Sølvrev

De mest tabloide avisene, Dagbladet og VG, har brukt "krigstyper" så lenge jeg kan huske. Og jeg har vel fulgt sånn noenlunde med i nyhetsbildet de siste 45-50 årene. Det som har skjerpet bruken av slike virkemidler er nettavisene. Siden nyheter stadig forskyves nedover må virkemidlene bli enda sterkere for at sakene skal nå fram. Men dette er egentlig et fenomen som journalistene burde kommentere. Er det noen av dem her inne på Kammeret?

Nei, du er ikke treig. Dette er den tabloide medieverdenens virkemiddel for å fange leserens oppmerksomhet. Og ja, det har definitivt gått inflasjon i slike begreper samt bruken av krigstype-overskrifter på det som i etterkant viser seg å være ikke-saker. Jeg har kommentert dette i en annen tråd.

Ser @msteiro alt har svart på noe av dette. I følge Ladeboken utgave 8 vil du miste rundt 70-80 m/s i hastighet hvis pipa kappes fra 60 til 40 cm. Det er vanlig å regne med et hastighetstap i størrelsesorden 3-5 m/s for hver cm du kapper, avhengig av kaliber og kulevekt. Jeg tror en normal jaktpipe i 6,5x55 bør være 55-60 cm. Selv har jeg en A-bolt med 53 cm pipe som presterer veldig bra med det meste jeg forer den med, men siden den også brukes til storviltjakt ville jeg absolutt ikke hatt kortere pipe. Nå betyr ikke hastigheten all verden så lenge presisjonen er god, men til ditt bruk ønsker du vel også et relativt flattskytende våpen og da bør ikke hastigheten være for lav. En fordel med 6,5x55 vs. .223 Remington er vindavdrift, og det kan være interessant ved småviltjakt på litt lengre hold. Tar med noen tall om dette, 130 m skyteavstand og sidevind 5 m/s bare som eksempel. Da vil i følge Normas ballistikk-kalkulator: - en 120 grs FMJ-kule i 6,5x55 med utgangshastighet 820 m/s drifter 48 mm sideveis - en 55 grs FMJ-kule i .223 med utgangshastighet 920 m/s drifter 88 mm - fallet i kulebane er hhv. 19 og 17 mm på denne avstanden når våpenet er innskutt på 100 m.

Hadde det ikke vært for at pipa på X-bolten er skamkappet (42-45 cm i siste versjon av Browning-magasinet) ville jeg anbefalt den i kal. 6,5x55. Derfor må det bli en av de andre i samme kaliber, som jeg mener er særdeles anvendbart til ditt formål. Grendel ville jeg styrt unna hvis du ikke lader selv. I 6,5x55 tror jeg det er lurt å kompromisse litt vekt mot pipelengde. Da får du i tillegg et mer stødig våpen å skyte med.

I tilfelle TS (og andre) ikke har registrert det: det finnes faktisk en omfattende tråd om Basset Fauve de Bretagne her på Kammeret (utrolig hvilken kunnskapskilde dette forumet er!):

Lua ovenfor gir BF-begrepet en ny dimensjon.....!

Når det gjelder grunndressur vil jeg anbefale Jørn Mazarinos bok "På plass".

Kan så være. Jeg har ikke funnet noe om dette i lovverket, men det er forhåpentligvis slik det praktiseres. Kanskje det står noe i et rundskriv? Ingen kan vel forvente at den jevne jeger skal investere i kronograf for å verifisere at h*n er innenfor kravet, når produsenten oppgir "lovlige data" på emballasjen. I mitt svar til @Snoppy ville jeg si noe om hva tunge kuler faktisk presterer i en 6,5x55-rifle, da dette er et tilbakevendende tema blant de som mener at kaliberet er uegnet til det største viltet på norsk jord. Og så kan det jo være greit å ha i tankene etter hvert som kappe pipa-feberen når nye høyder.....

Federal Fusion, Lapua Mega og Norma Oryx (alle 155/156 grs) klarer kravet til 2200 J i "normale" pipelengder. (Iflg. Normas ballistikk-kalkulator må du ha utgangshastighet > 740 m/s, Norma leverer også 156 grs Vulcan).

