Per-S

Jeg tviler på at det dukker opp nye trykktopper som ikke er oppdaget tidligere. Sammenlignet med måling gjort med Kiessler piezomålere blir både responstid og samplefrekvens for strekklapper svært langsomme. Disse sekundærtoppene må skyldes et utstyrsproblem. Kan det være et egenfrekvensproblem koblet til transverse svinginger i løpet? Er det forskjell på sekundærtoppen for samme ammunisjon skutt i løp med ulik dimensjon på godset der strekklappen er plassert?

Dette er en bok, ikke en vitenskapelig avhandling. Den representerer forfatterens mening og oppfatninger uten at de er begrunnet. At det er personer på forumet som er uening i noen av Ørens meninger overasker vel ingen, spesielt når det gjelder kalibre til jakt på ulike dyr. Jeg mener å huske noen tråder angående 6,5 x 55 brukt på elg der "ekspertene" på forumet på ingen måte var enige. Øren har da selvsagt samme rett til sin oppfatning. Så lenge denne oppfatningen ikke er ekstrem i noen retning, eller direkte feil, vil boka være godt egnet for opplæring av fremtidige polititjenestemenn. Nå er det lenge siden jeg leste boka, men såvidt jeg husker var det ikke spesielt mange direkte faktafeil. På noen områder ville jeg nyansert konklusjoner og forklaringer, men jeg har et annet utgangspunkt enn forfatteren, og ville vinklet ut fra min erfaring, slik er det nok for de fleste, og det kan ikke brukes som kritikk av forfatteren. Dette er faktisk den beste boka om våpen og ammunisjon som har kommet ut i Norge på mange år, og jeg kommer bare på to som er i samme klasse, det er Løvlids bok om haglepatroner og Kvales bok. Jeg vil anbefale boka, det er ytterst få som ikke vil lære noe av å lese den.

Det er vanskelig å bedømme, hvor mye flytter du treffpunkt for hvert knepp? Innskutt på 100 m er kulefallet ca 45-50 cm frem til 300 m.

Her var det to som ganske skråsikkert påstår at det er forbudt med laser. Er det noe dere vet fordi dere har undersøkt saken og forespurt rette myndighet?- eller er det noe dere mener eller tror? Så vidt jeg har fått med meg har DN gitt føringer om at restlysforsterker er å regne som kunstig lys fordi det gjør det mulig å se dyr en ellers ikke ville ha sett, det samme som ved bruk av lyskilde for å se dyret. Laser gir ingen mulighet for å se dyr en ikke ser uten laser, men kan muligens gjøre det sikrere å avgi et skudd på et dyr under dårlige lysforhold. Det samme gjelder for opplyst retikkel i kikkerten, skal dette også regnes for kunstig lys? Jeg kjenner ikke til at det finnes noe vedtak om at laser er forbudt, er det noen som har referanse til et slikt vedtak?

Jeg er enig med Mauser68, innlandsmåker burde avlives. Men det er ikke bare måker som befinner seg i innlandet. Under fjorårets fisketur på geitryggen oppdaget jeg skarv i et vann på ca 900 m over havet. Hvordan er det med skarv, sprer den innvolsorm på samme måte som måker, eller er den snillere?

.357 og .38 spl er grei å bytte om fordi hylsa har samme bunndimensjon og samme diameter. Det samme gjelder .22 short og .22 long rifle. Men for kalibre som ikke har samme bunndiameter i hylsa vil gasstetning utebli, og spesielt er .22 rimfire variantene farlig da de lett gir splinter som blåses bakover mot skytteren når hylsa sprekker.

tgjersoe og kanutten utaler seg om forhold de overhodet ikke har kunnskap om, når slike uttalelser kommer innen områder som kan medføre fare for andre så blir jeg noe oppgitt. Det å selv dumme seg ut og påføre seg skade er en frivillig sak, men når det nærmest oppfordres til å sette i gang farlig aktivitet så er det direkte ansvarsløst. Innen ammunisjon, lading og andre forhold som kan bli farlig ved uvettig adferd vil jeg oppfordre forumets deltakere til ikke å poste innlegg bare for å vise seg frem. Dersom en ikke har virkelig kunnskap om emnet så skal en sitte i ro og lære, ikke kunngjøre sin inkompetanse slik at andres sikkerhet settes i fare. I denne tråden har jeg påpekt faremomentene flere ganger, det samme har Keith og noen andre, likevel kommer det bedrevitere som roter det hele til - hva skal man kalle slikt?

