Per-S

Som jaktkaliber er 340 ett av de absolutt beste valg du kan gjøre. Men det er ikke alle som klarer å utnytte mulighetene. Den har en heftig og skarp rekyl, hastigheten er så høy at den krever meget solide kuler. Det betyr at du må lade selv dersom du skal utnytte kaliberet, og du må takle rekylen. Det er bedre med en 6,5 som treffer enn en 340 som bommer. Behersker du våpenet er det et fantastisk effektivt jaktkaliber.

Hensikten med demper er å redusere hastigheten på kruttgassene fra munningen til under lydhastigheten. Jo lavere hastighet jo bedre er demperen. Det finnes derfor ikke noe entydig svar på spørsmålet ditt, avhengig av effektiviteten på demperen vil hastigheten variere. På en god demper er nok hastigheten rundt 300 m/s.

9 mm parabellum, 7,65 Luger, 7,63 mauser

I denne tråden er det kommet en del forslag til endring av skyteprøven. Mange av dem er gode men de fleste har glemt at noen skal administrere prøven, og at de som har vanskeligst for å klare prøven er de som er mest kreative når det gjelder å finne lure måter å få underskriften på plass. Tanken om at de som skyter opp med fllere våpen skal kunne få det litt enklere synes jeg er god. Er det noen som har kontaktet sin lokale jeger og fisk avdeling og bedt om at et slikt forslag blir fremmet slik at forbundet kan ta dette opp med DN? Ønsker vi endringer så må vi foreslå dem for myndighetene, og vi må få noen til å presse på slik at det blir prioritert. Det er derfor vi har en interesseorgasnisasjon.

Zeiss med 72 lysåpning går nok utenpå det meste. Jeg har sammenlignet med zeiss 8x56, og det er merkbar forskjell. Jeg har en litt mer praktisk tilnærming til kikkerters mørkeegenskaper, det trengs en stor frontlinse for å samle inn nok lys, optikken må så kunne levere lyset til øyet på en måte som øyet kan utnytte. Det betyr god kvalitet på linsene og en forstørrelse som passer med frontlinsen slik at utgangspupillen passer til øyet. Skumringsverdien er for teoretisk, og det ser ut som tallet nærmest er et mål for hvor mye lys utgangspupillen får pr arealenhet. Multipliserer vi skumringsverdien med arelaet av utgangspupillen vil vi få et tall som muligens ligger nærmere virkeligheten slik øyet oppfatter det. (Vil gjelde opp til utgangspupill på 7-8 mm) Men dette er jo enda mer teoretisk spekulasjon, derfor, gjør det enkelt - prøv i praksis.

Jeg anmelder igjen min planlagte tilstedeværelse på nevnte arrangement.

Amatør - du misforstår mitt begrep lysstråle, jeg forklarte det gjerne dårlig. Med lysstråle mener jeg i dette innlegget det lyset som kommer gjennom kikkertsiktet og som har en diameter som er en funksjon av forstørrelse og fronlinsediameter. Det blir som en lysstråle fra en godt fokusert lommelykt, og for å se bildet av målet må øyet plasseres innefor denne lysstråle. Jeg fant desverre ikke noe bedre og enklere begrep i farten. Jeg prøvde å skrive enkelt og forståelig og en kvantemekanisk tilnærming blir da for vanskelig. Jeg er klar over at endel av fenomenene innen lys og optikk ikke kan forklares uten å bruke begreper som fotoner og kvantesprang, men det er ikke det som er nødvendig som en innføring i valg av kikkertsikte. Jeg prøvde å få frem de ting som jeg mener er viktigst når man velger kikkert, forklart på en veldig enkel måte. At jeg har tatt noen snarveier vet jeg godt, men for den overordnede forståelsen tror jeg det er en fordel.

Du bor for nært østlandet der inne i fjorden, det er nok derfor det må skilles mellom ribbe og pinnekjøtt. Lengre ute i fjorden ble det bare brukt begrepet ribbe, selv om utrykket pinnekjøtt var kjent. Jeg tror foresten begrepet kommer av at det ble dampet på pinner??

