Sølvrev

Jeg har aldri hørt begrepet "korking" brukt før, men jeg antar det menes tarmtrekking. Det skjer ved at en ståltråd med krok i enden føres inn i andas analåpning, roteres og trekkes tilbake slik at (mesteparten) av tarmene følger med, før fuglen henges til mørning/modning. Jeg har aldri utført denne operasjonen. Nå er det jo slik at gressender i stor grad spiser vegetabilsk føde, og da skal det ikke bli så mye "ugreie i innvollene" under de døgnene fuglen henges. Men jeg har praktisert å henge ender etter hodet, slik at innvollene synker bakover og ned i bukhulen (i stedet for i brysthulen hvis du henger etter anda beina).

Tydeligvis ny praksis, for jeg opplevde det samme i Sør-Vest PD i mai. Nå var ikke dette noe stort problem, da jeg hadde både våpen og skap fra før. (Men det hører med til historien at jeg aldri før har dokumentert at jeg hadde skap!). Min grunnholdning er at ingen offentlige tjenestepersoner kan framsette krav det ikke er hjemmel for i lover, forskrifter eller lokale vedtekter. Men som @Razorback skriver, selv om man har retten på sin side og får politiet på feil side, er ikke dette noe som fremmer en rask behandling.

Kronograf er et veldig fint, for ikke å si uvurderlig, hjelpemiddel for alle hjemmeladere. Jeg har gjort samme erfaringer som @bobby. Ladeboken sier jo i innledningen at de oppgir fornuftige maksladninger som man ikke bør hoppe rett på. Min tilnærming til hjemmelading er først å kronografere fabrikkammunisjon (der det finnes) og så prøve å lade meg opp til samme hastighet med samme kule. Mine ladedata, både i 5,6x52R, 6,5x55 og .30-06, viser et forbausende godt samsvar mellom den hastigheten Ladebokens maksladninger gir og det jeg oppnår med tilsvarende fabrikkammunisjon. Men våpen kan være forskjellige og reagere ulikt på samme ladning, så derfor er det alltid lurt å starte litt lavere.

Nettopp! Og derfor har jeg ikke forstått poenget med å vaske hylsene før de er presset og hetta er ute. Hylsefett må jo uansett vaskes av? Om de er litt sotete eller skitne på annet vis, må det da være mye enklere å tørke av dem med en klut hvis du er redd for tilsmussing av dia.

Finnes ikke på nettet ennå, du må få blanketten hos politiet eller hos en våpenhandler. Det er fortsatt gammeldags løsning med flere kopier basert på gjennomslag fra side 1.

Og jeg som holdt på å gjøre det samme for tre måneder siden! Heldigvis ble det ikke noen handel, for det var over 12 måneders levering på .30-06 som jeg skulle ha. I stedet ble det en Sauer 404 Syncro XTC. Ja, jeg må si det svei litt på pungen med det samme, men nå er godfølelsen på plass igjen og det gjenstår bare litt søt kløe. (Jeg har for øvrig bare positive erfaringer med Beveren Sport).

Brosjyren fra SoundScope viser hvordan de ser ut, og som det framgår av bildet snakker vi om lydpropper som puttes i øret. Teleslynga kobles til utgangen på en håndholdt mikrofon og kommuniserer trådløst med apparatene (proppene). Jeg har brukt SoundScope i over 15 år, og er rimelig godt fornøyd. Jeg har en tidlig utgave som i tillegg kunne justeres etter mitt hørselstap, men den løsningen leveres ikke lenger. Lyder fra omgivelsene er ikke helt hi-fi, men mer enn godt nok. Samtaler over jaktradioen oppleves som krystallklare. I og med at apparatene bæres delvis inne i øret har jeg ikke vært plaget av svette og regn (blir det for ille må jo hetta opp?). Skulle jeg sette fingeren på noe måtte det bli volumkontrollen. Det er både fiklete og vanskelig å få justert volumet generelt, samt å få likt volum på begge apparatene. En annen ulempe med apparater som tetter øregangen er "tønnelyd" av sin egen stemme. Apparatene har også litt egenstøy som oppleves som et svakt brus. I tillegg til SoundScope som leveres av Starkey, har også Hørselslaben i Stjørdal slike propper. De heter Jaktapparat Jeger'n og bygger på samme prinsipp med teleslynge tilkoblet jaktradioen (og er like fiklete!). Felles for begge løsningene er at de er individuelle og krever formstøping av dine øreganger. Edit: Tror både Starkey og Hørselslaben tilbyr rabatt til medlemmer av NJFF.

