asterix

Får en ikke presisjon kan en jo prøve et annet krutt, og n15 som KnuteriK anbefaler er sikkert et bra valg. Personlig har jeg topp presisjon med alle typer krutt i min Heym med 65cm løp. Men når du opplyser at våpenet er en Browning Bar får jeg nærmest frysninger. Standard pipelengde for denne er vel 51 cm?? - Ett merkelig valg for dette kaliberet, høye hastigheter er det jo bare å glemme... (Med slike pipelengder er nok en 308W mere egnet). Her vil du få en voldsom smell og munningsblåst, spesiellet med krutt som MRP, n15 og N-500 serien Men det må en nok bare ta med på kjøpet, hørselvern og demper på jakt blir ett must.. Jeg ville likevel prøvd et par ladninger til med N-160, prøv heller med 69-70 grain- det høres mere fornuftig ut med til en kortløpet Bar..

Om alt det andre er sjekket er det vel dette som er problemet Om løpet ligger an mot stokken i tillegg- har du et problem. Mitt tips, søylebedd børsa og få helt frittliggende løp. Bruk I tillegg mantelfjerner og puss løpet godt (Robola Solo/Forrest skum) Om da ikke kroningen er ødelagt vil nok børsa samle tenker jeg.

Da bruker du ladedata for MRP, men starter to-tre grains lavere. Kronografer ladningen, regelen er her som andre steder, uvanlig høy hastighet= stor sansynlighet for høyt trykk... Jeg anbefaler heller å bruke N-160 til denne kulen om du har dette. Noe av det verste med en jaktladning er etter min menig stor munningsblost og smell....

N-160 er ett topp krutt for 180 grns kule i 300Winmag- muligens det beste?. Dette kruttet er veldig behagelig, brenner lite løp og gir topp presisjon i de aller fleste løp og ladninger. Jeg har brukt MRP, N15,N-165, N-170, N-560 osv til dette kaliberet, men til lette kuler < 200grns er N-160 uten tvil det kruttet jeg vi anbefale. Presist, billig og meget bra, samt liten munningsblost osv. Jeg har brukt 71 grns til 180grns Accubond og Scenar, og ser ingen mening i å operere på/over grensen til max. Hva er vitsen med det? Mitt tips, lad opp med 70/71 grns N-160 og testskyt- kronografer og sjekk presisjon. Får du topp presisjon så hold deg til denne ladningen. (Eksprimentering med 1/2 grains er etter min mening bare tull i slike patronstørrelser) Å presse ut en 10-15 m/sek ekstra med å operere rundt maks tjener du ingenting på- du riisikerer bare å få en stygg overraskelse over tid.

Her tillater jeg meg å være uenig. Skogsfuglen fryses også "rund" Både ryper og skogsfugl holder i utrolig mange år, og er "like gode" etter 8-10 år i fryseren om de behandles riktig. Flås de eller nappes fuglen- tørker de ut, og bør da brukes innen noen måneder. Har en ikke behov for så lang lagring eller har plassbegrensninger, har Norwegianwoods en god oppskrift.Første bud, heng alltid fuglen etter halsen etter den er skutt, aldri etter beina!! I diverse jaktmagasiner vises fuglene opphengt etter beina på furuleggen og hytteveggen, sikkert fint å se på, men etter ett skudd bakfra med hagle renner da all dritten fra tarmer og mage inn i kjøttet- og en kan da få en noe "kraftig viltsmak"... Dette kan medføre at de som får slikt servert aldri mere greier smaken av fugl! Henger du den etter halsen renner i hvert fall ikke mere dritt og ulumskheter inn i kjøttet, noe renner forhåpentlig vis ut i stedet! Punkt to, pakk den hele fuglen så tett som mulig, gjerne vacumpakkes om du har tilgang til dette, putt den gjerne med rompa ned i fryseren.... Så kan du samle opp en del fugler over noen år om en ønsker det. Fuglene bør tine en to-tre dager før de skal brukes, jeg skjærer stort sett bare ut brystfileene. Deretter bør fileene ligge på et fat under gladplast til de får romtemperatur- og stekers som en biff i meierismør, lett rød/rosa inni. Den lyse muskelen separerer jeg som regel fra hovedfileen og freser den raskt i panna rett før servering. (Innmat og bein kan freses på panna og brukes til sausen) Fileene kan med fordel trekke i sausen noen minutter, men ikke kokes- de skal være rød/rosa inni når de serveres. Velbekomme Ett tips på tampen, orrfuglskrog(etter at fileene er fjernet) er topp agn i revefella. Hiver en inn ett orrfuglskrog i fella sitter reven der innen to-tre dager Da kan en med god samvittighet høste flere fugler neste år også