Jeg kommer til å sende regning til alle som har hatt innlegg i denne tråden, nå har jeg siklet slik at både tastatur og dokumenter på mitt skrivebord er druknet, det er rett og slett tortur å lese om slik saftig mat midt i en tørr papirbunke. Spøk til side, jeg er oppvokst på vestlandet med aner og tradisjon fra sogn. Det heter ribbe, ikke pinnekjøtt. Den skal være lett røkt og dampes forsiktig til den er mør, ikke for lenge, da blir den smakløs. Den må heller ikke vannes ut så lenge at smaken forsvinner. Ribben skal være så salt at den gir en herlig tørst som skal slukkes med godt heimabrygg og litt foredlet potet fra indre østland. Ribben tar ikke skade av en rask tur i stekeovnen på 200 grader, den blir litt fastere, og dersom den er litt feit renner noe av dette vekk og noe blir litt brunt og smaker bedre. God apetitt og god jul til alle elskere av god mat og godt drikke. Hilsen Per

For de som ikke helt henger med i matematikken kan dette forklares noe enklere uten at det blir for ukorrekt. Tidliger i tråden er det forklart mye, og de fakta som er forklart vil jeg ikke gjenta. Forutsatt at kikkerten er av god kvalitet gjelder følgende: På et kikkertsikte samler frontlinsen inn lys som optikken i kikkerten sender ut som en lysstråle inn i vårt øye. Jo større areal på frontlinse jo mer lys samles inn, og alt innsamlet lys kommer i prinsipp ut av kikkerten . Forskere og optikere har funnet at det er en sammenheng mellom frontlinse, forstørrelse og diameter på lysstrålen, dette er den viktigste og den eneste formel vi må forstå. Den er som følger: Frontlinsediameter dividert på forstørrelse gir diameter på lysstrålen som kommer ut av kikkerten. F eks i en 8x56 kikkert vil 56:8=7 altså er diameteren på lysstrålen 7 mm. I en variabel kikkert vil diameteren på lysstrålen variere med forstørrelsen. Når forstørrelsen øker minsker diameteren på lysstrålen, men lyset blir ikke borte, det blir mer "konsentrert" i en smalere stråle. Ved å justere forstørrelsen kan da diameteren på lysstrålen tilpasses til pupilldiameter slik at "alt" lys kommer inn i øyet. Regner vi på dette med formelen over finner vi at jo større frontlinse, jo større forstørrelse må til for å gi en viss diameter på lysstrålen. Dette er grunnen til at vi ser målet klarere når vi øker forstørrelsen på de fleste kikkerter, mer av lyset sendes inn i øyet. Vi ser da at frontlinsediameter bestemmer hva som er optimal forstørrelse for en kikkert. Ved jakt i dårlig lys trenger vi en stor frontlinse for å samle inn mye lys, men for å få lyset inn i øyet må vi da bruke stor forstørrelse. Ved jakt i dagslys er forholdene annerledes, jeg liker smygjakt på hjort, og for å kunne mestre raske skudd på korte hold bruker jeg 1-3 eller 1-4 kikkertsikter, der jeg normalt stiller kikkerten under 2 ganger forstørrelse. For å være mindre kritisk med øyeplassering ved raske skudd vil jeg ha en lysstråle ut fra kikkerten som er mye større enn pupillen som er 2-3 mm, f eks 10 mm dia på lysstrålen. Med 2 ganger forstørrelse kan vi bruke formelen over og regner raskt ut at 20 mm frontlinse er det maksimale jeg trenger, alt som er større er bortkastet vekt og volum. Dersom jeg skrur opp kikkerten til 4 ganger kan jeg skyte sikkert på alt storvilt innenfor forsvarlig jakthold, og med litt bedre tid kan jeg klare meg med 5 mm dia på lysstrålen. Da blir fremdeles 20 mm frontlinse det maksimale jeg kan utnytte. Er dette noe nytt??? Nei, på ingen måte! Seriøse kikkertsikteleverandører har lenge levert 1-4x22 kikkerter, og større frontlinser kan en ikke utnytte med disse forstørrelsene. For meg betyr dette at jeg har to kikkerter til hvert våpen for å passe ulike jaktsituasjoner. Jeg ønsker ikke å bære en mengde dyrt glass på våpenet rundt i skogen når det ikke gir meg noen fordeler. Tilsvarende, under dårlige lysforhold trenger jeg stor frontlinse og stor forstørrelse, da er 8x56 noe av det beste som finnes. Variable kikkerter med 72 mm lysåpning er noe bedre, men det større antallet glasselementer i en variabel kikkert stjeler noe lys. Min anbefaling er at hver og en vurderer sin jaktsituasjon og finner den forstørrelse og lysåpning som best passer jaktsituasjonen, bruk av formelen ovenfor gir muligheter for å regne på hva en kan utnytte. Kansje gir det jeg har skrevet noen impulser og grunn for noen tanker, det er ikke alltid en 3-12x56 kikkert gir noen fordeler på jakt, men den vil alltid gi deg noe ekstra vekt og ekstra kostnader

