Jump to content

Påvirker snøvær presisjonen?


Bear Claw

Recommended Posts

Om jeg ikke tar gyselig mye feil, hadde nesekonen som DJT refererer til ruslet gjennom en amerikansk haggelskur (av "tennisballtype").
Stemmer dette DJT? Ei haglskur av denne dimensjonen blir en helt annen sak... :roll:

Dette skrev DJT:

Selvsagt treffer prosjektiler regndråper/snøfnugg/støv eller hva det måtte være som står i veien. Har sett bilde av snuta på en supersonisk rakett skutt gjennom oppholdsvær og regn. Den som var skutt gjennom regn var sterkt deformert/komprimert og hadde mye buttere snute enn opprinnelig.

Hvor vanskelig kan det være å lese hva folk skriver?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 212
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Dette er min høyst personlige mening, bare så det er sagt:

 

Skal jeg forstå deg slik at det skal være greit å spore diskusjonen inn på spekulasjoner om enkelte postere lyver eller pynter på sannheten fordi denne mener noe annet enn deg, mens du selv ikke stiller et eneste krav til dine egne påstander? Det får være grenser til mistroiskhet - mener du eller andre DJT lyver eller pynter på sannheten, synes jeg du/dere skal spørre direkte, og samtidig grunngi årsaken til spørsmålet i stedet for å mistenkeliggjøre vedkommende. Jeg synes det er skikkelig frekt!

 

Og nei - det finnes ikke et fnugg av sarkasme i innlegget mitt - det var rett og slett en henstilling om å forholde seg til gitte opplysninger, eller dersom man er uenig; stille spørsmål som eventuelt klarlegger det man ikke forsto eller fikk med seg av DJTs posting. Det er en himmelvid forskjell på dette og implisitt beskylde noen for å tukle med sannheten.

 

Og hvis en Viss Person™ er undertegnede, så heter jeg altså Morten Vinje, og tåler direkte tiltale.

Link to comment
Share on other sites

Supersoniske raketter og regnvær: finner du litt om her

 

[...]at supersonic and hypersonic speeds, through heavy rain. In these environments the missile radome can be damaged by rain droplet impingement, which affects both the structural integrity and the electrical performance. In addition to flight, long duration captive carriage requirements, can also result in cumulative damage due to rain exposure. While the subsonic interactions of rain droplets on radome surface can be easily modeled, the supersonic/hypersonic interactions involve multi-physics modeling which will include particle/shock interactions and may also include: chemical reaction and ionization of rain droplets, micro-blast and micro-explosive degradation of radome surfaces, ballistic impact induced thermal shock of the radome materials, and electro magnetic radiation from the ballistic impact[...]

Så "sjokkbølgen" dreper nå hvertfall ikke alle dråpene før de treffer i alle tilfeller.

Link to comment
Share on other sites

Heia.

Forstår det slik at her er flere ingeniører som deltar i dette forumet, men jeg synes det er litt svakt at ingen har hatt nok nyskjerrighet og vilje til å presentere en beregning av det første stilte spørsmålet. Ser jo også at diskusjonen har tatt av i alle retninger, med både superkavitasjon og supersoniske raketter. Blir vel lite igjen av blinken om vi fyrer løs med slikt.

Nåja, det enkel er som oftest det beste, og i dette tilfellet her så spørres det om snøvær kan påvirke presisjonen. Svaret er utvilsom JA, men resultatet blir nok skuffende lite.

 

 

Tenkte Jeg skulle legge inn en beregning her (som vedlegg), men jeg må visst henvise til en URL i stedenfor.

Da får vi ordne det da....

 

Skal vi se, da har jeg lagt ut oppgaven som PDF fil på;

http://blog.teknotenkeren.no/#home

Direktelink;

http://iloapp.teknotenkeren.no/blog/blo ... 747591.pdf

Link to comment
Share on other sites

Joda.. er ingeniør og nysgjerrig av natur. Men jeg føler meg langt fra kvalifisert nok til å finkalkulere akkurat hva som skjer når kule sneier over/under eller farer vinkelrett på en eller flere vanndråper.