Hvilke som er best kan jeg dessverre ikke uttale meg om, men "problemet" med begge disse våpnene er den fordømte oppspenneren. En oppspenner er fine saker på en rifle, men hører etter min smak ikke hjemme på en kombi eller drilling. For min bruk av kombivåpen er det kun sikring som gjelder, dvs at børsa også brukes til støkkjakt på skogsfugl. Her blir oppspenner feil. Men skal kombien brukes til rådyr og postsjakt, er vel begge de to modellene du nevner gode valg.

Tips: Prøv hylsa i kammeret etter at den er helpresset, men før du setter i hette/lader den. Går hylsa fint i kammeret er det andre årsaker en det dere fokuserer på. Den mest vanlige tabben er å skru kuleisetterdia for litt langt ned. Da kan en deformere hylsen noe når en setter i kula, og du får problemer med kammring. En fast laderegel bør være å prøve de første 4-5 ferdig ladd ammunisjon i kammeret før en lader en serie.

Målte en TDM 45, den har 21.2mm hull, kjøp en demper beregnet for varmintløp først som sist.

Om du ikke får tak i noe før jakta skal du få låne en eske av meg så du har denne sesongen.

Jeg får vel løfte denne igjen(fra i fjor), en kan sikker gjøre ett og annet godkjøp, men når en øker prisene fra 50-200% før en gir rabatt er det jo god butikk. Folk kjøper som gale...

Velkommen som ny bruker og ditt første innlegg. Jeg hadde samme innstilling som deg. Spørsmålet blir da, har du noen gang hatt behov for å reklamere på noe av det du har kjøpt?

"HighPower" Nettopp, han finner ingen tilsvarende ny til en overkommelig pris. Derfor blir han nok skuffet. Jeg har- og har hatt mange hagler, men min 685`i kal 20/76 er uten tvil min beste jakthagle.

Bedre børse får du neppe til den prisen, anbefales. Kort fortalt er det vel samme børsa som en 686, men med faste choker og uten ejektorer. Og det har en nå egentlig ikke bruk for- om ikke våpnet har full trangboring på begge løp. Er børsa velholdt og fri for rust er det et meget godt kjøp. Kaliber 20/76 holder i massevis, og 30 gram hagl er like tungt om det skytes fra en kaliber 12 eller en kaliber 20- men børsa er som regel tyngre og mere klumpete i kal 12 Eneste minuset jeg kommer på med en 685 som førstevåpen er at du nok blir rimelig skuffet om du om du har planer om kjøpe deg en annen hagle senere- til overkommelig pris.....

Tja.. du kan tråkke i salaten da også- da er vi inne på hvilke veier som det faktisk er lov å kjøre på. Her kommer loven om motorferdsel i utmark inn- og den sier noe om ferdsel på skogsbilveier. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1977-06-10-82Se litt på §2..Det skal ikke være enkelt

Å kjøre rundt på veien å lokalisere viltet er fullt lovlig, det står helt jo klart il lovteksetn hva som er forbudt. Det er forbudt å: ...c) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt

furuoglyng Svaret er enkelt. Under selve ulven er det fire bein, de brukes til å forflytte seg til neste saueflokk mm.

Jepp, helt korrekt Chiefen.v-2. Som man reder ligger man.

Her er litt fakta:http://forskning.no/2015/05/reven-og-maren-er-en-de-storste-roverne Forskning på flygedyktige hønsefugl er nok noe vanskeligere, men de få som overlever "reirstadiet" blir i tillegg ett lett byte for spesialiserte rovfugler og rovdyr.

Skal du lokalisere jaktområder og fiskevann finnes det noe rart som heter for kart- http://kart.finn.no/. For ikke å snakke om Google Earth Det er mye billigere og mye raskere enn F16....