Flotte bruksvåpen under linkene i de to innleggene ovenfor! Tenker du kaliber .30-06 kan det være lurt å ta med en lyddemper i regnestykket. I kombinasjonen lett jaktrifle/.30-06 er det ikke alle som håndterer rekylen like godt. (For øvrig er lyddemper en fin ting i de andre kalibrene også av hensyn til hørselen).

Jeg har ikke ladet med denne kula, men S&Bs fabrikkammo gikk veldig bra i min Browning A-bolt med demper og 53 cm pipe. Gikk greit å skyte samlinger (3 skudd) innenfor 25 mm. For moro skyld kronograferte jeg disse patronene, og fikk rundt 740 m/s i mitt våpen. Basert på erfaringer fra ladninger med andre 140 grs kuler ville det tilsvare omtrent 44 grs Vv N160. Kanskje lurt å starte der og ikke jage mer hastighet hvis presisjonen er god. S&B FMJ 140 grs ble for øvrig målt til col 78,0 mm.

Vanskelig å vurdere kjøttet uten å ha sett og luktet på det. Det viktigste med salting og tørking av kjøtt er at det henger luftig og tørt, og selvfølgelig fått tilstrekkelig med salt. Jeg stusser imidlertid på at du skriver "saltet i nitrittsalt i 4-5 dager". Det vanlige er jo å bruke alminnelig koksalt (NaCl), og tilsette kun mindre mengder nitritt for å bevare fargen. (Nitrittsalt i store mengder er ikke så sunt, da det kan danne såkalte nitrosaminer, som antas å være kreftfremkallende). Bruk av nitrittsalt er for øvrig diskutert tidligere i en egen tråd her på Kammeret

Jeg brukte begrepet "godt og vondt" om dachsens personlighet fordi jeg opplever rasen som stolte, viljesterke og litt egenrådige hunder. Dette var ikke negativt ment, jeg synes faktisk det kan være ganske sjarmerende! Men på grunn av nevnte egenskaper krever de også litt mer av eieren. Du må være tålmodig, og jobbe litt på hundens premisser samtidig som du er en tydelig leder som definerer hvor grensene går. Den balansen kan være i blant være vanskelig. Jeg tror at hvis du begynner å herse med en dachs er sjansene store for at det aldri blir noe nært forhold, verken på jakt eller i hjemmet. Min anbefaling om fauve de bretagne foran dachs går på, i tillegg til bedre framkommelighet under litt krevende forhold, at ut fra det jeg har sett og hørt vil en fauve kreve litt mindre av eieren (jeg har ikke selv eid en fauve). Det går særlig på de grunnleggende elementene i oppdragelsen (f. eks. innkalling, forbli rolig på stedet, etc.). Ellers er det jo også viktig å ha i bakhodet at alle hunder er individer, så selv om de ulike rasene har en del felles særtrekk kan ditt individ ha både "noter og unoter" som avviker fra "standarden". Men om jeg skulle kåre den kuleste bikkja blant de to nevnte rasene, ville dachsen ta en klar førsteplass!

Mange hjemmeladere steller pent med hylsene, og ved ymse remedier og poleringsmaskiner går det greit å få dem blanke og fine. For meg framstår de da som "nye". Hadde vært kjekt om du kunne forklare hvordan du skiller ut de nye engangskutte hylsene du finner i kassen på banen.

Jeg har hatt dachs selv (strihåret tispe), og det er jo kjempetrivelige hunder med sterk personlighet (på godt og vondt!). Hvis jeg skulle hatt en rådyr-/hjortespesialist igjen, tror jeg det måtte blitt en basset fauve de bretagne (ser ut som en oppskalert dachs). Ikke fordi jeg misliker strihårsdachsen som rase, men fordi basseten tåler litt røffere forhold mht. høy undervegetasjon og snødybde. Og den jeg har jaktet mest med har også lettere for å legge av etter et par timers los. I tillegg er dette rolige hunder med godt gemytt. Men en liten advarsel vedrørende strihårshunder som dachs og nevnte basset: pelsstellet krevet noe tid. (@Cruiser: har dere en dachs som gir seg etter 1-1,5 time må den være noe å avle på. Jeg har tilbragt utallige timer på stolsekken for å vente på en som hang på i det uendelige).