 

Det er nok mer komplisert enn at man kan besvare dette med newtons lover og vektor regning desverre.. Sorry, men det er slik jeg ser det.

Link to comment
Share on other sites

Tja, Cesandberg . Vann har vel den evnen at det lett kan endre form fra væske til damp. Her er det vel mere snakk om energi overføring (noe jeg så langt har forstått att alle er enige om), fra kula til vanndråpen. I og med kulas betydligt høyere masse, vil vel energioverføringen være ekstremt hurtig. Og resultatet må nødvendigvis bli at vanndråpen går over i gassform (damp), noe som allerede er dokumentert gir mindre motstand enn tørrere luft. Så påvirkningen vil teoretisk redusere energien i kula, noe som igjen kan bety litt lavere hastighet, og litt mindre rotasjon enn utgangspunktet.

 

Men så langt, sitter jeg med ett inntrykk av at i alt annet enn ekstreme hagl og regnbyger, vil hvilken side vinden kommer fra, ha betydligt større effekt på om kula synker/klattrer eller ei.

 

Ett gresstrå vet jeg kan sende i hvertfall lette kuler på bærtur, men ett gressstrå er av ett helt annet materiale og har vel en større masse?

Link to comment
Share on other sites

Vann er lett deformerbart DERSOM deformasjonen skjer sakte, forholdsvis. Motstanden i vann øker med kvadratet av fartsøkelsen (generellt sett) - dette er noen enhver svømmer vet blant annet. Det er bare å prøve selv - stikk håndflaten sakte ned i vannet sammenlignet med å slå håndflaten godt ned i vannet. Forskjellen er betydelig i form av motstanden man kjenner fra vannet.

 

Skal man regne på dette holder ikke Newton som er brukt over her, da forutsetningene ikke blir riktige. Skal man betrakte dette på en mer riktig måte må hele kulebevegelsen betraktes som en brownsk bevegelse, hvor støyleddet må modeleres utifra når og hvordan man treffer kula - da det vil ha stor betydning om dette skjer 1 meter etter kula har forlatt løpet sammenlignet med om dette skjer 3 meter foran blinken. At det har en påvirking kan heves over enhver tvil. Hvor stor påvirkningen er tror jeg vi får overlate til Mythbusters, eller andre eksperimentelle fysikere som vil skyte gjennom en vannspreder f.eks. Kanskje noe for Kammersmellen? :lol:

Link to comment
Share on other sites

Sånn, da har jeg fjerna alle mine tidligere innlegg i denne tråden. De som har quota meg, referert til mine innlegg eller svart meg direkte, kan føle seg fri til å fjerne det også. Forhåpentligvis vil kvaliteten på tråden med dette gå opp, og sannheten komme fram. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Kald luft har høyere tetthet enn varm luft, slik at;

kulen må gå gjennom en "hardere/tykkere" masse ved minus 35 grader Celsius, enn hva den gjør i pluss 15 grader Celsius.

 

Resultatet blir en raskere nedbremsing av kulens fart, slik at (om forholdene tilsier det) operatøren av riflen må justere siktet i det vertikale planet. Du må da justere det opp, slik at rilfen peker høyere, men får samme treffpunkt som ved pluss 15 grader Celsius.

Link to comment
Share on other sites

Nei, dette er et uelastisk støt!

Ikke et fullstendig uelastisk støt. Massene henger ikke sammen.

 

Altså er den samlede kinetiske energien forandret etter sammenstøtet, og da er det vel opplagt at dette må påvirke presisjonen?

 

Vann har dessuten et par intr. egenskaper som gjør problemstillingen verre - og således blir din løsningstilnærming for enkel slik jeg ser det. Dessverre lenge siden jeg har drevet med fluidmekanikk m.m., så jeg husker ikke alle detaljer i slikt.