Kanutten, du utaler deg om ting du ikke har greie på. Den utalelsen som du kommer med angående friflukt og ødelagt inngang til løpet er bare tull. Det du skriver kan oppfattes som om det er ok å skyte .22 long rifle i .22 mag kammer. Les det som er skrevet tidligere i tråden, og avstå fra utalelser som kan sette andres helse i fare. Det er FARLIG å skyte .22 LR i .22 mag kammer.

Jeg har ikke brukt denne i 30-06, men i flere andre kalibre. Det er den beste jaktkulen jeg har brukt. Flere av mine venner bruker denne i 30-06, og både 165 og 180 virker godt. 180 gr er den jeg ville brukt, kulebanen er mer enn flat nok på alle akseptable jakthold, og den har meget god dybdevirkning slik at selv med litt skrå skuddvinkel vil kulen gå gjennom dyret og gi blodspor fra utgangshull. Perfekt!

Amen! Dersom du vil beholde synet og din glatte fine barnehud i ansiktet så ikke prøv dette.

Jeg har skutt endel med støpte blykuler (mest på grunn av prisen), det gir OK presisjon og du lader opp til ønsket hastighet. Dersom du er interessert skal jeg se om jeg finner ladedata når jeg kommer hjem. Rekylen på 458 er jo egentlig snill og rolig, det beste er å slappe av og nyte den. Før du mestrer rekylen er det ikke lurt å bruke rifla på jakt, det blir lett nappeavtrekk og dårlige skudd

Vingemutteren tar opp ett annet viktig emne. Kvaliteten på undervisningsmateriellet. Det DVD baserte opplegget er på noen områder et stort fremskritt, men det mangler svært mye i det pr i dag. De fleste instruktører må spe på med det gamle papirbaserte kurset for å få med seg alle momenter. Det kan lett gi et rotete inntrykk da rekkefølgen og oppbygging ikke er identisk på de to kursoppleggene. Her har DN en jobb å gjøre med å utvikle DVD opplegget videre. Når det gjelder sikkerhetsdelen og våpenbehandling så tror jeg den vanlighvis blir godt presisert. På våre kurs blir sikkerhetsdelen tatt teoretisk, og så blir det gjennomgått i praksis både ved rifleskyting og ved hagleskyting. Dette er nok ikke godt nok beskrevet i kursplanene, men vi har funnet det nødvendig å innprente sikkerhet både ved praktisk jakt og ved skyting på bane.

Såvidt jeg kan se har du fått svar på dine spørsmål, med unntak av ett, hvorfor det i loven står 16 timer, mens DN oppgir 30 timer. Grunnen er at 16 timer er lovens minimum som ble fastsatt ved innføring av jegerprøve. DN har imidlertid fullmakt til å utarbeide kursopplegg med større timeantall, og som jeg tidligere har skrevet er timetallet i dag 30 timer. At du ikke har fått de svarene du ønsket eller forventet er en annen sak. Problemet er nok at du har endel vrangforestillinger på grunn av manglende kunnskap. Det viser jo henvisning til postlisten for DN. Før du fortsetter debatten bør du lese og forstå relevante lover, forskrifter og direktiver, deretter kan du lese alle innleggene i denne tråden en gang til. Er det da fremdeles ting du ikke forstår så kan du komme med det i et innlegg. Denne tråden har forlengst passert det stadiet der det tilføres nyttig informasjon.

Mink er jo nærmest fritt frem, spør noen av grunneierne der du har hytte så får du sikkeert lov. Jeg anbefaler å vente til etter sommersesongen, det er ikke allt båtfolket som har forståelse for en stakkars jeger som bare er etter minken. Se på hjemmesidene til Bergens Jæger og fiskerforening, så har vi nok både småvilt og storvilt som du kan være med på.

Beddeproblemer? Skru den godt fast i stokken, og sjekk om pipa tar i forskjeftet.

