Sølvrev

Bly og blyforurensning "selger" nesten like bra som radioaktivitet og klimautslipp, og både forskere, politikere og ymse media kan ha sin agenda ut fra det. Vi bør, som @Per-S påpeker i sitt innlegg lenger oppe på denne siden, bidra i debatten med saklig og korrekt informasjon. Med det mener jeg vi må ha en risikobasert tilnærming til problemstillingen bly i naturen, og være positive til å gjøre en innsats på de områder der det er liten tvil om at "våre utslipp" kan ha betydning. Jeg har tidligere nevnt bruk av blyhagl i våtmarksområder (som er regulert ved forbud på spesifikke viltarter). Vi bør også være mer offensive med å gjenvinne bly fra permanente skytebaner, da gjenbruk av dette metallet er bra for miljøet uavhengig av sigevannsproblematikk og mulig spredning den veien. Det har også vært diskutert mulige feilkilder gjennom luft-transportert forurensning av tungmetaller (bly, kadmium og kvikksølv) fra industrirøyk på kontinentet. Dette var bl.a. et aktuelt tema på 90-tallet for å forklare høye verdier av bly og kadmium i leveren hos storvilt, særlig på Sørlandet. Noen trodde faktisk at skrantende helse hos elgen kunne ha sin forklaring i dette. Når er vel denne forurensningen blitt vesentlig redusert gjennom (EU)pålagte rensetiltak, og derved ikke så viktig spredningskilde lenger. At et dyr som kongeørn blir forgiftet av tungmetaller, i første rekke bly, kan ha sin forklaring i inntak av byttedyr som inneholder blyhagl. Men det er jo også slik at kongeørner kan bli relativt gamle til fugler å være (og eldre enn andre rovfugler), og tungmetaller vil alltid konsentreres opp gjennom næringskjeden.

Det er ikke noe i veien med selvinnsikten din i hvert fall . Alvorlig talt, jeg synes både du og rifla fortjener noe bedre.

Ryggproblemer er nok for det meste avlet bort, ja, men det finnes fortsatt noen avlslinjer der hundene har svært lang rygg. Disse er naturlig nok mer utsatt for ryggproblemer enn de med normal rygg. Jeg mener å ha hørt at det finnes noe slikt på Sør- og Østlandet, og at dette først og fremst er hunder avlet for hijakt. Aggresjon hos dachs skulle ikke lenger være noe større problem enn for andre raser, men individuelle forskjeller kan jo forekomme. @M67: om du ikke allerede kjenner seriøse oppdrettere i ditt nærområde kan jeg sende deg et tips pr. PM.

Jeg har ladet denne kula i .30-06 med 52-53 grs Norma 202 og Vv N140 og fått presisjon rundt 15 mm på tre-skuddserier på 100 m. Hastigheten ligger da rundt 880 m/s i 57 cm pipe. Bruker denne ladningen til trening og vilt som ikke skal spises. Til matvilt ville jeg nok forsøkt ladninger med vesentlig lavere hastighet, gjerne under 800 m/s. Iflg. Vvs ladetabeller burde det være mulig med N120 eller N130 krutt i ei kappet .308W-pipe.

Jeg mener det er lurt å vaske hylsene for, som @bardp påpeker, å få bort rester av (vannløselig) smøremiddel og annet smuss. Og når man først skal vaske dem er en runde med sitronsyre en grei og enkel måte å få blanke hylser på. Blanke hylser gjør det enklere å oppdage defekter, f. eks. begynnende sprekkdannelse og andre svakheter, enn patinerte hylser. Hvis du ruller hylsene i et kjøkkenhåndkle og får bort vann fra overflaten blir det ikke tørkemerker. Hurtigmetoden for tørking er stekeovn med varmluft. Jeg har god tid og bruker derfor en enkel sopptørker fra Clas Ohlson. Hvis det er flekker på noen av hylsene etter tørking og jeg er i skikkelig OCD-modus, tar jeg en klut med kobber-/messing-rensemiddel og polerer vekk flekkene.

Ja, og har du tatt godt vare på den kan du fortsatt selge den brukt for en pen liten sum .

