asterix

Her på Nordmøre er det i hvert fall mer en nok havørn. Problemet er vel mattilgangen. Min svoger leverte for noen år siden inn en levende ørn som han fant i lyngen. Det viste seg at den rett og slett var døden nær av matmangel, men etter et par uker med foring var den god som ny. Havørnen tar nok det meste den kommer over. Tidlig i vår tok ørna den ene katten vår, og naboens katt ble tatt ute på plenen til eierens store fortvilelse. Det positive er at vi ikke lenger er plaget av løskatter. Remjende løskatter rund husnovene er det helt slutt på Fredningen av rovfugl var på sin plass i 1968, men det er vel på tide å lempe litt på dette? I går ettermiddag tok jeg meg en tur for å se etter hjorten i finværet. Jeg gikk samme ruta som jeg brukte å gå etter skogsfugl tidlig 80`tallet . For 30 år siden så jeg garantert flere orrfugl og en storfugl eller to på denne strekningen, i går så jeg to hønsehauker i skogen, og fem ørn i lufta Det er vel snart på tide for "miljøforkjemperene" å stikke fingeren i jorda å innse at balansen mellom rovfugl og andre dyr/fugler har tippet i feil retning. Det er ikke bare rev og mink som må beskattes- her på Nordmøre er nok tiden inne for en forsiktig regulering av visse rovfugl/dyr også Nei, plassmangel er vel ikke problemet, men er det mat nok? Til opplysning spiser ikke rovfugl/dyr gress og kratt. (Landet gror igjen) Det merkelige er at dere i Naturvernforbundet ikke greier å se helheten i naturen, det finnes faktisk andre arter enn rovfugl og rovdyr som også bør ha livets rett Hvorfor ikke gå for en bærekraftig utvikling i naturen også? Da må nok antallet rovfugl reduseres noe.http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rekraftig_utvikling Uten beskatning desimerer de seg selv etter hvert, bare synd at de da har utradert mange andre arter først. Men ikke alt er svart; Det positive med den store bestanden av hønsehauk er vi ikke lenger ser snurten av verken kråke eller skjære, de var en sann plage tidligere...

Sunnmøring Til orientering, jeg kjenner godt til dette lovverket At du mener at jeg dummer meg ut når jeg hevder at en ikke bevist skal slippe en Huskey etter rådyr sier vel mere om deg- en hva min mening sier om meg.

Om en bevist slipper en A.Huskey på rådyr/hjort bør en regne med at en blir uten hund temmelig fort- og en bør vel muligens også bør bli det? Det er ikke uten grunn at det er satt er maksimal boghøyde på 41 cm for hunder til bruk på hjort/rådyrjakt. Om en kaller oppførselen til hunden for støtende og tror aldri så godt om denne typen hund, tar den lett livet av både hjort og rådyr om sjansen byr seg. Det er nok lurt å kontakte DN for tillatelse til dette før en slipper en huskey som støtende hund på rådyr. Svaret er vel gitt på forhånd. Forskriften om støtende hunder er vel laget med tanke på Wachtel og andre kombiraser. Og det er eier som er ansvarlig for hundens handlinger. Mitt råd er at skal du ha en jakthund for, så kjøp en annen type. Andre faktorer er jo om du bor i by, hvilke planer har du osv. Skal du reise bort for skolegang? En Huskey trenger myyye trim og oppfølging. Blir den stående i en hundegård å gjø hele dagen i tettbygd strøk? En slik hund krever en masse- og som 16 åring er det muligens skolegang som bør prioriteres?

Ja, jeg tror nok vår gode venn lakafant er noe lettlurt Det minner litt om en kommentar fra en av de siste bøndene her i bygda da han i plenum ble konfrontert med at han hadde kjøpt ny stor traktor- og hva i all verden skal du bruke den til? : "Jeg må nå ha en såpass traktor for å kjøre opp til postkassa for å hente tilskuddene" var svaret