Link to comment
Share on other sites

Nettopp.

 

Da er vi to som er enige i at denne tilnærmingen til oppgaven gir et lett og raskt innblikk i at kulen faktisk vil forandre retning ved et sammenstøt med en regndråpe, gitt noen forutsetninger som forenkler oppgaven - slik at den blir lettere å forstå for allmenheten. En fullstendig dyptgående beregning som tar med ALLE aspekter, finner jeg ikke hensiktsmessig å legge frem, siden det vil bli en tungtleselig rapport på n antall sider.

 

Den kinetiske energien i begge massene blir forandret, siden de kolliderer og forandrer retning, men massene henger ikke sammen, slik at kulen fortsetter mot "et nytt mål", mens dråpen blir knust/smadret/eksplodert. Massen av dråpen vil likevel fortsette sin ferd til bakken, dog ikke i dråpeform (og etter litt tid, siden deler av dråpemassen blir slynget oppover som resultat av kollisjonen)

 

Lastebil mot flue - hvem overlever?

Link to comment
Share on other sites

siden vi er inne på teorier. påvirker kulde presisjonen?

var 35 minus ute i helga. vet av erfaring at presisjonen er dårligere i kaldt vær enn om sommern i varmt vær.

 

(ser dere poenget mitt?)

 

Jeg har IKKE kompetanse for vidløftige betraktninger om snøvær/reng, vektorer, uelastiske sammenstøt og alt annet som er drøftet tidligere, MEN... jeg har testet litt med kulde :roll:

 

Vo blir lavere ved nedsatt emperatur, forutsatt at ammo har samme temperatur som omgivelsene.

Lapua har oppgitt 1 % reduksjon i Vo pr 10. grad redusert temperatur (Celsius).

Mine tester er mer som 1% pr. 8,5 grad når min 308 er ladd med N150 krutt.

Fabrikkammo fra lapua gir samme resultat som mine funn.

 

Redusert Vo gir TROLIG endret presisjon på lik linje med endret kruttladning, noe som kjent er en vesentlig faktor ved hjemelading.

Om temperaturen endrer molekylenes tetthet i pipa på en slik måte at endring i Vo ikke har noen betydning får fagkunskapen finne ut av.

I praksis har jeg ikke opplevd nevneverdig endring i presisjonen I MITT VÅPEN.

Jeg har testet for hver 5. grad i intervallet +20 til -20 grader celsius.

Link to comment
Share on other sites

Da utfordre Jeg Morgan Kane og Vømmøl til å legge fram teknisk vitenskapelig dokumentasjon (og aller helst selvprodusert) på sin mistro til min beregning av masser i bevegelse og uelastisk kollisjon.

 

Teknisk vitenskapelig dokumentasjon på "min mistro til din beregning"? :lol: Den blir værre :shock:

 

Det jeg tenkte på var at kula tross alt har en rotasjon som stabiliserer ferden over potetåkern. Hvor treffer dråpen? midt på? overkant? underkant eller til en av sidene? Og dersom dråpen klarer å forstyrre stabiliteten til kula, så kan vel resultatet bli hva som helst. Jeg tror kaosteori passer bedre en Newtons lover.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo helt vilt jo! Korsen ingeniører er det vi har fått?

 

Brownske bevegelser?????!!!!! De ser du i mikrioskop når du mikroskoperer basilusker. Det er viberasjoner forårsaket av temperaturen - temperatur er i realiteten et måltall for middlere viberasjon av molekylene- i bassiluskløsningen.

 

Kollisjon

 

Først må man avgjøre sannsynligheten for kollisjon. Om denne er insignifikant faller den empiriske etterprøvbarheten av seg selv.

 

Og sannsynligheten for kollisjon er insignifikant. Antallet kuler i en kuleeske, som oppviser så store avik fra gjennomsnittet, at det påvirker presisjonen, er mye større en anntallet kollisjoner mellom kuler og vanndråper. Dermed klarer vi ikke å hente ut resultater på grunn av støy!