@FredrikHolm: Ja, OCD-livet er krevende, særlig for oss med assosiert medlemskap i 3P-klubben (Plagsomme, pirkete, petimetre). Nåvel, fleip til side. Det hadde vært kjempefint om du postet noen bilder av prosjektet, gjerne både før og etter behandlingen.

Dette var virkelig et godt tips! Nå er sopp- og frukttørkeren innkjøpt (for tiden på tilbud til 299), og stekeovnens tid er definitivt forbi. At apparatet også kan få alternativ anvendelse nå i sopp- og eplesesongen ser jeg på som en bonus.

Ikke uten videre. Rhino Solid Shank har jo homogen bakpart, så da ville jeg heller tatt utgangspunkt i ladedata for en homogen kule med samme vekt, f. eks.150 grs Barnes TTSX. Her ladedata fra Vithavuori. Eller bruk tilsvarende fra Ladeboken.

@uncas: Jeg sier ikke at drillingen din ikke tåler ammunisjon ladet til standard 6,5x55-trykk. Sannsynligvis gjør den det! Litteraturen sier at rillepatroner i brekkvåpen generelt bør lades til litt lavere trykk enn tilsvarende patron i boltrifler, bl. a. for å skåne våpenet og unngå at det utvikles slark i låsemekanismen. Men en drilling vil jo vanligvis avfyre langt færre rifleskudd enn en boltrifle, så derfor tror jeg ikke våpenet tar skade av en "fulladet" 6,5x55-patron til jakt en gang i blant. Men til trening og mindre vilt går det jo utmerket med litt lettere ladninger, f. eks. Krag-standard. Lette kuler ladet til høy hastighet kan generere like høyt trykk som tunge kuler ladet til moderat hastighet. Clouet er at du med lette kuler får god nok fart med moderate ladninger, og da blir trykket lavere (kf. oppgitte ladninger for Krag). Men det har også med kruttets brennhastighet ift. kulevekt og bæreflate å gjøre, f. eks. vil 44 grs Vv N160 og 156 grs kule gi (uakseptabelt) høyt trykk i 6,5x55. Til rådyr og trening ville jeg valgt 120-130 grs-kuler, og til annet småvilt 100 grs FMJ. 140 grs kuler møter ikke kravet til anslagsenergi for hjort og rein (2700 J) med mindre du "sprenglader", derfor må du på tyngre kuler (>154 grs) hvor kravet er 2200 J. Om du vil finne ut av hvilken ammunisjon ditt våpen er regulert for bør du ta kontakt med Sauer-importøren i Norge (er det Magne Landrø mon tro?) eller direkte med produsenten. De bør kunne gi deg et entydig svar når du oppgir nummeret på våpenet.