Litt uklart for meg om AKAH produserer optikk selv, eller om de som en stor forhandler av ymse produkter bare setter navnet sitt på noe de får produsert av andre. I så fall kan det være et Kina-produkt. Nåvel, jeg har ikke sett i denne kikkerten, men det er ingen grunn til å forvente noe mer enn middels optikk og middels funksjon som avstandsmåler i dette prisleiet. Den klarer sikkert 1200 m under optimale forhold og fungerer greit nok som kikkert i godt lys. Se også tråden:

Ja, jeg ser den. Jeg vet ingen ting om hvordan ammunisjonsprodusenter manipulerer med krutt med ulik brennhastighet, og om styringsparameteren kun er lik utgangshastighet (innenfor maksimalt tillatt trykk). Kanskje er det slik, kanskje ikke. Men hvis den gamle svenskemauseren er like skjør som en Krag er det dumt å ta sjansen. Men da bør man jo utelukkende benytte Krag-ammunisjon. Eller man kan ta kontakt med Norma for (om mulig) å få verifisert at GT bane-versjonen også lades innenfor et akseptabelt trykkområde.

Nei, og her er vi enige. Jeg ville ikke skutt fabrikk-patroner i en Krag med mindre de var merket for det. Men mitt poeng var at å bruke Norma Golden Target 130 grs i TS sin gamle svenskemauser bør være rimelig trygt, så lenge h*n har skutt tusenvis av jaktpatroner, Jaktmatch og Lapua Scenar i den allerede. Det var jo den ganske friskt ladede DL feltversjonen vi var skeptiske til?

Da har jeg slaktet en fabrikkladd Norma GT i 6,5x55, og funnet at kruttmengden er nøyaktig 44 grs. Det må vel bety at patronen er ladet med et krutt som har brennhastighet tilsvarende Vv N160, siden jeg får samme hastighet med 44 grs av dette kruttet? Da mener jeg det er nærliggende å tro at trykket også er sånn noenlunde i samme gate. Så vidt jeg kan se av Normas produktoversikt leveres GT kun i "baneversjon".

Jeg vil tro du er på den trygge siden med Golden Target, som er ladet til vesentlig lavere hastighet. Det er vel den samme kula (130 grs) bare uten belegg? Norma oppgir utgangshastighet 830 m/s (sannsynligvis i lang pipe), jeg har kronografert til rundt 760 m/s i 53 cm jaktpipe. Oppnår tilnærmet samme hastighet for hjemmeladninger med 44 grs Vv N160-krutt, og i følge Ladeboken er dette ladninger som kan skytes i Krag-rifler. Men det blir jo en litt annen kulebane hvis du tenker langholdskyting....

Du mener selvfølgelig 6,5x55? Ikke fullt så utsatt for mantelavleiringer som f. eks. rifler i .22-kaliber og nedover.

Rustfrie våpen er ikke vedlikeholdsfrie, men de er betydelig mer motstandsdyktige mot fukt. Et hvert våpen, rustfritt eller ikke, bør tørkes med en tørr klut over alt der du kommer til etter en jakttur i regnvær. Dra også gjennom løpet. Ellers bør løpet pusses jevnlig for å få bort kruttslam og mantelavleiringer etter skyting, og det er viktig at bevegelige deler smøres/oljes for å opprettholde en sikker funksjon. Det handler også om å ta vare på verdier.

Nei, men det var sannelig ikke verst det heller. Litt mer moderne linje, kanskje... Vet du hva slags treverk det er - valnøtt på begge? Edit: ser du er med i den eksklusive 5,6x52R-klubben

Nærbildene av treverket (særlig det nederste) gir meg gåsehud!