 

Om kuler kolliderer, må man avgjøre om det foreligger betingelser for materialdeformasjon.

 

For normale matckuler gjør det ikke det. For blytupper gjør det det, men endringer av en dråpe eller to gir ikke større skade enn en vanlig deformasjon ved normal handtering eller skade i magasin gjør.

 

Empirisk kunnskap vil si oss at slike små feil i tuppen ikke påvirker presisjon signifikant på kortere avstander. Lange avstander er en helt anden historie. Man får lave skudd på grunn av endring i ballistisk koefisient.

 

Støt

 

Ja kollisjonen er et støt, men ikke et klinkekulestøt (elastisk) eller kladaskstøt (uelastisk). Støtet er nærmest et "multibody" støt, uanalyserbart som det, og lettest forstått som en klassisk strømning-uansett hastighet!

 

I tillegg foregår denne strømningsforstyrrelse over er meget kort tidsintervall ca 0.0003 tusenedels sekund. Kula er en "kropp i rotasjon".

 

Det betyr at et treff av en vanndråpe ikke sender kula på en ny kurs, men den forårsaker en liten wobbling. Altså, kula utsettes for et dreiemoment, ikke kursforandreing. Wobblinga er å sammenlikne med wobblinga forårsaket av et Wind Shear, men av en mye mindre størrelsesorden.

 

Ei stabilisert kule tar inn denne wobblinga innen 10-15 meter, men innen den tid kan denne forstyrrelse ha påvirket banen noe.

 

Men igjen, vi klarer ikke å måle det, men vi kan berekne det - sånn nogenlunde!

Link to comment
Share on other sites

Vet du hva en brownsk bevegelse er i matematisk sammenheng? Det er ingen som har snakket om biologi her. :)

 

 

Uansett; det vi er enige om er vel dette:

 

Ei stabilisert kule tar inn denne voblinga innen 10-15 meter, men innen den tid kan denne forstyrrelse ha påvirket banen noe.

 

Ellers står jeg på mitt opprinnelig forslag - skyt gjennom en vannspreder og sjekk, evnt. forfatt et brev å send til Mythbusters.

Link to comment
Share on other sites

Joa, godtar forsåvidt dine Brownske bevegelser i betydningen stochastisk prosess eller random walk eller liknende - en stattistisk tilnærmingsmåte som er helt grei om vi klarer å få frem data. Men det gjør vi ikke. Det drukner i støy.

 

Jeg kan vel tilføye; drukner i støy i alle normale sammenhenger. Vannspreder er på ingen måte en normal sammenheng!

Link to comment
Share on other sites

Av ren nysgjerrighet - er dette med at det drukner i støy "kvalifisert gjetting"? Jeg er ingen teknisk ingeniør selv (så langt derifra), men jeg er alikevel nysgjerrig på om det faktisk vil være umulig å isolere ut effekten ved eksperimenter? Det er klart at det er en rekke støyledd her, og å få "stabilisert/kontrollert" alle disse ikke er noen enkelt oppgave - jeg har ingen problemer med å se den.

Link to comment
Share on other sites

Nei det er ikke kvalifisert gjetning. Det er gjort masse forsøk og målinger opp gjennom årene. Det er i det vesentlige gjort av forsvarsmakten i inn og utland.

 

Ingen av resultatene viser endring i presisjon, men de viser helt klart, statistisk sett, en flatere kulebane ved nedbør. (I ei av mine eldgamle skytterhåndbøker, fra den tiden man skjøt på 600 med Krag ,var det angitt banekorreksjon ved nedbør!)

 

En annen ting.... Har vel ikke skjedd at et Bench Rest stevne er utsatt p.g.a. nedbør. Det ville vel ha inbragt heftige protester om verdensmesteren ble kåret etter "random walk" metoden - eller?

