asterix

Kjøp en rimelig høyrerifle i tillegg. Om begge har interessen vil jeg tro dere ønsker å skyte samtidig, å bytte sluttstykke på Blaseren blir bare tull. Jeg har selv en Blaser med to sluttstykker slik at ungene kan bruke denne om de ønsker- men jeg har nok av rifler i tillegg.

I artikkelen definerer "Jeger" selv hva en Drone er, sitat: "Drone er en fellesbetegnelse på såkalte fjernstyrte ubemannede luftfartøyer"(og kommer vel da under under §21, punkt C) i Lov om Jakt og fangst For å storvilt er nok dette meget effektivt, spesielt på snødekket mark. Når de i tillegg har en rekkevidde på 2 km, flyr opp mot 60km/h og kan være i lufta i en times tid med direkte overført film til egen skjerm....

God å høre at de fleste har samme oppfatning som meg så langt. Jeg tillot meg å sende linken av diskusjonen til "Jeger" og regner med de kommer med en avklaring om lovligheten i nr 9. De vil forhåpentlig vis sjekke opp dette med Departementet og gi en avklaring- uansett hva svaret fra Klima- og miljødepartementet blir.

I nr 8 av magasinet "Jeger" er det en artikkel om bruk av Drone for lokalisering av storvilt. Men er dette lovlig? I §21 i Lov om Jakt og fangst står det: Det er forbudt under jakt:å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølging av vilt eller til avledning av viltets oppmerksomhet fra jegeren ...c) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt Selv om en Drone er ubemannet utfører den samme oppgaven som om luftfartøyet var bemannet om jeg leser artikkelen riktig. Og loven nevner ikke "bemannet luftfartøy" I beste fall er det en vel gråsone? Hensikten med loven er vel nettopp å begrense jegerens mulighet til å lokalisere viltet "maskinellt" I artikkelen reklamerer firmaet stort for sitt produkt, og "Jeger" er rimelig klar på at dette er fine greier. Blir vi egentlig lurt til å drive ulovlig jakt i denne artikkelen? Her tror jeg både magasinet og alle i artikkelen er ute på rimelig tynn is..

Hvilken Sako har du? Har den alltid vært slik? Løst eller fast magsasin? Før du gjør noe så drastisk som du tenker på, så sjekk om fjæra er snudd rett vei, og om den bør strammes/justeres. Har magasinet virket tidligere har neppe magasinleppen bøyd seg ned av seg selv- med mindre magasinet har falt ned på stein/betong.

Jeg har en vanlig R93 professional med links sluttstykke+ hode. Den vorta til håndsvell er ubetydelig- og kolben er god å skyte med. De R8-ene jeg har tjafset på er rimelig like min R93. Jeg har også et høyre sluttstykke slik at ungene kan bruke den børsa. Det er heller ingen problemer med å bytte sluttstykkehoder mellom høyre/venstre. Du får kastet ut hylsen på feil side, men også dette er problemfritt i praksis. Det er egentlig en grei børse om en selv er links- og våpenskapet er for fullt til å kjøpe ekstra børser til barna.

Redigert, Locasto hadde jo samme informasjon i sitt inlegg

Systemet i Danmark virker vel bra - og en kan sikkert lære en del av deres metoder. Men å sammenligne ettersøk etter storvilt i Danmark med ettersøk etter storvilt i Norge henger ikke helt i hop. Det er bare å se på kartet- og se på hvor det jaktes. I Norge skytes det rundt 100.000 storvilt hver høst, fordelt fra sør til nord, og fra fjord til fjell. Geografi, tilkomst og antall dyr gjør at en godkjent hund i umiddelbar nærhet må være en stor fordel. Vi har vel et system her i Norge som i praksis fungerer rimelig bra? Det dukker stadig opp påstander fra hundeklubber og "spesiallister" om at ettersøksekvipasjene ikke holder mål- men er det slik i praksis? Om en hund ikke greier å følge et dagsgammelt ferskspor helt klokkereint, er det vel ingen garanti at den ikke kan finne et skadd dyr av den grunn. Det viktigste er etter mitt hode at en har en rimelig bra hund i umiddelbar nærhet. Da blir de faktisk brukt