Jeg er ikke sint, Mappy, men jeg prøver å formulere mine meninger så kortfattet som mulig. Årsaken til måten du blir svart på er måten spørsmålene blir stilt på. Noen av spørsmålene er allerede besvart, når det gjelder hvem vi holder kurs for så har jeg skrevet det tidligere. Når det gjelder antallet på kursene så varierer det selvfølgelig, på teoridelen kan vi ha opptil 25 stk, normalt 15-20. På skyting eller utedag generelt har vi omkring 5 elever pr instruktør. Er det mange elever så deles de opp slik at skytingen deles opp i flere grupper, med to instruktører og 5 våpen bruker vi ca 3 timer på å gjennomføre rifleskyting for 10 elever. På hagleskyting bruker hver instruktør det ca 2,5 timer på 5 elever

Beklager at jeg forbyttet Ladden med Mappy.

Jeg glemte en ting Mappy, du har spurt hvem vi kjører kurs for. Å arrangere jegerprøvekurs er et kommunalt ansvar. Alle som bor i Norge skal ha tilbud om slike kurs. Som godkjent arrangør skal slike kurs være åpen for alle som ønsker å delta. Det er ingen krav til at de ønsker å jakte, eller ønsker å bli medlem, jegerprøvekurs skal være tilgjengelig for alle som ønsker det. Siden vi holder til i en del av Norge med stort befolkingsgrunnlag, blir pågangen derfor ganske stor, men vi kan ikke spørre om motivasjon eller vise bort folk av den grunn.

Her er det noen som er på bærtur, eller for å bruke fotballspråket i en EM tid, de er på feil bane. Det gjelder først og fremst Sven Due og Mappy. De prøver å gi inntrykk av å være erfarne jegerprøveinstruktører, likevel viser innleggene at de mangler grunnleggende kunnskap om jegerprøven. Derfor skal jeg gå gjennom noe av det mest grunnleggende. Det er DN som er ansvarlig for kursopplegg og kursinnhold, og kurset er på 30 timer. Det er DN som autoriserer instruktører. Det er DN som bestemmer hvem som kan arrangere jegerprøvekurs. Kommunal viltansvarlig eller den som blir autorisert av kommunal viltansvarlig avholder eksamen. Dersom kursopplegg ikke er i henhold til DN`s opplegg vil kanidatene ikke få godkjent eksamen. De enkelte arrangører har således svært liten mulighet for å lage egne kurs, det er DN`s kursopplegg som skal følges, og dette inneholder oversikt over hva som skal gjennomgåes hver av kurskveldene. Når det gjelder skyting så skal det gjennomføre både på rifle og hagle, i hvilke omfang er dårlig beskrevet. For å kunne avvikle slike kurs er arrangør og instruktør forpliktet til å følge DN`s kursopplegg. Om kurset gjennomføres på en uke eller ett år, så er altså kursopplegget identisk. Mappy kommer med noen betraktninger om pedagogikk. De er jeg ikke enig i. Dersom kurset trekkes for langt ut i tid mister elevene fokus på kurset, og de tenker ikke på jegerprøven mellom øktene. Dersom kurset kjøres kompakt vil elevene holde fokus på jegerprøvekurset i hele perioden og dermed øke utbyttet og innlæringseffektivitet. For Mappy som har interesser innen pedagogikk anbefaler jeg at han studerer pedagogikken til Rudof Steinerskolen, de bruker en tilsvarende filosofi. Siden jeg er med i styret i BJF, er jegerprøveinstruktør (har gyldig godkjenning) og har erfaring med både normalt lange kurs og kompakte kurs der undervisning foregår hver kveld, har jeg en viss erfaring. Det er ingen påviselig forskjell i engasjement eller strykprosent for disse to kurstypene, ofte er det best resultater på kompaktkurs, men det tror jeg skyldes høyere motivasjon. Nå har jeg ikke svart på alle forhold som er tatt opp i tråden, men mye faller på sin egen tåpelighet, og resten er allerede besvart av andre. Dersom Sven Due og Mappy vet bedre enn DN hvordan jegerprøven skal være så får de sende kritikken sin dit, ikke til de arrangører som holder kurs i henhold til regelverket, slik de har forpliktet seg til ved avtale og autorisasjon.