Jeg er helt enig med deg

Tilbake til trådstarters spørsmål: Hva koster et terreng? Da det ser ut til at utrolig mange her inne mener at grunneierne bør gi bort jakta gratis, aller helst gi fra seg hele jaktretten. Jeg velger en litt uvanlig fremgangsmåte for tråden, altså å uttale meg om ting som jeg begriper. For min egen del er jeg blitt grunneier i senere tid. I 2009 kjøpte vi ett bruk med areal som gir oss jaktrett på ca 2 hjort- og et par rådyrbukker. Bruket er med i ett lite grunneierlag som har til sammen 15 hjort, og en elg- og fritt med rådyr. I tillegg er de jo litt skog og fjell- og uhorvelig mye arbeid med å holde dette ved like. I mange år hadde jeg hørt syting og klaging fra arbeidskolleger om tilgangen til vedskog og jaktrett mm. Da jeg ble grunneier selv, tilbød jeg mine kollegaer at de kunne komme å hugge seg gratis ved til eget bruk- om de ryddet opp kvisten etter seg. Pipen fikk en annen lyd, men et par stykker møtte opp for gratis ved. Men etter en dag eller to var de plutselig borte- de ble jo både sliten og svett- så både kvist og ved lå igjen. De fortsatte heller å kjøpe veden. Tilbake til saken. Hva koster et terreng? De to hjortene og rådyrene koster meg da ca kr 150.000 i året i faktiske utgifter. Av inntekter på bruket har jeg kr 2.500 i jordleie. I tillegg må jeg jo som grunneier også ha ett par traktorer, vedmaskin, en ATV, et verksted osv for å holde redskap, skog og bruk i stand. Da inntekten er så liten er jeg selvfølgelig ikke registrert med eget firma for å kunne utgiftsføre redskaper og driftsutgifter. For den samme summen kunne jeg også tatt tre turer årlig til Afrika- men valget er mitt Konklusjon: Leie av jakt i Norge er som regel ganske rimelig Så til dere som roper høyest om den urettferdige jaktretten og hvor topp det er å være bonde: Det er hundrevis av bruk til salgs i Norge- si opp jobben deres, - kjøp dere et bruk med jaktrett og flytt på bygda. Det er snakk om prioritering.

De harde fakta er vel at det legges ned 2-2.500 gårdsbruk pr år i Norge. Om det hadde vært så rosenrødt- og lukrativt, som du har oppfattet det, burde det vel vært omvendt? Men som regel uttaler en seg vel mest og sterkest om det en egentlig kan minst om- det er vel også rimelig harde fakta..

Det er mulig hjorten oppfører seg annerledes der du bor, så jeg snakker av egen erfaring. Her samles "storhjortene" i flokker etter brunsten for vinterbeite på vårt terreng. Det er de samme hjortene som er spredt over vide områder tidligere på høsten, og overivrige jegere skyter rimelig mange av disse når de er lettest å ta, i den verste brunsten- vel vitende at de kan risikere å måtte kassere dyret på grunn av dårlig kjøtt( betennelse, slosskader mm) Jeg er så heldig å ha akkurat det jaktterrenget der de overlevende storhjortene samles for vinterbeite. Fra midten av november kommer de- og beslaglegger de beste beitene. Koller, kalver og småbukk jages pokker i vold. For utenforstående ser det selvfølgelig både fristende og merkelig ut av det går flokker med kronhjorter å beiter i fred og ro midt i jakta. Flokker med >10 bukker med 12+tagger er rimelig vanlig- og med en kvote på 6-7 bukk, har det ikke noe problemer med å gjøre store innhogg i avlsdyrene i løpet av et par år. Men om en fordeler disse bukkene på 100-200.000 mål jaktterreng er det plutselig ikke så lurt å skyte for mange. Her må en bruke lokalkunnskap- samt greie å se at det går en storbukk eller to- uten nødvendigvis å måtte skyte den. Kanskje er det er noe av den samme situasjon du viser til?

Hva er egentlig problemet? For meg ser det ut til at dere diskuterer et nærmest ikke-eksisterende problem. Hjortedyrforvaltningen i Norge er vel rimelig bra? - og blir over tid enda bedre. Etter hvert som nye generasjoner tar over vil også folk med mere kunnskap komme til. Det en også bør spørre om er hvorfor dette spørsmålet kommer opp? I mange slike tilfeller er det egeninteresser og økonomiske tanker bak- forskere og byråkrater som vil hause opp ett nærmest ikke-eksisterende problem for egen vinnings skyld....