Dyret har nok stått på skrå med bakparten fra deg i stedet for i mot deg- værre er det neppe. En kule vinkler neppe 60* i løpet av 2-5 cm inne i et rådyr. Har forøvrig gode erfaringer på de få dyrene jeg har skutt med 140grns Accubond. Jeg har også gode erfaringer med den kula i en rekke andre kalibre Ett klassisk vomskudd er ikke alltid så lett å forklare for seg selv- men den har som regel en rimelig logisk forklaring

Du finner det meste her:http://www.seeiendom.no/ og her:http://gardskart.skogoglandskap.no/

Når en leser innlegget det linkes til lurer jeg virkelig på hva som faktisk er oppe i hodet til denne hundeeieren. Kort sagt driter han jo i at det er båndtvang, i tillegg ser han at det er sauer i område. Oppførselen til bonden er ille, men hundeeierens holdning er nok ikke det spor bedre. Trist med hunden, men vi får håpe at denne hundeeieren- og mange andre med samme holdningen til sine hunder og båndtvang lærer av denne episoden. Ja, så enkelt er det faktisk.

Nettopp egon olsen På grunn av embetsverkets noe mangel på gangsyn etterlyser våpenforhandleren ett klarere regelverk. Slik leser jeg artikkelen det linkes til

Heldig vis finnes det steder her i landet der det fremdeles brukes sund fornuft- enn så lenge Men når en ser på en del saker innen dette emnet i det distriktet rundt denne våpenhandleren- ja da forstår jeg våpenhandlerens bekymring. Det er nok ikke våpeneierne han sikter til- men et rimelig forkvaklet embetsverk i hans distrikt.

Jepp, da kamrer den på skuldra i stedet for kraven- problemet løst. Jeg er enig i dette, men i dette tilfelle var nok herdingen for dårlig. Jeg har flere ganger opplevd myke halser på bulk, spesielt på RP-hylser.

Svaret på dette er nok det samme, en myk uherdet hylse strekker seg mere enn en herdet. Etter en par ompressinger vil nok problemet forsvinne. Derfor lønner det seg å presse nye hylser, gjerne med en rask og kontant bevegelse. Rett fra læreboka så vil duktiliteten i metallet minke og styrken økes. En R-patron er ekstra utsatt for strekking og har du i tillegg et romt kammer kommer dette i tillegg. At hylsa har over maks lengde behøver ikke å bety all verden. Ta av løpet og slipp hylsa i kammeret etter pressing. Om hylsa henger etter kraven er den ikke for lang. Har du et langt kammer vil hylsene strekke seg uansett. Med innstikkløp og brekkvåpen er jo dette lett å sjekke. Når hylsene er presset et par ganger kan det lønne seg kun å havlpresse. Juster dien slik at den ikke setter skulderen tilbake, men kun omformer ca 90-95% av halsen. Prøv den i kammeret- og går den fint, lader du hylsea og prøver den i kammeret en gang til. I ettertid er du kvitt mye av problemet med fresing av hylser osv. (Eneste minuset er at en kan risikere at disse patronene kun passer til ditt løp)

Glødet messing og kobber er mykt til det kaldherdes. En herdet hylsehals utvider seg og trekker seg noe tilbake etter avfyring slik at hylsa slipper kammeret. Min teori er at du har en uherdet hylsehals ved første avfyring. Denne trekker seg ikke nok tilbake, og hylsa kleber. Etter andre gangs omlading er halsen herdet- og problemet eksisterer ikke. Ved å helpresse nye hylser før første gangs lading vil halsen kaldherdes- og en vil forhåpentlig vis unngå problemet. http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&ved=0CCMQFjAB&url=http%3A%2F%2Fwww.niskolen.no%2Fpil%2FMedlem%2FKurs%2Fvg1%2FMateriallare_vg1%2Fstory_content%2Fexternal_files%2F01_Materiallaere_VG1.pdf&ei=smDVU4e_JoPnygOZ14GYBQ&usg=AFQjCNFFoSCHHxriuqbtMGlNXh9IIAjfFw&bvm=bv.71778758,d.bGQ

Siden du skal bruke dem på elg og rådyr er jo hastigheten mere en høy nok om en skal ha et greit slakt. Jeg merket som deg at det var vanskelig å få helt topp presisjon, selv med AB- men i mitt tilfelle hadde det muligens noe med rekylopptak. En liten endring i skytestilling, og samlingene åpnet seg til 40-50mm. Noe slikt har jeg ikke opplevd med for eksempel .300WinMag eller 375H&H, kun med 8x68S.