Link to comment
Share on other sites

Skal på banen i morgen med mye skudd, skal finne gode ladinger og kronorafere osv. Ser at det er meldt bra med snø i morgen, så da lurer jeg på om noen har erfaringer fra om det går ut over presisjonen i snøvær kontra oppholdsvær.

 

Føler dere at diskusjonen har sklidd ut noe fra det trådstarter har spurt etter, eller er det bare meg?

Link to comment
Share on other sites

jeg tror kansje det er litt mye tenking og litt lite skyting her......

 

i den praktiske verden(den jeg lever i) blir man kald, våt, osv når det er nedbør. videre kan børsa bli våt, glatt, osv. å man blir kald på avtrekkerfingeren å den får redusert følsomhet. i tillegg blir sikten gjerne dårligere.

alt dette fører til at man faktisk skyter dårligere. skytterens presisjon går ned.

det som eventuelt da "regn og snøfnugg kula treffer på sin veg" får å si tror jeg har mye mindre å si enn de faktorene som påvirker skytteren.

har nemlig skutt i striregn fra overbygd standplass på elektronikkskiver, å så lenge sikten var god, led ikke presisjonen merkbart....

Link to comment
Share on other sites

Da utfordre Jeg Morgan Kane og Vømmøl til å legge fram teknisk vitenskapelig dokumentasjon (og aller helst selvprodusert) på sin mistro til min beregning av masser i bevegelse og uelastisk kollisjon.

Utfordre meg?? Leste du ikke hva jeg skrev?

 

Jeg, og sansynligvis 99% av alle andre ingeniører i landet er ikke kvalifisert til å begi oss ut på beregning av dette sånn uten videre. Forresten, om du skal kalle deg tekno tenker, så må du skru på antennen din for også å motta andres meninger og tanker.

Dersom du tror fysikkens verden slutter etter første klasse fysikk på videregående.. så må du være klar over at bak Newtons lover og vektor regning, finnes ett hav du åpenbart ikke har begitt deg ut på enda.

Og med det samme jeg er i kritikk-mode, man legger ikke fram 'en beregning' som ett oppkok fra sitt eget hode, når det i grunnen er basert på kjente formler. To setninger hadde vært nok. F.eks; 1) Basert på newtons lover fikk jeg _____. 2) Med vektor regning fant jeg ut _____. Alt annet er totalt uinteressant for andre enn en lærer som skal sette karakterer, slik fungerer ikke virkeligheten når man har beregninger som sitt daglige yrke. Og alltid.. ALLTID vær åpen for at det er noe man har glemt/ikke tenkt på som andre gir deg tips om, den ydmykheten må til om du har tenkt å bruke tekno tenkingen din til å bli ingeniør med tiden. Ta det som ett tips på ferden!

 

Vi har nok sklidd litt bort fra spørsmålet og over på ett teoretisk plan.. kan virke litt kjedelig for mange når de vet 'fasiten' er at det ikke er noen særlig innvirkning. Er vel på tide å skyte noen hull gjennom snødrevet ja:)

Link to comment
Share on other sites

jeg tror kansje det er litt mye tenking og litt lite skyting her......

 

HAHAH! Det var den beste i år! Hadde alle her inne skutt like mye som de sitter her inne å legger ut om alt mellom himmel og jord så hadde det blitt mange ekstremt gode skyttere ja :) På den andre siden.....hadde alle vært like lite aktive som meg her inne, så hadde det blitt et stusselig forum. Godt vi er forskjellige.

Link to comment
Share on other sites

Og løsninga til teknotenkeren er altså gal.

Kan du begrunne det faglig?

 

Jeg ser lenger opp i tråden at du dessuten forkaster det meste før det kan sannsynliggjøres matematisk at ei kule vil treffe regndråper på vei mot skiva. Bare å sette spørsmålstegn ved om ei kule kan treffe vanndråper i lufta på vei mot skiva og ikke når eller hvor mange, forteller meg at du ikke er interessert i empiri. En diskusjon der virkelighet forkastes til fordel for teori er totalt uinteressant :-)

Link to comment
Share on other sites

For å ta det veldig kort!