Som regel er kjøtte fra trafikkdrept vilt gratis, da det ikke er lov til å selge slikt vilt for bruk til menneskemat. Det har nok vært en vanlig praksis å benytte slikt kjøtt til menneskeføde. Jeg mener å huske at hovedargumentet argumentet for at en ikke skulle lage menneskeføde av slikt vilt, var blant annet at blodårene i dyret kunne transportere tarmbakterier mm rundt om i hele dyret i løpet av veldig kort tid. http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/jakt_og_viltkjott/viltkjott__hva_maa_jegere_tenke_paa.792 Kjøtt som er til salg av andre årsaker, går vel etter normale priser, her omkring fra 50-90 kr/kg, alt etter type og kvalitet. Men dette er vel individuelt i de enkelte kommunene. En telefon til kommunens viltnemd gir nok et mere korrekt svar.

De fleste halvautomater med roterende sluttstykke har også trangt kammer, i tillegg har en jo også litt mere krefter å rutte med enn i bøyla fra BLRen. Kjøper du en halvauto kammeret for 308W og skyter 7.62x51 Nato kan en risikere trøbbel. Bruker en den ammunisjonen som børsa er laget for, blir det skjelden trøbbel. Men bruker en hylser som er lengre enn kammeret- ja da sliter en som regel. De fleste boltriflene har jo rommelige kammertolleranser, om hylsa kleber litt med nato har en jo mer nok moment til å åpne bolten problemfritt.

Det er av den enkle grunn at børsa er i kaliber 308W, mens "nato" er kal 7.62x51- altså litt forskjellige hylsemål. BLRen har roterende sluttstykke og krever trangt kammer for å slippe hylsa. Du bør også bruke "Small base" die når du lader til BLRen- av samme grunn. Forøvrig er BLRen en morsom jaktbørse- muligens det eneste våpenet jeg har angret på at jeg har solgt

Du må ikke miste nattesøvnen av den grunn.For min del har jeg et bra antall med andre rifler i links- og kan berolige deg med at denne børsa ble kjøpt for å ha en børse til de oppvoksende podene som skyter høyre. Om prisen for den vorta i skjeftet er en 5-6000, ja ...Det beste er vel om A.G får prøve begge skjeftene- og å gjøre seg opp sin egen mening- så får han selv vurdere om vorta er verd tillegget.

Kjøp deg en vanlig recht kolbe med ett links sluttstykke. Eneste forskjellen er en liten håndsvell i pistolgrepet. Jeg har en recht proff. med links sluttstykke, den lille klumpen i pistolgrepet er en ubetydelig detalj. Den andre forskjellen er hvilken side en kaster ut hylsa. Jeg har både links og recht sluttstykkehoder, og der vil jeg nok anbefale at du bruker links. Ved liggende skyting kan du få en varm hylse i rett jakkeermet- ikke nødvendigvis så festlig. Jeg har forøvrig recht sluttstykke også, slik at poden også kan bruke børsa.

Jeg lader Accubonden med N-19, men har ikke ladedata tilgjengelig for øyeblikket. Accubonden har vel noe lengre bæreflate en Sierra i samme vekt, så om en legger seg på minimumsladning i første omgang, burde dette være rimelig trygt. Mener jeg ligger et par grain lavere en dataene for Sierra som er oppgitt på boksen.

Å ta litt av dien er ett alternativ, men hvilket merke er hylseholderen? Jeg mener Lee sine hylseholder bygger litt mere en RCBS og det kan være kanskje være nok å bytte denne? I tillegg må en skru dia slik at den "knepper" mot tom die. I min tid med BLR i 308W var trangt kammer vanlig, men ikke noe problem når en var klar over dette. På toppen av dette var det stort sett bare Lapua og Norma hylser som var helt problemfrie. Disse hylsene "fjæret" ikke tilbake etter pressing. S&B hylser mm gikk mere tilbake etter pressing- og førte ofte til trøbbel.