Om den er skjelden kan vi se om du tar bilde fra den andre siden. PP-er med 90`sikring er noe skjeldnere enn vanlige PPer. Vanlig PP går det jo nærmest 13 på dusinet av- selv om de er fantastiske flotte våpen

Om ikke sensoren er justerbar kan du prøve å sette en blank tape over sensoren. Dette kan muligens redusere følsomheten noe, to lag tar vel mere osv.

Ingenting er bedre en det, og en JD224er vel såpass kompakt at du fremdeles har en hendig børse. Og så har du jo sett i praksis hva som blir resultatet av å kappe løpene for korte Grattis med ny redskap

I den store sammenhengen betyr dette faktisk mere enn en først kan tro. Antall % bukk går ned mere en 20% i forhold til kolle/kalv- da disse ikke blir skutt. Det er derfor en må ha en samordnet plan. På vårt storvald har vi fra høsten 345 hjort å felle. Om 10% av av småvaldene kun skyter bukkene- hvor stor fordelingsprosent mellom kolle og bukk i område etterpå? Hva med de neste tre årene? Koller og kalver øker da voldsomt i forhold til bukker.

Slike tiltak blir allerede "belønnet" med ekstra tildelinger i vårt storvald. Skyter et lag full kvoten tidlig i sesongen, får de tildelt ekstra dyr- som igjen fører til at kvotene økes i neste treårsplan. På samme vis vil de som skyter mindre en 80% av kvoten få en tilsvarende reduksjon. Noe som er helt riktig- greier en ikke å skyte over 80% av kvoten i en treårsplan er jo kvoten for stor. Et problem med forvaltningen er at mange "leiejegere" ikke skyter over 80% av tildelt kvote. Fornuftig forvaltning blir da veldig vanskelig. De skyter gjerne et par store bukker og et par spissbukker- og lar resten gå. Ønsket om 10-20% bukk blir da umulig å få til, da 100% av de felte dyra er bukk Med denne forvaltningsplanen har en fått et verktøy for å få bedre kontroll med slikt. På sikt tror jeg dette blir bra

Svaret på dette er vel muligens penger og ressurser? -og slikt er det vel ikke for mye av i kommunene. Forvaltningsplanen ble godkjent i de tre kommunene, men ville den blitt godkjent om det fulgte ekstrautgifter med på kjøpet? I denne rapporten har du navnet på representanten fra kommunene- riktig vei å gå er vel å påvirke disse- for så å fremme ditt forslag den veien. Byråkratiets vei er lang og kronglete, denne forvaltningsplanen mener jeg er ett skritt i riktig retning.

Ideen er ikke dum, men jeg tror nok ikke en bør gape over for mye i første omgang. Når en om noen år forhåpentlig vis begynner å se resultatene av denne forvaltningen, kan en begynne å ta inn slike momenter i tillegg. Gammel historie viser jo at det ikke alltid er så lurt å kjempe på flere fronter samtidig Håpet bør jo være at resten av Nordmøre/Sør-trøndelag også går for samme linje, denne forvaltningsplanen dekker vel et område på ca 300Km2- og er en begynnelse.

For de som har litt mere interesse av hjorteviltforvaltning enn Chiefen.v-2, kan dere ta dere tid til å lese denne rapporten om fremtidig forvaltning i min kommune- og nabokommunene. Her belyses en del av de punktene jeg har prøvd å forklare lenger oppe i tråden.http://www.aure.kommune.no/Filnedlasting.aspx?MId1=700&FilId=2776 Dette er den vedtatte hjorteviltforvaltning for Aure,Hemne og Halsa i de kommenede år. Så får tiden vise om det er en fornuftig strategi. Personlig har jeg tro på at dette kan være vegen å gå. På side 8 belyses problemet med for stor avskyting av storbukk- og muligens årsaken til dette.