Det er jo for å hjelpe deg jeg svarer. Når du skriver noe som ikke er riktig så prøver jeg å forklare deg at du tar feil, det er ingenting å bli sur for, og når du så prøver å bortforklare det du selv har skrevet blir det litt patetisk. Jeg forholder meg til ditt første innlegg, og dine kommentarer om optikk er ikke korrekte. Når du senere utdyper din mening med ytterliger utredinger om bruk av kikkert og forstørrelse så blir det bare verre. Det er helt problemfritt å bruke både 56 og 72 mm objektivdiameter sammen med stor forstørrelse på jakt. I dårlig lys får du mest ut av kikkerten ved å skru opp forstørrelsen til 8-12 ganger. Dette stemmer med teorien og det stemmer i praksis. Nå er jeg ferdig med denne saken, jeg har ikke tid å kaste vekk på tullete debatter, men jeg skriver dette slik at nybegynnere som leser dette ikke får feil informasjon.

Redfox - Les ditt eget innlegg en gang til. Dette er jo ikke riktig, det går utmerket å utnytte større objektivdiameter enn 56. Ved 72 mm bruker du 10 ganger forstørrelse, og får en utgangspupill på ??? - Riktig 7 mm. Enkelt forklart så samler objektivet inn lyset, og optikken leverer det til øyet. Ved å justere forstørrelsen blir utgangspupillen endret, og for de som er litt opp i årene kan en høyere forstørrelse brukes fordi det gir mindre utgangspupill, og tilgjengelig lys kommer inn i øyet. Ulempen er at øyeplassering blir svært kritisk.

Det fantes flere typer fester. Det enkleste var en skinne som var integrert i baksiktestolen på venstre side der en kikkert kunne monteres uten å komme i veien for de åpne siktene. Denne siktetypen ble også brukt av heimevernet i Norge, om enn i svært liten utstrekning. Om jeg ikke husker feil var dette kalt Zfr 41 (zielfernrohr -41). Forstørrelsen var liten, 1-2 ganger. Sener kom mer avanserte typer

Redfox - Regnestykket ditt gjelder bare forholdet mellom objektivdiameter, forstørrelse og utgangspupill. Lysgjennomgangen og mengden lys som kommer gjennom, er en helt annen sak. Det er avhengig av objektivdiameter og kvalitet på linsene.

Jeg har prøvd kulene til Tonheim på norsk og afrikansk vilt i 340 wby. Jeg har brukt 216 gr "low drag" kule, og med 980 m/s Vo krever den litt størrelse på viltet for å ekspandere godt. Funnet igjen en kule som gikk på langs gjennom en hjortebukk, den hadde ikke tapt vekt. En annen kulle fant jeg under skinnet på en stor kudu, men den ble borte under slaktingen. Jeg kommer til å bruke 216 gr kulen videre da det er den som gir best presisjon i mitt våpen, men jaktmessig tror jeg en buttere kule med større hulspiss gir bedre ekspansjon, og bedre virkning på mindre dyr. Jeg har skutt både impala og vortesvin med 216 gr kule. De hadde noe lengre fluktstrekning enn ønsket, mens en stor kudu stupte på stedet. Kulen har også vist god virkning på elg. Alternativet mitt til Tonheim kuler er Swift A frame i 250 gr, de virker bra på vilt, men har ikke tilfredstillende presisjon

Var på jakt forrige helg. Flere hjorter som brølte i området rundt oss om morgenen og kvelden.

Jeg får nok den virkningen jeg ønsker bare jeg velger rett kule. Swift fikk jeg av en venn da jeg kun hadde 200 gr hornady på lager. Det jeg lurer litt på er om Lapua mega eller Norma alaska gir bra virkning, det er som flere har uttalt ikke behov for premium kuler i denne hastigheten, men jeg liker ikke bly i maten og vil gjerne ha en kule som både holder samme og som ekspanderer lett. Noen som har prøvd Rhino eller woodleigh?

Jeg har vært litt skuffet over virkningen i dyr. Jeg har skutt to hjort med 250 gr Swift A frame. Treff bak bogen og ingen ekspansjon av kula. Er det andre som har erfaringer med kuler som ekspanderer på rett sideskudd uten at det treffes i ribbein?