Jeg er enig med @Erlend Meyer, normalt lenger bak. Men jeg har også hatt hylser (R-hylser) der den lyse linjen har vist seg sånn omtrent der bildet til TS viser. Binderstesten har da bekreftet en begynnende strekkring innvendig. For øvrig er problemet med hylseseparasjon i de andre kalibrene jeg lader (.30-06 og 6,5x55) så godt som fraværende. Det oppstår som regel sprekker i halsen lenge før. Når det er sagt pleier jeg ikke å lade nye hylser mer enn 5 ganger (4 for fabrikkpatroner). Jeg er ikke mer dreven innen hjemmelading enn at jeg må ha stålkontroll på antall omladinger, og bruker derfor som mange andre ulik fargekode på tennhettene for hver omlading. Men så er jeg ikke konkurranseskytter, kun jeger, som lader maks et par hundre hylser i året. Alle trinn i prosessen går manuelt på en enstasjons-presse. Noen vil kanskje si jeg er overforsiktig og sløser med hylsene. Vel, mulig det, men jeg vil ikke ha noen uventede opplevelser verken på jakt eller på skytebanen. Derfor er jeg også svært skeptisk til å bruke ukjente hylser jeg ikke vet hvor mange ganger er omladet, eller hvor hardt de er ladet. Kanskje også greit å ha i bakhodet at ikke alle defekter og svakheter lar seg påvise med en visuell og utvendig kontroll?

@InsaneFish, jeg har noen spørsmål til deg. Du skriver "har fått tak i en del hylser som jeg skal lade", og jeg forstår at det dreier seg om 150 stk. - Er dette hylser fra ammunisjon du selv har skutt i ditt våpen? I så fall er det vel engangskutte hylser? - Hvis det er hylser du har fått fra andre eller plukket på banen, vet du om de har vært ladet før? I så fall hvor mange ganger? - Er hylsene av samme fabrikat? På bildet ditt ser hylse nr. 1 og 3 fra høyre annerledes ut enn de øvrige. Er det usikkerhet i disse spørsmålene bør du ta noen dype magadrag før du går videre. Mine råd er: 1. Hvis du ikke allerede har gjort det, les alt om kontroll og pressing av riflehylser i Ladeboken (utgave 4 er gratis tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket, eller kjøp 8. utgave) 2. Sjekk tråden "Fadderordning - Lokal hjelp for nye hjemmeladere" og se om det er noen i ditt distrikt som kan gi deg råd og praktisk hjelp "over bordet" 3. Sortér hylsene etter fabrikat. Kast de du ikke vet hvor mange ganger er omladet. Legg til side hylser skutt i andres våpen (når du er mer erfaren kan du lade plukkhylser). Hjemmelading er ingen heksekunst, og det er ikke meningen å skremme deg vekk fra en trivelig og interessant hobby. Men det er lurt å ta dette litt steg for steg i starten.

Vanskelig å si ut fra bildene. Jeg antar du har laget et 90-graders bend med 3-4mm nederst på bindersen, og da vil du raskt kjenne en begynnende separasjon. Men som @Erlend Meyer sier, er du i tvil hvordan det kjennes ut sager du en hylse i to. For lengst mulig levetid på hylsene er det viktig at du unngår å presse skuldra tilbake hvis det ikke er nødvendig (at de gir motstand når du lukker sluttstykket).

Jeg bærer flere kniver med meg i belte og sekken på storviltjakt, men etter at jeg kjøpte en EKA swingblade er det kun den som blir brukt i felten. Med bladet i "T-stilling" er denne kniven også enkel å spyle av/rengjøre.

