenger ned, også her satt sine spor. Jeg undrer meg litt på hva som bør gjøres for å bøte på skaden. Jeg har lyst til å opprettholde sortfargen foran, og har lekt litt med tanken på sag og ny avslutning i ibenholt, evt annet sortfarget treverk. Problemet i så måte er at jeg nok må se meg nødt til å engasjere en fagmann, og det har en fattig student i liten grad råd til. Jeg undrer meg derfor på å pusse ned, dampe ut og pusse litt til, for så å maskere og lakke sort på nytt. Eller er det noen andre alternativer? Hvor vanskelig er det egentlig å klippe å lime litt i en stokk for en menigmann uten magiske krefter? Her er et bilde av skadeområdet:

normal_Hakk%2C_foran.JPG

Link to comment
Share on other sites

Male blir litt sånn .....

 

Det å lime på en avslutning er ikke så vanskelig. Et rett kutt er f.eks. rimelig lett å få til med en gjæresag og gjærekasse. Den nye avslutningen limer du på som en kloss, hvorpå du former den etter fremskjeftet. Buttskjøter gir ikke den sterkeste limingen, men en eller to plugger i skjøten og en sakteherdende epoxy/beddemasse pleier å bli mer enn bra nok..

 

Du får sette i gang, så skal vi nok lose deg gjennom :wink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg får se litt hva jeg tør begi meg ut på etterhvert, men sier mange takk for veiledning :) Jeg kan jo titte litt på passende emner i tenkefasen. Jeg har tilgang til både kasse og elektrisk gjæresag, så kutting bør kunne la seg gjøre med et noenlunde okai resultat. Er det noen spesielle, fintannede sagblader jeg eventuelt bør gå til anskaffelse av? Jeg ser for meg at den vanlige tresaga fort kan lage en noe flisete avslutning..

Link to comment
Share on other sites

Hej Nygaard, trevlig bössa det där :D

 

Bössan ska absolut ha ebenholtz längts fram.

 

När du ska kapa framstocken är det bästa om du har tillgång till en bandsåg eller geringsåg, där du kan spänna fast hela stocken för att få ett rakt snitt. För att undvika en flisete avslutning tejpar du kring snittet när du sågar och det bör bli en perfekt yta för vidare arbetsgång...... :)

 

Ett slikert jobb av en börsis med material bör heller inte kosta mer än 500 - 800 kronor :(

 

Keep up the good work

 

Tom

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Nå skal jeg bevege meg ut på dypt vann, og besudle :oops: edeltretråden med litt laminat...

Jeg har en Konsberg med en laminatstokk som forrige eier lagde fra en laminatbit.

Etter mange våte jaktturer har den blitt skral i overflata, og har sugd litt vann her og der når det har regna.

Nå har jeg fått fingern ut og begunnt og pusse ned stokken.

 

Her er utgangspunktet:

normal_025_%5B640x480%5D.JPG

 

Startet med 120 korning pussepapir:

normal_027_%5B640x480%5D.JPG

 

Vannslipte lett med 320 korning etter å ha pusset med 180 og 240.

normal_035_%5B640x480%5D.JPG

 

Etterpå gikk jeg en runde med tørr 400 korning, fortsetter i morgen ,men jeg er veldig i tvil når det gjelder hvilken overflatebehandling som vil være best, tips mottas med takk!

 

Nofish

Link to comment
Share on other sites

Etterpå gikk jeg en runde med tørr 400 korning, fortsetter i morgen ,men jeg er veldig i tvil når det gjelder hvilken overflatebehandling som vil være best, tips mottas med takk!

Nofish

 

Jeg vet at jeg i følge enkelte banner i kirka nå, men for laminatstokker er det faktisk bare en ting som gjelder: Epoksy. Jeg har aldri klart å utnytte laminatstokkenes potensiale for stabilitet ved hjelp av oljefinish. Krysslaminat suger vann nærmest uansett hva slags oljelurium man påfører, mens med skikkelig epoksy blir det både tett og pent om det gjøres rett. Tru-Oil er et halvveis brukbart alternativ, men ikke på langt nær like godt.

 

Og til dem som som måtte mene at epoksy er et skjellsord, hva tror dere laminatstokken er limt med? :wink:

Link to comment
Share on other sites

Støtter deg der Elgen... Krysslaminat har så mye eksponert endeved på overflatene at det blir som en veke. Johhny Boberg anbefaler vel også Epoxybehandling av laminatstokkene sine. Jeg ville valgt en god tyntflytende lamineringsepoxy, f.eks. West Systems eller forsåvidt Biltema sin lamineringsepoxy.

