razumny

Fordi jeg er slik anlagt, sjekket jeg det jeg hadde av tennhetter. En CCI No. 400 Small Rifle Primer veier 0,225 gram En CCI No. 200 Large Rifle Primer veier 0,330 gram Man kan altså ha drøye tyve tusen av førstnevnte, og drøye femten tusen av sistnevnte, dersom forskriften skulle gjelde, OG man forutsetter at vekten på tennhetta i seg selv skal telle med. Jeg går ut fra at tilsvarende vekt vil gjelde for store og små tennhetter, uavhengig av type; uten at jeg har noe belegg for den. Jeg ville ikke sett bort fra at DSB gjerne vil ha et ord med i laget om du skal ha så mange som en million...

Det finnes ikke noen restriksjon som jeg kan finne spesifisert i lovverket, og det er meget mulig - jeg vil gå så langt som å si sannsynlig - at å tolke tennhetter som pyroteknisk vare er en unødig streng tolkning. Det sagt, så er det en instans som har svaret på dette; DSB. De har også veiledningsplikt, og kan antagelig gi et svar med henvisning til evt. lovgivning om det skulle være en restriksjon.

Nei. Oppbevaring av ammunisjon er ikke regulert av den forskriften; som sitatet mitt viser er det regulert av våpenlovgivningen. Jeg er ikke sikker på at tennhetter skal tolkes som pyroteknisk vare, men om det skal det, er det allikevel så mange tennhetter at utfordringen er oppbevaring av øvrige komponenter, og problemstillingen er i beste fall av akademisk interesse for de aller fleste av oss. Jeg finner heller ingenting som klart viser at det foreligger restriksjon på tennhetter i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Jeg finner utelukkende en henvisning til tennhetter i forskriften, under Kapittel 15. Id-merking og sporing av eksplosiv vare, der det defineres som ikke dekket av kapittelet.

Pyroteknisk vare må vel være rett tolkning her? Uansett; har du så mye som fem kilo tennhetter hjemme, så har du nok for svært mange skudd - husk at det er snakk om fem kilo for hver bokstav (a-c).

Relevant lovgivning her er Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (min utheving): Jeg forstår dette til å bety at komponenter inngår, mens ferdig ammunisjon ikke inngår. Sistnevnte vises av min utheving. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrif ... KAPITTEL_7

...nå er altså seneste innlegg i tråden du kommenterer datert før siste endring av forskriften, og jeg har ikke kontroll nok på hvordan den så ut før endringen. Jeg lurer derfor litt på hva du vil frem til?

Så du mener altså at den tjenesten for tofaktor autentisering som er regnet som den sikreste per i dag ikke skal være gyldig for dette? BankID er regnet som sikker nok til å beskytte adgang til personsensitive data og tjenester, slik som finans, skatt, og helse. Den må du enten begrunne skikkelig, eller begi deg betydelig mye lenger ut på landet med.

Som sagt; utfordringen her er teknisk gjeld. Dersom man hadde fått til et skikkelig investeringsløft (med tilhørende vedlikeholdsmidler for fremtiden), kunne man gjort enorme forbedringer i politiets datasystemer; det jobbes også med fra PDMT sitt hold.

Helt enig med deg i det, 1983, men det fordrer a) et sentralt våpenregister og b) en løsning som publikum kan få tilgang til. Begge deler er tekniske muligheter (det fungerer eksempelvis svært godt for SysVak, som leverer data til tjenesten Mine Vaksiner), men stoppes av teknisk gjeld i politiets dataløsninger.

M67 har helt rett her; om jeg skulle gjort mitt om igjen, så hadde jeg droppet T3'en og CZ'en, og heller gått for en 200 STR med diverse piper, picatinnyskinne på toppen og gode saker...

Man kan også kjøpe GRS-stokk som blank, og enten tilpasse selv, eller få en børsemaker til å tilpasse. Jeg vurderte det seriøst, men det ble for dyrt for meg.

*host* Det får en si; det var svært omstendelig, og jeg gleder meg til å se hva som skjer videre. Er dette noe du lager til deg selv, eller er planen salg?

Ja. Det er det som er der, og hvem har lyst til å sitte i en anvisergrav midtvinters?

Det er viktig å kjenne sine begrensninger ja, og en dyktig Børsemaker er det alltid lurt å ha i kontaktlista.

morten0 har sine ord i behold; feilen på Remington 700 forårsaket ikke en feil som ved normal bruk var risikabel for skytteren. Presisjon er vel kanskje heller ikke så interessant?

Det blir også svært subjektivt. Jeg foretrekker å ha balansepunktet rett foran avtrekket. Jeg foretrekker også å skyte med albuen på støttende arm (for meg som links-skytter vil det si høyre) godt støttet mot brystkassa, og fester gjerne grepet rett foran magasinet på min T3.

Lørdagene gjelder gjennom vinteren, men med forbehold om vær (snør det?), temperatur (elektronikken liker seg visst ikke under 10 kalde), og forhold (ser man blinken over snøen).

Jeg har to rifler til storvilt; en T3 med Varmintløp, i GRS-stokk, med ypperlig ergonomi, som veier fire og en halv kilo, og en Brno kombi som med kikkert veier cirka tre komma to. Førstnevnte er perfekt til postjakt, den andre til mer fysisk utfordrende jakt. Begge to er gode våpen, men bruken er svært forskjellig mellom de to.

Artig serie det der.

Dette blir jo i aller høyeste grad opp til enhver; for min del er sweetspot et sted mellom fire og fem kilo. Da er rifla tung nok til å være stabil, men lett nok til at jeg kan ta skudd stående, om jeg må. Jeg er innenfor det med min T3, med varmintprofil på pipa, og GRS-stokk (som sammen øker vekta med cirka 1,5-1,8 kilo, sammenlignet med en Lite), og jaktsiktet jeg bruker. Selv med stjernekikkerten jeg har til langholdsskyting er jeg (såvidt) innenfor, da lusker den seg inn rett under fem kilo.

Jeg har mål om å bli en OK glockskytter, og kanskje klare å skyte til C-krav i felt.

Unnlater du bevisst å lese/imøtekomme det meddebattantene skriver? Domino skriver rett ut at han ikke mener anvisning skal finne sted før våpen er pakket ned. Jeg forstår ikke hva man har å vinne på å forby bag, sikkerhetsmessig. For å forby noe mener jeg det skal ligge tungtveiende årsaker til grunn; å spare noen sekunder er ikke tungtveiende årsaker.

Man må altså ikke langtidsbehandle fordi man benytter Sous Vide; jeg legger alt i sous vide i en periode bestemt av typen kjøtt; alt som er rimelig mørt får en halvtime til time for å gi rett kjernetemperatur før jeg steker det i rykende varm panne (evt. friterer). Da endrer du ikke strukturen, men gjør stekejobben lettere.

Problemet med ovnen er at man der ikke har noe som ligner kontroll på temperaturen i ovnen; de beste ovnene jeg har prøvd som ikke er laget for restaurantbruk varierer med +/- tyve grader.

Det er stor forskjell på langtidssteking i ovn og sous vide; i sistnevnte har man betydelig mer kontroll på temperaturen, og kan oppnå helt andre resultater. Jeg har ennå til gode å oppleve noe som ikke egner seg for sous vide.