Det er lett å gjøre vitenskap av noe som ikke behøver å være det, og de individuelle behovene kan variere. Men en dårlig kikkert ville ikke stimulere til hyppig bruk. Jeg har glodd gjennom mange kikkerter opp gjennom årene, fra de enkleste og billigste Mikke Mus-utgavene til de dyreste. For noen år siden skulle jeg gi bort en kikkert i gave til en vordende jeger, og gjorde da en liten test selv i budsjettklassen (3500-8000 kr) blant de som hadde fått god omtale i andre tester. Jeg endte opp med en Opticron BGA, da denne slo de andre (bl.a. Nikon Monarch) både på kantskarphet og motlysegenskaper. Men så var det også den dyreste blant de undersøkte alternativene. Det var selvfølgelig en forutsetning at alle måtte være vanntette, samt enkle å fokusere og med mulighet for uavhengig justering på minst ett av okularene. Dette er egenskaper som en hver kikkertkjøper kan sjekke ut: ta kikkerten ut av butikken, se mot detaljer på ulik avstand og med varierende motlys. Hvilke detaljer ser du (f. eks. skilt og bilnummer) og hvor lett er det å stille skarpt? Hvordan er fargegjengivelsen, og er bildet skarpt helt ut i kantene? Da vil de aller fleste se at det er rimelig godt samsvar mellom kvalitet og pris. Og god kvalitet betyr mye for brukeropplevelsen, som igjen har betydning for om kikkerten "alltid" blir med tur eller om du lar den ligge hjemme. Etter at jeg kjøpte min Leica Geovid HD med avstandsmåler for ca. 5 år siden har jeg aldri sett meg tilbake.

Jeg har ikke anbefalt Nikon Monarch foran noe som helst. Det var @torese i et innlegg ovenfor som sa han var veldig fornøyd med sin. Jeg har selv sett gjennom en slik og fant lite å utsette på denne. Både Nikon Monarch og Meopta Optika er sikkert gode valg i nedre del av mellom-/budsjettklassen. Jeg bruker selv en Leica 10x42 Geovid, men den er det ikke relevant å sammeligne med.

Slik du beskriver situasjonen oppfatter jeg at det ikke aktuelt for deg å kjøpe flere kikkerter de nærmeste årene. Da tenker jeg du bør velge en "all round" løsning, og det bør være 8x42. Nikon Monarch (modell 5 eller7) kan være et alternativ i den nedre delen av mellomklassen. Men som sagt før, jeg ville valgt en brukt tysk eller østerriksk premiumkikkert hvis du finner noe slikt på Finn. Nå er det snart jul, så det kan gjerne være lurt å tipse nissen om hva som ville gjøre far ekstra glad på julaften?

Det er akkurat dette det handler om. Jeg har 2 Swarovski 3-12x50, begge med lys (rødpunkt i senter av trådkorset). Det ene en eldre PV-line med medforstørrende retikkel, det andre en Z4i med fast tynt trådkors. Sistnevnte ville (i hvert fall med mine godt voksne øyne) vært ubrukelig til storviltjakt en overskyet desemberdag, for ikke å snakke om bø-jakt i mørket, om det ikke hadde vært for lyspunktet. Til gjengjeld er det mye enklere å skyte inn dette siktet mot skive en dag med godt lys. Medforstørrende retikkel, f. eks. tysk nr. 4, gir et mye større spillerom under varierende lysforhold. Jeg ville aldri valgt et kikkertsikte med fast tynt trådkors og uten lys til allsidig jaktbruk.

Mange interessante betraktninger og faktainformasjon i innleggene den siste uka. Men enkelte ganger blir det vel sort/hvitt, i beste Kammer-stil. Jeg synes noe av diskusjonen minner om blyhagl-saken på 1980-tallet. Da var det en professor ved gamle NTH (mener han het Bløtekjær?) som hevdet at stålhagl var minst like bra som bly, bare man gikk opp to haglstørrelser. Han fikk selvfølgelig sin tilhengerskare som mente det samme, og det tok mange års erfaring med stålhagl på jakt før diskusjonen ble mer nyansert. Vi er litt der igjen nå: bare vi får jaget opp hastigheten på homogene kuler er vekt (og kaliber?) nærmest underordnet. Jeg har ingen innvendinger mot kobberkuler i .30-kaliber og oppover, og de som foretrekker å jakte blyfritt må gjerne det. Men vi må kunne se både fordeler og ulemper med ulike typer jaktkuler. Og være enige om at bly på avveie som kan opptas i næringskjeden er sterkt uønsket. Blyhagl i våtmarksområder er et godt eksempel. Jeg har, sammen med flere, hevdet at de få jaktkulene som ved bom eller gjennomskyting blir liggende i naturen representerer et ikke-problem. Jeg mener også at vi som ansvarsbevisste jegere bør bruke de beste jaktkulene som kan kjøpes for penger, enten vi velger "bonded" blykuler eller homogene (kobber)kuler. De få skuddene som blir avfyrt mot levende vilt ruinerer ingen! Men kan vi finne metoder for å gjenvinne og resirkulere blyet fra kuler på våre skytebaner vil det være bra for miljøet på flere måter, selv om det er vanskelig å dokumentere blyforurensning ved avrenning fra slike baner. Oppsamling fra baneskyting, enten det er skiskyting eller annen .22, pistol eller grovere rifle, bør ikke representere noe teknisk problem. Kanskje litt mer kilent med (jakt)felt, men ikke helt umulig der heller. Edit: Hadde jo vært flott om vi kunne gjenvinne kobberet også....