Hvis du bare skal jakte rådyr kan en relativt lett kule, f. eks. Hornady Interbond 129 grs ladet moderat med Vv N160 eller MRP-krutt, være et greit utgangspunkt. Med denne kula skal 44 grs Vv N160 og 45 grs MRP være maks-ladninger for Krag i følge Ladeboken utgave 8, og da bør du være trygt innafor. Skal du jakte større vilt må du på Oryx 156 grs eller Lapua Mega 155 grs og lade med MRP eller Vv N165/N560. Hvis våpenet ditt har pipelengde 60 cm kan du muligens oppnå tilstrekkelig hastighet med kruttmengde 43-44 grs (men da er du på vanlig 6,5x55-nivå). Jeg har for øvrig ladet Mega med 47 grs MRP uten å merke trykktegn i Browning A-bolt, og oppnår hastighet rundt 760 m/s. Ville ikke brukt denne ladningen i en drilling! I mitt våpen har Lapua FMJ 100 grs ladet med 39-40 grs Vv N140 gitt veldig god presisjon. Dette er ei butt helmantelkule velegnet for toppjakt og mindre matvilt. Til trening bruker jeg Norma Golden Target 130 grs ladet med 44 grs Vv N160. I følge Ladeboken skal også denne ladningen kunne brukes i Krag. Med mindre du skal jakte med åpne sikter tror jeg ikke det er så viktig hvilken ammo børsa er regulert etter. Siden du har en 1-4 kikkert regner jeg med den står på alltid, og da er det bare å skyte inn med dine favorittladninger. I mitt våpen har for øvrig alle de omtalte ladningene tilnærmet likt treffpunkt. Når du lader 6,5x55 til drilling er det viktig at du presser skulderen tilstrekkelig tilbake, ellers får du ikke kamret patronen. Bruker du hylser skutt i andre våpen bør du stille inn die'en slik at du presser "ørlite mer enn akkurat". Jeg har for øvrig bare erfaring med R-patroner, og mine kombinasjonsvåpen har hatt relativt lange kammer. Edit: Trenger du fabrikkammo til høstens rådyrjakt vil ryktene ha det til at Fusion 140 grs er ganske så moderat ladet (jeg har ikke kronografert denne). Og det ser ut til at Lapua Trainer er ladet med den samme FMJ-kula jeg nevnte ovenfor.

De ser veldig fine ut. Sot inni spiller ingen rolle. Men jeg synes av øverste hylserad at hettene fortsatt sitter i? Min rutine er å presse hylsene og få ut hettene før vasking. Da får jeg vasket av hylsefettet, samtidig som jeg også får ut litt dritt av hettelommene.

Ja, her er vi helt på linje!

Jeg tar først en runde med varm vann og Zalo som beskrevet ovenfor, med påfølgende skylling. Deretter et opphold på 10-15 minutter i sitronsyre (1/2 pose til 1 liter vann), og skylling. Tørker hylsene utvendig med et gniehåndkle før en runde i stekeovnen på 70 grader (1 times synes jeg høres litt snaut ut). Rene og blanke hylser er for meg en forutsetning for å kunne sjekke tilstanden utvendig. Vær særlig obs på sprekker og defekter i hylsehals og skulder.

Hvis du har den drillingen jeg tror du har, en gammel ærverdig Sauer, dropp all nymotens behandling som dura- eller ceracoat. Slik coating på et flott tradisjonsvåpen ville i hvert fall påført meg en alvorlig og kronisk OCD-lidelse (jeg er også medlem av den klubben!). Ta heller kontakt med Vågsland eller han svensken det er referert til i den andre tråden, og få alle pipene brunert på nytt. Det fortjener både du og våpenet ditt.

Jeg liker ikke å ha for mange remedier til våpenstell, og jeg er litt skeptisk til "alt i ett-løsninger". Verktøyet for øvrig er en 3-delt pussestav (i aluminium?) og pussepropper tilpasset kaliber. Her er min rutine ved "storrengjøring": 1. Grovrengjøring med to-tre tørre pussepropper. 2. Fjerning av kruttslam med Hoppe's No. 9 3. Tørre pussepropper til sånn noenlunde rent 4. Fjerning av mantelavleiringer med JB-pasta 5. Tørre pussepropper til sånn noenlunde rent 6. En omgang med bronsebørste 7. Pussepropper til noenlunde rent, den siste innsauset med våpenolje Super 1 8. Tørrpuss før neste bruk av våpenet Denne rutinen bruker jeg før jaktsesongen, og etter jaktsesongen. Ellers etter sånn ca. 50 skudd.

Min erfaring med FC-hylser, både i 6,5x55 og .30-06, er at de er ørlite rommere i tennhettelommene. Som @spindrift påpeker er det veldig fint å kunne sjekke om de er engangs-skutte. Den litt større godstykkelsen betyr ikke så mye med mindre du "sprenglader", dvs. legger deg på max eller tett opp under. Jeg har kronografert ladninger med FC-hylser og Norma-hylser i begge nevnte kalibre, og jeg har ikke klart å registrere forskjeller i utgangshastighet.