Det er egentlig dette det koker ned til: human og sikker jakt! Derfor vil jeg slå et slag for håndkikkerten med innebygd avstandsmåler. Selv om innkjøpet kan svi litt på pungen, er det her snakk om en investering i sikkerhet som ved normal bruk vil kunne vare en hel jegerkarriere. Jeg er blitt så vant til å bruke denne at jeg føler meg naken uten, selv når jeg er på tur uten våpen. Under hjortejakt ble jeg en gang utsatt for at andre, og for oss totalt ukjente jegere, brukte kikkertsiktet på rifla for å sjekke ut hvem det var som innenfor et høvelig skuddhold satt med kaffen og nistepakken. En utrolig guffen opplevelse! Heldigvis fikk vi scannet inn radiokanalen de brukte og "invitert" de ned for en nærmere prat. Jeg håper de unge jegerspirene lærte noe av denne hendelsen. Jeg har lenger oppe i tråden sagt at jeg har både separat avstandsmåler og håndkikkert med måler inkludert. Bruker nå bare sistnevnte, en Leica Geovid 10x42 som veier 1047 g inkl. bærereim. Den er alltid med på jakt og bæres skrått over høyre skulder slik at den henger inn under venstre arm. Der er den ikke i veien, men samtidig lett tilgjengelig for å verifisere både avstand og objekt-type.

Kan umulig være snakk om så mange hundre gram bare på grunn av kaliberforskjellen, så lenge pipelengden er den samme? (Får ikke åpnet Merkels data sheet for hard facts). Men at haglekaliber 20 gir et smekrere (og vesentlig penere) våpen er jeg absolutt enig i. Min drilling i kaliber 12 er vel mer å betrakte som et "skytejern", selv om viltmotivene i gravyren er upåklagelig utført og treverket en sann nytelse.

Ja, jeg digger også CD-I retikkelet. Veldig anvendelig ved hagleskyting mot bevegelige mål.

Merkel 96K er et flott våpen, og du vil garantert bli fornøyd med oppspennerløsningen. I tillegg er det snellertfunksjon på fremre avtrekker når rifleløpet er spent, også en fin løsning. Men Merkelen er relativt tung i kaliber 12. Jeg valgte det haglekaliberet ut fra samme resonnement som ditt, men kaliber 20 er jo svært utbredt nå. Og punchen fra 20-76 er tilsvarende 12-70. Hva angår riflekaliber er mitt klare råd: hvis du ikke lader eller har planer om å lade selv, velg 7x57R av hensyn til patronutvalg og priser. Da har du også mulighet for å jakte større vilt med tyngre kule (156 grs). Hvis du tenker hjemmelading og småvilt, er 5,6x52R et flott kaliber. Hvis du tenker hjemmelading og småvilt/storvilt, ville jeg nok vurdert 7x65R, ev. også 8x57 IRS. (5,6x52R klarer fint kravet til 980J anslagsenergi).

Jeg er veldig begeistret for Swarovskis løsning med mulighet for å nullstille høyde- og side-justeringen etter innskyting, f. eks. med den aktuelle jaktammunisjonen du foretrekker. Skal du så bruke andre typer ammunisjon, f. eks. en type til trening/konkurranse og en helmantel til småvilt, er det bare å prøveskyte og notere eventuelle endringer i cm i høyde og side. Så kan du justere i forhold til nullpunkt ("referansenivå") for disse, og samtidig være trygg på at du finner tilbake til korrekt innstilling for jaktammunisjonen. Det kan spare deg for mye usikkerhet om du har et våpen der det er vesentlige forskjeller i treffpunkt med ulik ammunisjon.

Jeg er litt ambivalent i problemstillingen om kikkertsiktet skal av og på, alt etter jaktform. Men det har blitt til at siktet alltid er på, med forstørrelse 1-1,25 under smygjakt. Etter at jeg fikk på kolbeforhøyeren slik at øyet kommer opp i senterlinjen for kikkertsiktet, synes jeg det går like greit å treffe med hagleløpene på drillingen som med en vanlig dobbeltløpet hagle. Men å bære 4,3 kg drilling i klar-posisjon over lengre tidsrom blir unektelig ganske slitsomt. Likevel tenker jeg at poenget med en hagledrilling er å være beredt for et rifleskudd hvis behovet oppstår. Og da må kikkerten være klar på våpenet (for jeg er ikke mer enn en middels god skytter). Men det er nå mitt resonnement.