Jeg er enig med en tidligere i tråden, det finnes faktisk noen fornuftige innlegg her. Men om hovedsaken tror jeg ikke vi blir enige. Jeg er forøvrig blitt fortalt at det også finnes noen som har brukt over 20 forsøk før skyteprøven ble bestått. Da tror jeg vi alle kan enes om en ting, det må være et tak på hvor mange ganger det er lov å prøve. Etter 20 forsøk har vedkommende bevist tilstrekkelig godt at han IKKE kan skyte, og at det er fullstendig ansvarsløst å slippe vedkommende ut i skogen på jakt. Det å bestå prøven blir da som lotto, ved å kjøpe nok ammunisjon og betale nok oppskyting på alle tilgjengelige baner i distriktet vil man før eller siden få de etterlengtede 5 skudd innenfor ringen. Derfor er en begrensing på antall oppskytinger nødvendig, men om det skal være 5 eller 7 ??? Hvem vet. Om prøven ellers synes jeg den er grei nok, men det hadde ikke hvert noen ulempe om ringen på reinsdyskiva ble tegnet riktig i forhold til det vitale området på et reinsdyr. Det er jo litt rart å få godkjent på et skudd som ville vært skadeskyting i virkeligheten. For nye jegere gir dette også inntrykk av at det vitale området på reinen er større enn det virkelig er.

Det er teknisk sett ikke noen forskjell på styrken i de to typene mekanismer. Årsaken til den ekstra låsen var flere uhell der gass kom ut gjennom tennhetten og slo hanen tilbake, dermed åpnet låsen seg og skytteren fikk en tomhylse i øyet. Det førte til endel enøyde jegere. Generelt bør ikke gamle rollingblokkvåpen brukes med patroner som gir høyt trykk. De er konstruert for svartkrutt opprinnelig, og det er bare hengsleboltene som tar opp kraften.

Sand er det billigste og enkleste. Lager du deg en kasse med sand, og en utskiftbar frontplate med gummiduk bak så vil du kunne skyte mange tusen skudd ved bare å skifte frontplaten. Har du tilgang på tauverk så kan du fylle en kasse med oppkappet tauverk istedet for sand, det blir noe lettere. I begge tilfeller bør du legge en stålplate bakerst i kassen for å hindre gjennomskyting. 15-20 cm med sand eller tauverk stopper en .22. Bildekk på .22 er jeg skeptisk til, det kan bli noen som ikke trenger gjennom, og da kommer de tilbake - fort.

Husk på at løp ikke slites ut, det er erosjonen fra de varme kruttgassene som fjerner gods slik at presisjonen blir ødelagt og hastigheten går ned. Det som påvirker erosjonen er mengden krutt og flammetemperaturen på kruttet, jo høyere flammetemperatur jo raskere erosjon. Når løpet blir varmt vil erosjonen også gå raskere. De som har prøvd molybdenbelagte kuler merker ingen stor forskjell på antall skudd et løp tåler. Det er fordi det ikke er en slitasjemekanisme, men en erosjonsmekanisme som begrenseer levetiden.

Denne problemstilling har igrunnen ikke engasjert meg særlig mye, jeg har aldri følt noe stort savn ved ikke å kunne jakte med AR-15. Men prinsipielt mener jeg at ethvert forvaltningsvedtak skal ha en saklig og fornuftig grunn for vedtaket, og denne grunnen skal være oppgitt. Når det gjelder jakt så er det viktigste at den valgte kula kommer ut av munningen med god presisjon og tilstrekkelig hastighet. Viltet merker neppe om våpenet har et militært utseende eller ikke. Er det noen som har tanker om hva som er årsaken til forbudet?

En slik sammenligning finnes ikke, og kan heller ikke lages. Kuler oppfører seg forskjellig ved forskjellige hastigheter, og i tillegg kan riflestigningen i våpenet påvirke terminalballistiske egenskaper. Kuler av samme type kan også oppføre seg ulikt i ulike kalibre. Dersom du velger et kaliber, og du bestemmer deg for en hastighet innenfor det som er fornuftig for kaliberet, så er egenskapene for de forskjellige kuletypene mer kjent.

Du har nok rett i at messingen er det svakeste ledd i kjeden. På et moderne våpen når du flytgrensen for messing før våpenet blir varig skadd av ett enkelt skudd. MEN, når du har et trykk som er over flytgrensen for messing, da er du også over arbeidstrykket for alle vanlige jakt og konkuransevåpen, og du kan risikere varige skader etter endel skudd. Det er derfor meget klokt å lade slik at hylsene ikke bærer preg av overlading, da vil våpenet forbli i god og sikker stand. Ditt spørsmål om en kan lade patroner til høyere trykk enn SAAMI standarden for den aktuelle patronen er et godt spørsmål. Dersom låskassen er bygd for et arbeidstrykk på 3800, og hylsene er av god kvalitet så kan alle kalibre med samme bunndiameter på hylsen lades til dette trykket i dette våpenet. Ett eksempel på dette er 6,5x55 som opprinnelig var ladd til 3050 kg/cm2 både i krag og mauser. Senere fant man at kragen ikke var solid nok, og reduserte trykket til 2800 for kragen, men samme hylsene ble ladd til 3400 i mauser. Slik oppstod da 6,55 mauser som samme patron ladet til høyere trykk.