Ja, som @Chiefen.v-2 sier så ser de alt. Selv med løvcamo må du sitte musestille til de er godt innafor skuddhold.

Nja, vi bør vel kanskje nyansere litt? TS spør om hvilken ammunisjon som går bra i en spesifikk .308W-rifle som skal brukes til elgjakt. Med bra tenker jeg da at man kan oppnå samlinger på 3-4 cm med 3-skuddserier på 100 m. Og det tror jeg faktisk mye av dagens fabrikkammunisjon vil prestere i ei Winchester-rifle av nevnte type og kaliber. Hvis målet derimot er best mulig presisjon og "hull i hull-samlinger", kan det nok være betydelig forskjell mellom ammunisjonstypene. Mitt råd til TS er å prøve en "bonded"-kule med vekt 165-180 grs (jeg er Oryx-tilhenger) og se om ikke den møter forventningene. Fusion er for øvrig en rimelig og god kule i denne kategorien. Må også nevne gode, gamle Lapua Mega med mekanisk låsing av blykjernen som har overrasket meg positivt i 6,5x55.

Weisskirchen, Demmel (den av rådyrgevir), Hubertus og Buttolo (liker å variere med lokker som har ulik rekkevidde). I år blir det .30-06 og Oryx 180 grs. Pleier å bruke 6,5x55 og Fusion 140 grs, men den rifla er på utlån til en vordende jeger.

Min erfaring (jeg er også varmblodig) er at alle såkalte "pustende" jaktdresser med en eller annen ...tex-membran blir for varme og klamme tidlig om høsten hvis du skal bevege deg raskt og mye. Men de er svært gode til posteringsjakt! Jeg har ingen erfaring med de to produktene som TS nevner. Bruker selv en relativt lett og tynn Beaver Lake i fuktig vær tidlig i sesongen (den er ikke helt lydløs), og Norrøna Finnskogen som har lufting i lår/skritt og under armene senere på høsten. For øvrig er favoritten i tørt vær forsvarets uniformvariant i ren bomull. Slitestyrken på alle membranplagg er begrenset, og før eller siden oppstår små rifter i de mest påkjente delene (knær, albuer og skuldre) og vann siver inn. Jeg har også ødelagt bukser ifm. piggtråd og forsering av gjerder.

Hm, ser ikke ut til å være helt samsvar mellom bilde i bruksanvisningen og ditt sikte. Jeg ville tatt en tur til forhandler, eventuelt en telefon til Meoptaimportøren i Norge.

Hvis det er slik at du løfter opp hjulene for høyde- og sidejustering, har du mulighet for å sette et referanse- (eller null-)nivå etter innskyting med en bestemt ammunisjonstype. Mange europiske sikter har denne nyttige funksjonen (står forklart lenger framme i tråden). Du skyter og justerer for høyde- og sideavvik med hjulene nede, når du er "midt i" løfter du hjulene opp i "friposisjon", dreier tilbake til null (den hvite prikken), og trykker hjulet ned. Står forklart på side 10 i din bruksanvisning. Fordelen med dette er at du kan notere eventuelle avvik med andre ammunisjonstyper og justere for dette, uten å miste referansenivået for den ammunisjonen du har valgt å skyte inn med.

Nei, jeg gjør ikke det. Hvis hennes beskrivelser er feil faller jo hele artikkelen på sin egen mangelfulle etterrettelighet? At den er farget av hennes syn på jakt er åpenbart, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hvilken agenda ytterliggående dyrevernerne har. Men det er et par poenger her: Det ligger/har ligget en del YouTube-snutter ute om gåsejakt langs Trøndelagskysten. De aller fleste viser jakt som jeg vil si er godt innafor §19, men det er også noen som viser lite seriøs jegeratferd og som gir Jenny m. fl. gode kort på hånda. Jeg mener vi må å ta et klart standpunkt mot slik atferd, uavhengig av hvem som framfører kritikken, da det skader hele jegerstanden som interessegruppe.