Dette viser utgangshull fra varmint kuler. For å få en rask avliving av dyret og liten rikosjettfare er kulen konstruert for å gi maks ekspansjon i små dyr eller med kontakt med bakken. Da blir mest mulig av energien brukt i dyret og det er svært liten fare med rikosjetter fra slike kuler. En annen ting er at dersom et dyr skal drepes, så må det påføres skade i vitale organer, jo mer skade jo raskere død. Dersom noen tror at det bare er å peke på et dyr å si bang (med MAGNUM lyd) så ligger det fint og uskadd, men dødt. Da må de komme ut av barnehagen. Denne videoen viser en del døde dyr, og etter skadene som var synlig har det vært en meget rask død. Jegerne har da gjort en god jobb. Det å fotografere og publisere slike bilder tyder på en stor grad av umodenhet, men det er noe som de fleste har vært plaget av, og kommet over. Trådstarter viser samme tendens i sin kommentar, men etter noen års erfaring med jakt vil nok det gå over.

På vegne av initiativtaker til kurset takker jeg for en engasjert debatt og mange gode og konstruktive innlegg. (og noen ikke så konstruktive) Det mange har glemt er at dette tiltaket ikke er iverksatt for å skaffe debattinnlegg men for å få de kvinner som føler seg usikre på egne kunnskaper og ferdigheter til å våge seg på et jegerprøvekurs. Jeg har noen år som instruktør på disse kursene og opplever at kvinner er mindre selvsikre enn menn, de er ofte i tvil om de klarer kurset, men når eksamen kommer er det ikke jentene som stryker. Dette har nok noe med tradisjon å gjøre, jakt er en MANNSOPPGAVE, og jakt og skyting det KAN alle MENN, det jo bare tull at de må gå på kurs for å lære å skyte og jakte. Kvinner er litt mer ydmyke når det gjelder egen selvfølelse om ferdigheter som jeger og skytter, og da blir terskelen for å melde seg på kurs større enn for menn. Derfor mener vi i Bergen Jæger og fiskerforening at dette er et tiltak verd å satse på.

Dersom du retter ut hevarmen risikerer du at den tar borti kikkerten. Det er ikke uten grunn at hevarmen er bøyd. Det er normalt å tilpasse hevarmen til kikkert og montasje først, og deretter tilpasse stokken til hevarmen.

Dette er nok enda mer komplisert, det skilles vanlighvis mellom de følgende typer omsetning av eksplosiver: Forbrenning, deflagrasjon, eksplosjon, low order detonasjon, high order detonasjon. Mellomformer og overgangsfenomener mellom typene kan også forekomme. Jeg likte ikke Wikipedia`s definisjoner og noen av de andre definisjonene er også tvilsomme. Fulmen er den som er nermest den korrekte. En detonasjon er ingen forbrenning, det er en omsetning av eksplosivet som propagerer med overlydshastighet i eksplosivet, og der aktiveringsenergien for reaksjonen blir tilført molekylene i sjokkfronten. Denne reaksjonen må også være "self sustainable". I en patron brenner kruttet lagvis fra fri overflate med en bestemt hastighet, normalt ca 10-15 cm/s i snitt. En high order detonasjon ligger for de fleste eksplosiver mellom 5000 og 8000 m/s. Det tradisjonelle skillet mellom lav og høyeksplosiver er ikke absolutt, krutt kan under spesielle forhold omsettes på andre måter enn forbrenning. Skjer dette får en det som feilaktig kalles SEE. Ved et slikt tilfelle er det ikke en full detonasjon som foregår, men krutt kan også under spesielle forhold detonere som et høyeksplosiv.

Leif Øren Skytevåpen-Identifisering

Dette var den vanlige kulen for konkuranseskyting i DFS frem til en gang på 60 tallet. Den sliter ikke mer på løpet nå enn tidligere. I en krag som har brukt denne kula før, spiller noen skudd til ingen rolle. Jeg ville ikke brukt den i dagens konkuransevåpen, men stålmantel var vanlig tidligere. Stålet var belagt med kobbernikkel eller med tambak, slik at stålet ikke kom i direkte kontakt med løpet (teoretisk sett).