Kjære vene, du roper selv høyt om at vi ikke forstår sammenhengen, da antok jeg vel feilaktig at du ikke må ha alt inn med teskje Jeg sier jo ikke at frisørene ikke skaper verdier, jeg sier at å klippe håret til hverandre ikke øker BNP. Du har jo helt rett, om en Svenske kommer innom en frisør og klipper håret, betaler med annen valuta- øker nok BNP- men det betyr så lite. Det monner så lite i kassa. Som du ser i tråden lenger oppe har jeg prøvd å ta høyde for dette ved å vise til min egen definisjon av vare/tjeneste eksport som jeg kaller for "reell verdiskaping", altså summer som virkelig monner i statskassa.

Vi er vel langt ute på viddene fra trådens hovedpoeng, men jeg synes nå vi har en fin diskusjon Rango, det vi prøver å forklare er at en må ha en positiv handelsbalansen mot utlandet over tid for reell verdiskaping.http://www.abcnyheter.no/diverse-pengeartikler/100816/norges-handelsbalanse (Og for at tallene i artikkelen ikke skal se så store ut, er rigger og skip holdt utenom) Positiv HandelsBalanse er grunnpilaren i verdiskapingen i Norge. Som Wolverine67 skriver, skapes dette stort sett av en netto vareeksport. Ved en positiv HB, kan vi tillate oss en stor administrasjon mm, da noe av handelsoverskuddet "dekker" disse utgiftene. Da er også byråkratiet, og andre offentlige tjenester mm. verdiskaping- men kun så lenge vi har tjent nok penger til å betale gildet. Men når offentlige utgifter overstiger handelsoverskuddet og andre inntekter..... Et godt eksempel på negativ HB er Kypros, der kan en vel neppe kalle den offentlige sektoren for verdiskaping

Luxus Lungemos Selvfølgelig finnes det bygder som ikke bidrar positivt til BNP, på samme vis som mange byer. Et råd til deg, bruk noen minutter på sidene til SSB så ser du hvor inntektene til landet kommer fra. BNP øker ikke om en har en aldri så stor administrasjon og offentlig sektor, ei heller av å klippe håret til hverandre. (Enkelte land rundt Middelhavet har nå endelig oppfattet dette, dessverre så alt for sent )

Stor underholdningsverdi Det som ikke er like morsomt er jo at mange er som deg, og faktisk tror det er slik. Mye takket være T. Hegnar som gjør seg rik på å selge halvsannheter til rimelig naivt folk. Verdiskapning for Norge er ikke å selge moteklær, blomster, øl, kaffe med en skvett melk i, og å drive ett urimelig stort byråkrati. Sannheten er vel at brorparten av verdiene skapes ute på sjøen og i bygdene- og at "byfolket" snylter på oss Et lite eksempel fra min egen bygd- og min tidligere arbeidsplass: Fabrikken ligger her ute i "huttiheita" og tjener uhorvelige store mengder med penger. Før jeg forlot bedriften hadde den vel et årlig overskudd på rundt en halv milliard før skatt. (Det er ikke sikkert du vet hvor mye en milliard er, men bruker du 50.000 kr hver eneste dag- fra den dagen du er født, har du ikke greid å bruke opp milliarden før du har passert 54 år- rimelig mye penger altså. ) Så kommer det morsomme: Bedriften har lagt salgsavdelingen til Oslo, med noen få ansatte. Å gjett hva- den halve milliarden blir årlig bokført som "verdiskapning" i Oslo. Da spør jeg deg Geco5, i dette tilfelle, hvor er den egentlige verdiskapningen? Skal vi beholde disse pengene selv her ute "på bygda"- eller skal vi hjelpe til å "subsidiere" byene? Slike eksempler som dette finnes det flust av- spredd omkring i vårt vidstrakte land, det som er litt trist er at slike som deg- og uhyggelig mange andre ikke skjønner dette. Men forhåpentlig vis er dette innlegget er med på at i hvert fall du tenker deg om ett par ganger neste gang Mr. Hegnar roper høyt i media. Ikke nok med at dere stikker av med pengene våre- du vil ha jakta også