Min favoritt er denne https://www.skytterlinken.no/slipepasta-j-b-borebright. Jeg bruker også pussepropper tilpasset kaliber og tar hele løpet i en omgang, bytter propper til det ser noenlunde rent ut. Avslutter med bronsebørste og en oljet pusspropp for å få bort eventuelle pastarester nede i riflingen. Jeg skyter ikke så mye med mine tre våpen (to rifler og en drilling), men har gjort det til vane å ta en omgang med JB-pasta hvert år (etter trening og før jakta starter).

Jeg har blandet ulike hylsefabrikat (Norma, Lapua, Winchester, S&B, Partizan) både i 6,5x55 og .30-06, og for sikkerhets skyld kronografert ulike ladninger "i det moderate området". Finner ingen signifikante forskjeller i hastighet.

3 stk. Norma Oryx 11,7 gram (180 grs), en relativt myk og lettekspanderende kule, ladet til ca. 780 m/s i .30-06. Funnet igjen under skinnet på utgangsiden i voksen hjort skutt i bog på 80-100 m hold. Restvekt 2 x 11,6 og 11,5 gram.

JA! (Og du ba om denne ). En god kikkert bør inngå i standardutrustningen til en hver jeger, og selv om jeg før har skrevet at "en hver kikkert er bedre enn ingen kikkert" tror jeg ikke den du linker til vil gjøre deg til en entusiastisk kikkertbruker. Kjøp en dyrere modell, gjerne 8x42, fra samme produsent som jeg har anbefalt lenger opp i tråden, eller let etter en brukt europeisk premiumkikkert på Finn.

Bastante uttalelser er visst en blitt en trend, enten det gjelder blyholdig ammunisjon, kjøttspising, fossile biler vs. el-biler, mm.? Jeg er så gammel at jeg husker diskusjonen før det første spesielle blyhaglforbudet kom (andefugler i våtmarksområder), og det senere absolutte forbudet som ble "opphevet" for et par år siden (dvs. det ble gitt unntak for spesifikke viltarter). Skadevirkninger av blyhagl i naturen har først og fremst omhandlet fuglevilt med krås ("muskelmage" med grus) siden de mangler tenner. Jeg mener å huske at en fuglevenn i mitt distrikt sent på 1970-tallet gjorde forsøk på ender og kom til at et inntak på 2-3 hagl (må vel ha vært US No 5?) ga blyforgiftning og påfølgende død hos stokkender. Det er når metallisk bly blir finfragmentert og får høy spesifikk overflate at det kan opptas i organismen. Og det var det som skjedde med blyhagl som passerte kråsen hos fugler. Dårlige riflekuler som fragmenterer ved treff i bein kan gi høye blyverdier i kjøttdeig, særlig hvis man er litt gjerrig med bortskjæring. Ved bruk av lodda kuler med høy restvekt og grundig bortskjæring av kjøtt rundt sårkanalen er bly et ikke-problem, tilsvarende som om man bruker homogene kobberkuler. Dette er nyanser som den jevne politiker ikke får med seg, kanskje heller ikke byråkratene i Brüssel. Men jeg er enig med alle innleggene ovenfor som mener at vi som jegere og skyttere må vise engasjement og ansvar, og være villige til å gjøre en innsats der det kan bety noe. Da tenker jeg først og fremst på skytebanene, der fangvoller og opprenskingstiltak for riflebaner kan føre til at mesteparten av blyet blir gjenvunnet. På leirduebaner er jo ikke bly lenger tillatt, men her kan også opprenskingstiltak være aktuelt hvis banene har vært i bruk lenge før forbudet kom. Blymantlede riflekuler brukt i jaktsituasjoner og som ved gjennomskyting blir liggende i naturen representerer etter min oppfatning heller ikke noe problem.