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg "gnidd" litt mer på stokken, den har vært satt inn med linolje, for den svetter litt her og der...

Planen da blir og la den stå foran vifteovnen og svette litt mens jeg funderer videre på den beste måten og fjerne det på.

Jeg har ikke lyst til og bruke noe som kan skade epoksyen i laminatet, er det noen som vet om tynner eller aceton skader epoxylim?

Underveis har jeg også gått løs på en Bobergstokk som jeg har pusset av ett godt lag med Acraglas, det meste lå på utsiden og hadde ikke trengt inn noe vesentlig i stokken.

Denne prøver jeg og epoksy behandle først, den skal duracoates uansett, så da blir det ett treningsobjekt.

@ Elgen, hvilken fremgangsmåte bruker du for å få bra resultat?

 

Nofish

Link to comment
Share on other sites

Då har eg tatt for meg 2 hagler her denne veka... Ei gammel Baikal O/U frå tidlig 70 tallet, og ei gammel Aya S/S frå slutten av 60 tallet. Aya`en blir ei kort couchgun av, den har desverre ein bul på høgre løp, så den blir kappa til lovlig løpslengde, som eg meinar skal være 50 cm, om eg ikkje husker heilt feil.. Så den blir brukt i støkkjakta tidlig på høsten. Baikal`en blir nok den som eg kjem til å rusle med ellers om året.. Eg har forresten vurdert å kappe 1 cm av den også, pga den er litt trang.. Men eg skal måle og sjekke litt før eg drister meg på det, så eg ikkje sitter med 2 ganske opne hagler..

 

Her er Aya`en før eg skraper av lakken :

Aya1.jpg

 

Aya2.jpg

 

Her er Aya`en etter eg har skrapt av lakken... Utgangspunktet, så er det ikkje så voldsomt bra emne, men eg trur at den blir lekker med litt puss og kos me olja, kontra korleis den såg ut tidligere.

Aya3.jpg

 

Eg fekk samtidig demontert og pussa den hagla skikkelig for første gong.. Det trur eg var på høg tid... Men det var lite rust og skader å finne, de såg i grunn veldig bra ut.

Aya4.jpg

 

Her er bilder av Baikal`en etter skraping av lakken.. Denne stokken i bøk, er i grunn tragisk når det gjelder liv og røre, men tja eg har grubla litt på å få den litt mørkare, kanskje eg skulle kjøpt narvesverte og miksa litt med det på denne.. Uansett eit greit bruks jern...

Baikal6.jpg

Link to comment
Share on other sites

hejsan.Har en krag jørgensen steyr från 1897,6,5x55. De sitter ett "nytt" løp på denna men de ær hålsikte.Kolben ser inte bra ut så skulle vilja byta ut den mot en ny.Någon som vet vem man kan vænda sig till.Tog kontakt med en på heimdal och de skulle laga en før hand till en skyhøg pris.Fick næstan chock av priset.

Tror geværet ska vara skjut sækert men tørs ej prøva,gør vapen smedar de?

Ær de någon som vet vart man kan lasta ner en kaliber tabell till kul vapen på internet?? Har før hagel men ej før kula

Link to comment
Share on other sites

Den Aya'en kan sannsynligvis bli riktig fin...

 

Ja eg håper den har litt potensiale, iallefall i forhold til den platte stokken på den Baikal`en..

 

Eg kjøpte nytt miniatyr filesett i dag på Europris, med 6 forskjellige filer i, så skal starte på nettskjæringen snart her..

 

Eit spørsmål, er ikkje det greiest med narvesverte for å få den Baikal stokken litt mørkere Raudnakke ?

Link to comment
Share on other sites

Puh, det var då endå bra det var eit logisk svar på det, he, he, ellers så måtte eg ha kasta dei siste 15 års erfaringene mine i dass, og begynt å sveise istadenfor.. :mrgreen:

 

Men kor lenge trur du den må tørke før ein begynner med oljinga ?

 

Ein annen ting, vil det herpe stokken hvis eg bruker Herdins Mørk Mahogny ( ganske mørk type ) på den Aya stokken ? Eller skal eg prøve inni framtreet for å teste korleis det blir ? Er redd den blir for mørk.. Men mørke stokker ser då veldig flotte ut spør du meg, men ikkje hvis dei er nesten svarte...