 

Jeg har tidligere begrunnet hvorfor reknestykket er feil. Det er roterende legemer vi snakker om, med symmetri om en akse, påvirket av en kraft som mest sannsynlig ikke går gjennom massesenter på noen av de kolliderende legemer.

 

(Jeg kan vel føre til; at om legemene hadde vært aksesymmetriske om alle tre akser, hadde kreftene alltid gått gjennom massesentrene, og da hadde Teknotenkeren løsningsforslag vært et steg i riktig retning selv om reknestykket fremdeles ville vært feil.)

 

Derved oppstår et DREIEMOMENT. Fysikken for dreiemomenter og snurrebasser er helt grei den. Kakk på en snurrebass ( en liten påvirkning i dette tilfellet). Snurrebassen flyr ikke veggimellom. Den Wobbler, omtrent på stedet hvil!

 

Empiri!? Sier ikke jeg at det er gjort en rekke skyteforsøk, i inn og utland, som viser at det som eventuelt måtte være av forstyrrelser klarer vi ikke å separere fra de andre forstyrrelsene som forekommer under testskyting? Dermed er problematikken ikke etterprøvbar!

 

Derimot viser de samme skyteforsøk at vi må skru litt ned på lange avstander ved nedbør!

 

Om du ikke kaller dette empiri, da veit ikke jeg!

 

Men det er riktig det. Jeg er ikke spesielt glad i empiri når det blir brukt til å verifisere, hvilket i utgangspunktet er tøv. Men jeg bruker rått og røti for å avkrefte, der det er mulig -hvilket jeg har anledning til uten å forbryte meg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg må be Morgan Kane om å trekke tilbake sitt siste innlegg, siden dette er tilnærmet personangrep. Den slags passer seg ikke.

 

Og Alias må gjerne komme med en matematisk oppstilling på sine påstander, slik at vi kan få se at det er teknisk og vitenskapelig hold i hans meninger. Dessuten herr Alias, typisk riflestigning i et løp er ca 1 omdreining på 10 tommer, slik at en kule vil dreie rundt sin egen akse ca 2 - 2,4 ganger i løpet av ferden gjennom et rifleløp på 500-600millimeter. Det vil si at kulen etter å ha forlatt løpet vil rotere ca 1/85 dels omdreining i løpet av en regndråpe med diameter 3mm. I praktiske matematisk beregninger er dette tilnærmet likt ignorerbart.

 

Det jeg har gjort er å vise en svært enkel og lett forståelig løsning på emnets spørsmål. Det er overhodet ikke en beregning som skal brukes av NASA eller ESA.

Så om noen vil gå dypere inn i dette spørsmålet, for å forsøke å finne et eksakt vitenskapelig svar, som kan vises med regning og matematisk oppstilling, så må de gjerne gjøre det.

 

PS Mr. Morgan K; nest siste boken jeg leste (ferdig for 4 uker siden) var 'Aerodynamics for wings and bodies'. Akkurat nå leser jeg 'Guided Missile Engineering'. Hva slags ingeniør jeg er kan leses i profilen min.

Link to comment
Share on other sites

Jeg må be Morgan Kane om å trekke tilbake sitt siste innlegg, siden dette er tilnærmet personangrep. Den slags passer seg ikke.

(noen setninger fjernet)

 

PS Mr. Morgan K; nest siste boken jeg leste (ferdig for 4 uker siden) var 'Aerodynamics for wings and bodies'. Akkurat nå leser jeg 'Guided Missile Engineering'. Hva slags ingeniør jeg er kan leses i profilen min.

 

 

Teknotenkeren;

Håper oss mellom at vi kan legge ballen død slik at tråden får fortsette eller evt. dø ut. Beklager om du tolket det som personangrep.