Når en bedriver jakt på matvilt skal en høste av overskuddet. Er det ikke et overskudd å høste av- så skyt predatorer i stedet. Hos oss oppfordrer vi alle til å skyte rev, ravn, kråker og alle de andre predatorene som det kan jaktes på. Og jakter du rådyr- så skyt i det minste en rev eller to pr rådyr. Dette oppfordrer vi til innad i jaktlaget- og vi har også fått det med som anbefaling i forvaltningsplanen for hjortevilt i kommunen. Er det lite hønsefugl så skyt gjerne en 10-15 kråkefugler før en skyter en orrhane. Enkelt og greit.

Nå har jeg tatt meg tid til å lese igjennom hele tråden, og jeg kan ikke finne noen som påstår at jakt ikke påvirker bestanden. Lokalt kan dette sikkert ha stor innvirkning, men diskusjonen dreier seg vel om at rypa er kommet på "rødlista" Og da må en se litt lenger enn ut i sin egen hage. Slik landet Norge er utformet geografisk sier det seg egentlig selv at jakta er en ubetydelig del av uttaket. Og forskningen viser vel det samme? Ta flyet fra Vadsø til Stavanger en dag i finværet- og se litt på vårt vidstrakte land- og se ut på fjellheimen. En skal ha en rimelig stor jegertetthet for å skyte ned bestanden av rype og skogsfugl i dette landet. Når de effektive predatorene i tillegg er mange tusen ganger flere enn jegerne- og jakter 365 dager i året...

Grovt forenklet et eksempel her fra ytre Nordmøre i 2014 Her i min kommune er det muligens en 20-30 jegere som går på jakt kanskje 1-5 dager i året. De skyter i gjennomsnitt 0-5 ryper på ett år. Samtidig har vi muligens 150-300 hønsehauk som jakter 365 dager i året, 100 falk, 1500-2000 ravn, kanskje 2000 røyskatt, 800 mår samt en del kråker, ørn, måker, snømus, tjuvjo og rikelig med rev. Det store spørsmålet blir da, hvem tror dere står for hoveddelen av uttaket av hønsefugl her i distriktet? Min påstand er at fredning av rypa vil neppe ha noen betydelig innvirkning på bestanden.

Hvordan er det mulig å i samme setning påstå at jakt ikke påvirker rypebestanden, men samtidig påvirke predatorbestanden nok til å redde rypene, uten å se hvor idiotisk argumentasjonen er? Beklager, jeg greier ikke å forstå hva du prøver å formidle ut i fra overstående sitat. Det er meg en gåte...Men vennligst forklar oss hva som er idiotisk argumentasjonen. Er det setningen om at jakta er nærmest er ubetydelig for nedgangen i bestandene som er problemet? Det er da jakt på rype/skogsfugl det her snakkes om, hvis du har misforstått dette- ørn, hauk og falk mm er fredet...Les i såfall Bonimo påfølgende innlegg.

Da går dere sammen og setter ut en tre- fire kråkefeller. De er veldig effektive. Her i traktene er både sjæra og kråka forsvunnet, disse tar hønsehauken seg av når det er slutt på hønsefugl. Men ravnen og ørnen ser ut til å klare seg- de ørnene som dauer gjør det vel stort sett av matmangel

Helt enig, og det er jo rimelig logisk også. Når alle de mest effektive predatorene som hauk og falk har fått formere seg fritt uten noe som helst beskatning i nesten 50 år, trenger en ikke være noen stor matematiker for å forstå dette. DVS. at matmangel er eneste regulatoren til rovfuglbestanden. Her omkring finner en både voksen ørn og hauk som er ute av stand til å fly- utsultet, matmangel. http://www.tk.no/nyheter/article6846563.ece Fredningen var på sin plass i 1968, men alle arter må beskattes om vi vil høste av overskuddet i naturen. Om en freder rypa vil nok dette ha liten eller ingen effekt for rypebestanden over tid- en får bare en bitteliten utsettelse på det store "krakket" før rovfuglene dauer i hopetall- så går det vel litt opp igjen. Og merk dette- er en art først fredet her i landet blir det neppe jakt på den med det første- det vil være det samme for rypa også.... Når det kun er matmangel som regulerer bestanden av bla ørn, hauk og falk- bør en ikke være særlig overrasket over at rype og skogsfuglbestanden er såpass svak.