Link to comment
Share on other sites

He, he, godt å sjå at du i grunn var einig med meg i den konklusjonen.. Nei eg var litt redd for å gjere noko med Aya`en i grunn...Tsjernobyl børsa, derimot er allerede så enkel og lys stokk på at alt hjelper...

 

Ein ting, bruker Aya å tilpasse metall til stokk med å varme opp stålet og "svi" det på plass ? Det er ganske kraftig svart farge på stokken under metallflatene og kantene rundt der er også ganske svarte, kan dette stemme ?

Link to comment
Share on other sites

Ein ting, bruker Aya å tilpasse metall til stokk med å varme opp stålet og "svi" det på plass ? Det er ganske kraftig svart farge på stokken under metallflatene og kantene rundt der er også ganske svarte, kan dette stemme ?

 

Pleier å være år med våpenolje og møkk som forårsaker slikt...

Link to comment
Share on other sites

Neivel, det såg veldig rart ut, det som eg pussa av der, var omtrent kullsvart...

 

Skal iallefall love deg at dei første 20 årene, når første eigaren hadde den, så trur eg neppe den der børsa såg olje, he, he... Og eg har vel hatt denne 20 år, uten å direkte skjemme den bort med olja, sjølv om eg har pussa løpene på den då.. Men mekanismen har eg aldri hatt frå kverandre før no...

Link to comment
Share on other sites

Har tatt fila fatt i kveld, både vanlig fil og baufil faktisk...

 

Løpet på Aya`en blei kappa på 55 cm, for å få vekk bulen på høgre løp..Aya couchgun...

Aya5.jpg

 

Så tok eg å begynte å file på nettskjæringene. Tok forskjeftet først.

Aya9.jpg

 

Så tok eg for meg bakskjefte, først omrissene rundt, for å kunne file ut mot..

Aya7.jpg

 

Så begynte eg på resten etterpå...

normal_Aya6.jpg

 

Her er toppen på kolbehalsen..

Aya8.jpg

 

Puh, det var dagens gode gjerning, men fytti gamperævva så kjedelig å sitte med den fila, skal være glad når nettskjæringene er ferdig.. Då skal Aya`en pusses blank og fin og begynne og oljes inn..:)

Link to comment
Share on other sites

@Mauser 68:

 

Litt ot: Den AYA hagla di var skrekkelig lik den jeg har stående i skapet. Vet du hva den "heter"??

Jeg har fått min etter faren min, og aner ikke noe om hva modellen heter, og han selv har aldri brydd seg :)

 

Forøvrig bøyer jeg meg i høvelsponet for sløydferdighetene deres!!

Mye å lære her gitt.

Link to comment
Share on other sites

Desverre Plukkfisk, eg er ikkje sikker på modellnavnet eller type på den Aya`en..

 

Tok opp igjen det gode arbeidet i kveld, må smi mens grua er varm....

 

Fekk pussa ferdig stokken i dag, samt og filt ferdig siste resten av nettskjæringene. Det er nok litt små pussestriper igjen, og det er eit par småhakk eg ikkje får vekk pga dei er på litt kinkige plasser. Det er også litt herpa nettskjæring på høgre sida av stokken, men det får eg desverre ikkje gjort så masse med. Etter pussinga så rensa eg treverket med rødsprit og klut. Det kom fram litt av nyansene og fargene eg kan forvente meg å få på hagla, det såg ikkje så aller værst ut faktisk.. Her er forskjeftet..

Aya12.jpg

 

Her er eine sida på stokken. (uten bruk av blits)

Aya10.jpg

 

Her er andre sida. (uten bruk av blits)

Aya11.jpg

 

Og her er bilder av nettskjæringene på stokken. På framtreet ser eg at eg må file litt meir, etter pussinga i dag. Den er langt grunnere enn på stokken...

 

Aya13.jpg

 

Aya14.jpg

 

I morgen kveld, så skal eg kjøre på med første strøket med olje, eg vil då sjå litt meir av skavankene eg har igjen.. Men litt oljepussing når poretettinga skal gjerast, så trur eg nok eg skal få bukt med det. :)

Link to comment
Share on other sites

Et spørsmål jeg har fundert litt på i det siste, som kanskje kan passe i denne tråden, og som sikkert Raudnakke kan gi et godt svar på;

 

Hvordan klassifiserer man de ulike stokk-kvalitetene? D.v.s. hvilke kriterier legges til grunn når et tre-emne klassifiseres i henhold til de ulike graderingene,- eksempelvis gr. 1,2,5 o.s.v.?