Jeg tolket det du fremla som ett endelig teknisk bevis og samtidig spark på leggen til svake ingeniører i forumet som provoserende. For i mine øyne var beviset feilaktig og ikke på dybde med en ingeniør beregning. (derfor tolket jeg det dithen i hodet mitt at du var student med tilgang på ei 2FY bok, der tok jeg feil)

Vi er atså uenig om hvor kompleks dette spørsmålet er.

 

Og med det trekker jeg meg rolig og stille bort fra denne tråden..

 

Ps. leste nettopp bok nr 44, 'El Gringo vender tilbake' :oops:

Link to comment
Share on other sites

Nåja, du er tilgitt - MK.

 

Ikke lett å vite hva slags folk man diskuterer med her inne, spesielt siden det er så få som fyller ut profilen sin i særlig grad.

 

Vi kan selvfølgelig legge inn mye mer omfattende beregninger for å påvise tråd-spørsmålet, men jeg finner det ikke hensiktsmessig - da en slik "rapport" nok vil sette mange ut av diskusjonen.

 

Ut fra innleggene til Bear Claw, så ser det også ut til at han er fornøyd med svarene og diskusjonen på hans spørsmål om snøvær påvirker presisjonen. Da får vi vel gå over til neste problemstilling...

Link to comment
Share on other sites

Ikke lett å vite hva slags folk man diskuterer med her inne, spesielt siden det er så få som fyller ut profilen sin i særlig grad.
Off topic: Egentlig er det etter min mening nokså knekkende likegyldig "hva slags folk man diskuterer med". Det som spiller en rolle er hvordan man klarer å underbygge påstandene og resonnere fornuftig ut fra hva som er kjent kunnskap, ikke om man har sjuårig folkeskole, ingeniør-/bachelorgrad eller er professor. Den dagen man er nødt til å bruke "jeg har studert og har en grad" for å vinne en diskusjon, bruker man ikke saklge argumenter lenger og burde ikke vinne diskusjonen. At en gitt utdannelse gir en bedre mulighet for å forstå enkelte sentrale spørsmål og forutsetninger er en annen sak.

 

Jeg har vært borti folk som har skrytt på seg både det ene og det andre av "fint", men det de har levert har likevel vært bare bambus...

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært borti folk som har skrytt på seg både det ene og det andre av "fint", men det de har levert har likevel vært bare bambus...

Det jeg synes er utrolig i denne sammenhengen er at noen kan avvise at kula treffer regndråper. Like utrolig blir det videre at man også avviser at dette kan deformere kula, uten engang å redegjøre for premissene påstanden er basert på*

 

* Er energien i sammenstøtet stor nok, hvilket det ved ved en gitt masse på regndråpen og en gitt prosjektilhastighet blir, vil prosjektilet deformeres. Hele diskusjonen later til å ha tatt en retningen å prinsippielt diskutere om fargen blå eksisterer eller ikke. Den forsvinner ikke om man mener det aldri så mye - det samme gjelder fysikken som er involvert her; den er gjeldende.

 

Det interessante er, som sagt, å diskutere i hvilken grad deformasjon av kula påvirker presisjonen når kriteriene for deformasjon er oppfylt, ikke hvorvidt man synes det er sannsynlig eller ikke. Dette kunne vært en super diskusjon. Egentlig.

Link to comment
Share on other sites

Denne tråden kunne vært super med litt dokumentasjon også, DET kunne vært artig å studere det! :D Ser ikke noe sted at fakta om det ene kontra det andre er lagt fram, så sånn sett er det bare meninger som har kommet fram fra alle hold, og grønnskollinger som meg er ikke 100% overbevist av noen her. Det holder liksom ikke å si at blått er blått, hvis man ved nærmere øyesyn ser en anelse indigo i det. Og det kommer også an på øyet som ser. :wink:

 

Men, for å gjenta meg sjøl, la oss bare skyte folkens, og se om vi treffer...

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...