Helt enig Jeg snakker nå ut ifra egne erfaringer her jeg jakter. Jeg har jaktet storvilt her og andre steder i 30 år, på mange forskjellige vald. Ut i fra erfaringer fra en del nabovald, kommer vi nok ikke til å leie ut jakt med det første. En del av leiejegerene i korte trekk: Skyter det første og beste, tenker kun på å fylle kvota- og vel så det. Mange har en holdning som ikke forener seg med langsiktige forvaltning. Jeg forstår de godt- de har satt av en uke eller to og skal i hvert fall ikke "tape penger" på jakta. Dette er ett av argumentene til at det er lite populært å leie ut jakta her omkring. En vet ikke hva en får, verdensmestere er det mange av For min egen del: i tillegg til egen eiendom leier vi også litt areal. Vi tenker langsiktig, og skyter bare de dyra som vi mener det er fornuftig å ta ut. I 2012 tok vi ut 13 av 19 hjort på valdene der jeg jakter. Å skyte alle 19 hadde ikke vært noe problem, men etter å vurdert bestanden begrenset vi avskytingen- om det var galt eller riktig vet vi ikke. Var det galt, tar vi ut litt mere i år. Hadde jeg "leid" terrenget så hadde jeg selvsagt skutt alle, enkelt og greit. En er seg selv nærmest, og det er store verdier det er snakk om. Hos oss jakter folk gratis- om de oppfører seg som folk. Men vi velger selv ut hvem vi inviterer med! (En vomskutt hjort har vi ikke bruk for- da er det bedre at den får gå videre)

I Norge er du å heldig at du får både i pose og sekk, Statsskog eier og forvalter ca 65.000 Km2 med villmark, og leier ut jakt og fiskeretter. Der kan du leie deg alle typer jakt. Du har altså fritt valg, leie offentlig eller privat. Kan man ha det bedre? Men avensjuken over at andre eier og har jaktrett er vel det største problemet for de fleste som roper høyest om "Jakt for Alle"

Nå har jeg tatt meg bryet med å lese tråden en gang til, og registrerer forståelig nok en del "harme" blant en del av bueskytterne her inne. Mange har noe av samme vinklingen som sitatet over. Med denne holdningen kommer dere neppe videre. Fakta: Saken er at jakt med bue ikke er tillatt- altså er det ingen som vil forby dette- det er allerede forbudt. Å sitte å rakke ned på skyteprøven for riflejakt har ingen ting med saken. Jakt med rifle er faktisk lov i Norge. Det er en vesentlig forskjell på å forby noe- og å tillate noe. Om en ikke vil forstår dette, er jeg redd dere kan skyte en hvit pil etter alt som heter jakt med bue i Norge. Til dere mest hissige, nullstill hodet, snu dere og se saken fra allmuens side, hva ser dere da?

Jeg har også vært uheldig med sikkert 8 av 10 slakt med 8x68S Ikke med Oryx , men med 200 grains Accubond, Swift, samt 220 grains Woodleigh. Tung kule i høy hastighet er ikke min greie på matvilt lenger. Om du setter kula for langt ned i hylsa risikerer du også høyt trykk, jeg tror nok heller at problemet ligger i der. Men du må ta deg bryet med å måle friflukten på den kulen du skal bruke. Det tar max 1 minutt med en presset hylse, tusj og pussestokk. Jeg setter kula så den har ca 2mm friflukt, og ser som regel ikke på lengden som er oppgitt i ladetabellene i dette kaliberet. Lengdene på patronene er mange ganger uhensiktsmessige, de er vel muligens tilpasset M98 magasiner som det nevnes lenger oppe i tråden. Husker jeg ikke feil så kan du vel maksimalt ha en patronlengde på 87-88 mm på en SR20. Min SR20 er i .300WinMag og har veldig romslig friflukt på det originale løpet. Om ditt magasin er som på min børse, ville jeg i ditt tilfelle satt kulene (fra 180 grain ->) til en lengde på 87 mm- om friflukten tillater det.

Topp børse med genial sikring og meget god magasinløsning. Sikringen sperrer for hevarm, tennstempel og avtrekkeren, en stålsplint går opp og sperrer direkte for tennstempelet. Muligens en av de beste sikringene på markedet. I tillegg er sikringen fornuftig plassert. Justerbart avtrekk og meget god å skyte med. Ett solid bruksjærn som anbefales på det varmeste.