Link to comment
Share on other sites

Sånn...Da var bikkja luftet, ungene på skolen og ØKH påjobb...

 

Et standarisert kriteriesett på verdensbasis eksisterer desverre ikke, og graden av trekvalitet er heller ikke en målbar størrelse. Den er rett og slett et vurderingsspørsmål og vurderingen er veldig avhengig av erfaring.

 

De fleste synes enige om at man først skiller på yteved og kjerneved(Heartwood, Kernholz)

 

Den første er den enkleste kvaliteten, lys i fargen og nesten uten struktur..

Kjerneved er som regel mørkere i fargen og har gjerne litt tettere og mere markerte årringer.

 

Dette er de vanligste kvalitetene i fabrikkproduserte skjefter. De er også som oftest fra stammen på treet.

 

Jo nærmere vi kommer rotstokken, jo mer figur og fargevariasjon finner vi. Her begynner også klassifiseringsarbeidet å bli vanskelig.

 

Denli-gunstocks er en av Tyrkias største leverandører og bruker et system der graderingene går fra Standard via diverce Fancy til Exhibition.. Systemet er tilpasset det amerikanske markedet og deres egen forklaring med illustrasjoner kan du finne her:

http://www.walnut-gunstockblanks.com/stocks.htm

 

En annen stor amerikansk stokkprodusent bruker et system der de opererer med 4 Grades innen standard og 5 Grades innen fancy. Over dette har de da Exhibition Grade. De forklarer sitt system og sammenhengen med XX-systemet her: http://www.gunstocks.com/grade.html

 

I Tyskland har man tradisjonellt vært litt mer pragmatiske og brukt Standard-Kern-Halbluxus-Luxus som betegnelser...

Sauer kjører et system med 10 Grades der 10 synes å være høyeste gradering. Dette synes å være en tilpasning til det amerikanske markedet, og du kan se hva Sauer mener med noen av Gradene her : http://www.sauer-waffen.de/index.php?id=669〈=en

 

I tillegg til farge og struktur spiller selvsagt også kriterier som tetthet, orientering på årringene samt egnethet til stokktype inn på klassifiseringen. Jeg håper dette forklarte litt...

Link to comment
Share on other sites

Takker så mye for info.

 

Hvis jeg tolker deg riktig, vil det da i stor grad være opp til den enkelte rifleprodusent å klassifisere de skjeftene de benytter litt etter eget forgodtbefinnende. Et gr. 2 skjefte hos Sauer kan være annerledes enn gr,.2 hos S&L o.s.v.

 

Et stokkemne som selges/leveres som et gr. 2 emne fra tre-produsenten, kan vel relativt raskt bli "oppgrasert" (på papiret) hos våpenprodusenten til eksempelvis gr. 3. En gr. 3 stokk er som kjent m,er kostbar enn en gr. 2, ergo mer penger i kassen hos våpenprodusenten. Etter hvert vil selvsagt en slik potensiell praksis oppdages og kundene mer påpasselige.

Link to comment
Share on other sites

Takker så mye for info.

 

Hvis jeg tolker deg riktig, vil det da i stor grad være opp til den enkelte rifleprodusent å klassifisere de skjeftene de benytter litt etter eget forgodtbefinnende.

 

Det er som du sier helt opp til den enkelte produsent, men man vet jo at der sitter mennesker der ute som kan vurdere dette og således holder man seg gjerne så normert som mulig...

 

En annen sak er at et emne i f.eks. Grade5 faktisk kan ende opp som en grade 3-stokk når fresen har gjort sitt... Dette skyldes at selv meget kvalifisert gjetning basert på lang erfaring ikke alltid stemmer for hva en finner inni planka når en begynner å frese.... Har sett meget lovende emner som ble ganske ordinære når de var frest til form...

 

@Mauser68: Kan vi få noen flere bilder av oljeprosjtet ditt? Kunne forsåvidt laste opp noen bilder av mine, men alle har vel sett det før... Mye mer spennende med nye prosjekter :wink:

Link to comment
Share on other sites

Då har stokken fått ein pause i helga frå oljinga, men gav den ein runde i går kveld, no tar eg 1 strøk i døgnet, fram mot poretettinga. Men eg synst at det var ein meget flott kontrast og farge på stokken etter ei helg tørke..

Her er eit par bilder før oljinga i kveld...

 

Aya18.jpg

 

Aya19.jpg

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...